Første linje består sannsynligvis av et mannsnavn i nominativ, kanskje runemesterens, men det hersker tvil om den tredje runen skal leses w eller þ. Andre linjen består av sar og alu. sar kan på gammeltysk bety "straks", mens andre leser det þar som betyr "der" eller "her". alu tolkes av noen som et trylleord som betyr "vern, beskyttelse", og andre mener det betyr "øl". Tredje linje består sannsynligvis av et mannsnavn i genitiv.
Årstadinnskriften kan kanskje tolkes:
"Hiwig (runemesteren). Her er gravølet holdt Engvins (grav)"
Engelsk: "Hiwigaz (and) Saralu (are buried here) I, the workman, ... "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Årstad Rune Stone. KJ58 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
NIæR 16 (N KJ78) - BØ RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
Bø RUNESTEN har opprinnelig ligget på en gravhaug, men ble brukt i mange år som en bro over en bekk mellom gårdene Bø og Frøyland i Soknedal, Rogaland. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes i følge Imer (2007) til år 160 - 560/570. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3817).
Innskriften lyder:
hnabudas hlaiwa
Innskriften lyder: "Hnabuds grav".
Engelsk: "Hnabudaz' grave."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Bø runesten. KJ78 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 17 (N KJ29) - ØDEMOTLAND BEINSTYKKE, HÅ, ROGALAND
Beinstykket ble funnet i 1886 i en gravhaug på gården Ødemotland i Hå, Rogaland, sammen med bl.a. biter av en beinkam og små skår av spannformede leirkar (hankekar) fra tidlig folkevandringstid. Runeinnskriften har 2 linjer, den øverste med 20 tegn som leses fra venstre til høyre og den nederste har 24 tegn som leses fra høyre mot venstre. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B4384). Runeinnskriften datert til 460/470-560/570 (Imer 2007).
Noen tilfredsstillende tolkning foreligger ikke, men Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 foreslår:
uh(a= =a)ure= =ab uk=uinu aik=ud= =þinu ui ÷
uea= =a(l)u þak= =uiu hnf þit i au=ke= =k=unu ui ÷
Uha, aure ab ykwinu, ai-kund þinu wi: wea alu þa-k wiu hnuf, þi-t i auke kunnu wi!
Engelsk: "Young woman, departed from earth, ever-born in your sanctuary (= eternally reincarnated in your holy abode in the other world). I receive/have recieved the holy ale and sanctify the horn so that (ale) will there (in the horn) increase in the fanous sanctuary (=holy abode in the other world)."
Sophus Bugge leser runeinnskriften "Uha forarbeidet, Eburinu eier denne hellige gjenstand. Tuntha skrev ved siden av Uha innskriften i denne rekken".
Dersom Bugges tolkningen er riktig dreier det seg om en kopi av for oss en ukjent runeinnskrift som runekopisten omtrentlig har etterlignet uten tanke på innskriftens språklige betydning eller runenes form.
I artikkelen om Herulerne skriver jeg om Uha-ætten som tilhørte dette folket, og en rekke menn med navnet Uha (bergugle), virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store.(Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Ødemotland beinstykket. KJ 29 Anm. 2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Rogalands eldste runeinnskrifter, Arkeologisk museum i Stavanger, AmS-Småtrykk 8, ISBN: 82-90215-31-2. Grønvik 1996, side 255-267. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
NIæR 18 (N IK331) - SELVIK GULLBRAKTEAT, SANDNES, ROGALAND
Selvik gullbrakteat ( (A-Type) ble funnet i 1846 på gården Selvik i Sandnes, Rogaland, i lag med bl.a. 5 andre gullbrakteater. Brakteaten som viser et menneskehode har en runeinnskriften som lyder:
tau liiu.
Innskriften er ikke tolket, men siden disse brakteatene ble båret som hengesmykker rundt halsen som amuletter, er det nærliggende å tro at runeinnskriften skal ha en positiv betydning.
Dersom vi legger de tre runenavnene - og betydningen av dem - til grunn for en tolkning kan innskriften ha en tilsiktet magisk virkning. Runene tau kan da henspeile på t = Ty (krigsguden Ty), a = áss (hedensk gud) og u = úrr (urokse). Men en slik måte å tolke runeinnskrifter på er omstridt, da man skal huske på at der stor tvilsomhet brakteatkunstnernes runekyndighet. Arkeologisk er Selvik gullbrakteat datert til første halvdel av 500-årene e. Kr. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 1324).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Selvik brakteat. IK331 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ103Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 19 (N KJ75) - KJØLVIKSTEINEN, STRAND, ROGALAND
Steinen som er av grovkornet granitt er 2,70 m høy, 53 cm bred og 23 cm tykk, ble funnet på gården Kjølvik i Strand nordøst for Stavanger, Rogaland. Folk på gården fortalte at den en gang hadde stått over et lite gravkammer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 11706). Innskriften som er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007), er delt opp i tre linjer som går nedenfra og oppover i en venstrevendt skrift.
Innskriften lyder:
hadulaikaR
ek hagusta(l)daR
hlaaiwido magu minino
Runeinnskriften kan oversettes:
Norsk: "Hadulaik (ligger her). Jeg Hagustald gravla min sønn."
Engelsk: "Handulaikaz (lies here). I, Hagustaldaz, buried my son. "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av runeinnskriften. The Kjølvik Rune Stone. Drawing of The Kjølvik Rune Stone. KJ75 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 20 (N KJ91) - TØRVIKA RUNESTEN A, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Runestenen, Tørvika A ble funnet sammen med Tørvika B, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542E).
Innskriftene dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk.
Tørvika A innskriften er venstrevendt og er risset i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):
u
ladawarijaR
Følger man reglene for rissing av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR, noe som kan være et mannsnavn som betyr "landbeskytter, landboer". Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Tørvika "A" Rune Stone. KJ91 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 21 (N KJ62) - TØRVIKA RUNESTEN B, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Runestenen, Tørvika B ble funnet sammen med Tørvika A, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriften dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542F).
Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er risset i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m). Innskriften skiller seg ut ved at det er risset runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være - det jeg her kaller "uvedkommende kvister". Likeledes er også deler av en rune sløyfet - det jeg her kaller "manglende kvister". Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner (hemmelige runer).
Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "uvedkommende kvistene". De stiplede røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "manglende kvistene". I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:
Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser innskriften:
-eþrodwe=ngk
Gerd Høst tolker innskriften således:
heþro dweno k
Dette kan oversettes "bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun". Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi - kaun. Kaun betyr "byll, verk, blemme". Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer - kaun - sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.
Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket - for eksempel kan det tenkes at flere av de "uvedkommende kvistene" kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Tørvika "B" Rune Stone. KJ62 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 22 (N KJ76) - OPEDAL RUNESTEN, ALVAVOLL, ULLENSVANG, HORDALAND
Sydvest for gården Opedal i Ullensvang, Hordaland, på Alvavoll ligger det fem store gravrøyser. Ca. 20 meter fra gravrøysene ble Opedalsteinen funnet. Rune- og språkformer er urnordisk og innskriften dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B13741).
Innskriften har 34 runer og lyder:
Linje 1: birgngguboroswestarminu
Linje 2: liubumeRwage
Det finnes flere tolkningsforslag og ett av dem er Birg, Inguboro, swestar minu liubu meR Wage som oversettes "Hjelp, Ingubora, min kjære søster, meg Wage."
Som andre gravinnskrifter var heller ikke denne beregnet til å leses av de levende. Den ble risset for å verne om gravens fred og sikre de gjenlevende den dødes gunst, og det er vel det Wage ber sin avdøde søster om å hjelpe ham med.
Engelsk: "Funeral. Boro, my sister, dear to me, Wagaz."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Sophus Bugge, Arkiv för Nordisk Filologi, Lund 1982 (PDF-fil). The Opedal Rune Stone. The Opedal Rune Stone's Runic Text. KJ76 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 23 (N IK343) - STEDJE RUNEBRAKTEAT, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Brakteaten (C-Type) av gull ble funnet på en gård i Sogndal i april 1861, og tilhører Bergens Museum (Inv.-Nr. 1885). På brakteaten finnes 5 runeliknende tegn, hvor det kun er en k-rune og en n-rune som har riktige runeformer.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Sogndal runebrakteat. Stephens no 41b. IK343 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 24 (N KJ49) - FØRDE RUNESØKKE, SUNNFJORD, SOGN OG FJORDANE
Førde runesøkke ble funnet i en åker i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. Det er et avlangt, nærmest ovalt klebersteinsøkke som er 12 cm langt, 5 cm bredt og 1,5 - 2 cm tykt. Søkket har hull i begge ender som et fiskesnøret har gått igjennom. På den ene siden er det risset en figur som sannsynligvis kan være en flyndre. På den andre siden er det risset 5 høyrevendte runer:
aluko
Det er vanskelig å si med sikkerhet hva aluko betyr, men det kjente trylleordet alu er de tre første runene. Med siste leddet ko kan innskriften bety "lille Alu". Det kan også være et kjelenavn på et kvinnenavn som begynner på Alu.
Når vi ser på k-runen, er den typsik av nyere data, så innskriften kan dateres til år 520/530-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B2929).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av runesøkkets a- og b-side. Tegning av runesøkkets runeside. KJ49 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 25 (N KJ56) - VEBLUNGSNES FJELLINNSKRIFT, ROMSDAL
Fjellinnskriften på Runeberget ved Veblungsnes i Romsdal styrtet i sjøen i 1935 og er derfor tapt. Men det finnes bilder av den, og med unntak av den siste av de 16-17 cm høye runene, var alle de andre helt tydelig risset. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
ek irilaR wiwila
Innskriften kan tolkes "Jeg irilen (runemesteren) Wiwila", men det synes å stå en n-rune etter wiwila, og da kan teksten leses "Jeg er Wiwilas eril".
Engelsk: "I, the eril Wiwila."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Veblungsnes Rock Inscription. KJ56 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 26 (A) og NIæR 27 (B) (N KJ77) - MYKLEBOSTAD RUNESTEN (A og B), VISTDAL, MØRE OG ROMSDAL
Steinen av hornblendegneis har opprinnelig stått i en steinsetning som markerte en grav i nærheten av Myklebostad gård i Vistdal, Møre og Romsdal. Steinen er i dag delt i to, derfor en A- og B-del. Innskriften, som tidsfestes til 375/400-560/570 (Imer 2007), er høyrevendt og runenes gjennomsnittlige høyde er 8 cm. Der B-siden begynner er lesningen usikker. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 14436 og 17792).
Innskriften lyder:
asugasdiR?lai??:
aih??so?????i?oruma??ib?
Med forbehold kan innskriften tolkes a(n)sugastR hlaiwa: aih ek soman bi wor(u)malaiba og oversettes "Ásgest. Grav. Jeg har krav på godtgjørelse hos Ormleif".
Engelsk: "Ansugastiz the bowlegged. I have a right to compensation from Wormalaibaz."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ77 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
NIæR 28 (N KJ55) - VALSFJORD FJELLINNSKRIFT, OKSVOLL, NES, BJUGN, SØR-TRØNDELAG
På en loddrett bergvegg ved gården Oksvoll ved Valsfjord i Bjugn, Sør-Trøndelag, er en runeinnskrift med venstrevendte runer. Innskriften tidsfestes til år 375/400-460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
Den ene linjen leses:
ek haugustaldaR þewaR godagas
"Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener)".
Linjen til venstre for førstnevnte inneholder 8 utydelige runer og ser ut til å begynne med e og slutte med R. Derfor mener noen det her står ek erilaR.
Engelsk: "I, Hagustaldaz/young warrior, the retainer of Godagaz, I the eril"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ55 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 29 (N KJ68) - VATN RUNESTEN, AGDENES, SØR-TRØNDELAG
I en gravhaug på gården Vatn i Agdenes, Sør-Trøndelag, ble det funnet en skiferhelle med runer. Innskriften, hvor de syv første runene er leselige, etterfølges av tre eller flere svakt rissede runer. Innskriften er høyrevendt og tidfestet til år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1397).
Innskriften lyder:
rhoaltR fai??
rhoaltR tilsvarer mannsnavnet Roald, gno Hróaldr. Det siste ordet kan være begynnelsen av det urnordiske ordet *faihijan, gno. fá, som betyr "male, tegne, skive". Innskriften kan derfor tolkes "Jeg Roald skrev/malte" eller "Jeg Roald skriver/malte". Men sikkert kan vi bare lese "Roald".
Engelsk: "Hroaldz, (I) painted ... "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Vatn runesten. Bilde av Vatn runesten. Bilde av Vatn runesten. KJ68 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 30 (N KJ93) - BRATSBERG-STEINEN, BRATSBERG, SØR-TRØNDELAG
Denne steinen er gått tapt, men den er beskrevet i noen brev, bl. a. ett datert "Klæbu Præstegård Dec. 1810", hvor det fortelles at runestenen ble funnet på gården Bratsberg like ved Trondheim, Sør-Trøndelag. Etter tegningen fra den tiden å dømme skal det ha stått þaliR, noe som kan være et mannsnavn.
Det kan være mulig at at det i stedet kan ha stått waliR, da wynn-runen (w) og thurs-runen (þ) kan ha være ombyttet. waliR, gno. valr, kan både bety "falk" og brukes om falne i kamp. Falk er et kjent personnavn i Norge. Innskriften er tidfestet til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ93 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 31 (N KJ89) - TANEM INNSKRIFTEN, KLÆBU, SØR-TRØNDELAG
Runestenen ble funnet på gården Tanem i Klæbu, Sør-Trøndelag. Runeteksten er ikke endelig tydet. Innskriften er datert til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3613).
Forslag til tydning er:
mairle, mairlingu, da som kvinnenavn.
Med bytte av 2 runer; marilingu som et kvinnenavn.
Med den første runen som binderune ek Airlingr som "Jeg Erling"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av runeinnskriften. Tegning av runestenen. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ89 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
NIæR 32 (N KJ55B) - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er ikke hugget men risset inn i fjellet som er av forholdsvis bløt skifer, som har mange smale kvartsganger. Innskriften regenes som tapt.
Sophus Bugge leser innskriften:
ulfþalfiu
"UlfR faða Alfu", dvs Ulv skrev (disse runer) for Elv"
Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser:
[uulf
þalfï]
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Opptrukket bilde av runeinnskriften. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ55Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND
Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum. Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.
Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.
Sophus Bugge tolker innskriften slik:
Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."
Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Gerd Høst, 1958. Bilde av Gimsøystenen. Ekstern link: Gimsøy Historielagom Gimsøstenen
NIæR 34 (N KJ31) - INNSKRIFT PÅ SPYDSPISS, ØVRE STABU, OPPLAND
På gården Øvre Stabu på Østre Toten, Oppland, er det i en av to mannsgraver funnet en 28 cm lang spydspiss med en runeinnskrift. I graven ble det også funnet andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Innskriften dateres til år 160 - 250/260 (Lisbet M. Imer, 2007), og innskriften er dermed en av de eldste i Norge. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 17770).
Innskriften lyder:
raunijaR
Det urnordiske raunijaR svarer til gno. reynir, som betyr "en som røyner, prøver, tester".
raunijaR kan da være navnet på spydet.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av spydspissen. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ31 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 35 (N KJ39) - NEDRE HOV, GRAN, HADELAND, OPPLAND
I en kvinnegrav på gården Nedre Hov på Gran ble det 1868 funnet benredskap med runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C4459). Det er mulig at det er runer på begge sider, men de eventuelle runer er uleslige på A-siden. Innskriften er datert til år 160-310/320 (Lisbet M. Imer, 2007).
På B-siden kan man lese:
ekad....
Det kan bety ek ad-..., dvs. "Jeg Ad-???"
e-runen har en gammel form (som en firkantet U på hodet), derfor dateres innskriften til 400-tallet.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av benredskapet. KJ39 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 36 (N IK24) - BJØRNERUD BRAKTEAT, SANDE, VESTFOLD
Bjørnerud gullbrakteat (A-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17955). Runene er stemplet og er skrevet fra høyre mot venstre.
Innskriften lyder:
alu
alu mener mange er et magisk trylleord, andre mener det betyr "vern" og andre igjen "øl". Se også innskrifter som Førde runesøkke, Årstad runesten, Elgsem runesten, Fosse bronsebeslag osv.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. NiæR 36 Bjørnerud. IK24 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. KJ103Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 37 (N KJ94)- TVEITO RUNESTEN, TINN, DAL, TELEMARK
Steinen ble funnet på Gården Tveito i Tinn, Telemark, under utgravning av to røyser fra eldre jernalder. Runestenen lå med innskriften ned ovenpå en av røysene. Funnsakene i graven under steinen dateres til år 400 - 450 e. Kr., men runeinnskriften kan ikke være så gammel, derfor dateres innskriften til ca år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder taitR, og er antakelig nominativ av et mannsnavn - gno. teitr betyr "glad, munter"
Det virker som runestenen er blitt plassert senere på den ca. 200 år eldre graven, kanskje i forbindelse med en yngre begravelse på samme sted, men da uten bevart gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 18396)
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ94 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
NIæR 38 - NORGÅRDEN, SELJORD, TELEMARK
Det er stor tvil om det i det hele tatt er runer som er risset inn på baksiden av to smykkeplater av sølv.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
NIæR 39 (N KJ60) - VETTELAND, OGNA, ROGALAND
En regner med at Vettelandsteinen er brutt opp i fire fragmenter. Hittil er bare to av delene funnet på gården Vetteland i Ogna, Rogaland. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 4851). Runeteksten som består av tre linjer har til en viss grad latt seg rekonstruere, og dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften som er høyrevendt lyder:
...flagdafaikinaR ist
...magoR minas staina
...daR faihido
Norsk: "(Min sønn) er blitt hjemsøkt av flagd. (Jeg satte) min sønns stein. (Jeg ...)-daR malte (disse runer, laget dette formular, utførte dette ritual.)".
Men helt sikkert kan denne runeteksten ikke leses før de to siste fragmentene av steinen blir funnet.
Engelsk: "[This place] is menaced by fiends. [I, N.N., set] my son's stone. [I], ...daz, coloured [the runes]."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Vetteland Rune Stone. KJ60 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 40 (N IK124) - MAULAND, TIME, JÆREN, ROGALAND
I 1899 innkom denne gullmedaljon til Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 2245). Det er ikke snakk om en brakteat, men en barbarisk etterligning av en romersk gullmynt fra 300-tallet, men med runetegn og latinske bokstaver. Innskriften gir ingen mening.
Innskriften lyder:
?{COT} ÷ {SSIS}ïï{S}d ÷ {III}---{SC}i?
???
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Mauland Medaljonen. IK124 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Tafeln side 161. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Ekstern link: Sean Nowak, 2003 (pdf). Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 41 (N KJ92) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND
Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.
haraRaR
En går ut i fra at dette er et mannsnavn, og skal bety "den bevegelige".
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Eidsvåg Rune Stone. KJ92 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 42 (IK 131) - GULL BRAKTEAT, UKJENT STED, NORGE
Om den norske brakteat (B-type) vites ikke mere enn at den er funnet et sted i Norge, og at den var eid av Det kgl. danske Myntkabinet, inntil den ble overført til Nationalmuseet i København ( Inv.-Nr. 8677), hvor den nå befinner seg.
Innskriften lyder:
anoana
Tydnigen er uviss.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av brakteaten. Stephens no 48. KJ124 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. IK131 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 43 - BELGU, LARVIK, VESTFOLD
Det er 3 innskrifter innsamlet fra denne lokalitet, og de er alle mest sansynelig falske, da to av dem henholdsvis har årstallet 1719 og 1791 innrisset. Man skal være klar over at det på den tiden var tilgjengelig litteratur om runer.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Belguinnskrift I. Bilde av Belguinnskrift II
NIæR 44 - GAMLE GJEVEDAL KIRKE - En runeinnskrift fra et hov?
I Nasjonalmuseets Biblioteket i København finnes et avtrykk av runeinnskrift som i dag er tapt. Avtrykket av innskriften ble gjort av M. F. Arendt i Gjevedal kirke på Vestlandet som ble revet i begynnelseen av 1800-tallet:
Innskriften leses fra høyre til venstre og lyder ansagui sia.
Etter runenes form å dømme kan innskriften dateres til 700-tallet, dvs. at innskriften da må være blant de siste som er skrevet med de eldre runer.Når det gjelder innskriften, deler Magnus Olsen den opp slik ansag ui sia.
ui leser Olsen som vé, eller som "hedensk helligdom" og sia som sjá som han oversetter "denne" (påpekende pronomen i nominativ entall hankjønn og hunkjønn). Å oversette ansag er litt mer komplisert og jeg vil derfor ikke komme inn på Olsens resonnement her, men han kommer fram til at det kan oversettes "æsene".
Etter dette kan innskriften leses "En til Æsene viet helligdom (er) denne (bygning)".
Men kan dette virkelig stemme? En hedensk runeinnskrift fra 750-tallet i en trekirke på Vestlandet ca 1800? Riktignok var kirken gammel da den ble revet og vi vet ikke når kirken ble bygget, men det skjedde neppe på 700-800-tallet. Og for det andre, kan treverk holde seg i over 1000 år? Og hvordan kan det ha seg at en slik innskrift befinner seg i en kirke?
Når det gjelder spørsmålet om treverk kan holde seg i 1000 år, har Olsen søkt hjelp med spørsmålet hos andre professorer på området, og svaret han fikk var at det fult ut er mulig at treverk kan holde seg godt så lenge, dersom treverket står tørt og ikke er utsatt for vær og vind. Med andre ord om dette treverket har stått inne i kirken, kan dette være mulig, men Arendt som tok avtrykket opplyser ikke om hvor innskriften var, kun at den var skåret i tre.
I Flatøyboken er det eksempler på at tømmer fra nedrevne hov ble brukt til bygging av nye kirker, og derfor antar Olsen at treverket denne innskriften var risset på, en gang har tilhørt et hov som ble revet, og som senere har blitt brukt i den nye kirken.
Det kan heller ikke helt avvises at innskriften er falsk. Man skal være klar over at det fra 1700-tallet har vært tilgjengelig litteratur om runer.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
NIæR 45 - WORMS RUNEKALENDER
Se egen side om Worms Runekalender.
NIæR 46 (N KJ84) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Runestenen av granitt ble funnet på gården Amla i Kaupanger i Sogndal, Sogn og Fjordane. Da den ble funnet lå den med runeteksten opp, og selv om runestenen må være en gravstein er det ikke funnet noen gravplass i nærheten, bare en lignende stein uten runer. Innskriften tidsfestes til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører de Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum, Kaupanger.
Innskriften lyder:
?iR hlaiwidaR þar.
Dette kan tolkes "?????iR gravlagt der".
Kanskje innskriften beretter om en person, med et navn som ender med -iR, som ble gravlagt langt borte i fra sin hjembygd?
Engelsk: "... buried here."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Alma runesten. The Alma Rune Stone. KJ84 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 47 - FARSUND, LISTER, VEST-AGDER
Innskriften ble funnet og innberettet på bgynnelsen av 1800-tallet, og er risset på en sten på såkalte Vardebakken i nærheten av Farsund by.
De eldste opptegnelser av runeinnskriften finnes blandt Arents papirer i Nationalmuseet i København, og de lyder:
Sogneprest Abel i Vanse gjengir innskriften i 1812 slik:
Sophus Bugge gjengir innskriften slik i 1865:
Jeg har ingen tolkning av runeinnskriften.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
NIÆR 48 (IK 214) - AUSTAD, NES, FLEKKEFJORD, LISTER, VEST-AGDER
Innskriften er på en gullbrakteat (C-Type) som tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 21400a-b). Det finnes seks ekemplarer av brakteaten.
Innskriften lyder:
tg eller gt
??
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av brakteaten. KJ 127 Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. IK214 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. IK214 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 49 (N KJ65) - NORDHUGLO RUNESTEN, HUGLEN, STORD, HORDALAND
En går ut i fra at den 3 m lange og 70 cm brede steinen opphavelig har stått på en gravhaug ved sjøen på gården Nordhuglo på øya Huglo i Stord, Hordaland. Det synes som om steinen på naturlig vis er spaltet ut av fjellet, da det bare er to steder som gir inntrykk av at den er tilhogd. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6439).
Innskriften er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007) og venstrevendt, og runene går nedenifra og oppover. Noen runer kan ha gått tapt da et stykke på ca 20 cm synes å ha falt bort etter siste rune.
Innskriften lyder:
ek gudija ungandiR og videre ih eller im
ek betyr "jeg" og gudija tilsvarer det gotiske ordet gudja som vi kjenner fra 300-tallet i betydningen "prest, offerprest", som tilsvarer det gno. goði eller dagens gode. Det gno. gandr, som betyr "gand", finner vi i ungandiR, men ungandiR kan også svare til navnet på en dansk konge på 600-tallet, som i latinisert form er Ongendus.
Slutten på runeinnskriften, im eller ih blir tolket på forskjellig vis. Magnus Olsen velger å lese ih og mener at det skal være iH(uglo) - dvs. "på Huglo". Andre leser im - dvs. "jeg er".
Vi har da følgende tolkningsmuligheter av runeteksten på Nordhuglo:
Engelsk: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Nordhuglo Rune Stone. Bilde av innskriften. KJ65 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 50 (N KJ38) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND
Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.
Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.
Projektet Samnordisk runtextdatabas leser innskriften:
d-[-]fioþi l l l l l l l l l l
???
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av innskriften. KJ38 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIÆR 51 (N KJ37) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND
Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).
Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.
lina laukaR f
aR i laukaR er risset som binderune, mens den siste f-runen er risset som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.
Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.
Engelsk: "linen (and) leek, property"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ37 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 52 (N KJ50) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG
På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).
Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:
Linje A: wate hali hino horna
Linje B: haha skaþi haþu ligi
Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"
Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.
I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.
Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".
Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:
vate hali hino horna haha skadi hadu ligi
"Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"
Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:
"Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"
Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:
"Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"
Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:
vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.
"vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)
Engelsk: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Strøm runebryne. The Strøm Rune Whetstone. KJ50 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 53 (N KJ88) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND
Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).
Innskriften lyder:
laiþigaR
laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt." Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Møgedal Rune Stone. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ88 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 54 (N KJ15)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND
Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runetegnene er svakt risset og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.
Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er risset. Innskriften kan ha inneholdt runerisserens navn og handlingen kan være det å risse runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".
En annen tolkning er:
þiz(i) d(a)(þ)--...
þizi ...
Norsk: "Denne...."
Engelsk: "This...."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av innskriften. KJ15 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 55 (N KJ101) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).
Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.
Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.
-
Linje 1:
- nissolusotuknisaksestain
skorinni????maRnak danisniþ
rinRniwiltiRmanRlagi??
- hinwarbnaseumaRmadeþaim
kaibaibormoþahunihuwaRob
kamharasahialatgotnafiskR
oRf??na uimsuwimadefokl?f?
??????galande
- a?????surki
Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:
- Linje 1:
- Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
Ni viltiR mænnR læggi ax.
- Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.
- Alu misyrki
Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
Linje 1:
- Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
Ikke skal forvillede menn legge den bort (fjerne den).
- Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
Som fisken, svømmende ut av redsels(?) elven, som fuglen ... galende.
- Vern mot ugjerningsmannen(?).
I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.
Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".
Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.
Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?
Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.
Selv om det ville være lettest å risse runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.
Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.
Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.
Engelsk: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene.. Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931. Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ101 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955. Grønvik 1985, side 162f. Grønvik 1988. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 56 (N KJ51) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG
En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:
ea
??
Noen vil tolke innskriften sådan:
E[hwaz] a[nsuz] (?)
Norsk: "Hest. Gud" (?)
Engelsk: "Horse. God" (?)
Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.
Litteratur: Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Bilde av Utgårdamuletten. Tafel side 23. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
NIæR 57 (N KJ51B) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:
e(a)
??
Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:
e[rþu] (a)[ns(i)u?]
Engelsk: "earth [and] god(s)"
Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ51Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ15 (NIæR 54)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND
Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runetegnene er svakt risset og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.
Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er risset. Innskriften kan ha inneholdt runerisserens navn og handlingen kan være det å risse runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".
En annen tolkning er:
þiz(i) d(a)(þ)--...
þizi ...
Norsk: "Denne...."
Engelsk: "This...."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av innskriften. KJ15 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ16 - BRATSBERG-SPENNEN, GJERPEN, TELEMARK
Den 13,8 cm lange Bratsberg-spennen i massivt sølv ble funnet på gården Bratsberg i Gjerpen, Telemark. Runeinnskriften som var risset på baksiden, skulle sannsynligvis ikke leses av andre, og var risset for å gi magisk vern og trygghet for eieren. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 26566).
Innskrift er datert til år 475 - 525 (Lisbet M. Imer, 2007) og lyder:
ek erilaR
Runeteksten tolkes "Jeg (er) erilar, Jeg (er) Heruleren eller Jeg (er) runemesteren. I runeteksten er eker og aR binderuner.
På italiensk heter herulerne Erilar, på tysk Heruler, latin Heruli; Eruler og på engelsk Herule (Flertall herules, adjektiv herulian).
Det har vært diskutert en del om den norske jarl-tittelen opprinnelig henger sammen med heruler og erilar, men dette er visstnok ikke helt sikkert.
erilaR /irilaR-innskrifter er også funnet ved Veblungnes i Romsdal, Norheimsund ved Hardangerfjorden og Valsfjord i Sør-Trøndelag, alle fra før år 500 e.Kr. Innskriften er også funnet i Danmark og Sverige, ek erilaR er også funnet i yngre utgaver.
Engelsk: "I the eril."
Litteratur: KJ16 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ17 (NIæR 4) - FONNÅS SPENNEN, ØVRE RENDALEN, ØSTERDALEN, HEDEMARK
Spennen ble funnet i 1877 ved rydning av nytt land på ca 1 meter dybde, og ingen ting ved funnforholdene kan påvise en grav eller at spennen har vært nedlagt med hensikt. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 8154).
Runene er risset på baksiden av spennens firkantede stykke, med en nål eller liknende spisst verktøy. Innskriften betår av 4 linjer, hvor en er risset fra venstre mot høyre, og resten fra høyre mot venstre. Innskriften er datert til år 520/530 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Sophus Bugge leser innskriften slik:
nglsklR
wkshu
ingRsAngsrbse
a
ihspidultl
AngilaskalkR Warks husingR sa ingisarbiske aih spindul tel
Norsk: "Angelskalk Vakrs huskarl fra Ingesarv eier den gode nål".
Ottar Grønvik leser innskriften:
iAR AA (A) rbe whw
wid (h)ulti wk hu Al-k(A)IR
Norsk: "Bestemor overdrar arv til den unge (kvinne), meget omsorgsfull overfor eieren av gården Holt(aR) og huslyden (hennes)"
Engelsk: "Great-grandmother assigns inheritance to the young (woman), very tender towards the owner of the farm HoltaR and (her) household."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Bilde av spennen og innskriften. KJ17 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ17a - EIKELAND-SPENNEN, TIME, ROGALAND
I en grav på gården Eikeland, Time i Rogaland, ble det funnet en bronseforgylt spenne med en høyrevendt runeinnskrift. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 9181g). Innskriften som er datert til år 525 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), er risset på baksiden av spennen, altså var det ikke meningen at den skulle vises til andre enn eieren av smykket.
Innskriften transkriberes ekwiRwiwiowrituirunoRasni og kan deles opp slik:
ek wiR wiwio writu i runoR asni.
Innskriften kan oversettes "Jeg Wir for Wiwia risser runer inn" eller "Jeg er Wiwias Wir. Jeg risser runer inn".
Engelsk: "I, Wiz, for Wiwja ingraved the runes."
Litteratur: KJ 17a = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Grønvik 1987, side 50-60. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ18 (N 450) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG
På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).
Innskriften lyder siklisnahli.
De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.
På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".
Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".
Engelsk: "The jewellery is protection from (the) needs."
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1. Bilde av The Strand runespenne. Tegning av Strand runespenne. NIyRV450. KJ18 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ29 (NIæR 17) - ØDEMOTLAND BEINSTYKKE, HÅ, ROGALAND
Beinstykket ble funnet i 1886 i en gravhaug på gården Ødemotland i Hå, Rogaland, sammen med bl.a. biter av en beinkam og små skår av spannformede leirkar (hankekar) fra tidlig folkevandringstid. Runeinnskriften har 2 linjer, den øverste med 20 tegn som leses fra venstre til høyre og den nederste har 24 tegn som leses fra høyre mot venstre. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B4384). Runeinnskriften datert til 460/470-560/570 (Imer 2007).
