NORSKE RUNEINNSKRIFTER I NUMMERREKKEFØLGE




NIæR 1 (N KJ72) - TUNESTEINEN, TUNE, ØSTFOLD
Tunesteinen har runeinnskrifter på to sider, de såkalte A- og B-sider. Runetekstene er skrevet i steinens høyderetning, linjene skal leses vekselvis fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre - boustrophedon eller plogvending som dette heter.

På side A er to linjer (A1 og A2). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen til høyre (A1) fra toppen og nedover og fortsette å lese venstre linje (A2) oppover igjen fra bunnen.

Tunesteinen A
ekwiwaRafter`woduri

dewitadahalaiban:worathto`?[---

Dette kan tolkes: ek WiwaR after Woðuriðe witaðah laiban wor hto [runoR] som betyr "Jeg Viv etter Vodurid Lags-Felle virkede runer".

På B-siden er det 3 linjer (B1, B2 og B3). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen lengst til høyre (B1) som starter nede og leses oppover, linjen i midten (B2) starter oppe og leses nedover og linjen til venstre (B3) begynner nede og leses oppover.

Tunesteinen B
????Rwoduride:staina:

þrijoRdohtriRdalidun

arbijasijosteRarbijano

Dette kan tolkes: ???? Woðuriðe staina þrijoR dohtriR da(i)liðun/daliðun arbija (a)sijostrR[?] arbijano som ord for ord kan bety "???? for WoduridaR steinen | tre døtre delte/(behagelig)gjorde | gravølet/arven de ?/kjærligste/nærmeste/fornemste av arvingene."

Tunesteinen er altså skrevet vekselvis høyrevendt og venstrevendt (boustrphedon) som en pløyer sitt jorde. Forskerene strides om betydningen av runeteksten på B-siden og det er mange forslag til tolkning av teksten, men det er altså snakk om tre døtre og en mann som er død, og kanskje arven de får etter ham.

Tunesteinen står utstilt på Universitetets Oldsaksamling (Inv.-Nr. 2092) på Tulinløkka i Oslo og er antakelig ristet på 400-tallet e. Kr, eller i følge Imer (2007) 375/400-520/530.

English: "I, Wiwaz, made the runes after Woduridaz, my lord. For me, Woduridaz, three daughters, the most distinguished of the heirs, prepared the stone."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Ottar Grønvik, Runene på Tunesteinen, Universitetsforlaget, 1981.
¤ Runestenen fra Tune i Østfold, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1991.
¤ Bilde av Tunestenen A-side.
¤ Bilde av Tunestenen B-side.
¤ Drawing of The Tune Rune Stone - A- and B-side.
¤ Historisk museum - Tunesteinen.
¤ Historisk museum - Tunesteinen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger og info fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ N KJ72 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 1. Tune (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 1. Tune (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NIaeR 1 Tune (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ Eythórsson 2012






NIæR 2 (N IK244) - BRAKTEAT AV GULL FRA FREDRIKSTAD, ØSTFOLD
Brakteaten (C-Type) ble funnet rundt 1800-tallet ved en brønngravning i Fredrikstad og innlevert av presten Mørk i 1835. Tilhører Universitetets Oldsaksamling i Oslo (Inv.-Nr. 689).
Innskriften lyder:

u=duuz/h=duuzi

Innskriften gir ingen mening.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ IK 244 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Bilde av brakteaten.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 2. Fredrikstad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 2. Fredrikstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NIaeR 2 Fredrikstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 3 (N KJ44) - FRØIHOV (ELLER FRØHAUG GÅRD), UDENES SOGN, AKERSHUS
Innskriften er på en liten figur av bronse som er 7,5 cm høy. Figuren er en del av et gravfund med til sammen 11 gjenstander og Høst daterer den til ca år 500 e. Kr., mens Stoklund (1995, side 344) daterer den til 300-ca 450. Figuren er utstilt på Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 3704).
Innskriften lyder:
runeinnskrift