Noen tilfredsstillende tolkning foreligger ikke, men Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 foreslår:
uh(a= =a)ure= =ab uk=uinu aik=ud= =þinu ui ÷
uea= =a(l)u þak= =uiu hnf þit i au=ke= =k=unu ui ÷
Uha, aure ab ykwinu, ai-kund þinu wi: wea alu þa-k wiu hnuf, þi-t i auke kunnu wi!
Engelsk: "Young woman, departed from earth, ever-born in your sanctuary (= eternally reincarnated in your holy abode in the other world). I receive/have recieved the holy ale and sanctify the horn so that (ale) will there (in the horn) increase in the fanous sanctuary (=holy abode in the other world)."
Sophus Bugge leser runeinnskriften "Uha forarbeidet, Eburinu eier denne hellige gjenstand. Tuntha skrev ved siden av Uha innskriften i denne rekken".
Dersom Bugges tolkningen er riktig dreier det seg om en kopi av for oss en ukjent runeinnskrift som runekopisten omtrentlig har etterlignet uten tanke på innskriftens språklige betydning eller runenes form.
I artikkelen om Herulerne skriver jeg om Uha-ætten som tilhørte dette folket, og en rekke menn med navnet Uha (bergugle), virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store.(Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Ødemotland beinstykket. KJ 29 Anm. 2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Rogalands eldste runeinnskrifter, Arkeologisk museum i Stavanger, AmS-Småtrykk 8, ISBN: 82-90215-31-2. Grønvik 1996, side 255-267. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ31 (NIæR 34) - INNSKRIFT PÅ SPYDSPISS, ØVRE STABU, OPPLAND
På gården Øvre Stabu på Østre Toten, Oppland, er det i en av to mannsgraver funnet en 28 cm lang spydspiss med en runeinnskrift. I graven ble det også funnet andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Innskriften dateres til år 160 - 250/260 (Lisbet M. Imer, 2007), og innskriften er dermed en av de eldste i Norge. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 17770).
Innskriften lyder:
raunijaR
Det urnordiske raunijaR svarer til gno. reynir, som betyr "en som røyner, prøver, tester".
raunijaR kan da være navnet på spydet.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av spydspissen. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ31 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ37 (NIæR 51) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND
Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).
Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.
lina laukaR f
aR i laukaR er risset som binderune, mens den siste f-runen er risset som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.
Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.
Engelsk: "linen (and) leek, property"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ37 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ38 (NIæR 50) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND
Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.
Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.
Projektet Samnordisk runtextdatabas leser innskriften:
d-[-]fioþi l l l l l l l l l l
???
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av innskriften. KJ38 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ39 (NIæR 35) - NEDRE HOV, GRAN, HADELAND, OPPLAND
I en kvinnegrav på gården Nedre Hov på Gran ble det 1868 funnet benredskap med runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C4459). Det er mulig at det er runer på begge sider, men de eventuelle runer er uleslige på A-siden. Innskriften er datert til år 160-310/320 (Lisbet M. Imer, 2007).
På B-siden kan man lese:
ekad....
Det kan bety ek ad-..., dvs. "Jeg Ad-???"
e-runen har en gammel form (som en firkantet U på hodet), derfor dateres innskriften til 400-tallet.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av benredskapet. KJ39 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ40 - SETRE-KAMMEN, BØMLO, HORDALAND
Setre-kammen er funnet på vestkysten av øya Bømlo, Sør-Hordaland, og dateres til omkring år 560/570 - 600 (Lisbet M. Imer, 2007). Selve funnstedet er en heller som har vært en møteplass helt fra stein- og jernalderen. Hit har folk kommet i sommerhalvåret i uminnelige tider og slått seg til under helleren, men det ser ikke ut til at det har vært noen gårder på dette stedet, som er goldt og værhardt. Her er bare grus, stein med noen spredte gresstufter inniblandt. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B8350).
Kammen har høyrevendte runeinnskrifter på begge sider (A- og B-side).
På A-siden er runene risset med føttene mot hverandre på begge sider av en midtlinje:
hal maR (A1)
mauna (A2)
På B-siden er det bare en rad:
alunaalunana
Tydningen av innskriften er omstridt, men Magnus Olsen (1933) tyder den slik:
A: hal mar mauna = "Heil (til deg) møyenes møy!"
B: alu na alu nana = "Vern (for deg) Na(nna), vern (for deg) Nanna"
Nå skal det nevnes at Gerd Høst mener hun har bevist at runeinnskriften alu betyr øl, noe som støttes av Ottar Grønvik (1987) , og da vil jo ikke tolkningen til Magnus Olsen av B-innskriften bli noe annet enn et utålmodig rop til Nanna etter øl.
Ottar Grønvik (1976) oppfattet først hal mar som ett hunkjønnsord - Hall-mær, og hadde følgende tolkningsforslag, her gjengitt i normalisert gno.:
|
|
|
Innskriften kan da være et kjærlighetsdikt - man-söngr - og er i såfall det eldste i norsk litteratur.
Men i boken "Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifer fra det 6. århundre, 1987" har Ottar Grønvik imidlertid korrigert sin tolkning fra 1976, og kommet fram til at hal mar må være to ord, og ikke ett hunkjønnsord - hall-mær, dvs. "stein-møy" - som han tidligere antok. Han mener nå at hal må tolkes som eget ord hall, hunkjønn entall nominativ av norrønt hall-r, dvs. "hellende, som har skjev eller skrå retning eller stilling".
Betydningen av hal mar blir etter denne teorien Hall mær, dvs. "Møya/jenta som sitter tilbakelent". En kan tenke seg at ungjenta har kommet til helleren en eller flere ganger, blitt bedt om å sette seg ned, og at det er disket opp med mat og drikke. Hun har fått kammen i gave, som inneholder runeteksten om at hun må trives, nå alt og være fornøyd med alt, dersom hun slenger seg nedpå, og deltar i det måltidet hun kanskje ble tilbudt på stedet.
Runeteksten som er høvisk utformet, kan allikevel innholde et dunkelt ønske om elskov. Etter denne tolkningen er dette et leilighetsdikt, en lausavísa, og går på den spesielle situasjonen under helleren på Setre.
Engelsk: "Leaning maiden may repose, attain everything, be pleased with everything."
Litteratur: KJ 40 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre, Universitetsforlaget AS, Oslo 1987, side 7-29. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ50 (NIæR 52) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG
På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).
Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:
Linje A: wate hali hino horna
Linje B: haha skaþi haþu ligi
Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"
Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.
I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.
Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".
Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:
vate hali hino horna haha skadi hadu ligi
"Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"
Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:
"Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"
Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:
"Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"
Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:
vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.
"vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)
Engelsk: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Strøm runebryne. The Strøm Rune Whetstone. KJ50 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ92 (NIæR 41) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND
Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.
haraRaR
En går ut i fra at dette er et mannsnavn, og skal bety "den bevegelige".
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Eidsvåg Rune Stone. KJ92 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ44 (NIæR 3) - FRØIHOV / FRØYHOV (ELLER FRØHAUG GÅRD), UDENES SOGN, AKERSHUS
Innskriften er på en liten figur av bronse som er 7,5 cm høy. Figuren ble funnet i en branngrav i 1865 med til sammen 11 gjenstander og Høst daterer den til ca år 500 e. Kr., mens Stoklund (1995, side 344) daterer den til 300-ca 450. Figuren er utstilt på Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 3704).
Innskriften lyder:
Innskriften består av to sikre a-runer og en d-rune.
Projektet Samnordisk runtextdatabas tolker innskriften:
wada
wanda
Norsk: "[Beskyttelse mot] ønske, behov, vansklighet"
Engelsk: "[protection against] want, need, difficulty"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Bilde av figuren med runeinnskrift. KJ44 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Åge Nielsen, 1984 side 7. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N KJ48 - FOSSE BRONSEBESLAG, TIME, JÆREN, ROGALAND
I en av gravhaugene på gården Fosse i Time på Jæren, Rogaland, ble det funnet et lite bronsebeslag med runer. Det ble også funnet brente menneske- og dyreknokler, rester av leirskåler, en liten bronsespenne og en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at den døde har ligget i et bjørneskinn da hun ble brent. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 66940).
Innskriften som dateres til år 375/400 - 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007), leses ka???alu. Det eneste sikre her er trylleordet alu, som noen oversetter "vern" og andre "øl".
Engelsk: "Kala, ale."
Litteratur: KJ 48 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ49 (NIæR 24) - FØRDE RUNESØKKE, SUNNFJORD, SOGN OG FJORDANE
Førde runesøkke ble funnet i en åker i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. Det er et avlangt, nærmest ovalt klebersteinsøkke som er 12 cm langt, 5 cm bredt og 1,5 - 2 cm tykt. Søkket har hull i begge ender som et fiskesnøret har gått igjennom. På den ene siden er det risset en figur som sannsynligvis kan være en flyndre. På den andre siden er det risset 5 høyrevendte runer:
aluko
Det er vanskelig å si med sikkerhet hva aluko betyr, men det kjente trylleordet alu er de tre første runene. Med siste leddet ko kan innskriften bety "lille Alu". Det kan også være et kjelenavn på et kvinnenavn som begynner på Alu.
Når vi ser på k-runen, er den typsik av nyere data, så innskriften kan dateres til år 520/530-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B2929).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av runesøkkets a- og b-side. Tegning av runesøkkets runeside. KJ49 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ49B - FUGLSET, MOLDE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er risset på et fragment av runsten, eller et søkke til et fiskenett. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU Trondheim.
Innskriften lyder:
tor
wite
Toðrwite
Engelsk: "Toðrwite (=the one who ensures the livelihood, growth, yield)"
Litteratur: KJ49Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ51 (NIæR 56) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG
En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:
ea
??
Noen vil tolke innskriften sådan:
E[hwaz] a[nsuz] (?)
Norsk: "Hest. Gud" (?)
Engelsk: "Horse. God" (?)
Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.
Litteratur: Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Bilde av Utgårdamuletten. Tafel side 23. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ51B (NIæR 57) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:
e(a)
??
Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:
e[rþu] (a)[ns(i)u?]
Engelsk: "earth [and] god(s)"
Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ51Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ53 - KÅRSTAD FJELLINNSKRIFT, STRYN, SOGN OG FJORDANE
Kårstad fjellinnskrift ble skadet da de sprengte frem en vei i 1898 mellom Innvik og Utvik i Stryn i Nordfjord, Sogn og Fjordane, og er i dag satt sammen av flere løse biter. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B7975). Kårstadfeltet er et av de få eksempler der både helleristninger og runer er på en og samme bergflate. Her er i alt påvist 12 skipsfigurer, men bare syv av dem er helt avsluttet. Runeinnskriften dateters til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).
Runene som er venstrevendte, står mellom et solkors og helleristningsskip og lyder:
Linje A: ek aljamarkiR
Linje B: baij?R
aljamarkiR er sammensatt av alja som betyr "annen, annet" og markiR som betyr "land-, skog-, grenseområde". Linje A kan da tolkes "Jeg som kommer fra er annet land" eller "Jeg den fremmende".
Linje B er ikke endelig tolket, men noen oversetter det "kriger". Magnus Olsen leser baijaR og setter det i forbindelse med en keltisk folkestamme som levde i Böhmen inntil år 60 f. Kr., mens Carl Marstrander bare ser magiske runer - baijsR.
Engelsk: "I, the foreigner/Aljamarkiz. Warriors(?)."
Litteratur: The Kårstad Rune Stone. Kårstad rune og helleristningsstein (farger). KJ 53 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ55 (NIæR 28) - VALSFJORD FJELLINNSKRIFT, OKSVOLL, NES, BJUGN, SØR-TRØNDELAG
På en loddrett bergvegg ved gården Oksvoll ved Valsfjord i Bjugn, Sør-Trøndelag, er en runeinnskrift med venstrevendte runer. Innskriften tidsfestes til år 375/400-460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
Den ene linjen leses:
ek haugustaldaR þewaR godagas
"Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener)".
Linjen til venstre for førstnevnte inneholder 8 utydelige runer og ser ut til å begynne med e og slutte med R. Derfor mener noen det her står ek erilaR.
Engelsk: "I, Hagustaldaz/young warrior, the retainer of Godagaz, I the eril"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ55 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ55B (NIæR 32) - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er ikke hugget men risset inn i fjellet som er av forholdsvis bløt skifer, som har mange smale kvartsganger. Innskriften regenes som tapt.
Sophus Bugge leser innskriften:
ulfþalfiu
"UlfR faða Alfu", dvs Ulv skrev (disse runer) for Elv"
Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser:
[uulf
þalfï]
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Opptrukket bilde av runeinnskriften. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ55Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ55C - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG
I følge Krause og Jahnkuhn skal det også være en Hammeren B-innskrift. Lokaliten er 300 m øst for NIæR 32 (N KJ55B).
Innskriften leses fra høyre til venstre og lyder:
[2?]hiþ ' run[6?]r[1?]d |
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
N KJ55D - OPPAURAN, NORD-TRØNDELAG
Innsakriften eer riset i berget. Innskriften kan være av "nyere dato".
Innskriften lyder:
eaïu
????
Litteratur: NIæR 11. KJ 55 Anm. 2= Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ56 (NIæR 25) - VEBLUNGSNES FJELLINNSKRIFT, ROMSDAL
Fjellinnskriften på Runeberget ved Veblungsnes i Romsdal styrtet i sjøen i 1935 og er derfor tapt. Men det finnes bilder av den, og med unntak av den siste av de 16-17 cm høye runene, var alle de andre helt tydelig risset. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
ek irilaR wiwila
Innskriften kan tolkes "Jeg irilen (runemesteren) Wiwila", men det synes å stå en n-rune etter wiwila, og da kan teksten leses "Jeg er Wiwilas eril".
Engelsk: "I, the eril Wiwila."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Veblungsnes Rock Inscription. KJ56 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ57 (NIæR 7)- ELGESEM RUNESTEN, SANDAR, VESTFOLD
Runestenen ble funnet i en gravhaug ved Elgesem gård i Sandar, Vestfold. Innskriften er venstrevendt og skal leses ovenfra og ned. Den er datert til 160-560/570 (Imer 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo.
Innskriften lyder: alu
Hva alu betyr er omstridt, men vi støter på ordet i Skandinavia i tidsrommet fra mellom år 160 til år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), og særlig på amuletter/brakteater. I Norge finnes bl.a. ordet "alu" på den såkalte Bjørnerud gullbrakteat (Vestfold), Førde runesøkke (Sogn og Fjordane), Årstadsteinen (Rogaland) og Fosse bronsebeslag (Rogaland) osv.
Noen mener alu er risset som et magisk virkende trylleord for å holde borte onde makter fra graven og den døde og beskytte menneskene mot gjengangere, særlig når det som i dette tilfellet er risset på en gravstein.
Andre mener at alu betyr øl. Ølet spilte en stor rolle i våre forfedres liv ved viktige rituelle handlinger og fester, som for eks. barsel ("barnsøl"), gravøl, bryllup og offerfester.
Engelsk: "ale"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.The Elgsem Rune Stone. KJ57 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ58 (NIæR 15) - ÅRSTAD RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
Runestenen av lys granitt måler 1,21 x 0,78 x 0,13 m og ble funnet i en gravhaug på Årstad gård i Sokndal, Rogaland. Steinen stod oppreist utenfor vestveggen av haugens gravkammer med runeinnskriften vendt inn mot graven. Det er vanskelig å bestemme alderen mer presist enn folkevandringstiden, men i følge Imer (2007) ca år 160-375/400. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3603).
Innskriften lyder:
hiwigaR eller hiþigaR
Første linje består sannsynligvis av et mannsnavn i nominativ, kanskje runemesterens, men det hersker tvil om den tredje runen skal leses w eller þ. Andre linjen består av sar og alu. sar kan på gammeltysk bety "straks", mens andre leser det þar som betyr "der" eller "her". alu tolkes av noen som et trylleord som betyr "vern, beskyttelse", og andre mener det betyr "øl". Tredje linje består sannsynligvis av et mannsnavn i genitiv.
Årstadinnskriften kan kanskje tolkes:
"Hiwig (runemesteren). Her er gravølet holdt Engvins (grav)"
Engelsk: "Hiwigaz (and) Saralu (are buried here) I, the workman, ... "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Årstad Rune Stone. KJ58 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
N KJ60 (NIæR 39) - VETTELAND, OGNA, ROGALAND
En regner med at Vettelandsteinen er brutt opp i fire fragmenter. Hittil er bare to av delene funnet på gården Vetteland i Ogna, Rogaland. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 4851). Runeteksten som består av tre linjer har til en viss grad latt seg rekonstruere, og dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften som er høyrevendt lyder:
...flagdafaikinaR ist
...magoR minas staina
...daR faihido
Norsk: "(Min sønn) er blitt hjemsøkt av flagd. (Jeg satte) min sønns stein. (Jeg ...)-daR malte (disse runer, laget dette formular, utførte dette ritual.)".
Men helt sikkert kan denne runeteksten ikke leses før de to siste fragmentene av steinen blir funnet.
Engelsk: "[This place] is menaced by fiends. [I, N.N., set] my son's stone. [I], ...daz, coloured [the runes]."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Vetteland Rune Stone. KJ60 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ62 (NIæR 21) - TØRVIKA RUNESTEN B, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Runestenen, Tørvika B ble funnet sammen med Tørvika A, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriften dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542F).
Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er risset i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m). Innskriften skiller seg ut ved at det er risset runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være - det jeg her kaller "uvedkommende kvister". Likeledes er også deler av en rune sløyfet - det jeg her kaller "manglende kvister". Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner (hemmelige runer).
Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "uvedkommende kvistene". De stiplede røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "manglende kvistene". I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:
Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser innskriften:
-eþrodwe=ngk
Gerd Høst tolker innskriften således:
heþro dweno k
Dette kan oversettes "bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun". Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi - kaun. Kaun betyr "byll, verk, blemme". Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer - kaun - sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.
Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket - for eksempel kan det tenkes at flere av de "uvedkommende kvistene" kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Tørvika "B" Rune Stone. KJ62 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ63 (NIæR 5) - EINANG RUNESTEN, VESTRE SLIDRE, VALDRES, OPPLAND
Steinen står der den ble funnet, på østdiden av dalen ca 250 m over Slidrefjorden i Valdres , Oppland. Langs hele åsen finnes det flere gravhauger. Selv om den i dag står oppreist, har den antakelig opprinnelig ligget på en gravhaug med runesiden ned. Runeinnskriften tidsfestes til mellom 350/375 og år 400, og er dermed en av Nordens eldste steininnskrifter (Lisbet M. Imer, 2007).
Sophus Bugge leser innskriften dagaR þaR runo faihido, dvs. "(Jeg) Dag malte disse runer".
Eirik Moltke har rekonstruert innskriften og får ek (gu)dagastiR runo faihido, dvs. "Jeg Gudgæst skrev runen".
Engelsk: "I, Godagastiz, coloured the rune. "
Jan Deberitz har skrevet en romantrilogi om dette området i jernalderen, hvor bl.a. hovedpersonen risser runene på Einangsteinen og du møter de personen han tenker seg ligger i gravhaugene langs åsen:
| I månens tegn
Dreyer, Oslo 1983. ISBN: 82-09-10060-2 |
Runemesteren
Dreyer, Oslo 1985. ISBN: 82-09-10249-4 |
Alvekvinnens datter
Dreyer, Oslo 1987. ISBN: 82-09-10434-9 |
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Wenche Slomann, Gravfeltet omkring Einangsteinen i Slidreåsen, Valdres, Viking 1971, Side 11 - 88. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Bilde av Einangstenen. The Einang Runic Text. KJ63 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ64 - BARMEN RUNESTEN, SELJE, SOGN OG FJORDANE
Runestenen ble funnet på øya Barmen i Selje, Sogn og Fjordane. Steinen er 1,55 meter høy, bredden er 60-70 cm og tykkelsen er ca 20 cm. Litt lengre bortenfor funnstedet, ca 50 meter, står en bautastein uten runeinnskrift. Stenen står på sin opprinnelige plass. Innskriften er datert til år 160 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Runene går ovenfra og nedover i en høyrevendt skrift
Vanligvis leses innskriften:
ek þirbijaR ru
Carl Marstrander setter þirbijaR i samband med det urnordiske verbet *þirbijan som betyr "gjøre slapp, flau, kraftløs," gno. þjarfr og oversetter innskriften: "Jeg, þirbijaR, dvs. den som gjør kraftløs, (risset disse) ru(ner). Det forutsettes da at de to siste runene ru oppfattes som en forkortelse av runoR.
Det kan tenkes at runeinnskriften er ment som en forbannelse mot alle som krenker eierens rett til øya.
Engelsk: "I, Þirbijaz the rune(s) ..."
Litteratur: Kari Charlotte Larsen, Sagastad, Arkeologisk-historisk presentasjonssenter. Eldrid Straume, Nordfjord i eldre jernalder, UiB 1957. Olsen, 1936. KJ64 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Olsen 1936. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ65 (NIæR 49) - NORDHUGLO RUNESTEN, HUGLEN, STORD, HORDALAND
En går ut i fra at den 3 m lange og 70 cm brede steinen opphavelig har stått på en gravhaug ved sjøen på gården Nordhuglo på øya Huglo i Stord, Hordaland. Det synes som om steinen på naturlig vis er spaltet ut av fjellet, da det bare er to steder som gir inntrykk av at den er tilhogd. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6439).
Innskriften er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007) og venstrevendt, og runene går nedenifra og oppover. Noen runer kan ha gått tapt da et stykke på ca 20 cm synes å ha falt bort etter siste rune.
Innskriften lyder:
ek gudija ungandiR og videre ih eller im
ek betyr "jeg" og gudija tilsvarer det gotiske ordet gudja som vi kjenner fra 300-tallet i betydningen "prest, offerprest", som tilsvarer det gno. goði eller dagens gode. Det gno. gandr, som betyr "gand", finner vi i ungandiR, men ungandiR kan også svare til navnet på en dansk konge på 600-tallet, som i latinisert form er Ongendus.
Slutten på runeinnskriften, im eller ih blir tolket på forskjellig vis. Magnus Olsen velger å lese ih og mener at det skal være iH(uglo) - dvs. "på Huglo". Andre leser im - dvs. "jeg er".
Vi har da følgende tolkningsmuligheter av runeteksten på Nordhuglo:
Engelsk: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Nordhuglo Rune Stone. Bilde av innskriften. KJ65 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ68 (NIæR 29) - VATN RUNESTEN, AGDENES, SØR-TRØNDELAG
I en gravhaug på gården Vatn i Agdenes, Sør-Trøndelag, ble det funnet en skiferhelle med runer. Innskriften, hvor de syv første runene er leselige, etterfølges av tre eller flere svakt rissede runer. Innskriften er høyrevendt og tidfestet til år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1397).
Innskriften lyder:
rhoaltR fai??
rhoaltR tilsvarer mannsnavnet Roald, gno Hróaldr. Det siste ordet kan være begynnelsen av det urnordiske ordet *faihijan, gno. fá, som betyr "male, tegne, skive". Innskriften kan derfor tolkes "Jeg Roald skrev/malte" eller "Jeg Roald skriver/malte". Men sikkert kan vi bare lese "Roald".
Engelsk: "Hroaldz, (I) painted ... "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Vatn runesten. Bilde av Vatn runesten. Bilde av Vatn runesten. KJ68 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ69 - ROSSELANDSTENEN, NORHEIMSUND, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Den fallos- eller sigdliknende steinen ble funnet på gården Rosseland i Norheimsund i Hardanger, Hordaland. Den er nesten 1,5 meter lang, 40 cm på det bredeste og ca. 25 cm på det tykkeste og er av grågrønn hornblendeskifer. Innskriften er skrevet i rent urnordisk, er venstrevendt uten ordskille og dateres til år 160 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv. Nr. B10538).
Innskriften lyder: ek wagigaR irilaR agilamudon
Etter ek følger oftest runemagikerens navn eller verdighetsgrad, og siden teksten inneholder iralaR, må wagigaR være runemesterens verdslige eller religiøse navn. Ifølge runeskriftens regler skal "n" sløyfes foran "d" og det neste ordet agilamudon, kan derfor stå for agilamundon som er genitiv av kvinnenavnet *Agilamundo
Innskriften kan derfor leses:
"Jeg (er) WagigaR, (jeg er) Agilamundos eril (runemester)".
Rosselandsteinens runeinnskrift er hittil det eneste som viser en erilen i en kvinnes tjeneste. Den viser oss også om en fruktbarhetskult som, i følge Magnus Olsen, har hatt et senter for hordene noen få mil sør for Rosseland på Tysnesøya - det gamle Njarðarlog.
Engelsk: "I, Wagigaz the eril, (son of) Agilamundo."
Litteratur: KJ69 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Grønvik 1996, side 97-99. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ71 (NIæR 6) - BY RUNEHELLE, SIGDAL, BUSKERUD
Den finkornete granulitthellen som er 1,68 m lang, 1 m på det bredeste og 23 - 24 cm tykk, ble funnet i en av to gravhauger i nærheten av gården By i Sigdal, Buskerud. Runene er risset på den ene smalsiden og går mot høyre med føttene langs kanten, for så å fortsette rundt hjørnet med fire runer på den ene kortsiden. Runene er nedslitte og derfor vanskelig å tyde, men tidsfestes til mellom år 375/400 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3810).
Innskriften lyder:
Langlinjen: ek irilaR hroRaR hroReR orte þat aRina ????????
Kortlinjen: rmþe
Tolkningen av hele runeinnskriften er så usikker at det er ingen grunn til å gå inn på teksten som helhet, men det som kan tolkes sier:
"Jeg (er) irilen. Hror, sønn av Hror, laget denne hellen ?????"
Engelsk: "I the eril Hrozaz, (son of) Hrozaz worked up this stone för Ailifo ... ... "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Bilde av By Runehelle. KJ71 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ72 (NIæR 1) - TUNESTEINEN, TUNE, ØSTFOLD
Tunesteinen har runeinnskrifter på to sider, de såkalte A- og B-sider. Runetekstene er skrevet i steinens høyderetning, linjene skal leses vekselvis fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre - boustrophedon eller plogvending som dette heter.
På side A er to linjer (A1 og A2). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen til høyre (A1) fra toppen og nedover og fortsette å lese venstre linje (A2) oppover igjen fra bunnen.
ekwiwaRafter`woduri
dewitadahalaiban:worathto`?[---
Dette kan tolkes: ek WiwaR after Woðuriðe witaðah laiban wor hto [runoR] som betyr "Jeg Viv etter Vodurid Lags-Felle virkede runer".
På B-siden er det 3 linjer (B1, B2 og B3). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen lengst til høyre (B1) som starter nede og leses oppover, linjen i midten (B2) starter oppe og leses nedover og linjen til venstre (B3) begynner nede og leses oppover.
????Rwoduride:staina:
þrijoRdohtriRdalidun
arbijasijosteRarbijano
Dette kan tolkes: ???? Woðuriðe staina þrijoR dohtriR da(i)liðun/daliðun arbija (a)sijostrR[?] arbijano som ord for ord kan bety "???? for WoduridaR steinen | tre døtre delte/(behagelig)gjorde | gravølet/arven de ?/kjærligste/nærmeste/fornemste av arvingene."
Tunesteinen er altså skrevet vekselvis høyrevendt og venstrevendt (boustrphedon) som en pløyer sitt jorde. Forskerene strides om betydningen av runeteksten på B-siden og det er mange forslag til tolkning av teksten, men det er altså snakk om tre døtre og en mann som er død, og kanskje arven de får etter ham.
Tunesteinen står utstilt på Universitetets Oldsaksamling (Inv.-Nr. 2092) på Tulinløkka i Oslo og er antakelig risset på 400-tallet e. Kr, eller i følge Imer (2007) 375/400-520/530.
Engelsk: "I, Wiwaz, made the runes after Woduridaz, my lord. For me, Woduridaz, three daughters, the most distinguished of the heirs, prepared the stone."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Ottar Grønvik, Runene på Tunesteinen, Universitetsforlaget, 1981. Runestenen fra Tune i Østfold, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1991. Bilde av Tunestenen A-side. Bilde av Tunestenen B-side. Drawing of The Tune Rune Stone - A- and B-side. Historisk museum - Tunesteinen. Historisk museum - Tunesteinen. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger og info fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. N KJ72 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ74 (NIæR 14) - REISTAD RUNESTEN, VEST-AGDER
Steinen av hornblendegranitt ble funnet på gården Reistad på øya Hidra, Vest-Agder. Det er tre linjer med høyrevendte runer. Rune- og ordformer tidsfestes til mellom år 160 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 2837).
Sophus Bugge leser de tre linjene:
iuþingaR
i/ek wakraR:unnam
wraita
Linje 1 er mest sannsynlig navnet til den døde. Linje 2 og 3 kan oversettes "Jeg (er) Wakr (jeg) forstår meg på skrivekunsten" eller "foretok rissingen".
Engelsk: "Iuþingaz (rests here). I, Wakraz, understand how to write. "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Reistad Rune Stone. KJ74 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Eythórsson 1999. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ75 (NIæR 19) - KJØLVIKSTEINEN, STRAND, ROGALAND
Steinen som er av grovkornet granitt er 2,70 m høy, 53 cm bred og 23 cm tykk, ble funnet på gården Kjølvik i Strand nordøst for Stavanger, Rogaland. Folk på gården fortalte at den en gang hadde stått over et lite gravkammer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 11706). Innskriften som er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007), er delt opp i tre linjer som går nedenfra og oppover i en venstrevendt skrift.
Innskriften lyder:
hadulaikaR
ek hagusta(l)daR
hlaaiwido magu minino
Runeinnskriften kan oversettes:
Norsk: "Hadulaik (ligger her). Jeg Hagustald gravla min sønn."
Engelsk: "Handulaikaz (lies here). I, Hagustaldaz, buried my son. "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av runeinnskriften. The Kjølvik Rune Stone. Drawing of The Kjølvik Rune Stone. KJ75 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ76 (NIæR 22) - OPEDAL RUNESTEN, ALVAVOLL, ULLENSVANG, HORDALAND
Sydvest for gården Opedal i Ullensvang, Hordaland, på Alvavoll ligger det fem store gravrøyser. Ca. 20 meter fra gravrøysene ble Opedalsteinen funnet. Rune- og språkformer er urnordisk og innskriften dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B13741).
Innskriften har 34 runer og lyder:
Linje 1: birgngguboroswestarminu
Linje 2: liubumeRwage
Det finnes flere tolkningsforslag og ett av dem er Birg, Inguboro, swestar minu liubu meR Wage som oversettes "Hjelp, Ingubora, min kjære søster, meg Wage."
Som andre gravinnskrifter var heller ikke denne beregnet til å leses av de levende. Den ble risset for å verne om gravens fred og sikre de gjenlevende den dødes gunst, og det er vel det Wage ber sin avdøde søster om å hjelpe ham med.
Engelsk: "Funeral. Boro, my sister, dear to me, Wagaz."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Sophus Bugge, Arkiv för Nordisk Filologi, Lund 1982 (PDF-fil). The Opedal Rune Stone. The Opedal Rune Stone's Runic Text. KJ76 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ77 (NIæR 26A og NIæR 27B) - MYKLEBOSTAD RUNESTEN (A og B), VISTDAL, MØRE OG ROMSDAL
Steinen av hornblendegneis har opprinnelig stått i en steinsetning som markerte en grav i nærheten av Myklebostad gård i Vistdal, Møre og Romsdal. Steinen er i dag delt i to, derfor en A- og B-del. Innskriften, som tidsfestes til 375/400-560/570 (Imer 2007), er høyrevendt og runenes gjennomsnittlige høyde er 8 cm. Der B-siden begynner er lesningen usikker. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 14436 og 17792).
Innskriften lyder:
asugasdiR?lai??:
aih??so?????i?oruma??ib?
Med forbehold kan innskriften tolkes a(n)sugastR hlaiwa: aih ek soman bi wor(u)malaiba og oversettes "Ásgest. Grav. Jeg har krav på godtgjørelse hos Ormleif".
Engelsk: "Ansugastiz the bowlegged. I have a right to compensation from Wormalaibaz."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ77 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ79 (NIæR 12)- TOMSTAD RUNESTEN, LISTA, VEST-AGDER
Runestenen ble funnet på gården Tomstad i Lista, Vest-Agder, hvor den lå på en opphøyd flate på størrelse med et stuegulv sammen med noen andre steiner. Dette har sannsynligvis vært en steinsetning som markerte en grav. Steinen utgjør bare et bruddstykke av den opprinnelige runestenen, og begynnelsen av innskriften mangler. Runeinnskriften tidsfestes til melleom 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3727).
Innskriften lyder:
...an: waruR
De to første runene, an er genitivformen av et navn som er gått tapt i teksten, mens waraR er det gno. hunkjønnsordet vór som betyr "landingsplass for båt" eller "båtstø av stein (lagt opp på begge sider for å støtte båten)".
I Tomstadinnskriften kan det tilsvare "steinsetting rundt en grav" - disse hadde form av en sirkel eller et skip, men kunne også ha en trekantform.
Tomstad innskriften kan da tydes "????'s gravsted"
Engelsk: "...'s stone circle."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Tomstad runesten. KJ79 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ78 (NIæR 16) - BØ RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
Bø RUNESTEN har opprinnelig ligget på en gravhaug, men ble brukt i mange år som en bro over en bekk mellom gårdene Bø og Frøyland i Soknedal, Rogaland. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes i følge Imer (2007) til år 160 - 560/570. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3817).
Innskriften lyder:
hnabudas hlaiwa
Innskriften lyder: "Hnabuds grav".
Engelsk: "Hnabudaz' grave."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Bø runesten. KJ78 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ81 (NIæR 9) - STENSTAD RUNESTEN, GJERPEN, TELEMARK
Runestenen ble funnet på gården Stenstad i Gjerpen, Telemark. Den er 60 cm lang, 55 cm bred og 63 cm tykk, og ble merkelig nok funnet oppe i haugen et stykke over gravkammeret. Graven inneholdt bl.a. en korsformet bronsenål, et forgylt sølvsmykke, perler og en fingerring av gull, og tolkes derfor som en kvinnegrav. Runeinnskriften som er høyrevendt, tidsfestes til år mellom 375/400 og år 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:
igijon halaR
igijon kan være en bøyning av kvinnenavnet *Igijo. Betydningen av halaR er mer uvisst, men det kan svare til gno. hallr som betyr "stein". Da kan innskriften oversettes "Igijos stein"
Engelsk: "Ingijo's rock."
Gravgodset og runestenen ble i løpet av vinteren 1782 sendt til kongen København, og mesteparten av gravgodset befinner seg derfor i dag i det danske Nationalmuseet. Runestenen, derimot befinner seg i dag på Nord-Sjælland, nærmere bestemt ved slottet Jægerpris nær Roskildefjorden, reist på en sokkel på toppen av et merkelig "fortidsminne" kalt Julianehøj. Selve Julianehøj er en kjempestor ganggrav eller "jættestue" fra yngre stenalder, dvs. ca 3000 f.Kr., utgravd av den daværende danske arveprins Frederik i 1776, og ble "restaurert" i førromansk 1700-talletallsstil av arveprinsens lærer, Ove Høegh Guldberg i de nærmeste følgende år (Jægerpris inventarnr. 8031).
Gravhaugen hette i lokaltradisjonen Væverhøj eller Monses høj, men ble omdøpt til et minnesmerke over Frederiks mor, enkedronning Juliane Marie. Rundt gravhaugen ble det reist 7 sylinderformede "bautasteiner" over nordiske urtids- eller oldtidskonger: Skjold, Frode Fredegod, Dan Mykillati, Harald Hildetann, Gorm Gamle, Harald Hårfagre og sakserhøvdingen Wittekind. På toppen av haugen, over selve gravkammeret, ble så den norske runestenen reist på en marmorsokkel.
Gravhaugen og runestenens plassering er et lite stykke utenfor godset tett ved hovedveien.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Bilde av Julianehøj. Bilde av det "restaurerte" gravkammeret. Bilde av stenen på sokkel. Bilde av runeinnskriften på stenen. The Stenstad Rune Stone. The Stenstad Rune Stone. Mattias Tveitane, Runene fra Stenstad, Artikkel i "MAAL OG MINNE", hefte 3-4 1985, side 184 - 201. KJ81 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ82 (NIæR 10) - SAUDE, BRATSBERG, TELEMARK
Innskriften er tapt, men er nevnt i Oli Wormii Danica Literatura antiquissima (Hæfniø 1636) og folio-utgaven av Sanica Literatura ant. (1651) og er dateret til mellom år 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften kan henholdsvis leses på følgende måde:
Sophus Bugge tolker teksten slik:
wadaradas.
Det var vanlig å utelate "n" foran "d", derfor får vi Wandaradas, som er genetivformen av det kjente mannsnavnet gno. "Vandráðr".
Norsk: "Vandråds (sten)".
Litteratur: Sopus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Forslag til Saude runeinnskrift. KJ82 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Antonsen 2002. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ83 (NIæR 13) - BELLAND, RUNESTEN, LYNGDAL, VEST-AGDER
Det er usikkert hvor denne 1,65 m lange, 70 - 90 cm brede og 25 - 30 cm tykke steinen opprinnelig har ligget, men da den ble funnet lå den som en bro over en bekk, med runene opp på gården Belland i Lyngdal, Vest-Agder. Innskriften kan tidsfestes til melleom år 375/400 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17797).
Innskriften lyder:
keþan
keþan kan være genitiv av et svakt bøyd hankjønnsord som på urnordisk ville være *keþa, gno. *kjaði. Navnet finnes i gårdsnavnet Kiaðabærghi, nå Kjaberg i Sør-Odal.
Innskriften skulle derfor kunne tolkes "Keþa's (grav)"
Engelsk: "Keþa's (monument)."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Belland runesten. KJ83 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ84 (NIæR 46) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Runestenen av granitt ble funnet på gården Amla i Kaupanger i Sogndal, Sogn og Fjordane. Da den ble funnet lå den med runeteksten opp, og selv om runestenen må være en gravstein er det ikke funnet noen gravplass i nærheten, bare en lignende stein uten runer. Innskriften tidsfestes til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører de Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum, Kaupanger.
Innskriften lyder:
?iR hlaiwidaR þar.
Dette kan tolkes "?????iR gravlagt der".
Kanskje innskriften beretter om en person, med et navn som ender med -iR, som ble gravlagt langt borte i fra sin hjembygd?
Engelsk: "... buried here."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Alma runesten. The Alma Rune Stone. KJ84 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ88 (NIæR 53) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND
Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).
Innskriften lyder:
laiþigaR
laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt." Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Møgedal Rune Stone. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ88 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ89 (NIæR 31) - TANEM INNSKRIFTEN, KLÆBU, SØR-TRØNDELAG
Runestenen ble funnet på gården Tanem i Klæbu, Sør-Trøndelag. Runeteksten er ikke endelig tydet. Innskriften er datert til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3613).
Forslag til tydning er:
mairle, mairlingu, da som kvinnenavn.
Med bytte av 2 runer; marilingu som et kvinnenavn.
Med den første runen som binderune ek Airlingr som "Jeg Erling"
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av runeinnskriften. Tegning av runestenen. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ89 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ90 - SUNDE RUNESTEN, HERNESET, KINN, ASKROVA, SOGN OG FJORDANE
Steinen som er av grønn sandstein ser ut til å være toppen av en bautastein. Den ble funnet i en steinrøys ytterst på Herneset, den østligste pynten av øya Askrova like utenfor Førdefjorden, Sogn og Fjordane. Røysen den ble funnet på rommet en kvinnegrav, datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). I graven fant man et snellehjul av kleberstein. Det ligger 8 - 10 andre røyser på neset. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B9594).
Innskriften som er venstrevendt, går ovenfra og nedover langs steinen og er skrevet i urnordisk.
widugastiR
widugastiR er sannsynlig et mannsnavn likt det gamle tyske Widugast, men det forekommer ikke i nordisk, hverken som selvstendig personnavn eller som ledd i et stedsnavn. Men navn med -gestr er velkjente i Norden. Førsteleddet *widu vil på gno. bli viðr som betyr "skog", og navnet skulle derfor bety "Gjesten fra skogen".
På gno. ville navnet ha lydt *Viðgestr. Runestenen er funnet i en kvinnegrav, slik at widugastiR er nok runemesteren, og ikke navnet til den døde kvinnen.
Litteratur: The Sunde Rune Stone. KJ90 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ91 (NIæR 20) - TØRVIKA RUNESTEN A, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Runestenen, Tørvika A ble funnet sammen med Tørvika B, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542E).
Innskriftene dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk.
Tørvika A innskriften er venstrevendt og er risset i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):
u
ladawarijaR
Følger man reglene for rissing av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR, noe som kan være et mannsnavn som betyr "landbeskytter, landboer". Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Tørvika "A" Rune Stone. KJ91 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ92 (NIæR 41) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND
Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.
haraRaR
En går ut i fra at dette er et mannsnavn, og skal bety "den bevegelige".
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. The Eidsvåg Rune Stone. KJ92 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ93 (NIæR 30) - BRATSBERG-STEINEN, BRATSBERG, SØR-TRØNDELAG
Denne steinen er gått tapt, men den er beskrevet i noen brev, bl. a. ett datert "Klæbu Præstegård Dec. 1810", hvor det fortelles at runestenen ble funnet på gården Bratsberg like ved Trondheim, Sør-Trøndelag. Etter tegningen fra den tiden å dømme skal det ha stått þaliR, noe som kan være et mannsnavn.
Det kan være mulig at at det i stedet kan ha stått waliR, da wynn-runen (w) og thurs-runen (þ) kan ha være ombyttet. waliR, gno. valr, kan både bety "falk" og brukes om falne i kamp. Falk er et kjent personnavn i Norge. Innskriften er tidfestet til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ93 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N KJ94 (NIæR 37) - TVEITO RUNESTEN, TINN, DAL, TELEMARK
Steinen ble funnet på Gården Tveito i Tinn, Telemark, under utgravning av to røyser fra eldre jernalder. Runestenen lå med innskriften ned ovenpå en av røysene. Funnsakene i graven under steinen dateres til år 400 - 450 e. Kr., men runeinnskriften kan ikke være så gammel, derfor dateres innskriften til ca år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder taitR, og er antakelig nominativ av et mannsnavn - gno. teitr betyr "glad, munter"
Det virker som runestenen er blitt plassert senere på den ca. 200 år eldre graven, kanskje i forbindelse med en yngre begravelse på samme sted, men da uten bevart gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 18396)
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. KJ94 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
N KJ101 (NIæR 55) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).
Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.
Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.
-
Linje 1:
- nissolusotuknisaksestain
skorinni????maRnak danisniþ
rinRniwiltiRmanRlagi??
- hinwarbnaseumaRmadeþaim
kaibaibormoþahunihuwaRob
kamharasahialatgotnafiskR
oRf??na uimsuwimadefokl?f?
??????galande
- a?????surki
Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:
- Linje 1:
- Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
Ni viltiR mænnR læggi ax.
- Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.
- Alu misyrki
Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
Linje 1:
- Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
Ikke skal forvillede menn legge den bort (fjerne den).
- Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
Som fisken, svømmende ut av redsels(?) elven, som fuglen ... galende.
- Vern mot ugjerningsmannen(?).
I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.
Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".
Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.
Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?
Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.
Selv om det ville være lettest å risse runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.
Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.
Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.
Engelsk: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene.. Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931. Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ101 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955. Grønvik 1985, side 162f. Grønvik 1988. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK1 (NIæR 11) - ÅGEDAL, AUDNEDAL, VEST-AGDER
Ågedal brakteaten ble funnet i forbindelse med et større gravfunn i 1879 i en kvinnegrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 3410g). Tolkningen av innskriften er usikker.
Sophus Bugge prøvde seg frem på denne måten:
aþilR rikiþiR ai (d.e. aih) erilidi uha ifalh (d.e. infalh) fahd (d.e. faide) tiade elifi an it
"Den høybårede Rikithir eier høvdingsmykket. Uha inngrov, skrev (og) anordnede (bildet av) alvekvinnen på det (=smykket)
Ottar Grønvik kom et forslag i 1987, men her er hans reviderte forslag til tolkning fra 1996:
þiR æje, i-rioð, i yhli-afl haha! lið tiaðe elli aiga i tahe.
"Trellkvinnen føre hesten på beite, rødmusset, i juletidsstyrke! Følge viste den gamle seg å ha på tunet.
Engelsk: "Bondwoman, ruddy, in yuletide strength, may lead the horse to pasture."
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Universitetsforlaget, 1987. Ottar Grønvik 1996, side 241-254. Bilde av Ågedal brakteaten (IK 1). Bilde av Ågedal brakteaten (IK1). Bilde av Ågedal brakteaten (IK 1). IK 1 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK24 (NIæR 36) - BJØRNERUD BRAKTEAT, SANDE, VESTFOLD
Bjørnerud gullbrakteat (A-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17955). Runene er stemplet og er skrevet fra høyre mot venstre.
Innskriften lyder:
alu
alu mener mange er et magisk trylleord, andre mener det betyr "vern" og andre igjen "øl". Se også innskrifter som Førde runesøkke, Årstad runesten, Elgsem runesten, Fosse bronsebeslag osv.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. NiæR 36 Bjørnerud. IK24 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. KJ103Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK124 (NIæR 40) - MAULAND, TIME, JÆREN, ROGALAND
I 1899 innkom denne gullmedaljon til Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 2245). Det er ikke snakk om en brakteat, men en barbarisk etterligning av en romersk gullmynt fra 300-tallet, men med runetegn og latinske bokstaver. Innskriften gir ingen mening.
Innskriften lyder:
?{COT} ÷ {SSIS}ïï{S}d ÷ {III}---{SC}i?
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Mauland Medaljonen. IK124 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Tafeln side 161. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Ekstern link: Sean Nowak, 2003 (pdf). Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
IK 131 (NIæR 42) - GULL BRAKTEAT, UKJENT STED, NORGE
Om den norske brakteat (B-type) vites ikke mere enn at den er funnet et sted i Norge, og at den var eid av Det kgl. danske Myntkabinet, inntil den ble overført til National museet i København ( Inv.-Nr. 8677), hvor den nå befinner seg.
Innskriften lyder:
anoana
Tydnigen er uviss.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av brakteaten. Stephens no 48. KJ124 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. IK131 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK177 (NIæR 8) - SØTVET BRAKTEATEN, BRATSBERG, TELEMARK
Brakteat (C-Type) av gull funnet i to eksemplarer sammen med andet gravgods i en gravhaug på gården Søtvet. Graven var antakelig en kvinnegrav. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 9440a-b).
Innskriften lyder:
aelwao
nl
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. Bilde av Søtvet brakteat. Tegning av NIær 8 - Søtvet. IK 177 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Stephens no. 94. KJ106Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. Ekstern link: Sean Nowak, 2003 (pdf).
IK 214 (NIÆR 48) - AUSTAD, NES, FLEKKEFJORD, LISTER, VEST-AGDER
Innskriften er på en gullbrakteat (C-Type) som tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 21400a-b).
Innskriften lyder:
tg eller gt
??
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av brakteaten. KJ 127 Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. IK214 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. IK214 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK231 - DALUM-BRAKTEATEN, MÆRE, NORD-TRØNDELAG
Brakteaten (C-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 4567).
Innskriften lyder:
d
...
lliii
???
Litteratur: IK231 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK244 (NIæR 2) - BRAKTEAT AV GULL FRA FREDRIKSTAD, ØSTFOLD
Brakteaten (C-Type) ble funnet rundt 1800-tallet ved en brønngravning i Fredrikstad og innlevert av presten Mørk i 1835. Tilhører Universitetets Oldsaksamling i Oslo (Inv.-Nr. 689).
Innskriften lyder:
u=duuz/h=duuzi
Innskriften gir ingen mening.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913. IK 244 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Bilde av brakteaten. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Ekstern link: Sean Nowak, 2003 (pdf). Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK331 (NIæR 18) - SELVIK GULLBRAKTEAT, SANDNES, ROGALAND
Selvik gullbrakteat ( (A-Type) ble funnet i 1846 på gården Selvik i Sandnes, Rogaland, i lag med bl.a. 5 andre gullbrakteater. Brakteaten som viser et menneskehode har en runeinnskriften som lyder:
tau liiu.
Innskriften er ikke tolket, men siden disse brakteatene ble båret som hengesmykker rundt halsen som amuletter, er det nærliggende å tro at runeinnskriften skal ha en positiv betydning.
Dersom vi legger de tre runenavnene - og betydningen av dem - til grunn for en tolkning kan innskriften ha en tilsiktet magisk virkning. Runene tau kan da henspeile på t = Ty (krigsguden Ty), a = áss (hedensk gud) og u = úrr (urokse). Men en slik måte å tolke runeinnskrifter på er omstridt, da man skal huske på at der stor tvilsomhet brakteatkunstnernes runekyndighet. Arkeologisk er Selvik gullbrakteat datert til første halvdel av 500-årene e. Kr. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 1324).
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Selvik brakteat. IK331 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. KJ103Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK343 (NIæR 23) - STEDJE RUNEBRAKTEAT, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Brakteaten (C-Type) av gull ble funnet på en gård i Sogndal i april 1861, og tilhører Bergens Museum (Inv.-Nr. 1885). På brakteaten finnes 5 runeliknende tegn, hvor det kun er en k-rune og en n-rune som har riktige runeformer.
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Bilde av Sogndal runebrakteat. Stephens no 41b. IK343 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N IK345 - STORE SALTE, ORRE, KLEPP, ROGALAND
Gullbrakteaten (A-Type) tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3123). De tre runer som det kan være tale om på brakteaten, er preget i brakteaten uavhengig av hverandre:
Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. IK 345 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Tafeln, side 127. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. Ekstern link: Sean Nowak, 2003 (pdf).
N ???? - HOLM BRYNESTEIN, BINDAL, BEITSTAD, NORDLAND
Brynesteinen ble funnet på gården Holm i Bindal i Beitstad, Nordland. Runestenen befinder sig på Videskabsnuseet i Trondheim. Innskriften inneholder tre runer i den eldre Futhark og leses:
gRu
Runeinnskriften er ikke sikkert tolket.
Litteratur: Bilde av brynestenen. The Holm Whetstone Stone. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
N ??? - LYSØYSUND, ÅFJORD KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Sten med usikre runer utstilt på Videnskapsmuseumet i Trondheim.
Litteratur: Bilde av Lysøysund runesten
N ??? - HOGGANVIK, MANDAL, VEST-AGDER
Runestenen ble funnet av Henrik og Arnfinn Henriksen da de vendte om på en sten med en gravemaskin i familiens hage i Hogganvik i Mandal kommune den 26.09.2009. Gjennom pressen og de bilder som der ble presentert, kunne man hurtig se at dette var et ekte og sensasjonelt funn. Stenen står nå på gården der den ble funnet; fra Hogganvik 170 meter oppe i bakken mot Sjøbodvik på venstre side. Følg den private grusveg forbi første hus på venstre hånd, og lengere opp i bakken, forbi låven, står stenen på høyre side av vegen.
Innskriften som består av 4 linjer lyder:
[?]kelbaþewas:s(t)^ainaR:aaasrpkf
aarpaa:inanana(l/b/w)oR
eknaudigastiR
ekerafaR
Første del av første linje er antagelig et navn i genetiv. Anden del betyr "stein", og den siste gir ingen mening, men kan vær en magisk formel.
Linje 2 gir ingen mening, men det ligner to magiske formeler.
Lijne 3 kan tolkes Ek NaudigastiR, dvs "Jeg, Nødgjest", og falder pent inn i rekken av Urnordiske navn.
Lijne 4 kan tolkes "Ek erafaR, dvs. "Jeg Erafar.
Det hele kan i følge James Kirk tolkes på engelsk:
Skelba-þewaR's ["Shaking-servant's"] stone. (Alphabet magic: aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine. aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine.
Litteratur: Bilde Hogganvik runesten. Viktige links fra www.khm.uio.no/forskning. James Kirks blog. unological_report_on_the_hogg.. www.khm.uio.no. www.vg.no. www.vg.no. www.fvn.no. www.fvn.no. www.aftenposten.no. www.dagbladet.no. /www.nrk.no.
N 1 - ASKIM KIRKE, ASKIM, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kirkeklokkehammer av jern og oppbevares på Olsaksamlingen (nr. 9147).
Innskriften lyder:
a=ndres : p + farmaðr +
Andres p[restr], Farmaðr.
Oversatt til norsk blir det "Andreas prest, sjøfarende (kjøpmand)/farmann)"
Engelsk: "Andres the priest. Farmaðr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 1. Tegning av runeinnskriften. Bilde av klokkehammeren Bilde av innskriften.
N 2 - BJØRNEBY, DEGERNES, ØSTFOLD
Innskriften er datert til ca år 900 og er risset på en sten av gneis og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3726).
Innskriften er risset med kortkvistruner (untatt s) og lyder:
...R ... ub ... stoin stotR ...
... ... upp/of ... steinn stendr ...
Engelsk: "... ... up/of ... (the) stone stands ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2. Bjørneby runestenen, Østfold
N 3 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på gråsten og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10338). Ble funnet ved ombygning av kirken 1880-81.
Innskriften lyder:
oþinkar
Óðinkárr.
Dvs. et mannsnavn. Navnet er meget sjeldent i Norge og Sverige, men vanlig i Danmark.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 5. Bilde av runestenen.
N 4 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en sten av glimmerskiffer. Den oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10343). Innskriften ble funnet ved ombyggning av kirken 1880-1881, men den er ikke leselig da runene er alt for slitt.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 6.
N 5 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
Innskriftene er datert til middelalderen og er risset på to forskjellige teglstener. De oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10339 og 10340). De to stenene ble funnet ved ombyggingen av kirken i 1880-81.
Innskriftene lyder:
... olafs ...
... Ólafs ...
Dvs. oversatt til norsk "...Olav ..."
...to ÷ mik
[se]ttu(?) mik
Dvs. oversatt til norsk "... satte(?) meg"
Engelsk: " ... Ólafr's ... placed me "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 6.
N 6 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en tegelsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10341 og 10342). Stenene ble funnet ved ombygning av kirken 1 1880-81.
Innskriften lyder:
þo=rfyts
...-its...
Þorfinns...???...
Dvs. oversatt til norsk "Torfinn ...???..."
Engelsk: "Þorfinnr's ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 7 og 8.
N 7 - SKJEBERG KIRKE, SKJEBERG, ØSTFOLD
Innskriften er risset på en innmuret sten som kan sees som en mørk plett under vinduet i koret og er datert til ca år 1300.
Innskriften lyder:
+ þæ(t)(t)a * hus * er * u...
kt * dt=rotne * ua=ro...
o=k mo=ðo=r * ha=ns * ma=riu
a=k pet=re postola
Þetta hús er v[í]gt Drótni váru[m] ok móður hans Maríu ok Pétri postola.
Dvs. oversatt til norsk "Dette hus er viet vår herre og mor hans Maria og apostlen Peter"
Engelsk: "This house is dedicated to our Lord and his mother Mary and Peter the apostle. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 9 0g 10. Bilde av runeinnskriften.
N 8 - SKJEBERG KIRKE, SKJEBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til ca år 1300 og er risset på rød granit.
Innskriften lyder:
stein * þænnna * gærðe *
botolfr * steinmeist=aræ
Steinn þenna gerði Bótulfr steinmeistari.
Dvs. oversatt til norsk "Denne stein gjorde Botulf stenmester."
Engelsk: "Bótulfr the stonemaster made this stone."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 11. Bilde av runeinnskriften.
N 9 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til slutten av 1100-tallet og er risset på en helle av rød granit.
Innskriften lyder:
+ stina=r lahþe osm
Steinarr lagði Ásm[undarsonr].
Oversatt til norsk blir det "Steinar Åsm[undsson] la."
Engelsk: "Steinarr Ásmundr's son laid (the fence)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 13.
N 10 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD
Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er risset på en helle av rød granit.
Innskriften lyder:
+ sa m=aþr ÷ r(æ)ist ÷ ru=n-a=r þ(e)sa=r ÷ er ÷ k--(t)eko a : præsti ia
Sá maðr reist rúnar þessar, er gistingu(?) á presti já.
Oversatt til norsk blir det "Den mann risset disse runer som ... å tilstå presten herberge."
Engelsk: "That man carved these runes who was willing to offer the priest accommodation.(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 17. Bilde av stenen.
N 11 - HVALER KIRKE, HVALER, ØSTFOLD
Innskriften er datert til ikke senere enn år 1250 og er risset på en kirkeklokke.
Innskriften lyder:
+ sagta maria : a mik ouk hnar sun kriister
øuk alir hlk|u| |k|uþrs ouk alir bostolar hans
Sankta María á mik ok hennar sonr Kristr ok allir helgu Guðs ok allir postolar hans.
Oversatt til norsk blir det "Sankta Maria eier meg og hennes søn Kristus og alle Helgene og alle apostle."
Engelsk: "Saint Mary and Christ her son own me, and all of God's saints and all of His apostles. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 23.
N 12 - HOLM (TORSNES) KIRKE, HOLM, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på granit. Stenen ble tatt ut ved ombygningen i 1859 og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 2445).
Innskriften lyder:
+ øuk : atla : til : aflas :s
ynta
øuksiol
fum ser : øuk ølu : kistn folke.
ok Atla till afláts synda, ok sjôlfum sér ok ôllu kristnu folki.
Oversatt til norsk blir det "Syndsforlatelse for Atle, for seg selv og for alle kristne folk."
Engelsk: "... and (for) Atli for pardon of §B his sins and for himself and for all Christian folk."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 28.
N 13 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en rullsten av grå granit. Stenen har tidligere stått på Holm.
Innskriften lyder:
aslacar : gerþe= =mik : runar : ek * rist : au=k * raþ:na : sta*ue : uer *
sici
Áslakr gerði mik. Rúnar ek ríst ok ráðna stafi. ... ...
Oversatt til norsk blir det "Aslak gjorde meg. Runer jeg rister og 'rådede'(tolket) staver."
Der er uvist hvordan uer og sici skal tolkes.
Engelsk: "Áslakr made me. Runes I carve and interpreted (interpretable?) staves ... ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 31. Bilde av stenen.
N 14 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en rullsten av grå granit.
Innskriften lyder:
+ nikulas at=lasu=n
ke=rþe ru=na=r
a mrkom hal
Níkolás Atlasonr gerði rúnar á môrgum hall.
Oversatt til norsk blir det "Nikolas Atlason gjorde runer på mangen sten."
Engelsk: "Nikulás Atli's son made runes on many rock-slabs."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 35. Bilde av stenen..
N 15 - OSLO
Innskriften er datert til ca år 1200 og er risset på kirkeklokken til Akershus Gardisonkirke. Registrert i Oldsaksamlingen (nr. 2467).
Innskriften lyder:
fuþork hnias tblmyøæc +
rk fuþoork hfu
fuþork hnias tblmyøæc ... fuþoork ...
Dvs. en futhark innskrift.
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 16 - OSLO, MUNKEKLOSTERGAARD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en runesten. Stenen ble funnet i begynnelsen av 1800-tallet og senere innbygd i en mur, men er nå forsvunnet. Runene var antakelig meget slitt.
Innskriften lyder:
[????]
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 42. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 17 - OSLO, ANEFELTKLØKKENS KIRKEGÅRD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et vevlodd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 13374).
Innskriften lyder:
o=þ
??
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 43. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av vevloddet.
N 18 - OSLO
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en garnkveile av furu, men runene er uleslige. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 16622).
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 44. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 19 - OSLO, MARIAKIRKEN
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravhelle. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 24286).
Innskriften lyder:
+ stæin : þena ÷ le(t) : auhmuntr skialhe : lækia ÷ ifir : kunu : kuþustotor æn ar(t)iþ henar lykasmeso
Steinn þenna lét Ôgmundar Skjalgi leggja yfir Gunnu Guðulfsdóttur, en ártið hennar [er] Lúkasmessu.
Oversatt til norsk blir det "Denne sten lot Ogmund Skjalge (den skjeløyde) legge over Gunna Gudulvsdatter, og hennes dødsdag [og sjelemessedag] (er) Lukasnesse (18. oktober)."
Engelsk: "Ôgmundr the Cross-eyed had this stone laid over Gunna Guðulfr's daughter and her anniversary-of-death is Luke's-mass."
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind 1 , side 45. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 20 - OSLO, SØRENGEN
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gjenstand med ukjent anvendelesområde av gran. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 23924).
Innskriften lyder:
anfinir
Arnfinnr
Dvs. mannsnavnet "Arnfinn"
Engelsk: "Arnfinnr".
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av gjenstanden med runeinnskrift. Bilde av innskriften.
N 21 - AURSKOG KIRKE, AURSKOG, AKERSHUS
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravhelle av kalksten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4319).
Innskriften lyder:
+ suæin : a mik a iaþri en her huilir : untir : asa
Sveinn á mik á Jaðri, en hér hvilir undir Ása.
Oversatt til norsk blir det "Svein på Jar eier meg, og under her hviler Åsa."
Engelsk: "Sveinn of Jaðarr owns me and hereunder rests Ása."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48.
N 22 - FROGNER KIRKE, FROGNER, AKERSHUS
Innskriften er datert til ca år 1200 og er risset i murpussen. Runene kom fram etter brannen i 1918, og er nu antakelig gått tapt.
Innskriften lyder:
[...uþ * sihni þen man er gerþe auk þen er gera let þat e=r ellingr lo----...]
[G]uð signi þann mann er gerði, ok þann er gera lét, þat er Erlingr Lo[ftssonr](?).
Oversatt til norsk blir det "Gud signe den mann som gjorde, og den som lot, det er Erling Lo[ftsson?]"
Engelsk: "God bless the man who made (me) and he who had (me) made: that is Erlingr Loptr's(?) son. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 50.
N 23 - HAKADAL KIRKE, AKERSHUS FYLKE
Innaskriften er risset på en kirkeklokke og omtales på 1700-tallet. Kirkeklokken er tapt, og det er usikkert om det er tale om runer.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 24 - Ullensaker kirke, Akershus fylke
Innskriften er riset på en kiste av ek og er datert til 1200-tallet. Kisten er oppbevart på Oldsaksamlingen (nr. 21429). Runene er meget slitte.
Innskriften lyder:
---ss-------
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 25 - NANNESTAD KIRKE, NANNESTAD KOMMUNE, AKERSHUS
Innskriften er datert til 1100-tallet og er og risset på en døpefont.
Innskriften lyder:
æinriþi
kæirþi
k(æ)r u(æ)l
Eindriði gerði kar vel.
Dvs. oversatt til norsk "Einrid gjorde karet vel."
Engelsk: "Eindriði made the vessel well."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 56.
N 26 - RINGSAKER KIRKE, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en jernring. Jernringen er tapt.
Innskriften lyder:
[þeser ÷ hurþir ÷ gerþe ÷ þorþr a stafi ÷ en ka=ri ringænæ guþo]
Þessar hurðir gerði Þórðr á Stafi, en Kári [gerði] hringana góðu.
Oversatt til norsk blir det "Disse dører gjorde Tord på Stav, og Kåre (gjorde) de gode ringer."
Engelsk: "Þórðr of Stafr made these doors and Kári [made] the good rings."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 65.
N 27 - ULVILDRUD, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en bronsring /-amulett. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 8724).
Innskriften lyder:
ha... mik : aue maria
... mik. Ave Maria.
Dvs. oversatt til norsk "(NN eier/laget)? meg. Ave Maria."
Engelsk: "... me. Hail Mary."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side X.
N 28 - KORSØYGARDEN, TANGEN KOMMUNE, HEDMARK
Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet, eller senere i middelalderen og er og er risset på et sverd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9981).
Innskriften lyder:
: aumutær : geþe mik : aø=slikær a mik
Auðmundr gerði mik. Ásleikr á mik.
Dvs. oversatt til norsk "Audmund gjorde meg. Asleik eier meg."
Engelsk: "Auðmundr made me. Ásleikr owns me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 66.