Innskriften består av to a-runer og en d-rune, og gir ingen mening.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Bilde av figuren med runeinnskrift.
¤ KJ44 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Åge Nielsen, 1984 side 7.
¤ Bilde av innskriften.
¤ NIæR 3. Frøihov (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 3. Frøihov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NIaeR 3 Frøihov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 4 (N KJ17) - FONNÅS SPENNEN, ØVRE RENDALEN, ØSTERDALEN, HEDEMARK
Spennen ble funnet i 1877 ved rydning av nytt land på ca 1 meter dybde, og ingen ting ved funnforholdene kan påvise en grav eller at spennen har vært nedlagt med hensikt. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 8154).
Runene er ristet på baksiden av spennens firkantede stykke, med en nål eller liknende spisst verktøy. Innskriften betår av 4 linjer, hvor en er ristet fra venstre mot høyre, og resten fra høyre mot venstre. Innskriften er datert til år 520/530 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Sophus Bugge leser innskriften slik:
nglsklR
wkshu
ingRsAngsrbse
a
ihspidultl


AngilaskalkR Warks husingR sa ingisarbiske aih spindul tel

Norsk: "Angelskalk Vakrs huskarl fra Ingesarv eier den gode nål".

Ottar Grønvik leser innskriften:

iAR AA (A) rbe whw
wid (h)ulti wk hu Al-k(A)IR


Norsk: "Bestemor overdrar arv til den unge (kvinne), meget omsorgsfull overfor eieren av gården Holt(aR) og huslyden (hennes)"

English: "Great-grandmother assigns inheritance to the young (woman), very tender towards the owner of the farm HoltaR and (her) household."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Bilde av spennen og innskriften.
¤ KJ17 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 4. Fonnås (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 4. Fonnaas (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 4 Fonnaas (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 5 (N KJ63) - EINANG RUNESTEN, VESTRE SLIDRE, VALDRES, OPPLAND
Einang RUNESTEN
Steinen står der den ble funnet, på østdiden av dalen ca 250 m over Slidrefjorden i Valdres , Oppland. Langs hele åsen finnes det flere gravhauger. Selv om den i dag står oppreist, har den antakelig opprinnelig ligget på en gravhaug med runesiden ned. Runeinnskriften tidsfestes til mellom 350/375 og år 400, og er dermed en av Nordens eldste steininnskrifter (Lisbet M. Imer, 2007).

Sophus Bugge leser innskriften dagaR þaR runo faihido, dvs. "(Jeg) Dag malte disse runer".
Eirik Moltke har rekonstruert innskriften og får ek (gu)dagastiR runo faihido, dvs. "Jeg Gudgæst skrev runen".

English: "I, Godagastiz, coloured the rune. "

Jan Deberitz har skrevet en romantrilogi om dette området i jernalderen, hvor bl.a. hovedpersonen rister runene på Einangsteinen og du møter de personen han tenker seg ligger i gravhaugene langs åsen:

I månens tegn
Dreyer, Oslo 1983.
ISBN: 82-09-10060-2
Runemesteren
Dreyer, Oslo 1985.
ISBN: 82-09-10249-4
Alvekvinnens datter
Dreyer, Oslo 1987.
ISBN: 82-09-10434-9

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Wenche Slomann, Gravfeltet omkring Einangsteinen i Slidreåsen, Valdres, Viking 1971, Side 11 - 88.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Bilde av Einangstenen.
¤ The Einang Runic Text.
¤ KJ63 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 5. Einang (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 5. Einang (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 5 Einang(Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 6 (N KJ71) - BY RUNEHELLE, SIGDAL, BUSKERUD
Den finkornete granulitthellen som er 1,68 m lang, 1 m på det bredeste og 23 - 24 cm tykk, ble funnet i en av to gravhauger i nærheten av gården By i Sigdal, Buskerud. Runene er ristet på den ene smalsiden og går mot høyre med føttene langs kanten, for så å fortsette rundt hjørnet med fire runer på den ene kortsiden. Runene er nedslitte og derfor vanskelig å tyde, men tidsfestes til mellom år 375/400 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3810).
Innskriften lyder:

By runehelle
Langlinjen: ek irilaR hroRaR hroReR orte þat aRina ????????
Kortlinjen: rmþe

Tolkningen av hele runeinnskriften er så usikker at det er ingen grunn til å gå inn på teksten som helhet, men det som kan tolkes sier:
"Jeg (er) irilen. Hror, sønn av Hror, laget denne hellen ?????"

English: "I the eril Hrozaz, (son of) Hrozaz worked up this stone för Ailifo ... ... "

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Bilde av By Runehelle.
¤ KJ71 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ NIæR 6. By(PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 6. By (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 6 By (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ NIæR Excurser A. Runen Eh (PDF av artikkel i NIæR).






NIæR 7 (N KJ57)- ELGESEM RUNESTEN, SANDAR, VESTFOLD
Elgsem RUNESTEN
Runestenen ble funnet i en gravhaug ved Elgesem gård i Sandar, Vestfold. Innskriften er venstrevendt og skal leses ovenfra og ned. Den er datert til 160-560/570 (Imer 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo.
Innskriften lyder: alu

Hva alu betyr er omstridt, men vi støter på ordet i Skandinavia i tidsrommet fra mellom år 160 til år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), og særlig på amuletter/brakteater. I Norge finnes bl.a. ordet "alu" på den såkalte Bjørnerud gullbrakteat (Vestfold), Førde runesøkke (Sogn og Fjordane), Årstadsteinen (Rogaland) og Fosse bronsebeslag (Rogaland) osv.

Noen mener alu er ristet som et magisk virkende trylleord for å holde borte onde makter fra graven og den døde og beskytte menneskene mot gjengangere, særlig når det som i dette tilfellet er ristet på en gravstein.

Andre mener at alu betyr øl. Ølet spilte en stor rolle i våre forfedres liv ved viktige rituelle handlinger og fester, som for eks. barsel ("barnsøl"), gravøl, bryllup og offerfester.

English: "ale"

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ The Elgsem Rune Stone.
¤ KJ57 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 7. Elgsem (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 7. Elgsem(Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 7 Elgsem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 8 (N IK177) - SØTVET BRAKTEATEN, BRATSBERG, TELEMARK
Brakteat (C-Type) av gull funnet i to eksemplarer sammen med andet gravgods i en gravhaug på gården Søtvet. Graven var antakelig en kvinnegrav. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 9440a-b).
Innskriften lyder:

aelwao
nl


Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Bilde av Søtvet brakteat.
¤ Tegning av NIær 8 - Søtvet.
¤ IK 177 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Stephens no. 94. KJ106Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
¤ NIæR 8. Søtvet (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 8. Søtvet (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 8 Søtvet (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 9 (N KJ81) - STENSTAD RUNESTEN, GJERPEN, TELEMARK
Runestenen ble funnet på gården Stenstad i Gjerpen, Telemark. Den er 60 cm lang, 55 cm bred og 63 cm tykk, og ble merkelig nok funnet oppe i haugen et stykke over gravkammeret. Graven inneholdt bl.a. en korsformet bronsenål, et forgylt sølvsmykke, perler og en fingerring av gull, og tolkes derfor som en kvinnegrav. Runeinnskriften som er høyrevendt, tidsfestes til år mellom 375/400 og år 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften lyder:

Stenstad RUNESTEN
igijon halaR

igijon kan være en bøyning av kvinnenavnet *Igijo. Betydningen av halaR er mer uvisst, men det kan svare til gno. hallr som betyr "stein". Da kan innskriften oversettes "Igijos stein"

English: "Ingijo's rock."

Gravgodset og runestenen ble i løpet av vinteren 1782 sendt til kongen København, og mesteparten av gravgodset befinner seg derfor i dag i det danske Nationalmuseet. Runestenen, derimot befinner seg i dag på Nord-Sjælland, nærmere bestemt ved slottet Jægerpris nær Roskildefjorden, reist på en sokkel på toppen av et merkelig "fortidsminne" kalt Julianehøj. Selve Julianehøj er en kjempestor ganggrav eller "jættestue" fra yngre stenalder, dvs. ca 3000 f.Kr., utgravd av den daværende danske arveprins Frederik i 1776, og ble "restaurert" i førromansk 1700-talletallsstil av arveprinsens lærer, Ove Høegh Guldberg i de nærmeste følgende år (Jægerpris inventarnr. 8031).

Gravhaugen hette i lokaltradisjonen Væverhøj eller Monses høj, men ble omdøpt til et minnesmerke over Frederiks mor, enkedronning Juliane Marie. Rundt gravhaugen ble det reist 7 sylinderformede "bautasteiner" over nordiske urtids- eller oldtidskonger: Skjold, Frode Fredegod, Dan Mykillati, Harald Hildetann, Gorm Gamle, Harald Hårfagre og sakserhøvdingen Wittekind. På toppen av haugen, over selve gravkammeret, ble så den norske runestenen reist på en marmorsokkel.