N 29 - NØRSTEBØ, OPPLAND
Innskriften som er risset med kortkvistruner er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er risset på en sten av granit. Den opprinnelig plassering kan være Lesja, men stenen utstilles i Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Innskriften lyder:
× þair : finr : auk : skofti : rais(t)u : s(t)in : þena : þa : es : (þ)air : s(k)iþtu : lantom : sinum : saRn(e)r : uala ×
Þeir Finnr ok Skopti reistu stein þenna, þá er þeir skiptu lôndum sínum, synir Vála.
Oversatt til norsk blir det "Finn og Skofte reiste denne sten da de skiftet sine landområder, Våles sønner."
Engelsk: "Finnr and Skopti, Váli's sons, they raised this stone when they divided their land(ed property)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 71. Bilde av runeinnskriften. Bilde av stenen med runeinnskrift.. The Nørstebø Rune Stone, Opland.
N 30 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hti
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 81. (Koordinater: 61.839737 ; 8.566154)
N 31 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er det samme monogram som finnes i Øye kirke (N 87).
Innskriften lyder:
m=a=r=i=a
María
Dvs. "(Jomfru/sankt) Maria"
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82. (Koordinater: 61.839737 ; 8.566154)
N 32 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[a=u... ...r]
Av[e] ...
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 7 1992, s. 13. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 33 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[un]
??
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 7 1992, s. 13. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 34 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
× bater noster
Pater noster.
Engelsk: "Our Father"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 7, 1992, side 13. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154).
N 35 - Lom kirke, LOM KUMUNE, OPPLAND
Innskriften er en treinnskrift, men er ikke leselig.
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om runer 7, 1992, side 13. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 36 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
a=ni - hualis r=eis
Áni(?) [á] Hváli's reist.
Oversatt til norsk blir det "Åne (Arne?) på Kvåle (er det som) risset"
Engelsk: "Áni of Hváll carved"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 83. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 37 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
-r---
[K]r[ist](?)
Engelsk: "Christ(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 86. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 38 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
t=r=o=t=i=n in=ri
Dróttinn, INRI.
Oversatt til norsk blir det "Herren, INRI".
Engelsk: "Lord. INRI (= Jesus of Nazareth, King of the Jews)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 86. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 39 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
(u)iko
viku(?)
Oversatt til norsk blir det en bøyningsform av "uke", og kanskje var det meningen å skrive "....en uke før/etter...??"
Engelsk: "week(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 87. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 40 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er treinnskrift.
Innskriften lyder:
(e)(r)li...
Erli[ngr](?)
Dvs. mannsnavnet "Erling"
Engelsk: "Erlingr(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 41 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
nir
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 87. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 42 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
gristr ' healb(i) ' þorstæini ' þores'syni '
huarhe sim han fær
Kristr hjalpi Þorsteini Þórissyni, hvargi sem hann ferr.
Oversatt til norsk blir det "Krist hjelpe Torstein Toresson hvor han farer."
Engelsk: "May Christ help Þorsteinn Þórir's son wherever he may travel."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 7, 1992, side 14. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 88. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 43 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hic uærsum scribo
Hic versum scribo.
Runeteksten er skrevet på Latin. Oversatt til norsk blir det "Her skriver jeg et vers (eller: en linje)".
Engelsk: "Here I write a verse."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 89. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 44 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
sihurþr
Sigurðr
Dvs. mannsnavnet "Sigurd"
Engelsk: "Sigurðr"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 45 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
au
??
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 46 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
stat : i friþi * kuþs * osa
Statt í friði Guðs, Ása.
Engelsk: "Stand in God's peace, Ása."
Oversatt til norsk blir det "Stå i Guds fred, Åsa".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 47 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
rahna
Ragna
Dvs. kvinnenavnet "Ragna".
Engelsk: "Ragna."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 91. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 48 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
i(o)f kiutlk/kitutlki/kitutlks
??? ???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 92. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 49 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og og er en malt med tjære på kirkeveggen.
Innskriften lyder:
ek hæfi ue=ærit/uerit þ=ar mani na kranne +
bo/bærþor
Ek hefi verit þar muni na kránni, Bó[tulfr](?)/Bergþórr(?).
Oversatt til norsk blir det "Jeg har vært der man nok kan nå (inn i) kroken. Botulf/Bergtor(?)".
Engelsk: "I have been where (one) could reach (into the) cranny. Bótulfr(?)/Bergþórr(?)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 49. Tegning av runeinnskriften. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 50 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
bærþo=r
Bergþórr
Dvs. mannsnavnet "Bergtor".
Engelsk: "Bergthor"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 99. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 51 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
sihurþr
Sigurðr
Dvs. mannsnavnet "Sigurd".
Engelsk: "Sigurd"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 100. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 52 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ranuaih
Rannveig
Dvs. kvinnenavnet "Rannveig".
Engelsk: "Rannveig"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 100. Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)
N 53 - ULSTAD, LOM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en blyplate. Oppbevares på Oldsksamlingen (nr. 5330).
Innskriften lyder:
+ patær nostær kui æs inn celiss : s
a=nktificetur nomen tu=um a=þueniaþ r
ægnum t=uum fia=þ uoluntas tua sikuþ
inn celo æþ inn tærra panæm nosst=rum kotid
ia=num da= =nobis odie æþ dimitte no=bis debita= =nost
ra sikuþ æþ nos dimittimuss debito=ribus noss
t=riss æþ ne nos inndukass inn tæmtacio=næm sæþ li
bera= =nos a malo amen + iohannæss maþ
uss ma=þþeus markuss lu=k=ass
Pater noster qui es in clis sanctificetur nomen tuum adveniat regnum tuum fiat voluntas tua sikut inn clo et in terra panem nostrum cotidianum da nobis odie et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris et ne nos inducas in temtationem set libera nos a malo, amen. Johannes, Matteus, Matteus, Markus, Lukas.
Innskriften er skrevet på Latin.
Engelsk: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. Thy kingdom come, Thy will be done on Earth as it is in Heaven. Give us this day our daily bread and forgive us our trespasses, as we forgive those who trespass against us, and lead us not into temptation, but deliver us from evil, Amen. John, Matthew, Matthew, Mark, Luke."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 101. Ektern link: Bilde fra www.khm.uio.no. Bilde av innskriften.
N 54 - VÅGÅ KIRKE, VÅGÅ KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
bet=rus ... + markus ouk ... s(e)=r(a)=fion ko=nsta(n)tinus
(h)ia=lp(i) mer al(e)r þeir + a=uþun reist mik
Petrus ... Markus ok ... Serapion, Constantinus. Hjalpi mér allir þeir. Auðun reist mik.
Oversatt til norsk blir det "Petrus ... Markus og ... Serapion, Constantinus. Hjelpe meg alle de. Audun ristet meg."
Engelsk: Peter ... Mark and ... Serapion, Constantinus may they all help me. Auðun carved me. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om Runer 1998, side 19. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 106
N 55 - RUSTA, KVAM / SØDORP, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en runesten. Stene er tapt.
Innskriften lyder:
[× kuneitr : eit : marki]
Gunnsitr(?) setti merki.
Oversatt til norsk blir det "Gunnsitr satte merke".
Engelsk: "Gunnsitr(?) placed the landmark"
eller
[× kunstin : siti : marki]
Gunnsteinn setti merki.
Oversatt til norsk blir det "Gunnstein satte merke".
Engelsk: "Gunnsteinn placed the landmark"
eller
[× kunhitr : let : mærkia]
Gunnhildr lét merkja.
Oversatt til norsk blir det "Gunnhild lot merke".
Engelsk: " §R Gunnhildr had ... marked."
Alle forslagene til tydning av innskriften handler om NN skrev runer på stenen.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 109.
N 56 - RINGEBU KIRKE, RINGEBU KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
: fø=yri alæ s
fyrir alla s[álir]/s[ál].
Oversatt til norsk blir det "(Han/De) fører alle 'sjeler'."
Engelsk: "for all souls / bring the fortunate"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 113.
N 57 - RINGEBU KIRKE, RINGEBU KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
÷ her uar ha=n o=k heþan fo=r han u
Hér var hann, ok heðan fór hann ú[t].
Oversatt til norsk blir det "Han var her, og herfra fór ut".
Engelsk: "Here he was and from here he travelled out. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 114. Koordinater: (61,507303 ; 10,172800).
N 58 - LI, GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og det er benyttet kortkvistruner (unntatt s-runen). Innskriften er ikke sett etter 1839.
Innskriften lyder:
[ailifr × alkr × bar × fiska × i × rauþu×sio ×]
Eilífr Elgr bar fiska í Rauðusjó.
Oversatt til norsk blir det "Erling elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen".
Engelsk: "Eilífr Elk carried (ie. released) fish into Rauðusjór."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 118.
N 59 - FÅBERG, FÅBERG KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden og det er brukt kortkvistriner.
Innskriften lyder:
× ruar (÷) raisti ÷ stain ÷ þ(a)n(o) ÷ (a)(f)(t)ir ÷ a(l)(u)i ÷ faþur : sin *
Hróarr reisti stein þenna eptir Ôlvi, fôður sinn.
Oversatt til norsk blir det "Roar reiste denne sten etter Olvi, sin far".
Engelsk: "Hróarr raised this stone in memory of Ôlvir, his father."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 5, 1990, side 20. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 123. The Fåberg Rune Stone, Opland
N 60 - KVEM KIRKE, KVEM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en gravsten.
Innskriften lyder:
[þorþær : a huæim(e) : (e)r h(e)r : ia- :]
Þórðr á Hveimi er hér jarðaðr.
Oversatt til norsk blir det "Tord på Kven er jordet her."
Engelsk: "Þórðr of Hveimr is interred here."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 130.
N 61 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en rød ringerike-sandsten. Det er brukt langkvistruner. Samme sten som N 62. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Det er med andre ord 2 innskrifter på samme sten.
Innskriften lyder:
iurun € rais(t)i [€] s(t)ain € þina € af(t)ir [€] au-aun- € is € (h)ana € --(t)i [€] auk € furþi € af € hrikariki € u(t)an € ur ulb€aui-
× auk € (m)unta€stain € ----ir € þusi ×
Jórunnr reisti stein þenna eptir "au-aun-" er hana [á]tti, ok frði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.
Oversatt til norsk blir det "Jorrun reiste denne sten etter .... som eide (dvs. var gift med) henne, og (hun) førte (den) utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedstenen begge hedrer."
Engelsk: "Jórunnr raised this stone in memory of "au-aun" who owned her (ie. was her husband), and (she) brought (it) out of Hringaríki, from Ulfey. And the picture-stone venerates them."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 139. The Alstad Rune Stone, Toten. Historisk museum, Alstadsteinen. Historisk museum, Alstadsteinen.
N 62 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er risset på en rød ringerike-sandsten, på samme sten som N 61. Det et brukt kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Det er med andre ord 2 innskrifter på samme sten.
Innskriften lyder:
× ikli × reisti stein þana eftir × þoral... sun sin is uarþ tauþr × i uitahol(m)(i) miþli u(i)taulms auk karþa ×
Engli reisti stein þenna eptir Þórald, son sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Vitaholms ok Garða.
Oversatt til norsk blir det "Engle reiste denne sten etter Torald, sin søn, som fant døden i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar."
Engelsk: "Engli raised this stone in memory of Þóraldr, his son, who died in Vitaholmr - between Ustaholmr and Garðar (Russia). "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 151. Spurkland, Terje, I begynnelsen var fuþark, 2001, Oslo, side 114ff. The Alstad Rune Stone, Toten . Historisk museum, Alstadsteinen. Historisk museum, Alstadsteinen.
N 63 - GRANAVOLLEN, GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til år 1050-1100 og er risset på en rød ringerike-sandsten.
Innskriften lyder:
× synir € aunar € rykiu € risþtu [€] ...(f)tir € aufa € bruþur € sin € hialbi € kuþ × sol × aufa
Synir Aunar Ryggju/Rkju reistu [e]ptir "aufa", bróður sinn. Hjalpi Guð sál "aufa".
Oversatt til norsk blir det "Aun Ryggjus/Rækjus sønner reiste (stenen) etter Aufi, sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel".
Engelsk: "Aun Ryggju's/Rkjus's sons raised in memory of "aufa", their brother. May God help "aufa"'s soul."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Hagland 1994, Note om namn på to runesteinar, Frå Gran på Hadeland og Nidaros domkyrkje. Studia Anthroponymica Scandinavica 12. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 177. Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)
N 64 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til ca år 1040 og risset på en rød sandsten. Det er brukt kortkvist-/langkvistruner. Stenen er tapt.
Innskriften lyder:
[... ... € sitn € stin € þino € af... ...]
... [hefir/gat] settan stein þenna ep[tir] ...
Oversatt til norsk blir det "[N.N. har/fikk] satt denne sten etter..."
Engelsk: "... [has/got] placed this stone in memory of ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 182. Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)
N 65 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en runesten. Stenen er gått tapt og kjennes kun fra tegning etter P. Alfsen.
Innskriften lyder:
[... ...ikkar u-sir kunnar æ hola sn atuson × uoniu : san- + innar * il : tær ÷ þæu ÷ kranar : ialtrar kuþ sinir * inar kitla kir-ø isril-i inkæri]
... [l]iggr undir Gunnarr á Holi "snatuson" ... ... ... ... ... ... Granar(?) ... Guð signi(?) ... ... ... ... ...
Runeteksten handler om en Gunnar fra gården Holi med et slektsnavet "Snautsson" som er begravet.
Engelsk: "... Gunnarr of Holl, "snatu"'s son, lies underneath ... ... ... ... ... ... Grôn ... May God bless ... ... ... ... ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 184. Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)
N 66 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til år 1075-1100 og er risset på en rød ringerike-sandsten. Det er brugt kortkvistruner, bortsett fra s-runen. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 17793).
Innskriften lyder:
(u)nuaur : ris(t)i : stin : þina : a(f)tir : anut : isa--- : ha------sun : --ra :
Gunnvôr reisti stein þenna eptir Ônund ... ... ...
Oversatt til norsk blir det "Gunnvor reiste denne sten etter Anund,..........."
Engelsk: "Gunnvôr raised this stone in memory of Ônundr ... ... ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 186. Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)
N 67 - MELBOSTAD, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Runestenen er tapt, og det finnes ingen opplysninger om selve innskriften.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 191.
N 68 - DYNNA, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til ca år 1025-1050 og er risset på en rød Ringerikssandsten. Det er brugt kortkvist-/långkvistruner Oppbevares på Oldsaksamlingen.
Innskriften lyder:
× kunuur × kirþi × bru × þririkstutir × iftirosriþi × tutur × sina × suuasmarhanarst × ohaþalanti
Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi.
Oversatt til norsk blir det "Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland."
Engelsk: "Gunnvôr, Þryðríkr's daughter, made the bridge in memory of her daughter Ástríðr. She was the handiest maiden in Haðaland."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 192. The Dynna Rune Stone, Opland
N 69 - KJOS KIRKE, BRANDBU KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[loden a : kion : læt (:) rænttæ : þætta]
Loðinn á Kjós lét penta þetta.
Oversatt til norsk blir det "Loden på Kjos lot male dette."
Engelsk: "Loðinn of Kjóss had this painted."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 202.
N 70 - BILDEN KIRKE, TINGELSTAD KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og står på en brodert alterduk.
Innskriften lyder:
[loþen × mærkæþeuer × raknilti × systur×totor sini]
Loðinn markaði ver Ragnhildi, systurdóttur sinni.
Oversatt til norsk blir det "Loden 'merkte' var for Ragnhild, sin søsterdatter".
Engelsk: "Loðinn marked the coverlet for Ragnhildr, his niece. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 204.
N 71 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til begynnelsen av 1200-tallet og er risset på et osculatorium - dvs. en "kysseplate" av bjørk, brukt under gudstjenester.
Innskriften lyder:
barþr : andres:son :
gerþi : mik :
Bárðr Andréssonr gerði mik.
Oversatt til norsk blir det "Bård Andresson gjorde meg".
Engelsk: "Bárðr Andrés' son made me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 207.
N 72 - SKRAUTVÅL KIRKE, SKRAUTVÅL KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er gått tapt.
Innskriften lyder:
[her huilir ælin nræisitotr/ne=ræistote=r * altiþ
hænnar ær klemiþmesoaftan]
Hér hvílir Elín Neriðsdóttir. Artíð hennar er Klementsmessuaptan.
Oversatt til norsk blir der "Her hviler Elin Neridsdatter. Årmålsdagen (dvs. dødsdagen) hennes er Klementsmesseaften."
Engelsk: "Here rests Elín Neriðr's daughter. Her anniversary-of-death is the eve of Klemetr's mass. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 209. Koordinater: (61,029942 ; 9,212364)
N 73 - NORD-AURDAL KIRKE, NORD-AURDAL KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kirkeklokke som tilhørte den gamle stavkirken. Kjennes bare etter Worms tegning.
Innskriften lyder:
[kuþman kerþe + mik]
Guðmann gerði mik.
Oversatt til norsk blir det "Gudmann gorde meg".
Engelsk: "Guðmann made me. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 212.
N 74 - LOMEN KIRKE, LOMEN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kiste av furu. Skrevet på samme kiste som N 75.
Innskriften lyder:
f
??
Innskriften kan være ment som hele Futharken, ved å kun gjeenngi den første runen i Futharken.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 214.
N 75 - LOMEN KIRKE, LOMEN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kiste av furu. Skrevet på samme kiste som N 74.
Innskriften lyder:
r : p : k ÷ iii sss ttt iii lll
ristil pistil kistil
Innskriften er en magisk formel kjent fra hedensk tid, men vanligvis er r:p:k skrevet r:þ:k.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 5, 1990, side 20. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 214.
N 76 - VESTRE SLIDRE KIRKE, SLIDRE, OPPLAND FYLKE
Innskriften er erisset på en runesten i kirkemuren til Vestre Slidre kirke.
Innskriften lyder:n------
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nyt om Runer, 1990, side 20.
N 77 - BERGE , SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kiste av furu.
Innskriften lyder:
ræiþulfr : kærþi : þerork
Hreiðulfr gerði þar ôrk.
Oversatt til norsk blir det "Reidulf gjorde dér ark(en)".
Engelsk: "Hreiðulfr made the chest there."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. Nytt om runer 5, 1990, side 20. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 217.
N 78 - HEGGE KIRKE, HEGGE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ælæng÷r ÷ anason ÷ ræist ÷ runar ÷ þesar
Erlingr Arnasonr(?) reist rúnar þessar.
Oversatt til norsk blir det "Erling Arnasson (Ånason?) risset disse runer."
Engelsk: "Erlingr Árni's son(?) carved these runes."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 220.
N 79 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3976).
+ her ÷ huilir ÷ þo=ra (÷) moder ÷ eirih ÷ prest ÷ pater (÷) noster ÷
Hér hvílir Þóra, móðir Eiríks prests. Pater noster.
Oversatt til norsk blir det "Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster."
Engelsk: "Here rests Þóra, mother of Eiríkr the priest. Our Father"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 222. Bilde av runestenen. Tegning av runestenen.
N 80 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Liknende monogram finnes i Lom kirke (N 31) og Hurum kirke (N 87).
Innskriften lyder:
m=a=r(i)(a)
María
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 224.
N 81 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ifs
i[on] f[ins] s[on](?)
Oversatt til norsk blir det "Jon Fins sønn."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.
N 82 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
...(u)(t)...
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.
N 83 - VANG STAVKIRKE, VANG KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, i gamle Vang stavkirke som i dag står Brückenberg, Schlesien, Polen.
Innskriften lyder:
[æintriþi (:) skar (:) mia:finkr : s(o)=nr : olafs (:) ila]
Eindriði skar mjáfingr sonar Ólafs illa.
Oversatt til norsk blir det "Eindride skar sønn til Olav slemt i lillefingeren."
Engelsk: "Eindriði cut the little-finger of Ólafr's son badly."
eller
[æintriþi (:) skar (:) mia:finkr : s(o)=nr : olafs : (a) l(o)]
Eindriði skar, Mjáfingr, sonr Ólafs á Ló.
Oversatt til norsk blir det "Eindride skar, 'Maáfinger', sønn av Olav på Lo."
Engelsk: "Eindriði Slenderfingers, son of Ólafr of Ló, cut."
Vang stavkirke ble solgt til Kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen i 1840 årene og ble fraktet over fjellet til Lærdal, videre til Bergen og med båt til Tyskland, hvor stavkirken ble gjenreist, som det het den gang, i Riesengebirge i Silesia hvor stavkirken står og dermed også runeinnskriften befinner seg den dag i dag.
Det gamle tyske navnet Riesengebirge i Silesia er identisk med dagens polske Karkonosze (fjellet) (en del av Sudety fjellene) i Karpacz Górny. I gamle kart kan du også finne navnet Bierutowice, isteden for navnet Karpacz Górny. Karpacz Górny er et distrikt rundt Karpacz - en liten turistby (5200 innbyggere i 1980) i Polen.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225. Bilder av Vang stavkirke: |.Vang1.jpg.| |.Vang2.jpg.| |.Vang3.jpg.| |.Vang4.jpg.| |.Vang5.jpg.| |.Vang6.jpg.|. Ekstern link til Vang Stavkirke.
N 84 - VANG, VANG KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er og er risset på en sten av glimmerskiffer. Det er brukt kortkvistruner.
Innskriften lyder:
kosa : sunir : ristu : s(t)in : þinsi : af(t)ir : kunar : bruþur:sun
Gása synir reistu stein þenna eptir Gunnar, bróðurson.
Oversatt til norsk blir det "Gåses sønner reiste denne denne sten etter Gunnar, (sin) brorsønn."
Engelsk: "Gasi's sons raised this stone in memory of Gunnarr, (their) nephew."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 232.
N 85 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til ca år 1180 og er malt med svart farge på tre.
Innskriften lyder:
askrimr
Ásgrimr
Dvs. mannsnavnet "Åsgrim".
Engelsk: "Ásgrímr "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 236.
N 86 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ba=rþ
Bárðr
Dvs. mannsnavnet "Bård".
Engelsk: "Bárðr"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.
N 87 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Nøyaktig samme monogram finnes i Lom kirke (N 31). Et liknende monogram finnes også i Øye kirke (N 80)
Innskriften lyder:
m=a=r=i=a
María
Norsk: "Maria"
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.
N 88 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til ca år 1300 og en treinnskrift.
Innskriften lyder:
asigridhi
Á Sigríði.
Oversatt til norsk blir det "på Sigrid", ikke "eier (gift med) Sigrid.". Vi har antakelig her å gjøre med en magisk innskrift som er ment å sette noe ondt på Sigrid.
Engelsk: "(curse?) on Sigríðr"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.
N 89 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
agunnu
Á Gunnu
Oversatt til norsk blir det "på Gunna", ikke "eier (gift med) Gunna.". Vi har antakelig her å gjøre med en magisk innskrift som er ment å sette noe ondt på Gunna.
Engelsk: "(curse?) on Gunna."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om runer 5 1990, side 22. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 238.
N 90 - MO, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften ble i 1743 beskrevet som sterkt medtatt og var risset på en sten som er registrert som forsvunnet og istykkerslått, men et fragment av runestenen ble sannsyneligvis gjenfunnet i 1997, se N A346.
Innskriften lyder:
[???]
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 1.
N 91 - STEIN, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en rød ringerike-sandsten.
Innskriften lyder:
[barþir hæ--...
kirikþni-kr]
Bárðr He[lgasonr] ...
Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Bård He(lgasøn) ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 193. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 2.
N 92 - BØNSNES KIRKE, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 1300 og er risset på en kirkeklokke.
Innskriften lyder:
[+ þorgeir : pre(s)ter : let : gera : mik : ion : gerðe : mik : með : guc : misku]
Þorgeirr prestr lét gera mik. Jón gerði mik, með Guðs miskunn.
Oversatt til norsk blir det "Torgeir prest lot gjøre (=støpe) meg (=kirkeklokken). Jon gorde meg, med Guds miskun."
Engelsk: "Þorgeirr the priest had me made. Jón made me with God's mercy."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 3.
N 93 - NORDERHOV KIRKE, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset i murpussen.
Innskriften lyder:
[---urþr - ris-- -...]
Sigurðr ... risti(?) ...
Oversatt til norsk blir det "Sigurd ... skrev(?) ..."
Engelsk: "Sigurðr ... carved(?) ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 6.
N 94 - NORDERHOV KIRKE, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er risset på en sten.
Innskriften lyder:
Hér hvílir Páll Hallvarðssonr Víðihol.
Oversatt til norsk blir det "Her hviler Pål Hallvardsson Vidhol."
Engelsk: "Here rests Páll of Víðihol, Hallvarðr's son."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 6.
N 95 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten.
Innskriften lyder:
her huilir guþo=rmr slæikir : litlagahndahadahr e=r a=rtiþ
ha=ns
Hér hvílir Guðormr/Guðþormr Sleikir. Litla-gangdagadagr er ártíð hans.
Oversatt til norsk blir det "Her hviler Guttorm "Sleikir". Lille gangdagedag (25. april) er hans årtidsdag (dvs. dødsdag)."
Engelsk: "Here rests Guðormr/Guðþormr the Licker. The Minor Rogation day is his anniversary-of-death. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 7.
N 96 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til vikingtid, men gikk tapt før 1832. Det er brukt kortkvistruner.
Innskriften lyder:
[... þona ... buruþur si...]
... þenna ... bróður si[nn].
Oversatt til norsk blir det antakelig "[NN reiste?] denne [sten etter NN?], sin bror."
Engelsk: "... this ... his brother."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 13.
N 97 - TANBERG , NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
[... (a)l(a)ib ha... s(e)n k-afiaishþ--t--]
... Áleif ... sinn ...(?)
Oversatt til norsk blir det "[..etter] Åleiv, sin [far](?)"
Engelsk: "... Áleifr ... his ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 16.
N 98 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 900 og er risset på en sandsten med kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 99, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
ha=l/hia=l ' -oik/-bik
??? ???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
N 99 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERYD
Innskriften er risset på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datereing. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
f
f[uþork](?)
Det kan være ment som en futhark innskrift.
Engelsk: "futhark"(?)
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
N 100 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er risset på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
--- mik
... mik
Oversatt til norsk blir det "... meg".
Engelsk: ".... me"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
N 101 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er risset på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 100 for de andre innskriftene på stenen.
Innskriften lyder:
-(r)i
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-32.
N 102 - HØNEN, NORDERHOV KOMMUNE,, RINGERIKE, BUSKERUD
Runesteinen forsvant en gang i 1828-34 årene, men på grunnlag av tegninger kan runeteksten tolkes. Datert til vikingtid.
Innskriften kyder:
[utuk uit uk þurba þiruukas uinlatia isai ubukþ aþkumu auþmailt uika taui ar]
Dette blir fordelt i verselinjer i vanlig norrøn språkform:
Oversatt til norsk blir det "Ut (mot vest) og fjernt (over havet), og trengende til håndklæde og mat kom de inn (til land), opp på vindkalde iser, (frem) i ubygd (dvs. Øst-Grønlands 'Ubygder'). Ondt kan ta lykken bort, så man dør tidlig."
Engelsk: "Abroad and afar and in need of dry clothes and food, they came in to the wilderness; up on the cold, wind-swept ice. Evil - whereby one may die early - can take away riches."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 23.
N 103 - EGGE (EGGEMOEN) STEINEN, BUSKERUD
Ved veien, over en vidstrakt furumo, som fører fra Ringerike nordøst til Hadeland, har Egge-steinen stått reist fra uminnelige tider for å angi grensen mellom de to landskapene. Egge-steinen var også merkestein mellom gårdene Egge i Haug sogn, Norderhov, Ringerike og Berger i Jevnaker på Hadeland. Steinen som ble innbrakt til Universitetets oldsakssamling i Oslo i 1875, har 4 runeinnskrifter (A, B, C og D), men D-innskriften er ikke leselig. Runeinnskriftene kan ikke dateres nøyaktigere enn til tidsrommet 1150 - 1350 og lyder (A, B og C).
Innskriftene lyder:
þa:ræist:mik:oak:ræisti
amundi:ormstæins:a:sun:a:sotrange
þa reist mik ok Ámundi Ormsteinsson á Sotrangi.
Dvs. "Da ristet meg, og reiste (steinen), Åmunde Ormsteinsson på Sætrang".
Engelsk: "Ámundi Ormsteinn's son of Sótrangr carved and raised me then."
hær:er:ændimrki:or austær:i: langæ:fosn
Hér er endimerki ór austr í Langaforsinn.
Dvs. "Herfra går grensen øst i Langefossen".
Engelsk: "The border-mark is from here east into Langaforsinn."
fura:
Fura.
Dvs. trenavnet "furu".
Engelsk: "fir" (The tree)
Som en kurositet kan nevnes at stenen også har en runeinnskrift hvor det er brukt runer for å uttrykke romertall. Innskriften som da må være "falsk" lyder:
Oversatt til norsk blir det "1689 den 24. mars".
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 68. Bilde av Eggestenen.
N 104 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Funnstedet ligger oppe på den høyeste terrassen der den eldste bosetningen finnes og hvor veien mellom Ringerike og Hadeland alltid har gått. Bergarten er rødbrun Ringerike-sandsten og er antakelig en gravhelle fra slutten av 1100-årene. Hellen har 4 innskrifter, men en innskrift består bare av en þ-rune med et skilletegn foran og noen uleselige tegn og gir ingen mening.
Innskriften er datert til middelalderen og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er risset på samme sten som N 105, N106 og N 107.
Innskriften lyder:
× þ--
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
N 105 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er risset på samme sten som N 104, N106 og N 107.
Innskriften lyder:
fuþo
fuþo[rk]
Det vil si at det kan være en Futhark innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
N 106 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er risset på samme sten som N 104, N 105 og N 107.
Innskriften lyder:
þe(t) : h...
þat(?) h[efir](?)
Oversatt til norsk blir det "det h(ar)..."
Engelsk: "that has(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
N 107 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er risset på samme sten som N 104, N 105 og N106.
Innskriften lyder:
sim(e)on : risti : runar þa : æs : þeir : foru : bali (:) ouk : kolbiorn : m naþ : þorbini : s(e)nd(i)(:)man(i)
Simeon risti rúnar, þá er þeir fóru, Balli ok Kolbjôrn. Mun náð Þorbirni sendimanni.
Oversatt til norsk blir det "Simon risset runer da de fór, Balle og Kolbjørn. De har nok nådd (innhentet, truffet) Torbjørn sendemann." Det er mulig at Balle kan identifisereres med Ossur Balle som er nevnt ved år 1177 i Sverres saga.
Engelsk: "Simeon carved runes when Balli and Kolbjôrn travelled (out). (They) should have reached Þorbjôrn the Messenger. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
N 108 - LUNDER KIRKE, LUNDER KOMMUNE, BUSKERUD
I Lunder kirke er det et Kristus krusifiks som har runeinnskrifter, bl.a. langs høyre armflate. Innskriften er datert til ca år 1240 og er risset på et kristusfigur av tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 11703).
Innskriften lyder:
ek hæitk iesus naþarenum
ekþoldeharþandauþ
to:mas
eller
ek haitit esus naþarenum
ekþoldeharþandauþ
to:mas
Ek heiti Jésús Nazarenus. Ek þolða harðan dauð. Thomás.
Norsk: "Jeg heter Jesus Nasaret. Jeg led den harde død. Tomas."
Engelsk: "I am called Jesus of Nazareth. I suffered the hard death. Thomás."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 102.
N 109 - FLÅ STAVKIRKE, FLÅ, HALLINGDAL, BUSKERUD
I en kort optegnelse av M.F. Arendt fra 1804 finnes et notat som heter "Runesten en paa Flo Kirkegaard". Notisen er senere overstrøket med blyant. Den evetuellec runeinnskrift, er mest sansynelig fra kristen tid. Flå stavkirke ble revet i 1854.
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 107. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 110 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på i tre. Oppbevares på Oldsakasamlingen (nr. 10601).
Innskriften lyder:
þorolfr : gærþi : kirku þesa ÷: askrimr ÷ hakon ÷ ælikr ÷ pal
æinriþi ÷ siønti ÷ þorolfr
þorer ÷ ræist
olafr
Þórolfr gerði kirkju þessa. Ásgrímr, Hákon, Erlingr, Páll. Eindriði, Sjaundi, Þórulfr. Þórir reist. Ólafr.
Oversatt til norsk blir det "Torolv gjorde denne kirke. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjaunde, Torolv. Tore risset (runene). Olav."