Gravhaugen og runestenens plassering er et lite stykke utenfor godset tett ved hovedveien.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Bilde av Julianehøj.
¤ Bilde av det "restaurerte" gravkammeret.
¤ Bilde av stenen på sokkel.
¤ Bilde av runeinnskriften på stenen.
¤ The Stenstad Rune Stone.
¤ The Stenstad Rune Stone.
¤ Mattias Tveitane, Runene fra Stenstad, Artikkel i "MAAL OG MINNE", hefte 3-4 1985, side 184 - 201.
¤ KJ81 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 9. Stenstad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 9. Stenstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 9 Stenstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 10 (N KJ82) - SAUDE, BRATSBERG, TELEMARK
Innskriften er tapt, men er nevnt i Oli Wormii Danica Literatura antiquissima (Hæfniø 1636) og folio-utgaven av Sanica Literatura ant. (1651) og er dateret til mellom år 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften kan henholdsvis leses på følgende måde:
Sauderuner

Sophus Bugge tolker teksten slik:
Sophus Bugges tolkning

wadaradas.

Det var vanlig å utelate "n" foran "d", derfor får vi Wandaradas, som er genetivformen av det kjente mannsnavnet gno. "Vandráðr".

Norsk: "Vandråds (sten)".

Litteratur:
¤ Sopus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
¤ Forslag til Saude runeinnskrift.
¤ KJ82 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Antonsen 2002. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 10. Saude (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 10. Saude (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 10 Saude (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 11 (N IK1) - ÅGEDAL, AUDNEDAL, VEST-AGDER
Ågedal brakteaten ble funnet i forbindelse med et større gravfunn i 1879 i en kvinnegrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 3410g). Tolkningen av innskriften er usikker.
Sophus Bugge prøvde seg frem på denne måten:

aþilR rikiþiR ai (d.e. aih) erilidi uha ifalh (d.e. infalh) fahd (d.e. faide) tiade elifi an it

"Den høybårede Rikithir eier høvdingsmykket. Uha inngrov, skrev (og) anordnede (bildet av) alvekvinnen på det (=smykket)

Ottar Grønvik kom et forslag i 1987, men her er hans reviderte forslag til tolkning fra 1996:

þiR æje, i-rioð, i yhli-afl haha! lið tiaðe elli aiga i tahe.

"Trellkvinnen føre hesten på beite, rødmusset, i juletidsstyrke! Følge viste den gamle seg å ha på tunet.

English: "Bondwoman, ruddy, in yuletide strength, may lead the horse to pasture."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Universitetsforlaget, 1987.
¤ Ottar Grønvik 1996, side 241-254.
¤ Bilde av Ågedal brakteaten (IK 1).
¤ Bilde av Ågedal brakteaten (IK1).
¤ Bilde av Ågedal brakteaten (IK 1).
¤ IK 1 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 11. Aagedal (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 11. Aagedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 11 Aagedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 12 (N KJ79)- TOMSTAD RUNESTEN, LISTA, VEST-AGDER
Runestenen ble funnet på gården Tomstad i Lista, Vest-Agder, hvor den lå på en opphøyd flate på størrelse med et stuegulv sammen med noen andre steiner. Dette har sannsynligvis vært en steinsetning som markerte en grav. Steinen utgjør bare et bruddstykke av den opprinnelige runestenen, og begynnelsen av innskriften mangler. Runeinnskriften tidsfestes til melleom 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3727).
Innskriften lyder:

Tormstad RUNESTEN
...an: waruR

De to første runene, an er genitivformen av et navn som er gått tapt i teksten, mens waraR er det gno. hunkjønnsordet vór som betyr "landingsplass for båt" eller "båtstø av stein (lagt opp på begge sider for å støtte båten)".
I Tomstadinnskriften kan det tilsvare "steinsetting rundt en grav" - disse hadde form av en sirkel eller et skip, men kunne også ha en trekantform.