Engelsk: "Þórolfr made this church. Ásgrímr, Hákon, Erlingr, Páll, Eindriði, Sjaundi, Þórulfr. Þórir carved. Ólafr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 109.
N 111 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[furru ræþir]
... ræðr(?)
Oversatt til norsk blir det "... råder"(?)
Engelsk: "... interprets(?) "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 111.
N 112 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ri
??
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 112.
N 113 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
askrimr
Ásgrímr
Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Åsgrim".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 112.
N 114 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
þmþr s s þ : gærþi mik
Þ(or)m(ó)ðr S...s(on á) Þ(orpum) gerði mik.
Oversatt til norsk blir det "Tormod S???sson på Torpo gjorde meg".
Engelsk: "Þormóðr of Þorpr, ...'s son made me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.
N 115 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
m=a=r=i=a
María
Oversatt til norsk vil det si "(Jomru) Maria".
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.
N 116 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
fuþork
fuþork
Dvs. en Futhark innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.
N 117 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
i=h=s=u=s
Jésús
Norsk: "Jesus "
Engelsk: "Jesus "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.
N 118 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
oau/a=tua/t=aua
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.
N 119 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
þo(-)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.
N 120 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kiste av furu.
Innskriften lyder:
þ
?
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 115.
N 121 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er malt på tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10354).
Innskriften lyder:
þorolfr : kærþi : kirkiu þesa : en : kæræ:stæin : ua=r filakr : ok þæir : kuna=r : uiþa=r : æyint=r : æirikkr : kuna=r : nu hæfi ek ristit : alra a=lfr uar ok
Þórulfr gerði kirkju þessa, en Geirsteinn var félagi ok þeir Gunnarr, Víðarr, Eyvindr, Eiríkr, Gunnarr. Nú hefi ek ristit allra. Alfr var ok.
Oversatt til norsk blir det "Torolv gjorde denne kirke, og Geirstein var (hans arbeid)felle, og Gunnar, Vidar, Øvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg risset alles (navn), Alv var også (arbeidsfelle)."
Engelsk: "Þórulfr made this church and Geirsteinn was (his) partner and Gunnarr, Víðarr, Eyvindr, Eiríkr, Gunnarr: now I have carved all. Alfr was also."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 116.
N 122 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er malt med tjære på tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10027).
Innskriften lyder:
þa=r e=r a=lr : sem unir : æiki er : sliht sem m(u)(n)(i)(r) (:) (þ)o=(r)þ(r) (:) (r)(æ)--t=(r)ua=r +
Þar er allr sem unir, eigi er slíkt sem munir. Þórðr reist rúnar.
Oversatt til norsk blir det "Der er man med liv og sjel hvor man kjenner (den fulle) tilfredshet, ikke er slikt verdens lyst. Tord risser rune."
Engelsk: "One feels complete where one feels satisfaction; nothing is comparable to desire. Þórðr carved runes."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 119.
N 123 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10593).
Innskriften lyder:
þeta hefir æyitr
Þetta hefir Eyvindr
Oversatt til norsk blir det "dette har Øivind -."
Engelsk: "Eyvindr has this ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 122.
N 124 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oldsaksamlingen (nr. 10590)
Innskriften lyder:
uiþ aui {PI}
Víðar(?) Ave [Maria]. {Pa}[ter](?)
Oversatt til norsk blir det "Vídar(?) Ave [Maria]. {Pa}[ter](?)". De to siste tegn er latinske bokstaver; PI.
Engelsk: "Víðarr. Hail [Mary], (Our) Father(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 123.
N 125 - STRAND, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
Fragment uten runer men med ornamentikk som tyder på at fragmentet har tilhørt en runerisset helle. Stenen er datert til vikingtiden og er rød Ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4360).
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124. Eivind S. Engelstad i Universitetets Oldsaksamlings Skrifter II, 1929, side 365.
N 126 - HOLMEN KIRKE, HOLMEN KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en kirkeklokke.
Innskriften lyder:
[+ þissa ÷ kloko ÷ leto ÷ stæypæ a=luer ÷ prest=r ÷ i ÷ sig(d)a=le ÷ o=k ÷ þr(d)=r ÷ bo=n(d)e ÷ a -a=uku(m) ÷ st(æ)ypti ÷ to=ue ÷ þo=rr÷so=(n)]
Þessa klokku létu steypa Ôlvir prestr í Sigdali ok Þórðr bóndi á Haugum, steypti Tófi Þórðarsonr.
Oversatt til norsk blir det "Denne klokke lot Olve prest i Sigdal og Tord Bonde på Haugan støpe, (og den) støpte Tove Tordson."
Engelsk: "Ôlvir, priest of Sigdalr and Þórðr, the husbandman of Haugar, had this bell cast. Tófi Þórðr's son cast (it)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.
N 127 - HON, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en gullmynt.
Innskriften tolket av Magnus Olsen i "Norges innskrifter med de yngre runer", lyder:
miai
minni
Oversatt til norsk blir det "minne".
Innskriften nytolket i Nytt Om Runer, lyder:
× laku
???
I følge denne tolkning har Magnus Olsen lest innskriften oppned.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 132. Nytt om Runer 2000, side 20.
N 128 - SYLLING KIRKE, SYLLING KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 1240 og er risset på en runesten som var innmuret i veggen på den gamle stenkirken som ble revet 1851. Stenen er gått tapt.
Innskriften lyder:
[sailgærþr hyilir her guþ gætie
þina
aslakr markaþi mik]
Salgerðr hvílir hér. Guð gæti þín-na. Áslakr markaði mik.
Oversatt til norsk blir det "Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak 'merket'(=stenen med runer) mig."
Engelsk: "Salgerðr rests here. God protect you. Áslakr marked me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 141.
N 129 - ALSTAD, ROLLAG KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
gæirmuntr gerþe mik
Geirmundr gerði mik.
Oversatt til norsk blir det "Geirmund gjorde meg".
Engelsk: "Geirmundr made me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 146.
N 130 - RAULAND, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften er datert til ca år 1175-1350 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[÷] þ(o)r(g)autr : fifil : m(i)k : g(e)rþ(e)
Þorgautr Fífill mik gerði.
Oversatt til norsk blir det "Torgaut Fivil gjorde meg."
Engelsk: "Þorgautr Dandelion made me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 147.
N 131 - NORE KIRKE, NORE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften som også er kalt Nore I, er risset nedenfra og oppover på midtstolpen inne i kirken, ca. en meter over stolpefoten. Den er datert til ca år 1200.
un þu m(e)r als kþrs
Unn þú mér alls góðs.
Oversatt til norsk blir det "Unn du meg alt godt."
Engelsk: "Grant to me all good."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 151.
N 132 - NORE KIRKE, NORE KOMMUNE, BUSKERUD
Innskriften som også er kalt Nore II, er risset nedenfra og oppover på midtstolpen inne i kirken, ca. en meter over stolpefoten. Den er datert til ca år 1200.
Innskriften lyder:
ltlsssiiikutramsstltttll
Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer, 5 s-runer, 5 t-runer og 5 l-runer.
Nore II innskriften er antakelig en magisk innskrift i likhet med runelinjen som er knyttet til galder-diktet Buslubæn, dvs. Bulas forbannelse, som står i Bóses saga:
r.a.þ.k.m.u. iiiiii ssssss tttttt iiiiii llllll
Denne runeteksten tolkes ristil aistil þistil kistil mistil listil ved at hver av de 6 første runene - r.a.þ.k.m.u. - knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l.
En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Gørlevstenen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.
Men hvordan man skal tolke denne innskriften er usikkert, men dens virkning har nok vært ment til å holde skadevesener borte.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 153.
N 133 - BONDI, SANDE KOMMUNE, VESTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en melbinge.
Innskriften lyder:
haluoar ÷ a mik
Hallvarðr á mik.
Oversatt til norsk blir det "Hallvard eier meg".
Engelsk: "Hallvarðr owns me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 157.
N 134 - NYKIRKE KIRKE, NYKIRKE KOMMUNE, VESTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en korsformet monstrans av tre. Vi kjenner innskriften kun fra en tegning.
Innskriften lyder:
[+iesus+]
Jésús
Dvs "Jesus"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 158.
N 135 - HØIJORD KIRKE, HØYJORD KOMMUNE, VESTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en trefjøl med hakk for å telle bønner. Den oppbevares avlåst i kirken.
Innskriften lyder:
a=u=æ ÷ maria ÷ grakia ÷
Ave Maria gratia
Engelsk: "Hail Mary, (full of) grace"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 159. Bilde av runepinnen med hakk for bønner.
N 136 - TØNSBERG, VESTFOLD
Innskriften er datert til ca år 1275 og er risset på en mursten.
Innskriften lyder:
per ies
Per Jes[um].
Norsk: "Gjennom Jesus"
Engelsk: "through Jesus."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 161. Tegning av runeinnskriften. Tegning av runeinnskriften.
N 137 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
Det er funnet runeinnskrifter på tre gjenstander i Osebergskipet. Oppbevarers på Vikingmuseet på Bygdø. N 137 er datert til 825-850, og er risset på en trestokk og lyder:
litiluism
Tolkningen er usikker, men den mest vanlige er litilvíss (er) maðr. Den siste "m-runen" blir da tolket som maðr - "mann, menneske" - og "u-runen" blir lest som "v", og oversettes "Lite vet mennesket".
Engelsk: "Man knows littel"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 163. Bilde av runeinnskriften.Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
N 138 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
Det er funnet runeinnskrifter på tre gjenstander i Osebergskipet. Oppbevarers på Vikingmuseet på Bygdø. N 138 er datert til 825-850, og er risset på en trebøtte og lyder:
asikriR
Runeteksten tolkes á Sigriðr, dvs. "Sigrid eier".
Engelsk: "Sigríðr owns."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 165. Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
N 139 - GOKSTADSKIPET, SANDAR KOMMUNE, VESTFOLD
Det er bare funnet runer på én gjenstand i Gokstadskipet. En kobberkjele har to runeinnskrifter og begge er sannsynlig skrevet fra høyre til venstre. Selv om Gokstadgraven er tidfestet til ca. år 900, kan innskriftene være betydelig eldre, men runene som er brukt er av den typen vi kaller Rök-runer, og er tidfestet til 875-925.
Innskriften som kalles "Gokstad A" er usikker, med kan lyde:
aiiiiiiiiiiiiia / niiiiiiiiiiiiin
Innskriften er ikke tolket.
Innskriften som kalles "Gokstad B" er også usikker og lyder i normal skriftretning:
ubik
Innskriften kan tolkes Ubbi g(erði), dvs. "Ubbi gjorde (kjelen)", og er i så tilfelle en signatur eller et håndverksmerke.
En annen tolkning av ubik kan være at innskriften inneholder verbet yppa, dvs. "heve, løfte i været" og at objektet er kjelen. Det kan da stå skrevet yppi-k, dvs. "Jeg løfter k(jelen)". I denne tolkningen inngår det at vi har med verneruner å gjøre. De skadevesener som man fryktet ville drive sitt spill i ildhuset, eller ved matsveinens kokested på land når skipet lå i havn, skulle tvinges til å holde seg i ro foran runene og, om det lyktes skadevesene å tolke dem, skulle de lære seg å ta seg i akt. I innskriften kan det derfor ligge en trussel om at kjelens kokende innhold kunne bli hellet over skadevesenene.
Engelsk: " ... Ubbi made."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 168. Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
N 140 - VALBY, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD
Innskriften er datert til vikingtiden. Valbysteinen er av rød, meget grovkornet granitt (110 x 39 - 55 x 18,5 - 20,5 cm) og har en runeinnskrift som danner en vinkelformet linje. Steinen har opprinnelig ligget inne i den ene av to gravhauger som lå tett ved den gamle veien mellom kongsgården Geirstaðir og Kaupang. Gravhaugene, som ikke inneholdt andre funn enn runesteinen, var forholdsvis lave og var gjort av jord og stein om hverandre. Noe usikkert er det om innskriften er skrevet med den yngre eller eldre vikingtids runetyper, men innskriften dateres allikevel til 800-tallet, men den kan være eldre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 6727).
Forslag til lesning og tolkning er følgende:
auarþR faþi (u)lR
Hávarðr fáði hollr.
Tolkningen legger til grunn at "h" er konsekvent utelatt og i norrøn språkform kan innskriften leses Hávarðr fáði hollr, dvs. "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""
En slik konsekvent utelatelse av en "h" kalles halvemål, som etter en sannsynlig forklaring av dette ordet vil bli *alfamál, dvs. "alve-mål - de underjordiskes mål, haugbu-mål". Det gamle *alfamál har antakelig vært talt på en slik måte med hvisken, innåndingsstemme eller mumlestemme (?) at "h" ikke blir uttalt. Alfr er i Flateyarbók (II 9) nevnt som den døde i graven i forbindelse med gården Geirstaðir hvor Ólafr Geirstaðaalfr ble dyrket etter døden. Avstanden fra Valby til Geirstaðir er bare 3/4 km.
Risseren av Valbyrunene kan ha tilpasset sin skrivemåte etter de dødes språk slik at "h" måtte bannlyses og der i steden for h-allitterasjon måtte bli vokalistisk allitterasjon. Innåndingstale som gjør stemmen ukjennelig er kjent fra gammelt av mange steder Norge, bl.a. i "julebukk-mål" og i fra henholdsvis Voss og Sogn "sjauaremål" og "glankaremål" som guttene brukte når de gikk til seters på lørdagsfriing.
Engelsk: "Hávarðr Faithful coloured."
En annen tolkning lyder: "auarþR faþi --lR
Hávarðr fáði ... <
Norsk: "Håvard malte..."
Engelsk: "Hávarðr ... coloured."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 171. Bilde av runestenen.. Sidste tolkning er av Magnus Källström, Mästare och minnesmärken, Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden, Stockholm (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
N 141 - LUNDE, VESTFOLD
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en spinnesnelle.
Innskriften lyder:
irk=e
????
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 176.
N 142 - GJERPEN KIRKE, GJERPEN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1150 og er risset på en kirkeklokke.
Innskriften lyder:
[+ aue : maria : gracia : plena : dominus : tecum : benedicta : tu : in : mulieribus : æ=þ : b : f : u : tui : A]
Ave Maria gratia plena. Dominus tecum, benedicta tu in mulieribus, et b[enedictus] f[ructus] v[entris] tui. A[men].
Innskriften er skrevet på latin og oversettes:
Norsk: "Vær hilset, Maria, full av nåde! Herren er med deg; velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frugt. Amen."
Engelsk: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. {Amen}."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 178.
N 143 - GJERPEN KIRKE, GJERPEN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1150 og er risset på en kirkeklokke.
Innskriften lyder:
[+ dehtera domini f=eck uirtutem dehtera domini ehlauit me dehtera]
Dextera Domini fecit virtutem, dextera Domini exaltavit me, dextera.
Innskriften er skrevet på latin og oversettes: "Herrens høyre hånd gjorde veldige verk. Herrens høyre hånd opphøyet meg, Herrens høyre hånd (gjorde veldige verk)".
Engelsk: "The right hand of the Lord did mighty work, the right hand of the Lord raised me up, the right hand."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 178.
N 144 - BRATSBERG KIRKE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1100 og er risset på en kvadersten i nærheten av det som var inngangen.
Innskriften lyder:
n hiukri(þ) u
?.. hjúkrið ..?
Engelsk: "... nurse! ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 182. Bilde av runeinnskriften. Kirkeruinen. Det som en gang var inngangen, dvs runeinnskriftens plassering. Kirkeruinen. Kirkeruinen. Kirkeruinen. Infotavle fra stedet. Infotavle fra stedet. Infotavle fra stedet. Infotavle fra stedet.
N 145 - BRATSBERG KIRKE, TELEMARK
Innskriften er risset på en kvadersten og er datert til ca år 1100.
Innskriften lyder:
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 146 - GÅRA KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1350 og er en treinnskrift. Den er skrevet fra høyre mot venstre. Innskriften er tapt da kirken ble revet på midten av 1800-tallet.
Innskriften lyder:
[ko=ra ÷ neris÷sun ÷ reist ÷ mik]
Kári Neriðssonr reist mik.
Oversatt til norsk blir det "Kåre Neridsson risset meg".
Engelsk: "Kári Neriðr's son carved me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 186 .
N 147 - HEDDAL KIRKE, HEDDAL, TELEMARK
Innskriftnen er en treinnskrift og er datert til år ca 1250.
Innskriften lyder:
-m-rn / mmrn
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 148 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 1038).
Innskriften lyder:
ra=n=na=r : biskop : uigþi : kir:kiu : þessa : þa : fygþi : honom : fylgþi : þa : þorþr : ka=palæin
ok : æina=r : na=fr : o=k þro=ntr : mo=kr : ok : þorstæin : ra=uþi : ok þo=nt=r : kin : o=k han : ræist : runa=r : þesar
Ragnarr biskup vígði kirkju þessa. Þá fý[l]gði honum, fylgði þá Þórðr kapaleinn ok Einarr Nafarr ok Þróndr munkr ok Þorsteinn Rauði ok Þróndr Kinn, ok hann reist rúnar þessar.
Oversatt til norsk blir det "Ragnar biskop viet denne kirke; da fulgte ham, fulgte da Tord kapellan og Einar Navar og Trond munk og Torstein Røde og Trond Kinn, og han sisset disse runer".
Engelsk: "Bishop Ragnarr dedicated this church. He was then assisted, then assisted by Þórðr the Chaplain and Einarr Nave-borer/Auger and Þróndr the monk and Þorsteinn Red and Þróndr Chin, and he carved these runes.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 192.
N 149 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 a).
Innskriften lyder:
...eta : er : guþas : hus * æk * guþ * blæsi * þan * er * gera * let * æk * sua * huæn * þan [*] som * up * hæl(t)(a)(r)
[Þ]etta er Guðs hús, ok Guð blezi þann er gera lét, ok svá hvern þann sem upp heldr.
Oversatt til norsk blir det "Dette er Guds hus, og Gud velsigne den som lot gjøre (det), og likeså hver den som vedlikeholder (det)".
Engelsk: "This is God's house and may God bless he who had (it) made and whosoever maintains (it)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 198.
N 150 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 b).
Innskriften lyder:
+ aslagr : pr(e)str * reit * runa=r þessa=r
Áslakr prestr reit rúnar þessar.
Oversatt til norsk blir det "Aslak prest skrev disse runer".
Engelsk: "Áslakr the priest wrote these runes."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 199.
N 151 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 c).
Innskriften lyder:
þostæin bengæir ræit runar þessar sutah þan er nesr net iolom
Þorsteinn Bengeirr reit rúnar þessar sunnudag þann, er næstr ... jólum.
Oversatt til norsk blir det "Torstein Bengir skrev disse runer søndag som [var] nærmest (før) jul".
Engelsk: "Þorsteinn Sore-spear wrote these runes on the Sunday which is closest ... Christmas."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 200.
N 152 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 d).
Innskriften lyder:
olafar -...lsr
Ólafr ...
Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Olaf ..."
Engelsk: "Ólafr ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 203.
N 153 - TVEITO, HOVIN KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er på Tveito-loftet som oppbevares på Norsk Folkemuseum, Bygdøy. Innskriften er så utydelig at den må regnes som tapt.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 204.
N 154 - TUDDAL KIRKE?, TUDDAL KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en dørbeslag av metall. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 11309).
Innskriften lyder:
... ...aþr ræist runar þesar er hæitir kætil suæisun i aby + þormo=þr hilt mer meþan han mæirkti mik * kætil smiþr
[Sá(?) m]aðr reist rúnar þessar er heitir Ketill Sveinssonr í Ábý. Þormóðr helt mér, meðan hann merkti mik. Kætill Smiðr.
Oversatt til norsk blir det "(Den) mann ristet disse runer som heter Ketil Sveinsson i Ånø - Tormod holdt meg da han 'merket' meg. Ketil smed."
Engelsk: "That man carved these runes who is called Ketill Sveinn's son of Ábýr. Þormóðr held me while he marked me. Ketill the smith."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 205. Bilde av dørbeslaget.
N 155 - TUDDAL, RUNEHOVET (RUNEHELLEHOVET), TELEMARK
Runehellen på Runehovet i Tuddal står ved en gammel fjellvei fra gården Reisjå - 3 km øst for Tuddal Høyfjellshotell - nordover til Vestfjordalen. Runehellen står med utsikt til en rekke småvann i Gausdalen, sydover med utsikt over Tuddal og de høye fjellene i Sauland og Hjartdal. Runehellen er av leptitt og er ca 155 cm høy.
Runeinskriften lyder:
hæilaseaþuote
I norrøn språkform blir dette Hella sé at vátti, dvs. "Hellen være til vitne" i betydning av at den skal være til vitne om en grense som ble satt her. Steinen går dermed inn i rekken av marksteinn, dvs. "merkestein, grensestein".
Engelsk: "Rock-slab be as witness!"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 206. Eksterne linker: Hjartdal historielag - Skriver blandt annet om Runhellhovet. Hjartdal historielags bilde av Runhellhovet.
N 156 - TREMERRHAUGEN, SELJORD KIRKE, SELJORD KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gjenstans av sten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27274).
Innskriften som leses fra høyre til venstre lyder:
iotna sk...
tr
Jôtna ...Dr[óttinn](?)
Engelsk: "giants(') ... Lord(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 212.
N 157 - FLATDAL KIRKE, FLATDAL KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er risset på en gravhelle av kvartsit. Oppbevares på Oldsakasamlingen (nr. 3497). Et solkors er risset på stenen.
Innskriften lyder:
+ o=kmole : ræisl ru=na=r þesa=r - u=k biþr þø=rs a=lma=ka=n kuþ ÷ at ha=n ta=ke ÷
uiþr s-l kamas : er þesse slæin tikr ibir +
Ôgmundr reist rúnar þessar, ok biðr þess almátkan Guð, at hann taki viðr sál Gamals, er þessi steinn liggr yfir.
Oversatt til norsk blir det "Ogmund risset disse runer, og ber den allmektige Gud at han vil ta i mot Gamals sjel, han som denne sten ligger over."
Engelsk: "Ôgmundr carved these runes, and prays to the almighty God that he receive the soul of Gamall, whom this stone lies over."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 214. Bilde av runeinnskriften.
Bilde av Flatdalsstenen.
N 158 - ÅMOTSDAL KIRKE, ÅMOTSDAL KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er risset på en kirkeklokke. Oppbevares på Nationalmuseum i København.
Innskriften lyder:
+ unnulfer perþ(e) kloko þe(s)sa :
Unnulfr gerði klokku þessa.
Oversatt til norsk blir det "Unnulf gjorde denne klokke".
Engelsk: "Unnulfr made this bell."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 219.
N 159 - SNARTELAND, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et dørbeslag av jern.
Innskriften lyder:
a-r--s ÷ ræse runar þesar um| |meærþi ÷ þeta it fysta purþari(a)n ÷ muþ --
Andrés(?) reist rúnar þessar ok gerði þetta it fyrsta hurðarjarn. Guð(?)/Guði(?) ...
Oversatt til norsk blir det "Andre(a)srisset disse runer og gjorde dette det første dørjern. Gud..."
Engelsk: "Andrés(?) carved these runes and made this, the first door-hinge. God (be praised?) ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 224.
N160 - SKEISTEINEN, MOLANDSMOEN, FYRESDAL, TELEMARK
Skeisteinene er kjent som 4 oppreiste steiner dannet en firkant, den ene med en runeinnskrift og de andre uten, på veien ca. 2 km. nordetter fra Moland kirke. De har stått der ved veien, og stedet har i uminnelige har tider vært bygdens gamle skeid, på en slett furumo som var skapt for hesteritt. I dag står kun runrstenen tilbake. Et skeid er en plass hvor man i eldre tider - fra hedensk tid - har holdt idrettsstevner med hestekamp (norr. hesta-at, dvs. to hester som slåss på liv og død) , kappritt med hester og annen idrett, men også i kristen tid jrf. bl.a. Johannes Skar (Gamalt or Setesdal IV, 1909, s. 204 ff.).
Innskriften lyder:
× þorolr × rit ×
sa skal × raþa × ru--(r) ...
þorolr storols...
Þórulfr reit. Sá skal ráða rú[na]r ...Þórulfr Stórulfss[onr]
Engelsk: "Þórulfr wrote. He shall interpret (the) runes ... Þórulfr Stórulfssonr"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 416f (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.). Bilde av runestenen. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 229. Informasjonstavle på stedet.
N 161 - VEUM KIRKE, VEUM KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1200 og er risset på en gravsten.
Innskriften lyder:
[her : huilir : pet=r : prest=r :+]
Hér hvílir Pétr prestr.
Oversatt til norsk blir det "Her hviler Petr prest."
Engelsk: "Here rests Pétr the priest."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 238.
N 162 - VEUM, VEUM KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runessten av granit.
Innskriften lyder:
knubr × reist (×) stein (×) þena (×) sunr (*) þorleis (*) sunr ...
Gnúpr reisti stein þenna, sonr Þorleifs, sonar ...
Oversatt til norsk blir det "Gnup reiste denne sten, sønn av Torleiv, sønn av ...
Engelsk: "Gnúpr, son of Þorleifr, son of ... raised this stone."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 239.
N 163 - SKAFSÅ, SKAFSÅ KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en sten av sandsten som står i våpenhuset, sammen med andre klenodier fra den gamle stavkirke. Ved inngangen i kirkegårdsmuren, står en stenmerr, og tre andre stener, hvor den ene ble brukt som gapestokk. Kirken er stengt når den ikke er i bruk. Skafså kirke ble vigslet i 1839. Kirken er restaurert i 1959, og står på samme sted som stavkirken som ble revet i 1837.
Innskriften lyder:
arnk=airs × sunir × ris-u × elu þesa × (e)(f)(t)ir × þiuþulb × (b)roþor koþmontr × rist × runar × þesar (a)uk × þeir × onlo(t)r mrs--
Arngeirs synir reis[t]u hellu þessa eptir Þjóðulf bróður. Guðmundr reist rúnar þessar ok þeir Ôndóttr ...
Oversatt til norsk blir det "Arngeirs sønner reiste denne helle ettet Tjodolv, (sin) bror. Gudmund risset disse runer, han og Ondott."
Engelsk: "Arngeirr's sons raised this rock-slab in memory of Þjóðulfr, (their) brother. Guðmundr carved these runes, he and Ôndóttr from Mri(?)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 244. Bilde av Skafsåstenen. The Skafså Rune Stone, Telemark. Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 231 og 417 . (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.). Bilde av Skafså stenmerr 1. Bilde av Skafså stenmerr 1. Bilde av Skafså stenmerr 2. Bilde av Skafså gapestokk 1. Bilde av Skafså gapestokk 2. Bilde av Skafså Kirke.
N 164 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
---r * (o)(n) * (g)ripr * (g)unar
... Ánn(?)/Ónn(?), Grípr, Gunnarr.
Oversatt til norsk blir det tre navn: "Ánn/Onn(?), Grip, Gunnar".
Engelsk: "... Ánn(?)/Ónn(?), Grípr, Gunnarr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 252. Bilde av runeinnskriften.. Bilde av Eidsborg stavkirke. Eidsborg-1, Eidsborg-2, Eidsborg-3, Eidsborg-4, Eidsborg-5
N 165 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ru(n)(a)r ...
Rúnar ...
Engelsk: "Runes ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 258. Plasseringen av runeinnskriftene. Bilde av Eidsborg stavkirke. Eidsborg-1, Eidsborg-2, Eidsborg-3, Eidsborg-4, Eidsborg-5
N 166 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 258. Plasseringen av runeinnskriftene. Bilde av Eidsborg stavkirke. Eidsborg-1, Eidsborg-2, Eidsborg-3, Eidsborg-4, Eidsborg-5
N 167 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
...
...llllliiiii fuþ(o)r(k) (h)... ...
????? ... fuþork h ...
Dvs. at innskriften bl.a. er en fuþork innskrift, kanskje også en innskrift av den en såkalt -istil-formelen.
Engelsk: ".... fuþork h ...."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 260. Plasseringen av runeinnskriftene. Bilde av Eidsborg stavkirke. Eidsborg-1, Eidsborg-2, Eidsborg-3, Eidsborg-4, Eidsborg-5
N 168 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
------sb-------------------(h)us---u---n
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 261. Plasseringen av runeinnskriftene. Bilde av Eidsborg stavkirke. Eidsborg-1, Eidsborg-2, Eidsborg-3, Eidsborg-4, Eidsborg-5
N 169 - VINDLAUS, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til ca år 1300 og er et treinnskrft.
Innskriften lyder:
þesar runar ræist uistæin hæil ea en ræist øuk su=a ba sa in r(æ)þar
Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.
Oversatt til norsk blir det "Disse runer risset Vestein. Hell både den som risset, og likeså den som råder (runene)."
Engelsk: "Vésteinn carved these runes. Hail both he who carved, and he who interprets (the runes)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 262.
N 170 - VINJE KIRKE, VINJE KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til 21. juni 1197 (?) og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
÷ sigurþr ÷ ialssun : ræist : runar : þesar : lo=uga=r:dagen : æftir : botolfs:mæso : e=r : a=n : flyþi : higat : o=k * uildi : æigi : ga=ga : til * sæta=r : uiþ : su=ærri : fo=þ=ur:bana : sin : o=k : brøþra :÷
Sigurðr Jarlssonr resit rúnar þessar laugardaginn eftir Bótulfsmessu, er hann flýði hingat ok vildi eigi ganga til sættar við Sverri fôðurbana sinn ok brðra.
Oversatt til norsk blir det "Sigurd Jarlsson risset disse runer lørdagen etter Botolvsmesse(17. juni), da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og (sine) brødres bane".
Engelsk: "Sigurðr Jarl's son carved these runes on the Saturday after Bótulfr's-mass when he fled here and did not want to undergo reconciliation with Sverrir, the slayer of his father and brothers."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 264.
N 171 - VINJE KIRKE, VINJE KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er juni 1197 (?) og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
... h-lu-rþr * krenske * ræist uinar þesr * sæl er * sa er sui(k)(i) * -(f)yla * so=rh * r(e)ika=r * tohe * græitis * sot * at * kæte * ge=lt=r æiþa=r * þæs * (a)=lt=ri * era * fenbra=uhþum * flahþa * fa=lner * niþr * meþ * a=ulu * ha=uka=r * ba=lts * a=uk * ha=lta * huhstriþi * byr*...
... Hallvarðr Grenski reist rúnar þessar. Sæll er, sá er svíki, fýla, sorg á reikar torgi Grettis sótt at gæti, geldr eiðar þess aldri. Er-a feiknbrôgðum flagða fallnir niðr með ôllu haukar Baldrs, ok halda hugstríði byr[skíða].
Oversatt til norsk blir det ca noe slikt "Hallvard Grenski risset disse runer. Lykkelig er den som sviker - uslingen - aldri; sorg 'på hår-skillets torv' (dvs. hode) venter man han kunne få; han vil ingjelde for den ed (dvs. sin svik, méned). Ikke er ved heksenes styggdoms-kunster, sjøkrigerens høker helt falt ned, og (de) vevarer hugens stridhet".
Engelsk: "... Hallvarðr the Greenlander carved these runes. Never is he fortunate, the brute who betrays: (he can) expect to get sorrow on the hair-part's turf (ie on his head); (he will) pay for this (broken) oath. The breeze-blown skis ( = ships) of Baldr's hawks ( = the warriors) (ie the sea-warriors) are not all felled through the baleful deeds of ogresses, and (they) hold the memory of battle."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 268.
N 172 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 1542).
Innskriften lyder:
÷ þæsse : kirka : æ=r (:) uig=d (:) sa(k)=t(s) (:) (o)l(a)=u(e) (:) ko(n)o=g(e)
Þessi kirkja er vígð Sanctus Ólafi konungi.
Oversatt til norsk blir det "Denne kirke er vigslet til St. kong Olav (Olav den hellige)".
Engelsk: "This church is dedicated to Saint Ólafr the King."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 323.
N 173 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
math(e)us
lukas
mar(k)us
ioh(a)(n)(n)(e)s
Matteus. Lukas. Markus. Johannes
Norsk: "Matteus. Lukas. Markus. Johannes"
Engelsk: "Matthew. Luke. Mark. John."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 328.
N 174 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[mi(:)m æ(:)lifu : neta=r : til : botolps:søku : (o)ltiþ s a]
Mem[orandum]: Ellifu nætr til Bótulfsvôku ártíð S[...] A[...].
Oversatt til norsk blir det "Husk: Elleve netter til Botolvsvake (17. juni) (er) S...A(..-son eller -datter) årlige sjelemesse".
Engelsk: "Memorandum: eleven nights until Bótulfrs-vigil, S-... A-...'s anniversary-of-death."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 330.
N 175 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[÷ h(e)=r : likar ÷ þors-ouar ÷ þnr...iun]
Hér liggr Þor... ...
Oversatt til norsk blir det "Her ligger Tor... ..."
Engelsk: "Here lies Þor-... ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 332.
N 176 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[arnæ]
Arni
Dvs. mannsnavnet "Arni".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.
N 177 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[olai]
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.
N 178 - RØINDAL, ØIFJELDS KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5444).
Innskriften lyder:
ane þostæisun (k)æirþi mik : en halæikr kæutasun a mik
hæilum hotom kere han soa : þeta oar : ristit koal suta nar koalt
Arni Þorsteinssonr gerði mik, en Háleikr Gautasonr á mik. Heilum hôndum geri hann svá. Þetta var ristit ... sunnudag nær kveldi.
Oversatt til norsk blir det "Arne Torsteinsson gjorde meg, men Håleik Gautason eier meg. Det være med lykkehånd han (dvs Arne) gjør det. Dette ble risset søndag henimot kveld".
Engelsk: Árni Þorsteinn's son made me and Háleikr Gautr's son owns me. Thus he did with healthy hands. This was carved ... Sunday towards evening.""
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.
N 179 - RAULAND, RAULAND KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er risset på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9897).
Innskriften lyder:
hake ÷ beanar÷sun ÷ a mik ÷ suæn ÷ os-(u)-dar÷sun ÷ slo ÷ mik ÷ osofar ÷ ræs÷t ÷ mik ÷ auk ÷ læiste ÷ oþesndhen ÷ nesta ÷ eptir ÷ olafs÷foku ÷ a seta ÷ are ÷ rikes ÷ f(o)s ÷ firþulhs ÷ hæra ÷ mahnusar ÷ norihs ÷ konohs
Haki Bjarnarsonr á mik. Sveinn Ásmundarsonr sló mik. Ásulfr reist mik ok læsti óðinsdaginn næsta eptir Ólafsvôku á sétta ári ríkis várs virðulegs herra Magnúsar, Noregs konungs.
Oversatt til norsk blir det "Hake Bjørnson eier meg. Svein Åsmundson smidde meg. Åslov ristet meg, og låste, neste onsdag etter Olavsmesse i det sjette år av vår verdige herre Magnus, Norges konges, regjering" (dvs 31. juli 1325).
Engelsk: "Haki Bjôrn's son owns me, Sveinn Ásmundr's son hammered me, Ásulfr carved and read me on the first Wednesday after Ólafr's-vigil in the sixth year of the reign of our worthy Sire Magnús, King of Norway."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 337.
N 180 - ÅMLI, ÅMLI KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Runestenen er tapt.
Innskriften lyder:
[... : reisti : stein : þe(n)(a) : e(f)(t)ir : (h)(i)k...]
... reisti stein þenna eptir ...
Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN] ..."
Engelsk: "... raised this stone in memory of ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 1.
N 181 - FROLAND KIRKE, FROLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften som er risset på en glimmerrik gnejs kan ikke dateres nærmere enn til middelalderen.
Innskriften lyder:
her li(k)(a)r þ(o)læfar sun (k)[una(s) (a) birt- +]
Hér liggr Þorleifr, sonr Gunnars(?) á Birti(?).
Oversatt til norsk blir det "Her ligger Torleif, sønn av Gunnar på Birte".
Engelsk: "Here lies Þorleifr, son of Gunnarr(?) of Birti(?)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 3.
N 182 - HAFSTAD, LANDVIG KOMMUNE, AUST-AGDER
Hafstad-innskriften er skrevet i fast fjell like ved innmarken til Hafstad gård i Landvig, Reddalsveien 333, ca 6 km vest for Grimstad.
fuþork hnias tlbmy
--- þeir ÷ gærþo ÷ runar þæsar
finr ÷ auk olafr
fuþork hnias tlbmy ... Þeir gerðu rúnar þessar, Finnr ok Ólafr.
Første linje er en fullstendig Futhork. Linje 2 og 3 blir oversatt til norsk "De gjorde disse runer. Finn og Olav".
Det er liten grunn til å tro at disse runene er risset etter et flyktig innfall, men heller at de kanskje kan være en bevitnelse av en overenskomst eller forlik mellom to menn, for eks. et jordskifte mellom to brødre. Det at innskriften åpner med futharken, hever den over det rent hverdagslige. De tre --- i midtre linje, skal etter Aslak Liestøl (Norges Innskrifter med yngre Runer, Bind III, side 9 - 12, 1954) , være runetegn som utrykker gyldentall, dvs en slags datering. Bruken av tre gyldentall understreker også at innskriften er ikke hverdagslig.
Engelsk: "fuþork hnias tlbmy ... They made these runes, Finnr and Ólafr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 9. Bilde av runeteksten. The Hafstad Rune Inscription, Aust-Agder. Plasseringen av runeteksten.
N 183 - FOSSVIK, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en sten av granit.
Innskriften lyder:
o=not=r : a mik : a ho=no=m
Ônundr á mik á Hornum.
Oversatt til norsk blir det "Ånond på Horne eier meg".
Engelsk: "Ônundr of Hornar owns me. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 12.
N 184 - GALTELAND, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER
Galteland-steinen fra Setesdal må være reist etter 1015, da det er en minnesten etter en Bjor som falt i et slag da den danske kongen Knut den mektige angrep England. Stenen oppbevares på Olsakssamlingen i Oslo.
Innskriften lyder:
arn×[stin] × risti × stin × þi[na] × iftir × bior × [s]un × sin × [sa × uar] tuþr × i liþi × þ[(o)s × knutr soti × iklot +]
Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, son sinn. Sá varð dauðr í liði, þá es Knútr sótti England.
Dette oversettes til norsk "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England".
Engelsk: "Arnsteinn raised this stone in memory of Bjórr his son who died in the retinue when Knútr attacked England."
I en annen innskrift på stenen står også:
× in is ko[þ]
Helt sikker er ikke denne oversettelsen, men det kan stå "Én er gud".
Engelsk: "God is one."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 14. Bilde av runeinnskriften. The Galteland Rune Stone, Aust-Agder. Historisk museum, Galtelandsteinen. Kopi av Galtelandstenen.
N 185 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
Innskriften lyder:
[+ kuþ hiabi s(a)l ma(h)niltar]
Guð hjalpi sál Magnhildar.
Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe Magnhilds sjel".
Engelsk: "May God help Magnhildr's soul."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 33.
N 186 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AUGDER
Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
Innskriften lyder:
[þo(l)afr : s(t)a(l)a : sunr rasti : stain : aftir (o)laf : il(o)nssun (o) (b)uk(l)onti :]
Þorlafr Stála sonr reisti stein eptir Ólaf Erlendsson á Bygglandi.
Oversatt til norsk blir det "Torleiv Stålason reiste sten etter Olav Erlendsson på Bygland".
Engelsk: "Þorlafr Stáli's son raised (the) stone in memory of Ólafr of Byggland, Erlendr's son."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 34.
N 187 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
ialbi koþ onto -...
Hjalpi Guð ôndu ...
Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe [NN's] ånd".
Engelsk: "May God help (his) spirit ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 39. Bilde av runestenen.
N 188 - HOFTUN/HOFTUFT, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er på et snellehjul til en håndtein av kleberstein som ble funnet på en støl tilhørende gården Hoftun i Valle kommune. Snellehjulet oppbevarers på Oldsakssamlingen. Vi har her mest sannsynlig en runeinnskrift skrevet av en kvinne.
Innskriften lyder:
kunitr kerþsnalt
Gunnhildr gerði snáld.
Norsk: "Gunnhild gjorde (dette) snellehjul."
Engelsk: "Gunnhildr made the spindle-whorl."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 41. Bilde av runeinnskriften.
N 189 - RIKE, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER
På Rike-skjoldet, som er et såkalt bóndaskildir, står skrevet en runetekst på skjoldbuen. Innskriften er datert til ca år 1200 oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 954).
Innskriften lyder:
kun=nar girþi mik hlhi a mik
Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.
Oversatt til norsk blir det "Gunnar gjorde meg. Helge eier meg."
Engelsk: "Gunnarr made me. Helgi owns me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 42.
N 190 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 190 er er datert til ca år 1100 og er risset med lønnruner på berghyllen. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?). Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 48.
N 191 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 191 er datert til ca år 1100 og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
ra raist
Hreiðarr(?) reist.
Oversatt til norsk blir det "Reidar(?) risset."
Engelsk: "Hreiðarr(?) carved. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 50.
N 192 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 192 er datert til ca år 1100 og er risset på berghyllen. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?).
Innskriften lyder:
ek uilta kusa may þ(a) er fahst er i= =þ=haiminum
Ek vilda kjósa mey, þá er fegrst er í Þursheiminum(?).
Oversatt til norsk blir det "Jeg vil (gjerne) velge den mø som er fagrest i verden".
Engelsk: "I wanted to choose the maid who is the fairest in the home of the giants(?). "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 51.
N 193 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 193 er ikke sikkert datert, bortset fra at den tilhører middelalder.
Innskriften lyder:
k(u)na=(r) h...
Gunnarr ...
Dvs. mannsnavnet "Gunnar ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
N 194 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 194 er ikke sikkert datert, bortset fra at den tilhører middelalder.
Innskriften lyder:
kuni
Gunni
Dvs. mannsnavnet "Gunni".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
N 195 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:
þer er huit haur
Þér er hvíld hôrð.
Oversatt til norsk blir det "For deg er hvile(n) hård".
Engelsk: "Rest is hard for you."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 62.
N 196 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 196 - innskriften er datert til middelalderen og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
--r----------(r)---------h--
???
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
N 197 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 197 - innskriften er datert til middelalderen og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
--þ------e---(m)...
???
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
N 198 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 198 - innskriften er datert til middelalderen og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
uifil bo hir
Vifill bjó hér.
Oversatt til norsk blir det "Vivil bodde her".
Engelsk: "Vifill lived here."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
N 199 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 199 - innskriften er datert til middelalderen og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
ai-----
???
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 64.
N 200 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 200 - innskriften er datert til middelalderen og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
s þ
S[almundr](?) Þ[orgeirssonr](?)
Dvs. mannsnavnet "Salmund Torgeirsson".
Engelsk: "Salmundr(?) Þorgeirr's(?) son"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 201 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. Denn innskrift er datert til 1100-tallet(?) og er risset på berghyllen.
Innskriften lyder:
fuþork hnias tblm øæ hi
fuþork hnias tblm øæ ...
Første del inneholder en hel fuþork.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 202 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalder og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþork hnias tbm-
fuþork hnias tbm
Innskriften er en hel fuþork.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 203 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalder og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþork hnias tblm æø
fuþork hnias tblm æø
Innskriften er en hel fuþork.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 204 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþor
fuþor[k]
Innskriften er en fuþork innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 205 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþ
Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.
Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.
Engelsk: "fuþork" or "vagina"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 206 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
-...or-...
>En futhark innskrift?
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 207 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþ(o)rk hn
"fuþork hn[ias]"
En futhark innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
N 208 - RYEN, TVEID KOMMUNE, VEST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten.
Innskriften lyder:
(þ)---(a)r--n--- ÷ ---(s)--þ ÷ þitak-rtu ÷ in kunar ÷ (r)(a)---- ÷ s-a-- ÷ þono (b)ru(þ)ur sin
... ... "þitak-rtu" en Gunnarr re[isti] s[t]e[in] þenna [at] bróður sinn.
Oversatt til norsk blir det ".... Gunnar reiste denne sten etter sin bror".
Engelsk: "... ... "þitak-rtu" and Gunnarr raised this stone [in memory of] their brother."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 68.
N 209 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER
Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
Den første som er datert til vikingtiden og lyder:
...----ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa
... Neriðs son er steinn sá.
Oversatt til norsk blir det "(Etter NN,) Nerids sønn er denne steinen". Allikevel er det indikasjoner om at stenen er reist etter en Tore Neridsson, og i denne sammenheng ovesettes runeteksten "Til minne om Tore Neridsson er denne stenen".
Engelsk: "This stone is ... Neriðr's son."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 73. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
N 210 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER
Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
Den andre som er datert til vikingtiden og lyder:
aRintr × karþi × kirkiu × þesa × kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu
Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu.
Oversatt til norsk blir det "Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudesønn - på sin odel(sgård)".
Engelsk: "Eyvindr, godson of Ólafr the Slippery/Crooked/Holy made this church on his allodial land."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om runer 2, 1987 side 9. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 80. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
N 211 - SØGNE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:
auintr : risti : stin : þina aftir : kunuat : sun sn
Eyvindr reisti stein þenna eptir Gunnhvat/Gunnvald, son sinn.
Oversatt til norsk blir det "Eivind reiste denne sten etter Gunnhvat/Gunnvald, sønnen sin."
Engelsk: "Eyvindr raised this stone in memory of Gunnhvatr/Gunnvaldr, his son."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 100. Bilde av Søgnestenen. Bilde av Søgnestenen
N 212 - HUSEBY, FARSUND KOMMUNE, VEST-AGDER
Huseby-steinen har stått i uminnelige tider mellom gården Huseby (Farsund sogn) og gården Lunde (Lista sogn). Steinen er halvanden meter høy og er datert til mellom 1100- og 1300-tallet.
Innskriften lyder:
herskipter:mørkone
Hér skiptir morkunni.
Norsk: "Her går 'mark'-grensen"
På norrønt betyr mork:
1. "mark, skog, utmark".
2. "ubygd mark" i betydning grenseområde.
På Huseby-steinen kan det ikke være snakk om "grense i skog", men heller et område mellom de to gårdene, Huseby og Lunde, som ennå ikke var dyrket opp til åker og eng.
Engelsk: "(This) divides here the (outlying-)forests."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av Husebystenen
N 213 - SKOLLEVOLL, VANSE KOMMUNE, VEST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3612).
Innskriften lyder:
ranuauk : raisti : stain : aftir : akmunt hrabisun : uar sin : skokr : b[arþi]
Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.
Oversatt til norsk blir det "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".
Engelsk: "Rannveig raised the stone in memory of Ôgmundr Hreppir's son, her husband. Skógr struck (the runes)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106. Bilde av Skolevollstenen.
N 214 - FRAMVAREN, VEST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1100 og er risset på en berghelle (Runefjellet). Eneste adgang til innskriften er med båt.
Innskriften lyder:
rist : (a)inriþi (:) (a)t [:] u(s)tæn (:)
Reist Einriði at Eystein.
Oversatt til norsk blir det "Risset Eindride etter Eystein".
Engelsk: "Einriði carved in memory of Eysteinn."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 109.
N 215 - FLEKKEFJORD (NES) KIRKE, NES KOMMUNE, VEST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er risset på en gravsten som er tapt.
Innskriften lyder:
[gunr : rioas:sun : ligr : hr]
Gunnarr Bjôrnssonr(?) liggr hér.
Oversatt til norsk blir det "Gunnar Bjørnsson ligger her."
Engelsk: "Gunnarr Bjôrn's(?) son lies here. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 125.
N 216 - TONSTAD KIRKE, TONSTAD KOMMUNE, VEST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift, men er tapt.
Innskriften lyder:
[pkrus ÷ paullus : an(t)ræas markus : maria ÷ mathius uukis : iohannisi t(æ)tra÷krama÷ton ÷ ag(l)a ÷ akios ÷ annail ÷ missæai ÷ iesuk ÷ gristi ÷ gu...]
[maria s m * hila ÷ iesus ÷ krists ÷ tit(r) hakon]
Petrus, Paulus, Andreas, Markus, Maria, Matheus, Lukas, Johannes, Tetragrammaton, Agla, Agios, "annail", Messias, Jesus, Kristus, Gu[ð]. María s[æl] m[ær] helga. Jésús Kristus. Tetr[agrammaton]. Hákon.
Engelsk: "§A Peter, Paul, Andrew, Mark, Mary, Matthew, Luke, John, Tetragrammaton, 'agla' (= Thou art strong in eternity, Lord), holy, Emmanuel?/Adonai? (Lord), Messiah, Jesus Christ, God. §B Fortunate Mary, the holy maiden. Jesus Christ. Tetragrammaton. Hákon."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 127.
N 217 - ÅLGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
... risti stin þina
... reisti stein þenna.
Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten."
Engelsk: "... raised this stone."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 133.
N 218 - LUND KIRKE, LUND KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.
Innskriften lyder:
[ra=ngn(e) (s)]
Ragni(?) s[acerdos](?)
Engelsk: "Ragni(?) the priest(?)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 137.
N 219 - LUND KIRKE, LUND KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt. Innskriften lyder:
[ranu=aig]
Rannveig
Dvs. kvinnenavnet "Rannveig".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 137.
N 220 - LUND KIRKE, LUND KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.
Innskriften lyder:
[ilþa]
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.
N 221 - ORRESTAD, HELLELAND KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til ca år 1200. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4057).
Innskriften lyder:
l(i)k(i) (m)unu l(i)fa (:) hn(t)a
Lengi munu lífa hegna(?).
Oversatt til norsk blir det "Lenge skal (de) leve (dvs. stående)".
Engelsk: "Long may (they) live, defend!(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.
N 222 - EIGERSUND, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
... ...i : staina : þis(a)
haftir : --...
... [reist]i steina þessa eptir ...
Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN]"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 142. Bilde av Eigersundstenen.
N 223 - NJÆRHEIM I, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på et stenkors av glimmerskiffer. Oppbevares på Stavanger Museum (Stavanger museum nr. 2001/8)
Innskriften lyder:
[× kautr : raisti ÷ stan ÷ þa=na :]
[+ aft : stainar ÷ bruþur : sin × in ÷ ulfrikr ÷]
[srkþukr k]
Gautr reisti stein þenna ept Steinar, bróður sinn. En Ulfríkr sorgþungr g[erði].
Oversatt til norsk blir det "Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)".
Engelsk: "Gautr raised this stone in memory of Steinarr, his brother. And Ulfríkr the Sorrow-stricken made."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 144. Fire fragmenter av stenkorset blev (gjen)funnet i 2001. Det stilles spørgsmål med lesningen srkþukr av Magnus Källström, haiRa, hiRa och haramsrka, Tre namnbelägg, två tolkningsförslag, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala, sid 19-41. Nytt Om Runer 2002, side 23.
N 224 - NJÆRHEIM II, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
biorn : kl(a)... ... ...ruþur : sin +
Bjôrn ... ... [b]róður sinn.
Oversatt til norsk blir det "Bjørn ... ... ... broren sin".
Engelsk: "Bjôrn ... ... his brother."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 147.
N 225 - KLEPP I, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
þurir : harþar:sunr : raisti : stain : þina :
aft : oskarþi : kuon : sina : (t)u(t)ur : kunars (:)
bruþur : halka : o : klabi +
Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína, dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi.
Oversatt til norsk blir det "Tore Hordsson reiste denne sten etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, (som var) bror til Helge på Klepp".
Engelsk: "Þórir Harðr's son raised this stone in memory of his wife Ásgerðr, daughter of Gunnarr (the) brother of Helgi of Kleppr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 149. Bilde av runestenen.
N 226 - KLEPP II, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
(h)iþi(n) (:) ... bau(þ)... ...
Heðinn ... Bôð[var] ...
Oversatt til norsk blir det "Hedin (reiste denne sten etter) Bodvar (sin søn eller lignende etter runestenformelen)".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen.
N 227 - KLEPP KIRKE, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er trolig fra 1100-tallet og er og er en treinnskrift, men er tapt.
Innskriften lyder:
[artiþ : er ÷ ikibrha=r : kara:totr : þru : nom : æpter : krosmesst : um * uarst
+ huær (:) sa : maþ-r ÷ runar : þec : sar : þa : sy-e : bater : no-talleter : fyrer : søl : heþnar : haalbe ÷ kuþ : þæim : er : suæ : kerer]
Ártíð er Ingibjargar Káradóttur þrim nóttum eptir krossmessu um várit. Hverr sá maðr rúnar þessar sér, þá syngi Pater noster fyrir sál hennar. Hjalpi Guð þeim er svá gerir.
Oversatt til norsk blir det "Ingebjørg Kåresdatter sjelemessedag er tre netter etter Krossmesse (dvs. 6. mai.). Hver den mann som ser disse runer, synge Paster noster for hennes sjel. Gud hjelpe den som det gjør".
Engelsk: "Ingibjôrg Kári's daughter's anniversary-of-death is three nights after Cross-mass in spring. Whoever the man who sees these runes may be, may he sing Our Father for her soul. May God help him who does thus."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 228 - TU, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
hailki ÷ rais(t)(i) (s)(t)(a)in þon ÷ aft kaitil bruþur sin
Helgi reisti stein þann ept Ketil, bróður sinn.
Oversatt til norsk blir det "Helge reiste denne sten etter Ketil, broren sin."
Engelsk: "Helgi raised this stone in memory of his brother Ketill."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 156. Bilde av innskriften. Bilde av innskriften. Bilde av Tustenen.
N 229 - EGRA-DRIKKEHORNET, KLEPP, ROGALAND
Drikkehornet, som er laget av kuhorn, er funnet i en meters dybde i en torvmyr på Egra. Oppbevares på Stavanger museum.
Innskriften lyder:
fuþorkhnias?[-
fuþork hnias t[bmly]
Siste usikre rune kan være en t-rune, og innskriften er en del av futhorken.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 230 - REVE, BORE, ROGALAND
Innskriften er risset på et søkke datert til år 950-1000. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 4750)
Innskriften lyder:
arnktil : kita : rit : runar
auktktil kkka=r : iitb/iito runa-
Arnketill Gedda/Ketta reit rúnar. ... ... ... ...
Engelsk: "Arnketill Pike / Tabby-cat wrote runes ... ... ... ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
N 231 - BORE KIRKE, KLEPP, ROGALAND
Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.
Runesteinen som kalles Bore I har runetekst i 2 linjer (Bore Ia og Bore Ib):
+ artiþa(:)t(a)hr : s(t)(æ)ins ...>BR> + suæins : er : siøu notom æft[ir ÷ høl-...]
Ártíðadagr Steins ... "suæins" er sjau nóttum eptir Hel[gramessu].
Runeteksten kan derfor oversettes "Sjelemessedagen for Stein [- -] er syv netter etter Allehelgensmesse". Allehelgensmesse er 1. november, slik at dødsdagen til Stein var 8. november.
Engelsk: "Steinn's anniversary-of-death-day ... "suæins" is seven nights after All-hallows mass."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 232 - BORE KIRKE, KLEPP, ROGALAND
Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.
Innskriften lyder:
[+ kyþa : a=ntaþish : tu]æm natum [fyrir :] ka-[ntaha * rlo : ahmutr]
[+ st-...n (:) antaþesk (:) æi]ni ÷ not ÷ æftir] × bøn...us÷mæsu]
[þo--io... htaiask : tio þiom * farir ol=u ×]
Gyða andaðisk tveim nóttum fyrir gangdag ... Ôgmundr. St[einu]nn(?) andaðisk einni nátt eptir Ben[edikt]usmessu ... andaðisk tíu nóttum(?) fyrir Ól[afs]v[ôku].
Engelsk: "Gyða met her end two nights before Rogation day ... Ôgmundr. Steinunn met her end one night after Benediktus-mass ... met her end ten nights before Ólafr's-vigil."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 233 - BORE KIRKE, KLEPP, ROGALAND
Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer. Innskriften som er datert til vikingtid, oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 14746).
Innskriften kyder:
... ...ina : ok (l)... (þ)ena
...(t) : ker(a) ...
... [ste]ina ok ... þenna [lé]t gera ...
Norsk: " stener og .... denne ....lot gjøre "
Engelsk: "... stones and ... this had made .."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 234 - BORE KIRKE, BORE, KLEPP, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtid og oppbevares på Stavanger museum.
Innskriften lyder:
+ a(r)(t)iþ : (a)nbiarnar :
Ártíð Arnbjarnar.
Norsk: ""Arnbjørns sjelemessedag".
Engelsk: "Arnbjôrn's anniversary-of-death."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 235 - BORE KIRKE, BORE, ROGALAND
Runesteinen som kalles Bore V er en helle (160 cm lang og 80 - 85 cm bred) og ble funnet i 1946. Steinen lå som en dørhelle foran bislaget til den gamle trekirken fra 1600-tallet som ble revet i 1891, men i dag er den bevart på Stavanger Museum.
Innskriften mangler noen runer i slutten av teksten og lyder:
sikriþ : antaþisk fim notom fRri botolf...
Sigriðr andaðisk fim nóttum fyrir Bótolf[-
Norsk: "Sigrid døde fem netter før Botolv(messe)".
Engelsk: "Sigríðr met her end five nights before Bótulfr's(-mass) ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 236 - BORE KIRKE, BORE, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtid og er oppbevart på Stavanger museum.
Innskriften lyder:
(m)a(l)(i) : es : a : s(t)ain(i) : þesu(m) : a- ...
uorb ÷ likia : hol(f) : til -...
: at : aign : auk : at : oþli : (e)- : --
Máli er á steini þessum, a[t] ... vôrp liggja hôlf til ... at eign ok at óðli ... ...
Engelsk: "The agreement on this stone is, that ... half of the warping-line lie to ... as property and as allodial land ... ...
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 237 - SELE, BORE, ROGALAND
Innskriften er risset på et stenkors, og er datert til viklingtid. Innskriften er tabt.
Innskriften lyder:
[u(n) ri(s)(t)i : s(t)in þinsi : iftir
: al : b----- ma : sin : ulf(r)k(r) : -iu]
[+ (h)ialbi : kuþ : sal : þ(i)-
ra(þ) rt]
Ónn reisti stein þenna eptir "al" ... mág sinn. Ulfríkr [h]jó. Hjalpi Guð sál þi[nni](?). Ráð rétt.
Norsk: "Ónn reiste denne sten etter "al"... mågen sin. Ulfríkr skrev. Må Gud hjelpe din sjel. Tolk rett."
Engelsk: "Ónn raised this stone in memory of "al" ... his kinsman-by-marriage. Ulfríkr cut (the runes). May God help your soul(?). Rightly interpret."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 238 - SKJÆVELAND, HØILAND, ROGALAND
Innskriften er risset på en runesten som er tabt. Innskriftener datert tul vikingtiden.
Innskriften lyder:
[... ...i(s)t run(a)r (þ)isar * u(n) * ... * su(n) (a)(f)t ...]
... [re]ist rúnar þessar Ónn(?) ... son ept ...
Norsk: "... risset disse runer Ónn(?)... sønn etter..."
Engelsk: "... Ónn ... son carved these runes in memory of ..."
N 239 - STANGELAND, HØILAND, ROGALAND
Innskriften er datert til vikigtid og lyder:
þur(b)(i)(u)(r)(n) : skalt : ra(i)sti s(t)n (þ)(o)n(a) aft : s(o)i-÷þuri : sun : sin : is o : (t)on(m)arku (:) (f)il
Þorbjôrn Skald reisti stein þenna ept "soi-"þóri, son sinn, er á Danmôrku fell.
Norsk: "Torbjørn Skald reiste denne sten etter "soi"-þóri", sin sønn, som falt i Danmark"
Engelsk: "Þorbjôrn Skald raised this stone in memory of "soi-"þórir, his son, who fell in Denmark."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av Stangelandstenen. The Stangeland Rune Stone, Rogaland
N 240 - TJORA KIRKE, SOLA, ROGALAND
Innskriften er risset på en gravsten, og er datert til ca 1150. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
+ artiþa:tahr : biarnar : ulfkæis:sunar :
er : tuæim : notom : fyrer : mario:...
stæin
Ártíðadagr Bjarnar Ulfgeirssonar er tveim nóttum fyrir Maríu[messu]. Steinn.
Norsk: "Bjarnar Ulfgeirssons dødsdag er to netter før Maria messe. Sten...."
Engelsk: "The day of the anniversary-of-death of Bjôrn Ulfgeirr's son is two nights before Mary's [mass]. Steinn ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 241 - SOLA, ROGALAND
Innskriften somer tapt, er kanskje fra vikingtiden, antagelig fra 1000-tallet.
Innskriften lyder:
[...þursin]
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 242 - MÆLHAUG, SOLA, ROGALAND
Innskriften er risset på en sten. Dateringen er usikker. Innskriften er trolig uten mening.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 243 - HELLAND, SOLA, ROGALAND
Innskriften som er tapt, er risset på en runesten.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 244 - HELLAND, SOLA, ROGALAND
Innskriften er risset på en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
× skarþi : risti : stin : þana : iftir :: biafa : sun : sin : harþa : kuþan : man :
Skarði reisti stein þenna eptir Bjalfa, son sinn, harða góðan mann.
Norsk: "Skarði reiste denne sten etter Bjalfa, sin sønn, en meget god mann"
Engelsk: "Skarði raised this stone in memory of Bjalfi, his son, a very good man."
N 245 - HELLAND (III), SOLA, ROGALAND
Innskriften som er risset på en runesten, er kjent som Helland III, og er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
þurmuþr * risti : stin : þono aft : þrunt : sun sin
Þormóðr reisti stein þenna ept Þrónd, son sinn.
Norsk: "Tormod reiste denne sten etter Trond, sin sønn"
Engelsk: "Þormóðr raised this stone in memory of Þróndr, his son. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 246 - BYBERG, SOLA, ROGALAND
Innskriften er risset på en tapt spinnesten-lodd.
Innskriften lyder:
[hans]
hands[ôl]
Norsk: "Håndtrykk"
Engelsk: "Handshakes (law term for the sealing of a bargain)."
N 247 - SKADEBERG-STENEN, SOLA, ROGALAND
Skadeberg-stenen er datert til 1100-tallet og er 365 cm lang og 40 - 48 cm tykk. Den står i dag på Stavanger Museum (nr. 3966).
Innskriften lyder:
-(l)(h)usmin ræisto stæin þana æf(t)ir skarþ=a (:) (æ)(n) (:) þæir tr(u)(k)(o)
-rfi hans
Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans
Norsk: "Deltakere i ølgildet reiste denne stein etter Skarde da de drakk hans arveøl".
Engelsk: "The drinking-companions raised this stone in memory of Skarði when they drank his funeral-feast."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. The Skadberg Rune Stone, Rogaland
N 248 - MADLA KIRKE, MADLA, ROGALAND
Innskriften som er datert til mellom 1270-1315, er risset på et blykors og er skrevet på Latin. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 1616)
Innskriften lyder:
+ esse krucem tomini fugite pa=rtes atu=erse : uicit leo * de tribu iuta ratiks ta=uit
kuatuo=r grana : in penta=lum : kuo (f)on... ...-i aa=ro=n * iessus * kristus
ma=rikus ma=þeus lukas ioh--hannes
tetragramato=n ÷ atpha e=t o ÷
Ecce crucem Domini, fugite partes adversæ. Vicit leo de tribu Juda, radix David. Quatuor grammis in petalon quo fron[te tul]it Aaron, Jesus Christus. Marcus, Matthæus, Lucas, Johannes. Tetragrammaton. Alpha et O[mega].
Engelsk: "Behold the cross of the Lord; flee, you hostile powers. The lion of the tribe of Juda, the root of David, has conquered. Four letters on the forehead-plate that Aaron bore on his forehead, Jesus Christ. Mark, Matthew, Luke, John. Tetragrammaton. Alpha and Omega. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt Om Runer 2001, side 13ff; NIyR III, side 308f. Se også N A362.
N 249 - INDRE BØ RUNESTEN, RANDABERG, ROGALAND
En bautasten fra Indre Bø har en runeinnskrift som er datert til 1100-tallet.
Innskriften lyder:
× k(o)=lbiørn : het ma=þ(r) : (e)(r) (b)(i)(o)(k)e : her
× Kolbjôrn hét maðr er bjó hér.
Norsk: "Kolbjørn het (en) mann som (bodde) her".
Engelsk: "The man who lived here was called Kolbjôrn."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 250 - Stavanger domkirke, STAVANGER, Rogaland
Innskriften er risset i tre, og er datert til andre halvdel av 1100-tallet, men er tapt.
Innskriften lyder:
[ø=yulfr r r]
Eyjulfr r[eist] r[únar]
Norsk: "Eyjulfr risset runer."
Engelsk: "Eyjulfr carved runes."
N 251 - MARIAKIRKEN, STAVANGER, ROGALAND
Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet.
Innskriften lyder:
× katil : raisti : stain : þina : haftir : iuruni : kunu : sina : tutur : uþurm
Ketill reisti stein þenna eptir Jórunni, konu sína, dóttur Úþyrm[is](?).
Norsk: "Ketil reiste denne sten etter Jorun, sin kone, Úþyrmir's(?) datter"
Engelsk: "Ketill raised this stone in memory of Jórunn, his wife, Úþyrmir's(?) daughter."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 252 - STAVANGER-KORSET, STAVANGER, ROGALAND
Stavanger-korset står på Stavanger museum og er datert til første halvdel av 1000-tallet.
Innskriften lyder:
al(f)---ir : (b)r(i)str : raisti : stain : þina : aft : arlik
trot(i)n : (s)(i)(n) : -(s)-(i)(n)(u)(a)s : --(a)--(n)-------- : (i)s (h)an (:) (b)ar(i)þis(k) : uiþ
ol(a)if
"alf---ir" prestr reisti stein þenna ept Erling dróttin sinn "-s-inuas" ..., er hann barðisk við Óleif.
Liestøl leser innskriften "Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [- ????? -] , da han sloss mot Olav"..
Stavanger-korset skal selvsagt i virkeligheten stå oppreist. Innskriften er antakelig en minneskrift over Erling Skjalgsson som sloss mot Olav Haraldsson i Boknafjorden 21 desember 1028. Erling ble drept, i følge Snorre, av en av Olavs menn etter at han hadde overgitt seg og fått grid.
Engelsk: " "alf---ir" the priest raised this stone in memory of his lord Erlingr ... when he fought with Óleifr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av Stavanger-korset.
N 253 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL, ROGALAND
Innskriften er risset på en runesten som oppbevares på Bergens museum. Datert til kristen tid, dvs middelalder.
Innskriften lyder:
... ...luarc ÷ er : æine : not :: æfter :
... ...hra : mæso:tah : bruse : ræist :
[Ártíð Ha]llvarðs er eini nótt eptir [Allra heila]gra messudag. Brúsi reist.
Norsk: "Halvards dødsdag er en natt før "All helgedags messe". Brúsi skrev.
Engelsk: "Hallvarðr's anniversary-of-death is one night after All-hallows mass-day. Brúsi carved. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 254 - FISTER KIRE, FISTER, ROGALAND
Innskriften er risset på en dørring av jern, og er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:
-imu(n) : prester : læ(t) : (b)e... ... ...sso
[S]ímun prestr lét be[rja](?) ... [me]ssu.
Norsk: "Simom prest har meg slått(?)(dvs. stemplet) ....messe"
Engelsk: "Símun the priest had (me) struck(?) ... mass."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde fra Nasjonalbiblotekets database. Bilde av innskriften.
N 255 - FISTER KIRKE, FISTER, ROGALAND
Innskriften er riiset på et vevlodd og er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
aRt/aa=nt
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 256 - HESBY KIRKE, HESBY, ROGALAND
Innskriften er risset på en dåpefont, og er datert til slutten av 1200-tallet(?)
Innskriften lyder:
[÷ aotam ÷÷ biku ÷+÷ euæ ÷÷ kaim]
Adam,
eller
[÷ addam ÷ bi ÷ gus ÷+÷ eu(a) ÷ kaim]
Adam, "bi" "gus", Eva, Kain.
Engelsk: "Adam ... Eve, Cain."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 257 - TALGJE KIRKE, FINNØY, ROGALAND
Talgje kirke er en stenkirke som ligger på øya Finnøy like ved det gamle høvdingsete Talga. Kirken er blitt reparert og ombygd mange ganger og fire bruddstykker av en runeinnskrift er murt inn i muren på fire forskjellige steder. Innskriftene er datert til 1100-tallet.
Linje A lyder:
-] ... uiþ : a=nlat : sit ÷ -... [-.
-] við andlát sitt [-
Norsk: "-] ved sin død [-"
Engelsk: "... at his demise ... "
Linje B lyder:
-] ...es ÷ kirkio : þæsse * til : ke=rþa=r ... [-
-] kirkju þessi til gerðar [-
Norsk: "-] til bygging av denne kirke [-"
Engelsk: "... to the making of this church ..."
Linje C lyder:
-]...t(e) : til : uista=r : ua=l-... [-
-] til vistar [-
Norsk: "-] til opphold (med hus og kost) [-"
Engelsk: " ... to provision ..."
Linje D lyder:
-] ... ...l : dyrþa=r : o=uk : ga=f : til : se=gs : ... [-
[... [ti]l dýrðar ok gaf til sex ... [-
Norsk: "-] til ære, og gav til (det) seks [-"
De fire bruddstykkene forteller oss om en mann eller kvinne som har latt kirken bygge, at kirken er vigslet til en helgen - antakelig Maria - og at kirken har fått en gave på 6 av at eller annet.
Engelsk: "... to magnificence, and gave six to ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 258 - TALGJE KIRKE, TALGJE, ROGALAND
Innskriften er risset i en mursten i kirkeveggen.
Innskriften lyder:
þessar runar reist eindriþi prestr ions son ok bi(þ)it fyrir mik
þessar rúnar reist Eindriði prestr Jónsson, ok biðið fyrir mik
Norsk: "Disse runene skrev presten Eindride Jonsson, bed for meg".
Engelsk: "Eindriði Jón's son the priest carved these runes and prayed for me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 259 - SØRBØ, SØRBØ, ROGALAND
Innskriften er risset på en runesten og er datert til vikingtid. Stenen var tapt, men ble gjenfunnet i 1963.Härad: Rogaland fylke
Innskriften lyder:
(×) (þ)(u)(r)(m)(u)(þ)[r : auk] (:) (þ)(u)(r)(k)(a)(r)þ(r) : (r)-is-u : s(t)ain : [þi(n)(a) a(f)tir k(a)u...]
Þormóðr ok Þorgarðr/Þorgerðr r[e]is[t]u stein þenna eptir Gau[t].
Norsk: "Tormod og Torgerd reiste denne sten etter Gaut"
Engelsk: "Þormóðr and Þorgarðr raised this stone in memory of Gautr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29-39. Magnus Källström, 2008
N 260 - SØRBØ, SØRBØ, ROGALAND
Innskriften er risset på en runesten og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
soenki × resti × sten × þena ×
... (þ)ront × boroþur × sin ×
Sveinki reisti stein þenna. [eptir] Þrónd, bróður sinn.
Norsk: "Sveinki reiste denne sten effet Trond, sin bror"
Engelsk: "Sveinki raised this stone in memory of Þróndr, his brother."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 261 - HAUSKE KIRKE, HAUSKE, ROGALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er riset på en gravsten. Et fragment ble funnet i kirkegulvet under prekestolen i 2007.
Innskriften lyder:
[artiþa=rtahe=r osolfs a hælhalante ÷ e=r feo=ro=u no]...m æfte=r halua=rs÷m(æ)...
Ártíðardagr Ásulfs á Helgalandi er fjórum nó[ttu]m eptir Hallvarðsme[ssu].
Norsk: "Asulf fra Helgaland dødsdag er fire netter etter St. Halvards messe (St. Halvards messe er 15. mai"
Engelsk: "Ásulfr of Helgaland's anniversary-of-death-day is four nights after St. Hallvarðr's mass. [St. Hallvarðr's mass = 15 May]"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 262 - BRU, MOSTERØY, ROGALAND
Innskriften er risset på et blykors fra middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 3550).
Innskriften lyder:
adonai in : ici
k-a=n krtto
m a=b li i
Adonai ... ecce ... credo M[atthæus](?) ap[ostolus](?) L[ucas](?) J[ohannes](?)
Engelsk: "Adonai (Lord) ... behold ... Credo. Matthew, the apostle, Luke, John"
eller
adonai in : ici
... m s a krtto
m a=b li i
Adonai ... ecce [Sancte](?) M[ichael](?) s[uscipe](?) a[nimam](?) credo M[atthæus](?) ap[ostolus](?) L[ucas](?) J[ohannes](?)
Engelsk: "Adonai (Lord) ... behold. Saint Michael receive my/ his / her soul. Credo. Matthew, the apostle, Luke, John.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 263 - BRU, MOSTERØY, ROGALAND
Innskriften er risset på et blykors fra middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 3550).
Innskriften lyder:
i--=khitdiush
ba=kmik
kr{U}
...
...
serbens a=ri(e)s leo
ue=rmis
a=reto=n
{OLAUUS}
{JHVH}
... ... krux(?) ... ... serpens, aries, leo, vermis arreton {Olaus} {Jehovah}
Engelsk: "... ... cross(?) ... ... serpent, ram, lion, worm Arreton (divine) Olaus Jehovah"
eller
i--=khitdiush
ba=kmsk
kr{U}
...
...
serbens a=ri(e)s leo
ue=rmis
a=reto=n
{OLAUUS}
{JHVH}
... ... krux(?) ... ... serpens, aries, leo, vermis arreton {Olaus} {Jehovah}
Engelsk: "... ... cross(?) ... ... serpent, ram, lion, worm Arreton (divine) Olaus Jehovah"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 264 - UTSTEIN KLOSTER, MOSTERØY, ROGALAND FYLKE
Innskriften er risset på en mursten og datert til Middelalderen.
Innskriften lyder:
[biþer : kiþi-]
+ biþir firir * sial * [ranuils *+]
Biðið fyri[r]. Biðið fyrir sál Randviðs(?).
Norsk: "Be for. Be for Randviðs sjel(?) "
Engelsk: "Pray for. Pray for Randviðr's(?) soul."
eller
Biðið fyri[r]
+ biþir firir * sial * [ransual a=u-]
Biðið fyri[r]. Biðið fyrir sál Ragnvalds ...
Norsk: "Be for. Be for Randviðs sjel(?) "
Pray for Pray for Ragnvaldr's soul ...
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 265 - UTSTEIN KLOSTER, MOSTERØY, ROGALAND FYLKE
Innskriften er risset på en mursten og er datert til middelalderen.
Innskriften lyder:
fr * gregorius
fr[ater] Gregorius
Norsk: "Fader Gregorius"
Engelsk: "Brother Gregorius"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 266 - AVALDSNES KIRKE, AVALDSNES, ROGALAND
Innskriften er risset på en runesten og er datert til middelalder(?).
Innskriften lyder:
[kuiaæ iariu nisir]
Mikjáll(?) Maríu næstr.
Engelsk: "Michael next (after) Mary."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 267 - AVALDSNES KIRKE, AVALDSNES, ROGALAND
Innskriften er risset på en mursten og er datert til middelalder(?).
Innskriften lyder:
-- (:) (t)-----f-k---(u)a=k(a)(l)--(a)u(a)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 268 - SANDEID KIRKE, SANDEID, ROGALAND
Innskriften er på en kirkeklokke og er datert til ca 1300-tallet. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6102). Ved Sandeid Kirke står en såkall hvit sten.
suæin {P}res{T}r : {LET} br-- mik
Sveinn {p}res{t}r {lét} ber[ja] mik.
Norsk: "Svein Presten fikk meg slått"
Engelsk: "Sveinn the priest had me struck."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av innskriften.
N 269 - UKJENT STED, STAVANGER MUSEUM
Innskriften er risset på en stenhelle og er datert til ca 1300-tallet. Oppbevarers på Stavanger museum.
Innskriften lyder:
...gr ÷ erlin...
...e hans
...ghr ÷ e...
...on ÷ k-e...
[Ártíðarda]gr Erlin[gs] ... hans. [Ártíðarda]gr(?) E[rlings] ... ...
Norsk: "Erlings dødsdag...Erlings dødsdag..."
Engelsk: "Erlingr's day of anniversary-of death ... his §B Erlingr's day of anniversary-of-death ... ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 270 - UKJENT STED, STAVANGER MUSEUM
Innskriften er riset på en rund marmorsten og er datert til middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum.
Innskriften lyder:
ha=ra=lr
ko=n=u=nkr leifr
ur
Haraldr. konungr Leifr....
Norsk: "Harald. Kong Leif. ..."
Engelsk: "Haraldr King Leifr ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 271 - GJERDE KIRKE, GJERDE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til vikingtiden. Da runesteinen ble funnet lå den som et fottrinn i inngangen til kirkegården. Slik lå den til 1825 da den ble oppreist igjen på kirkegården, men året etter ble den sendt til Bergens museum. Steinen måler 200 x 29 x 12 cm.
Erlend kan være den kjente Erlendr ór Gerði fra kongesagaene. Han var, sammen med Aslak fra Finnøy i Ryfylke, fører for bøndene fra Vestlandsfylkene - ryger, horder, sygner og firder - som kjempet mot Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. Både Erlend og Aslak falt der. Runestenen bør derfor være eldre en 1030, men korsene foran runeteksten betyr etter all sannsynlighet at Erlend var kristen.
Innskriften lyder:
+ arlantr : ris(t) : runar : þisa(r)
+ aftir : alui : faþur (+)
Erlendr reist rúnar þessar eptir Ôlvi fôður.
Oversatt til norsk blir det "Erlend risset disse runer etter Olve (sin) far".
Engelsk: "Erlendr carved these runes in memory of Ôlvir, (his) father."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 1.
N 272 - GJERDE KIRKE (GJERDESTENEN II), GJERDE KIRKE, HORDALAND
Runestenen som kalles "Gjerde kirke II" er en bautastein i helleform (225 x 40-44 x 8-9 cm). Innskriften dateres til 1100-tallet eller litt før år 1100.
Innskriften lyder:
ketil:seti:stein:þena:ebtir:fin:mak:sin
Ketill setti stein þenna eptir Finn, mág sinn.
Norsk: "Ketil satte denne stein etter Finn, sin måg".
Engelsk: "Ketill placed this stone in memory of Finnr, his kinsman-by-marriage. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 273 - GRINDHEIM KIRKE, GRINDHEIM KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en sten.
Innskriften lyder:
× þormoþr : r(a)isti : st(a)in : þ(a)na :× aftir : þormoþ : suiþanta : foþur sin (×)
Þormóðr reisti stein þenna eptir Þormóð Svíðanda/Sviðanda, fôður sinn.
Oversatt til norsk blir det "Tormod reiste denne sten etter Tormod Svíðanda, sin far."
Engelsk: "Þormóðr raised this stone in memory of Þormóðr the Stinging /(Earth-)Scorcher, his father."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 7. Bilde av runestenen.
N 274 - NERHEIM KIRKE, ØLEN KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Ornamentikken er fra slutten av 1000-tallet, men innskriften er fra 1100-1200-tallet.
Innskriften lyder:
ormo=r gun:ilta=rsun (g)ær(i) mæk
Ormr Gunnhildarsonr gerði mik.
Oversatt til norsk blir det "Orm Gunnhildssøn gjorde meg."
Engelsk: "Ormr Gunnhildr's son made me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 11.
N 275 - STRANDEBARM KIRKE, STRANDEBARM KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
[a=f * uilirr ÷]
[ka=rtur ÷ o=mmunt...r÷(s)]
Hér(?) hvílir Garðr Ôgmundars[onr].
Oversatt til norsk blir det "Her(?) hviler Gard Ogmundsson."
Engelsk: "Here(?) rests Garðr Ôgmundr's son."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 12.
N 276 - STRANDEBARM KIRKE II, STRANDEBARM KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
østæin baþ þæs (a)t þæna stæin sky=lti læ-... ...
Eysteinn bað þess at þenna stein skyldi legg[ja] ...
Oversatt til norsk blir det "Øistein bad om at man skulle legge denne sten (over....)".
Engelsk: "Eysteinn ordered that this stone should be laid ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 17. Bilde av runestenen.
N 277 - ODDA KIRKE, ODDA KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten.
Innskriften lyder:
[+ tn ÷ artiþ : æikikiarkrar ÷ ir ÷ þrimr ÷ iattim
firæ ÷ mariu÷messo ÷ i ÷ kostu]
... Ártíð Ingibjargar er þrimr nóttum(?) fyrir Maríumessu í fôstu.
Oversatt til norsk blir det "Ingebjørgs sjelemessedag er tre netter før Mariamesse i fasten". Dvs. at dødsdagen er 22. mars.
Engelsk: "... Ingibjôrg's anniversary-of-death is three nights before Mary's-mass in Lent. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 18.
N 278 - JÅSTAD, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er en treinnskrift, risset på Jåstadstuen.
Innskriften lyder:
mar(k)(u)(s) markþi
Markus markaði.
Oversatt til norsk blir det "Markus merket (dvs. skrev runene)".
Engelsk: "Markus marked."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 20.
N 279 - OPEDAL KAPELL, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
[+ ir]tiþ æiriks er * þa : er fim no--- er -...--
Ártíð Eiriks er þa er fimm nó[ttum] er ...
Oversatt til norsk blir det "Eiriks sjelemessedag er når (det) er fem netter (før eller efter en angitt kalenderdag)".
Engelsk: "Eirikr's anniversary-of-death is when it is five nights ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 22.
N 280 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Gravstenen er tapt.
Innskriften lyder:
[+ ...eþ hui--- ma=rkuæia]
[H]ér hvílir Margréta(?).
Oversatt til norsk blir det "Her hviler Margreta".
Engelsk: "Here rests Margréta(?)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 24.
N 281 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten.
Innskriften lyder:
[+ ...riahp * ioru---r -- m-----k noiam æ(p)tir brþt- *]
[Ártíða]rdagr Jôru[nda]r [er] ... nóttum eptir Barthol[omeusmessu](?).
Oversatt til norsk blir det "Joruns sjelemessedag er.... netter etter Bartholomeusmesse (24. august)".
Engelsk: "The day of Jôrundr's anniversary-of-death is ... nights after Bartholomew-mass(?)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26.
N 282 - N 283 - N 284 - TRÅ BRONSEØSE, GRANVIN KOMMUNE, HORDALAND
I en kvinnegrav på gården Trå ved kirkestedet Granvin i Ulvik, Hardanger, ble det funnet en bronseøse med runer. Bronseøsen er sterkt skadet og bare deler er bevart, men noe av runeinnskriften er mulig å lese. De to øverste linjene, som vist under, er risset på skaftet, mens den nederste linjen er risset langs kanten av skålen. Innskriften er tidfestet til 900-950. Øsen oppbevares på Bergen museun.
-]
*tiu
t auarkar karþir is kuinnk[-
sikat [- -] ni uritar uritar uilki [-
Da store deler av runeteksten mangler er oversettelsen usikker og den øverste linjen, hvor runene er usikre, gir ingen mening. Dersom vi antar at øsen kan ha vært nyttet til å skjenke øl ved gilder og at ølet ble skjenket av husfruen eller av kvinner under hennes oppsyn, kan midtre linje få mening.
auarkar kan tolkes som gno. áverkar, flertall av áverki som betyr "fornærmelse, voldsverk, legmedsbeskadelse, sår, hogg". karþir kan være det gno. kærðir av verbet kæra som betyr "påtale, beklage seg over noe, hva man finner ikke som det bør være". kuinnk kan tolkes som *kvenngrið, en sideform av kvennagrið, dersom den siste k-runen leses som "g" og en godtar at "rið" står for de tapte runene. Kvennagrið er sammensatt av "kvinne" og "grid". Grid betyr "lovnadd om fred".
Midterste linje kan på disse vilkår leses på gno. Áverkar kærðir, er kvenng(rið eru / eru sett), dvs. "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid". Med andre ord, innskriften tolererer ikke at noen la hånd på kvinnene som skjenket ølet.
I den nederste linjen er uritar et nøkkelord som jeg kommer tilbake til under, men man antar at teksten går i verseform og linjeinndelingen blir da slik:
|
|
|
|
Spørsmålet om uritar skal oversettes *vrita (gno. rita, pret. ritaða) som betyr "skrive (opp), regne", eller úréttar (genetiv av substantivet úréttr) som betyr "urett" eller om det skal tolkes som úréttar i betydningen "urette, uriktige", er det siste det mest sannsynlige sett ut ifra sammenhengen i teksten.
Magnus Olsens gjetning, sett i lys av andre runetekster og kvad, om hvordan den tredje linjen da kan lyde er:
|
|
|
Engelsk: "... Bodily harm (will be) charged where woman's inviolability (is threatened). I do not see ... ... nor wrong, absolutely not wrong ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26-38. Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
N 285 - Mølster, Voss, Hordaland
Innskriften errisset i tre.
...
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 286 - OS KIRKE, OS KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er risset på en døpfont av klebersten. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
aka=l ia/aka=lit
ákall .../ákallit
Oversatt til norsk: "påkallelse" / påkallesen".
Engelsk: "invocation / the invocation "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 39.
N 287 - BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til 1150-1200 og er risset på en gravsten av marmor. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling.
Innskriften lyder:
+ þo=r(b)erker ÷ erlens÷son ...
...nuo=ru ÷ ko=no ÷ sna
÷ þri÷m nottom ÷ æftir ÷ b(o)... ...
...(r)ar : en fi(þ)r gerþi +
Þorbergr Erlendssonr ...[Gu]nnvôru, konu sína. Þrim nóttum eptir Bó[tulfsmessu](?) ... [Gunnva]rar. En Finnr gerði.
Norsk"Torberg Erlendsen [lot legge (eller lignende) denne sten etter Gu]nnvor, sin kone. Tre netter etter Bo[tolvsmesse (17. juni) er sjeledag for Gunnvo]r. Men Finn gjorde (stenen eller ristningen)".
English: "Þorbergr Erlendr's son ... Gunnvôr, his wife. Three nights after Bótulfr's-mass(?) ... Gunnvôr. But Finnr made."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 44. Bilde av runestenen.
N 288 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en spillebrikke av valben. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6029).
Innskriften lyder:
uikigr-
Víkingr
Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Viking".
Engelsk: "Víking"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 46.
N 289 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er og er risset på en gjenstand av tre. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6601).
Innskriften lyder:
(t)rotin=n : um a=lla : fram ÷ o=k þu styrk : mik : til a=l=lra go=þra : lut...
...otin=n : iis÷us krist=ur ÷ sa (i)r bæþe : er guþ o=k : maþa=r : høyr : a=kal=l mit : -...
... þik : o=k biþia mer : miskuna=r : uiþa=r : þi(k) o=k ma=riu (:) mo=þ(o)(r)
Dróttinn um alla fram! Ok þú styrk mik til allra góðra hlut[a]. [Dr]óttinn Jésús Kristr, sá er bæði er guð ok maðr, heyr ákall mitt ... ... þik ok biðja mér miskunnar viðr þik ok Maríu, móður.
Oversatt til norsk blir det "Herre fremfor alle - og styrk du meg til alle gode ting. Herre Jesus Krist, som både er gud og menneske, hør min bønn [...lovprise] deg og be for meg og miskunn fra deg og Maria, [din] moder".
Engelsk: "Lord above all! and You strengthen me for every good lot. Lord Jesus Christ, who is both God and man, hear my invocation ... ... You and pray for mercy for me from You and Mary, (Your) mother. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 48.
N 290 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er risset på et benkam. Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097b).
Innskriften lyder:
× rani ×
fuþork hnias t
Hrani. fuþork hnias t[bmly]
Norsk: "Hrani" er mannsnavnet Rani og en Futhork innskrift hvor de siste 4 runer mangler.
Engelsk: "Hrani fuþork hnias tbmly"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 52.
N 291 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trekniv Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097d).
Innskriften lyder:
hagon ræist mig o=g en suæinen a mig
ba=rþ a mæ(g) mart a fa=n n þææm er ræist mig
Hákon reist mik, ok en sveinninn á mik. Bárðr á mik. Mart at(?) fann [ha]nn(?) þeim er reist mik.
Oversatt til norsk blir det "Håkon risstet meg, men sveinen eier meg. - Bård eier meg. Meget fant han å utsette på den som risset meg".
Engelsk: "Hákon carved me, but the lad owns me. Bárðr owns me. He found much to put upon him(?) who carved me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 54.
Bilde av runestenen.
N 292 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en høvel av tre. Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097e).
Innskriften lyder:
fuþo
fuþo[rk]
Dvs. en fuþork innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 57.
N 293 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trepinne. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266c).
Innskriften lyder:
isakr þor(e)-r a mik i ro=ni
--
isakr
fuþork hnisa
Ísakr. Þórir á mik í Rónni. ... Ísakr. fuþork hnisa.
Oversatt til norsk blir det "Isak. Tore i "Rónni" eier meg. Isak". Siste del av innskriften er en Futhork, hvor den som har skrevet runer, underlig nok, har avsluttet Futhorken med isa, da isa er de tre første runer i Isak.
Engelsk: "Ísakr. Þórir in Róin(?) owns me. ... Ísakr fuþork hnisa"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 58.
N 294 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trepinne. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266b).
Innskriften lyder:
fuþor
fuþor[k]
Dvs. en fuþork innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 61.
N 295 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trepinne. Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266d).
Innskriften lyder:
-(o)(k)(k)(f)(a)---æ(f)-/-(o)(k)i(m)(a)---æ(g)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 61.
N 296 - HAUS KIRKE, HAUS KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten.
Innskriften lyder:
[orm : iati : iþ : k(l)þri : þisu : (þ)ah : þorra : k-]
????
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 62.
N 297 - HAMRE KIRKE, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
her : nid=ri ÷ firir ÷ huilir ÷ iumfru ÷ ma=rgretta ÷ bidir ÷ pate=r ÷ nosd=e=r ÷ firir ÷ henna=r : saal ÷
Hér niðri fyrir hvílir jumfrú Margréta. Biðið Pater noster fyrir hennar sál.
Oversatt til norsk blir det "Her nedenfor hviler Jomfru Margrete. Beder Pater noster for hennes sjel".
Engelsk: "Here below rests the virgin Margréta. Pray Our Father for her soul."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 64.
N 298 - HAMRE KIRKE, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ilo u(e)n(:)r tuan þr hulf oisk ÷ ok fpkl þr t(e)k þo(g)u
Illu vinnr dúfan þar hvolf óisk ok fugl þar tekr þoku.
Oversatt til norsk blir det "Mot ondt anstrenger duen seg der hvor den frygter det helvede (sky)dekke, og ikke fuglen får dér tåke".
Engelsk: "The dove resists evil where he fears (the sky's) vault, and the bird there takes shelter."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 65.
N 299 - HAMRE KIRKE, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hip---
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
N 300 - EIKELAND, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Bergens museum. Runestenen av grå, hard gneis ble funnet i en røys på Eikeland i Hordaland, men dette er ikke steinens opprinnelige lokalitet. Av funnforholdene fremgår det at steinen sannsynligvis også har vært brukt i en grunnmur under et hus som ble revet i 1834. Stenen med runeteksten er bare et fragment (32 cm x 32 cm) av den originale steinen, og runeteksten mangler runer både i forkant og etterkant. Runeteksten dateres til 900-tallet.
Eikelandsteinen er den eneste norske runeinnskrift som bruker kum(b)l, dvs. "kumbler" for en runestein. Ordet er velkjent i Danmark og Sverige.
Innskriften lyder:
... ...(a)isti : kumlu : þita : af(t)... ...
... [r]eisti kuml þetta ept[ir] ...
Norsk: "(N.N.) reiste dette minnesmerket etter...".
Engelsk: "... raised this monument in memory of ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
Bilde av runestenen.
N 301 - MANGER KIRKE, MANGER KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
pa=l æi(n)(a)=(r)so=n : ræist : run(a)=(r) (:) þæs...
... stæin þæna æ(f)tir ...
Páll Einarssonr reist rúnar þess[ar] ... stein þenna eptir ...
Oversatt til norsk blir det "Pål Einarsson risset disse runer (og la) denne sten etter...".
Engelsk: "Páll Einarr's son carved these runes ... this stone in memory of ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 72. Bilde av runestenen.
N 302 - MORKEN, MANGER KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en runesten.
Innskriften lyder:
[ba=l ræist runa=r þesar um þrilri/þrilrk]
Páll reist rúnar þessar um Þrining.
Oversatt til norsk blir det "Pål risset disse runer ved Trinitatstid". Trinitatstid er Trefoldighetshelgen.
Engelsk: "Páll carved these runes at (the time of the) Trinity(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 74. To tegninger av runestenen.
N 303 - Fortun kirke, Fortun, Sogn og Fjordane
Innskriften er på et relikskrin av eik bekledd med kobber. Innskriften er datert til begynnelsen av 1100-tallet
Innskriften lyder:
{A ABCDEFGHIKLMNOPQR}
{STVXYZ AMOR VINI OOM}
{CD...AB}
a ' f...
{... "abcdefghiklmnopqr"} {"stvyz" Amor vincit(?) omnia(?)} {...} ... ...
Norsk: "A ABCDEFGHIKLMNOPQR STVXYZ AMOR VINI OOM CD...AB
Engelsk: "A ... abcdefghiklmnopqr "stvyz" Love conquers all ... ... ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 304 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hika ihkiporh (þ)
Helga(?), Ingibjôrg ...
Dvs. kvinnenavnene "Helga" og "Ingebjørg".
Engelsk: "Helga, / Holy(?) Ingibjôrg ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 83.
N 305 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
askautr
Ásgautr
Dvs. mannsnavnet "Asgaut".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.
N 306 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
alf=a e=t ...
Alpha et [Omega].
Norsk: "Alpha og Omega."
Engelsk: "Alpha and Omega."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.
N 307 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
aue maria gracia btena dominus lecum benedicla lu in mutie
Ave Maria gratia plena. Dominus tecum, benedicta tu in mulie[ribus].
Dette er en bønn. Den finnes også i en litt mer fullstendig skikkelse på dørringen fra Tønjum kirke (N 347).
Engelsk: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85. Bilde av runeinnskriften.
B>N 308 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kuþ
Guð
Oversatt til norsk blir det "Gud"
Engelsk: "God"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 86.
N 309 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
(t)r(o)ten min ty mer til þes at ek fa bet=ra
Dróttinn minn, tý mér til þess at ek fá betra.
Oversatt til norsk blir det "Herre min, hjelp meg til at jeg får (det som er) bedre".
Engelsk: "My Lord, assist me so that it gets better for me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 87.
N 310 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på en mursten og datert til middelalder
Innskriften lyder:
mai/ma(n)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 311 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på en mursten og datert til middelalder.
... ...
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 312 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på kvadersten og er datert til ca år 1300.
nikol(a)=uc ÷ -------- ÷ (p)rec(b)iter ÷ in : lerþal +
Nikolaus ... presbyter in Lerdal.
Engelsk: "Nikolaus ... Minister in Leradalr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 313 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på en mursten og er datert til middelalder.
nieu kri
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 314 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på en mursten og er datert til middelalder.
sa=nkte : nikula=us : kirkia
Sancti Nikulás kirkja.
Norsk: "Saint Nikulais Kirke".
Engelsk: "Saint Nikulás' church"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 315 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på en mursten og er datert til middelalder
i : my/m"n"
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 316 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er risset på kvadersten og er datert til middelalderen.
h...esk : dy...
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 317 - HAFSLO KIRKE, HAFSLO KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til ca år 1300 og er risset på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
...er er ioron : ia=rþaþ
[H]ér er Jórunn jôrðuð.
Oversatt til norsk blir det "Her ligger Jorunn jordet".
Engelsk: "Jórunn is interred here."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93. Bilde av runestenen.
N 318 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
--(u)(k)-(ø)mr * huh-r * se(n)(d)ir * uin sinum astsaml(e)ha kuæþiu
... ... sendir vin sínum ástsamlega kveðju.
Oversatt til norsk blir det "....sender sin venn (en) kjærlig hilsen".
Engelsk: "... ... sends his friend a loving greeting."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 98.
N 319 - URNES, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
(h)a=(l)(d)i (÷) hin ÷ hæ=lhi ÷ d=roten ÷ ho=n(d) ÷ yuir (÷) brynio=lfs ÷ on÷d ÷ þ=at ÷ se (÷) satt
Haldi hinn helgi dróttinn hônd yfir Brynjulfs ôndu. Þat sé sat.
Oversatt til norsk blir det "Holde den hellige Herre hånd over Brynjolvs ånd. Det være sant".
Engelsk: "May the holy Lord hold (His) hand over Brynjulfr's spirit. May it be true."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 100.
N 320 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
[ha=ld](i) (÷) (h)(i)(n) (÷) hæ=lhi ÷ d(r)oti(n) ÷ h
Haldi hinn helga dróttinn h[ônd]
Oversatt til norsk blir det "Holde den hellige Herre hånd..". Innskriften kan ha sammenheng med N 319.
Engelsk: "may the holy Lord hold (His) hand"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 102.
N 321 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
innskriften lyder
ar...
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 322 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hin
hinn
Engelsk: "The"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 323 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er en tre innskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
mag hin hilg
Mag[nús] hinn helgi.
Norsk: "Hellige Magnus"
Engelsk: "Magnús the Holy."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 324 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er er datert tilmidelalder. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624
lofuðum
lofuðum
Norsk: "Lovet"
Engelsk: "praised "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 325 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
blæcar þer s
blezaðr s[á](?)
Oversatt til norsk blir det "velsignet ...".
Engelsk: "blessed he (who)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side
N 326 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
b=eine
Beini
Oversatt til norsk blir det det forholdsvis vanlige mannsnavnet "Beini"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 106.
N 327 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
maria
María
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 106.
N 328 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
-----(r)--(k)--ir
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 107.
N 329 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
r(o)a=r ru(e)
Hróarr ...
Oversatt til norsk blir det "Roar ..."
Engelsk: "Hróarr ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 107.
N 330 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
× a=rnfiþr ræist mik
Arnfinnr reist mik.
Oversatt til norsk blir det "Arnfinn risset meg".
Engelsk: "Arnfinnr carved me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 109.
N 331 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
ga=ut=e
Gauti
Oversatt til norsk blir det "Gaute".
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.
N 332 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
k b s
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 333 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
blæs
bles[aðr](?)
Oversatt til norsk blir det "velsigne"?
Engelsk: "blessed(?) "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.
B>N 334 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
+ askrimr +
Ásgrímr
Oversatt til norsk blir det "Asgrim".
Engelsk: "Ásgrímr"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.
N 335 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
or------------
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 111.
N 336 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et tretallreken. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
ion
ion
Jón. Jón.
Oversatt til norsk blir det "Jon. Jon."
Engelsk: "John. John"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 112.
N 337 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trepinne av bjørk. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
Arni prestr vill hafa Ingu.
Oversatt til norsk blir det "Arne prest vil ha Inga".
De tre siste runene, dvs gff, utgjør som lønnruner en u-rune.
Engelsk: "Árni the priest wants to have Inga. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 112.
N 338 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trepinne av furu. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
(a)(s) -(b)(m)-(y) : (h)(m)(k) : (m)
{ABCDE(F)GHLIKMOPQ (H)}
[hni]as tbmly ... ...{"ABCDEFGHLIKMOPQ" ...}
Dvs. en futhark innskrift og det latinske alfabetet.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 118.
N 339 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen eller ca år 900-1200 og og er risset på en trekloss i furu. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
t mir
... mér(?)
Norsk: ".... meg(?)"
Engelsk: "... me (?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 121.
N 340 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
-r-uþ-
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.
N 341 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
io=n
Jón
Oversatt til norsk blir det "Jon".
Engelsk: "John"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.
N 342 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
ornesi
Órnesi
Oversatt til norsk blir det gårdsnavnet "Urnes".
Engelsk: "Urnes"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.
N 343 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
Innskriften lyder:
a=ue
ave
Norsk: "ave"
Engelsk: "Hail"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.
N 344 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til ca år 1200 og er risset på et trepinne av furu. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
lige=r i : pa=le= =lifir hæimsleha hin=n er bæþ undir ser beleitir sdundum
þa=r munu matka=r ma=rher ga=uga sem a duni søfe=r dote=r at=l=la
Liggr í palli, lifir heimskliga hinn er beð undir sér bleytir stundum. Þar munu maðkar margir gaufa, sem á dúni søfr dóttir Atla.
Oversatt til norsk blir det "Ligger i pallen (benken), lever tåpelig den som leiet under seg bløter stundom. Der vil makker mange myldre, hvor på dun sover datter til Atle".
Engelsk: "(He) lies on the bench, lives foolishly; he who beds underneath him is sometimes soaked. There will many maggots swarm, as Atli's daughter sleeps on down."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 126. Bilde av runepinnen.
N 345 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en tilskåret trepinne. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
gut=rit ÷ in nomine ÷ pat=ris ÷ et fili ÷ et
spiri
tu ÷ santo ÷ amen ÷ tominus iesus crit=us ame
Guðríðr. In nomine patris et fili et spiritus sancti. Amen. Dominus Jesus Cristus. Ame[n].
Teksten er Latin, og oversatt til norsk lyder teksten: "I Faderen og Sønnens og den hellige ånd navn. Amen. Jesus Kristus. Amen."
Engelsk: "Guðríðr. In the name of the Father and of the Son and of the holy Spirit, Amen. Lord Jesus Christ. Amen."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 134. Bilde av runeinnskriften.
N 346 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
guþ hia=be þer trautto
Guð hjalpi þér ...
Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe deg .....".
Engelsk: "May God help you ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 135. Bilde av runeinnskriften.
N 347 - TØNJUM KIRKE, TØNJUM KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en dørring av jern. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
+ hafe maria krasia blena tomius stekum benatit|a| |t|aus in mulieribus æþ be
Ave Maria gratia plena. Dominus tecum benedicta tu in mulieribus, et be[enedictus].
Dette er en bønn skrevet på Latin.
Engelsk: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women and blessed is."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 136.
N 348 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et treskive av furu. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5317).
emanuel sabaoþ aþo
nai usion agios oþan
naþos ælæison
alfa æþ o
messias soþer
filæhs artifæhas
deus iesus saluat
or agios oþonna
þos ælæison aæl
(g)aagelai ag(e=)la
Emanuel Sebaoth Adonai ... agios athanatos eleison Alfa et O[mega]. Messias Soter Filex artifex Deus Jesus salvat ... agios athanatos eleison ... ... agla.
Teksten er på latin og innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!
Engelsk: "Emanuel, Sabaoth, Adonai (Lord)(from the five names of God in Messias, Soter, Emanuel, Sabaoth, Adonai) ... Holy, Immortal, Have mercy, Alfa and Omega. Messias, Soter fortunate, maker, lord Jesus the saviour. Holy, Immortal, Have mercy ... ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 140. Bilde av runeinnskriften.
N 349 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stav av bjørk. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5318).
Innskriften lyder:
+ bono bena fin bona bena
bæiofæ
bona benigna ... bona benigna ...
Norsk: "god, fordelaktig.....God, fordelaktig..."
Engelsk: "good, favourable ... good, favourable ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 142.
N 350 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
þettas {K}ir{K}ia=n a {K}irkiuuelle
Þetta's {k}ir{k}jan á {K}irkjuvelli.
Oversatt til norsk blir det "Dette er kirken på Kirkevoll".
Engelsk: "This is the church of Kirkjuvôllr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 144.
N 351 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
þo=rir * ræist * runa=r * þessa=r * þan * olaus*mess*o=æpþa=n
...r han * fo=r * he=r um
÷ bæþe= =ge=rþo= =no=(r)ne=r * uæl * o=k * il=la * mikla * møþe
g skapaþu * þær mer
Þórir reist rúnar þessar þann Ólausmessaptan, [e]r han fór hér um. Bæði gerðu nornir vel ok illa, mikla mði ... skôpuðu þær mér.
Oversatt til norsk blir det "Tore risset disse runer den Olavsmesseaften (28. juli) da han fór her forbi. Både gjorde nornene vel og ille; stor møie 'skapte' de meg".
Engelsk: "Þórir carved these runes on the eve of Olaus-mass, when he travelled past here. The norns did both good and evil, great toil ... they created for me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 147.
N 352 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
raþ ret þu runar
uh blint (e)s lo at
Ráð rétt þú rúnar. ... blint er .../uglu(?) át(?).
Oversatt til norsk blir det "Tolk du riktig (disse) runer. 'Blind' er uglens magt(?)".
Engelsk: "Interpret the runes rightly! ... Blind is(?) ... the owl's(?) nourishment(?) (ie obscure are the words of the owl)."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 150.
N 353 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hor--
hór...(?)/hórr(?) ...
Innskriften er risset med lønnruner (2/1, 3/4 og 3/5) og oversettes "utroskap(?)/hor(?)".
Engelsk: "adultery-(?)... / whore ...(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 159.
N 354 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
-
???
Dette er en lønnrune, men det er 4 kvister på hver side av staven. Som kjent kan ikke kvistene som henviser til ætten, ikke overstige 3.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 160.
N 355 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
pati
pati
Oversatt til norsk blir det "Løs snakk / løst rykte".
Engelsk: "gossip"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 160.
N 356 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
{K} æ ' b {K}
{K}[yrie](?) e[leison](?) B[enedictus](?) {q}[ui](?)
K-ene er skrevet med latinske bokstaver.
Engelsk: "Lord have mercy, blessed is he who(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 161.
N 357 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kirkia=n a= =kirkiuuelli a mik
Kirkjan á Kirkjuvelli á mik.
Oversatt til norsk blir det "Kirken på Kirkevoll eier meg (=svalgangen)".
Engelsk: "The church of Kirkjuvôllr owns me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om Runer 5, 1990, side 21. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 162.
N 358 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kuþ styþi huæn er mik styþer til utfærþar
Guð styði hvern er mik styðr til útferðar.
Oversatt til norsk blir det "Gud understøtter hver som understøtter meg til utferd".
Engelsk: "May God support whosoever supports my expedition. "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 164.
N 359 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
{K} l / pl
"{G}[uð](?) l[auni](?) / ...
Norsk: "Må Gud belønne (?) / ...."
Engelsk: "May God reward(?) / ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 360 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ran t=ryll
Ragn[ar](?) Dryllr.
Innskriften er en blanding av lønnruner og runer og kan oversettes "Ragnar den kraftige".
Engelsk: "Ragnarr(?) the Stout."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 167.
N 361 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kn(u)(a)(s)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 170.
N 362 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
m(a)tig biorn siriþ
Máttig/málig Bjôrn [ok] Sigríðr.
Oversatt til norsk blir det "(de) mektige Bjørn (og) Sigrid / Mektige (er) Bjørn (og) Sigrid".
Engelsk: "Mighty/Talkative Bjôrn and Sigríðr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 170.
N 363 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
trnralaba=la=lisa=rnþa=la=ln
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 171.
N 364 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
tistil mistil ok hn þiriþi þistil
Tistill, mistill ok, hinn þriði, þistill.
Dvs. en magisk formel. De samme ord er også en del av en magisk runeformel som er kjent helt fra vikingtid, på bl.a. på DR 239 (DK Sj 46) Gørlevstenen i Danmark og Ledbergstenen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.
Vi finner også formelen i Boses Saga, hvor hvor Bosi's fostermor, Busla, fremsier alle de forbandelser som kan ramme kong Hringr, hvis han ikke oppgir sine vrede og trusler mot Bósi.
Norsk: "'tistill'", mistelten, og den tredje, tistel"
Engelsk: "'tistill', mistletoe and - the third - thistle."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 174.
N 365 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
tistilsmisohnþrl(e)--
???
Dette kan være forsøk på samme formel som N 364, i alle fall begynnelsen.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 176.
N 366 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
tilsbnr
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 177.
N 367 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
tis
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 177.
N 368 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
klemetr * ræist ru(=n)ar þesar sunutah þan er nestr e=r æpt(e)r iol guþ gæte (h)ans o=k in hælka m(æ)r
Klemetr ræist rúnar þessar sunnudag þann, er næstr er eptir jól. Guð gæti hans ok hinn helga mær.
Oversatt til norsk blir det "Klement risset disse runer søndag som er nærmest etter jul. Gud vokte ham og den hellige Maria".
Engelsk: "Klemetr ræist these runes on the Sunday which is next after Christmas. May God and the holy maiden protect his."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nytt om runer 5 1990, s. 21. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 181.
N 369 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
-(u)(þ) fani sal þira bæikia
Guð fagni sál þeirra beggja.
Oversatt til norsk blir det "Gud motta deres begges sjel".
Engelsk: "May God welcome both of their souls."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 183.
N 370 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
cl
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 184.
N 371 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
dbc
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 184.
N 372 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
------------/...
??? / ??
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 373 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
m=a=ria
María
Oversatt til norsk blir det "Maria".
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.
N 374 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
...
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 375 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
mnri
Marí[a]
Oversatt til norsk blir det "Maria".
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.
N 376 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
n : iþ : rh : i
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.
N 377 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ka=nuli
Knúti
Dvs. mannsnavnet Knut.
Engelsk: "Knut's"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 186.
N 378 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
kirkia ÷ sa=nkus ÷ kalikr
Kirkja. Sanctus. Kalikr.
Oversatt til norsk blir det "Kirke. Sanctus (klokke). Kalk".
Engelsk: "Church. Sanctus-bell. Chalice."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 186.
N 379 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
fuþork h
fuþork h[nias]
Dvs. en fuþork innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 187.
N 380 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kir
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 187.
N 381 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hi banaþo ...
Hi[n] bônnuðu ...
Oversatt til norsk blir det "de forbudte....." eller "de forbannede...."
Engelsk: "the forbidden / accursed ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.
N 382 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
besse
Bessi
Dvs. mannsnavnet Bessi.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.
N 383 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
a=u=e m=a
Ave Ma[ria]
Oversatt til norsk blir det "Ave Maria".
Engelsk: "Hail Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.
N 384 - STEDJE KIRKE, STEDJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til ca år 1175 og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
þe=nna (:) sta=(f) : (g)a=f : siþhriþ : a hu... ...irir so=lo a=r=ndo=rs o=k se=r til misku=na=r
Þenna staf gaf Sigríðr á Hv[áli f]yrir sálu Arnþórs ok sér til miskunnar.
Oversatt til norsk blir det "Denne stav gav Sigrid på Kvåle for Andors sjel og seg til miskunn".
Engelsk: "Sigríðr of Hváll gave this staff for mercy towards the souls of Arnþórr and herself."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 189.
N 385 - STEDJE KIRKE, STEDJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
asuin
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 193.
N 386 - STEDJE, STEDJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til ca år 1100 og er risset på en runesten av grå gneis.
Innskriften lyder:
olafr kunukr skaut mili stæina þe(s)a
Ólafr konungr skaut milli steina þessa.
Oversatt til norsk blir det "Kong Olav skjøt mellom disse stener".
Engelsk: "King Ólafr konungr shot between these stones."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 193. Paaskes (1626) tegning av runestenen. Bilde av runestenen.
N 387 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ionsmæsodahr er nu
Jónsmessudagr er nú.
Oversatt til norsk blir det "Jonsmessedag er nå".
Engelsk: "Now is the day of Jón's-mass."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.
N 388 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ek t=rui a guþ
Ek trúi á Guð.
Oversatt til norsk blir det "Jeg tror på Gud".
Engelsk: "I believe in God."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.
N 389 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
petronile
Petronilla
Dvs. kvinnenavnet Petronille.
Engelsk: "Petronilla"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.
N 390 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en tapt gravsten.
Innskriften lyder:
[+ koþ trotin hialli ia(l)o + k(æ)tila +]
Guð dróttinn hjalpi sálu Ketils.
Oversatt til norsk blir det "Gud Herren hjelpe Ketils sjel".
Engelsk: "May Lord God help Ketill's soul."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 200.
N 391 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en tappt gravsten.
Innskriften lyder:
[+ hær huilir : unþir : a=rn
finþr ÷ iaua=r(t)c:son]
Hér hvílir undir Arnfinnr Jatvarðssonr/Hávarðssonr.
Oversatt til norsk blir det "Her under hviler Arnfinn Jatvardsson/Håvardsson".
Engelsk: "Hereunder rests Arnfinnr Jatvarðr's son/Hávarðr's son."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 202.
N 392 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
loka=r fa=l loka=r sin i loka=rspo=nom
Lokarr fal lokar sinn í lokarspónum.
Oversatt til norsk blir det "'Høvel' skjulte sin høvel i høvelspon".
Engelsk: "Lokarr ('plane') concealed his plane in the plane-shavings."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 203.
N 393 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til ca år 1150 og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
nu * er * ba=lm*sunua=fta=n
troten* hia=be * þæim| |manni *
er * þesa=r * runa=r * ræist * sua þæim *
er * þær * ræþr +
Nú er palmsunnuaptann. Dróttinn hjalpi þeim manni, er þessar rúnar reist, svá þeim, er þær ræðr.
Oversatt til norsk blir det "Nå er palmesøndagsaften (dvs. dagen før palmesøndag). Herren hjelpe den mann som risset disse runer, (og like)så den som tolker dem".
Engelsk: "(It) is now the eve of Palm Sunday. May the Lord help the man who carved these runes; likewise he who interprets them."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 208.
N 394 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
fuþork hains
"fuþork hnias"
Dvs. en fuþork innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 210.
N 395 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
a=ue ma
Ave Ma[ria]
Oversatt til norsk blir det "Ave Maria".
Engelsk: "Hail Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 210.
N 396 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kuþ min ok hi ælak ma=ria
Guð minn ok hin helga María.
Oversatt til norsk blir det "Min Gud og den hellige Maria".
Engelsk: "My God and the holy Mary."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 211.
N 397 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
kirkiu
kirkju
Oversatt til norsk blir det "Kirke".
Engelsk: "Church"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
N 398 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
su=nr
sonr / suðr
Oversatt til norsk blir det "Sønn" eller "Syd"
Engelsk: "son / south"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
N 399 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
glo=ri-
gloria
Oversatt til norsk blir det "Gloria".
Engelsk: "Glory"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
N 400 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
hælh(e)
Helgi
Oversatt til norsk blir det "Helge".
Engelsk: "Helge"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
N 401 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
sol(i) si-
soli(?) sit(?)
Norsk: "Alene sitte(?)"
Engelsk: "alone be(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
N 402 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
au- --r--...
Ave(?) Maria(?)
Oversatt til norsk blir det "Ave Maria".
Engelsk: "Hail Mary(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
N 403 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
styllaug
Styrlaugr
Dvs. et mannsnavn.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
N 404 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
sa=n=ta= =mic
Sankt Mik[jáll]
Oversatt til norsk blir det "St. Mikael".
Engelsk: "Saint Michael"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
N 405 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
... m(a=)rtiri(b)us : l=eti(m)ini * e{X}ult=ent * iusti * mirabilis (a)...
... martiribus, letamini exultent justi mirabilis ...
Dvs. bruddstykker av en kirkelig tekst på Latin: "Du gleder deg med martyren. Den retferdige jubel med vidunder".
Engelsk: "... You rejoice with the martyrs! The righteous exult with wonders ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
N 406 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
a ÷ ra=n
mac
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 215.
N 407 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
synri
syðri(?)
Oversatt til norsk blir det "Syd"(?).
Engelsk: "southerly(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 215.
N 408 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
r= =r ra=r
R[áð] r[étt] r[ún]ar.
Oversatt til norsk blir det "Tolk rett (disse) runer". Dette er en kjent formel.
Engelsk: "Interpret the runes rightly!"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
N 409 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
(m)-(t)---(i)(k)
eller
(h)-(d)---(i)(k)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
N 410 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
fu
fu[þork]
Dvs. en fuþork innskrift.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
N 411 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
guþ hia=lpe þæim er mik ræist in þat ua haukr
Guð hjalpi þeim, er mik reist, en þat var Haukr.
Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe den som risset meg, men det var Hauk".
Engelsk: "May God help he who carved me and that was Haukr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
N 412 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
ma=ria
María
Oversatt til norsk blir det "María".
Engelsk: "Mary"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 217.
N 413 - KVAMME, KVAMSØY, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til begynnelsen av 1000-tallet og er risset på en tapt runesten.
Innskriften lyder:
[+ krur : biria:suar : risti : stin : þina| |at : nu-... ...]
[katils:sunar : is : nir : uas : naukuin : is : itin : sia : stinr +]
Grímr Bersasonr reisti stein þenna at Þór... ... Ketilssonar er hér var hôggvin er steinn sá stendr.
Oversatt til norsk blir det "Grim Berason reiste denne sten etter Tor[sønn av N.N.] Ketilsson, - som ble 'hugget' her hvor denne sten står".
Engelsk: "Grímr Bersi's son raised this stone in memory of Þór-... ...Ketill's son, who was cut down here where this stone stands."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 217. Paaskes (1629) tegning av runestenen.
N 414 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en mursten.
Innskriften lyder:
÷ --n ÷ (s)(s)(r) (a)(a)=(r)(b)
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 220.
N 415 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en mursten.
Innskriften lyder:
...(r) rist
... reist
Oversatt til norsk blir det "... risset".
Engelsk: "... carved "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.
N 416 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en mursten.
Innskriften lyder:
eirikr
Eiríkr
Oversatt til norsk blir det "Eirik".
Engelsk: "Eiríkr "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.
N 417 - SVANØY KIRKE, SVANØY KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til begynnelsen av 1000-tallet og er og er risset på en stenkors.
Innskriften lyder:
+ þur... lit raisa krus þina aft-- -----
Þór[ðr] lét reisa kross þenna ept[ir] ...
Oversatt til norsk blir det "Tor[d] lot reise dette kors etter [NN] ..."
Engelsk: "Þórðr had this cross raised in memory of ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.
N 418 - SELJE KLOSTER, SELJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten av klebersten.
Innskriften lyder:
...r * uaskor * s(o)nr * þores * a ...
... vaskr(?), sonr Þóris á ...
Oversatt til norsk blir det "[Her hviler N.N] den raske, sønn av Tore på...."
Engelsk: "... the intrepid, son of Þórir of ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 224.
N 419 - SELJE KLOSTER, SELJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en runesten. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
kristr : hialb : os : uæl
Kristr, hjalp oss vel.
Oversatt til norsk blir det "Kristus, hjelp oss vel".
Engelsk: "Christ, help us well."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226. Bilde av runestenen.
N 420 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
þo=rþr
Þórðr
Oversatt til norsk blir det "Tord"
Engelsk: "Tord"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket I). Bilde av hele runestenen.
N 421 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
atres
Andrés
Oversatt til norsk blir det "Andreas".
Engelsk: "Andrés"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket II). Bilde av hele runestenen.
N 422 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
her : lago þeir men er komo af
risalade meþ lo=þnu skipi af (g)ulli
o=k þet er i þesum steini
Hér lágu þeir menn, er kómu af Risalandi með hlôðnu skipi af gulli. Ok þat er í þessum steini.
Oversatt til norsk blir det "Her lå de menn som kom fra Risaland med skipet lastet med gull. Og det (gullet) er i denne stenen".
Engelsk: "Here lie the men who came from Risaland with ships laden with gold. And that is in this stone."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket III). Bilde av hele runestenen.
N 423 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
... ...-þe runa=r þæ-...
... [bar]ði(?) rúnar þe[ssar]
Oversatt til norsk blir det "N.N. hogg (eller slo) disse runer".
Engelsk: "... struck(?) these runes "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften.. Bilde av hele runestenen.
N 424 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 425, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
ai(k)--... * -(o)=rtir ÷ ra(-)--
???
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften. . Bilde av hele runestenen.
N 425 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 426, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
ræist : ramr : iotun * ru=n(a)=r
Reist rammr jôtunn rúnar.
Oversatt til norsk blir det "Den 'ramme' jotnen risset runene".
Engelsk: "The strong giant carved the runes."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket VI).. Bilde av hele runestenen.
N 426 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 427 og N 428.
Innskriften lyder:
okhænta-
???
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket VII). . Bilde av hele runestenen.
N 427 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 428.
Innskriften lyder:
ømotr (:) ræst * þæir (:) --þo : sa--
Ôgmundr reist. Þeir [li]ðu(?) ...
Oversatt til norsk blir det "Ogmund risset (runer). De fór (antagelig brugt om sjøreise)....".
Engelsk: "Ôgmundr carved. They passed(?) ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket VIII). . Bilde av hele runestenen.
N 428 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 427.
Innskriften lyder:
sa ma=þr : resti : runar : þæsar : er uas : utanb...
Sá maðr risti rúnar þessar, er var útan...
Oversatt til norsk blir det "Denne mann risset disse runene som var 'utenb'....".
Engelsk: "That man carved these runes who was outside/without ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242. Bilde av runeinnskriften (Merket IX).. Bilde av hele runestenen.
N 429 - EID KAPELL?, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en nøkkel med håndtak av en gammel dørring. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 424).
Innskriften lyder:
kliþie æi a : mi(k) : gose
Gleðizk ei, á mik Gási.
Oversatt til norsk blir det "Gled eder alltid - eier meg Gåse".
Engelsk: "Ever rejoice: Gási owns me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 242. Tegning av innskriften. Bilde av innskriften. Bilde av innskriften. Bilde av innskriften.
N 430 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er risset på en stenblokk. Samme sten som N 431 og N 432.
Innskriften lyder:
h(e)(r) (e)r gull o=k uilur un(d)ir
Hér er gull ok villur undir.
Oversatt til norsk blir det "Her er gull og hekseri under (stenen)".
Engelsk: "Hereunder are gold and enchantment."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 246.
N 431 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til 900-1000-tallet. Samme sten som N 430 og N 432.
Innskriften lyder:
þair luþin auk þ(u)...
Þeir Loðinn ok Þo[r]...
Oversatt til norsk blir det "Lódin og To[r....]".
Engelsk: "Loðinn and Þor-..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 248.
N 432 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
Innskriften er datert til middelalderen. Samme sten som 430 og N 431.
Innskriften lyder:
(e)(m)(h)r...
???.
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 249.
N 433 - SÆTRE, VARTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en spinnehjul av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:
ura=n---ais
eller
ury---ais
???...
Innskriften lar seg ikke tolke.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 250.
N 434 - HJØRUNDFJORD PRESTEGÅRD, HJØRUNDFJORD KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et drikkehorn. Drikkehornet er gått tapt.
Innskriften lyder:
[ko=r r mik]
Kárr r[eist] mik.
Oversatt til norsk blir det "Kår risset meg".
Engelsk: "Kárr carved me"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.
N 435 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset i kalkpuss. Oppbevares på Ålesund museum.
Innskriften lyder:
rrr---
ráð r(étt) r(únar) .....(?)
Oversatt til norsk blir det "Tolk rett (disse) runer" (?).
Engelsk: "Interpret the runes rightly!"(?)
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.
N 436 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et knivformet treredskap, antakelig et vevredskap. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:
hantria
handhrjá(?)
Oversatt til norsk, selv om den er usikker, kan bli "håndlidelse".
Engelsk: "affliction of the hand(?)"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 252. Bilde av det knivformet treredskap.
N 437 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravsten. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:
...a : yfir : leh : þo=ro : ko=no : sin...
... (t)omasmesso= =þ...
... yfir leg Þóru, konu sinn[ar]. ... Tómasmessu ...
Oversatt til norsk blir det "[N.N. la denne sten (eller helle)] over Tora, sin kones grav. [Hennes sjelemessedag er (...?)] Tomasmesse (21. desember)...".
Engelsk: "... over the burial-place of his wife Þóra ... Thomás-mass ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 256.
N 438 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på et trekantet plate av tegl. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:
io=n gaf hæinnr-
Jón gaf Heinr[ek].
Oversatt til norsk blir det "Jon ga (denne gjenstand) til Heinrek".
Engelsk: "Jón gave to Heinrekr."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 257.
N 439 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en planke. Oppbevares på Sunnmøre museum.
Innskriften lyder:
þo=rotr risti r(u)(n)(a)r þesar
Þóroddr risti rúnar þessar.
Oversatt til norsk blir det "Torodd skrev disse runer".
Engelsk: "Þóroddr carved these runes."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 259.
N 440 - GISKE KIRKE, GISKE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en gravhelle av marmor.
Innskriften lyder:
þo...r(u)...r
Tolkning er usikker, men det kan stå om en navngitt mann som har reist rúnar, for eksempel þór-.
Oversatt til norsk blir det "Tor- risset runer", men runeteksten er som sagt usikker.
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 262.
N 441 - GISKE KIRKE, GISKE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er tapt.
Innskriften lyder:
[...]
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 442 - LÆRHEIM, EID, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften som er tapt er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:
[-------r : r-...]
???
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
N 443 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften som består av lønnruner lyder:
østain : raist :
Eysteinn reist.
Oversatt til norsk blir det "Øystein skrev."
Engelsk: "Eysteinn carved."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 271.
N 444 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften som består av en lønnrune lyder:
r
?
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.
N 445 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
Innskriften lyder:
lit guþ=rs uit * ek *
Til Guðs vil ek.
Oversatt til norsk blir det "Til Gud vil jeg."
Engelsk: "I want (to go) to God."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.
N 446 - TINGVOLL KIRKE, TINGVOLL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er risset på en sten av marmor.
Innskriften lyder:
+ ek : biþ : firi : guþrs : sakar : yþr : lær=þa : men=n : er
uarþuæita : staþ : þæn=na : ok : al=la : þa : er : raþa : ku=n=nu
bøn : mina : min=nick : sa=lo : min=na=r : i hælgum : bønom : en
ek : et : gun=na=r : ok : gærþi : ek : hus : þæt=ta + ua=lete
Ek bið fyrir Guðs sakar yðr lærða menn, er varðveita stað þenna, ok alla þá, er ráða kunnu bn mína: minnizk sálu minnar í helgum bnum. En ek hét Gunnarr, ok gerða ek hús þetta. Valete!
Oversatt til norsk blir det "Jeg ber for Guds skyld eder lærde menn som forstår dette (hellige) sted, og alle dem som kan tyde min bønn: minnes min sjel i hellige bønner. Men jeg het Gunnar, og jeg gjorde dette hus. Vær hilset!".
Engelsk: "I pray for God's guilt to you learned men who are in charge of this place, and all of you, who can interpret my prayer: remember my soul in holy prayers. And I was called Gunnarr and I made this house. Farewell!"
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272. Bilde av runestenen.
N 447 - SUNNDAL KIRKE, SUNNDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en nøkkel. Oppbevares på Bergens museum (nr. 5460).
Innskriften lyder:
+ iuar * (e)(f)--r/(s)(m)--r : ke=rþe * mik * en * maria * a * mic
Ívarr ...Smiðr(?) gerði mik, en María á mik.
Oversatt til norsk blir det "Ivar ...Smed(?) gjorde meg, men Maria eier meg".
Engelsk: "Ívarr .../the smith(?) made me but María owns me."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 276.
N 448 - LØYKJA KIRKE, HOF KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en tapt gravsten. Oppbevares på Kristiansunds museum.
Innskriften lyder:
[biorg simunar(d)oter : (i)...]
Bjôrg Símunardóttir ...
Oversatt til norsk blir det "Bjørg Simundsdatter ..."
Engelsk: "Bjôrg Símun's daughter ... "
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 277.
N 449 - KULI (KULISTENEN), EDØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
Innskriften er datert til vikingtiden. Runeinnskriften er risset loddrett langsetter en bautastein. Innskriften på Kulisteinen fra Smøla på Nordmøre, er fra tiden etter Olav den helliges død og er den eldste hvor navnet Norge er nevnt.
Innskriften lyder:
þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ...
tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...
Oversatt til norsk blir det "Tore og Hallvard reiste denne sten etter (Ulvjot)...Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...".
Engelsk: "Þórir and Hallvarðr raised this stone in memory of Ulfljótr(?) ... Christianity had been twelve winters in Norway ..."
Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 280. Bilde av Kulistenen
N 450 (N KJ18) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG
På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 650 - 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).
Innskriften lyder:
Innskriften lyder siklisnahli.
De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.
På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".
Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".
Engelsk: "The jewellery is protection from (the) needs."
Litteratur: Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1. Bilde av The Strand runespenne. Tegning av Strand runespenne. KJ18 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
N 451 - RØMMEN, JØSSUND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til midten av 1100-tallet og er og er risset på en hvalrosstann. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trond