Tomstad innskriften kan da tydes "????'s gravsted"

English: "...'s stone circle."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Tomstad runesten.
¤ KJ79 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 12. Tomstad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 12. Tomstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 12 Tomstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 13 (N KJ83) BELLAND, RUNESTEN, LYNGDAL, VEST-AGDER
Det er usikkert hvor denne 1,65 m lange, 70 - 90 cm brede og 25 - 30 cm tykke steinen opprinnelig har ligget, men da den ble funnet lå den som en bro over en bekk, med runene opp på gården Belland i Lyngdal, Vest-Agder. Innskriften kan tidsfestes til melleom år 375/400 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17797).
Innskriften lyder:

Belland RUNESTEN
keþan

keþan kan være genitiv av et svakt bøyd hankjønnsord som på urnordisk ville være *keþa, gno. *kjaði. Navnet finnes i gårdsnavnet Kiaðabærghi, nå Kjaberg i Sør-Odal.
Innskriften skulle derfor kunne tolkes "Keþa's (grav)"

English: "Keþa's (monument)."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Belland runesten.
¤ KJ83 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 13. Belland (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 13. Belland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 13 (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 14 (N KJ74) - REISTAD RUNESTEN, VEST-AGDER
Steinen av hornblendegranitt ble funnet på gården Reistad på øya Hidra, Vest-Agder. Det er tre linjer med høyrevendte runer. Rune- og ordformer tidsfestes til mellom år 160 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 2837).
Sophus Bugge leser de tre linjene:

Belland RUNESTEN

iuþingaR
i/ek wakraR:unnam
wraita

Linje 1 er mest sannsynlig navnet til den døde. Linje 2 og 3 kan oversettes "Jeg (er) Wakr (jeg) forstår meg på skrivekunsten" eller "foretok rissingen".

English: "Iuþingaz (rests here). I, Wakraz, understand how to write. "

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Reistad Rune Stone.
¤ KJ74 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Eythórsson 1999.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Bilde av innskriften.
¤ NIæR 14. Reistad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 14. Reistad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 14 Reistad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





NIæR 15 (N KJ58) - ÅRSTAD RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
Runestenen av lys granitt måler 1,21 x 0,78 x 0,13 m og ble funnet i en gravhaug på Årstad gård i Sokndal, Rogaland. Steinen stod oppreist utenfor vestveggen av haugens gravkammer med runeinnskriften vendt inn mot graven. Det er vanskelig å bestemme alderen mer presist enn folkevandringstiden, men i følge Imer (2007) ca år 160-375/400. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3603).
Innskriften lyder:

Årstad RUNESTEN
hiwigaR eller hiþigaR
saralu
engwinaR

Første linje består sannsynligvis av et mannsnavn i nominativ, kanskje runemesterens, men det hersker tvil om den tredje runen skal leses w eller þ. Andre linjen består av sar og alu. sar kan på gammeltysk bety "straks", mens andre leser det þar som betyr "der" eller "her". alu tolkes av noen som et trylleord som betyr "vern, beskyttelse", og andre mener det betyr "øl". Tredje linje består sannsynligvis av et mannsnavn i genitiv.

Årstadinnskriften kan kanskje tolkes:

"Hiwig (runemesteren). Her er gravølet holdt Engvins (grav)"

English: "Hiwigaz (and) Saralu (are buried here) I, the workman, ... "

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Årstad Rune Stone.
¤ KJ58 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 15. Aarstad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 15. Aarstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 15 Aarstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 16 (N KJ78) - BØ RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
Bø RUNESTEN har opprinnelig ligget på en gravhaug, men ble brukt i mange år som en bro over en bekk mellom gårdene Bø og Frøyland i Soknedal, Rogaland. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes i følge Imer (2007) til år 160 - 560/570. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3817).
Innskriften lyder:

Bø RUNESTEN
hnabudas hlaiwa

Innskriften lyder: "Hnabuds grav".

English: "Hnabudaz' grave."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Bø runesten.
¤ KJ78 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 16. Bø (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 16. Bø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 16 Bø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 17 (N KJ29) - ØDEMOTLAND BEINSTYKKE, HÅ, ROGALAND
Beinstykket ble funnet i 1886 i en gravhaug på gården Ødemotland i Hå, Rogaland, sammen med bl.a. biter av en beinkam og små skår av spannformede leirkar (hankekar) fra tidlig folkevandringstid. Runeinnskriften har 2 linjer, den øverste med 20 tegn som leses fra venstre til høyre og den nederste har 24 tegn som leses fra høyre mot venstre. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B4384). Runeinnskriften datert til 460/470-560/570 (Imer 2007).

Noen tilfredsstillende tolkning foreligger ikke, men Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 foreslår:

uh(a= =a)ure= =ab uk=uinu aik=ud= =þinu ui ÷
uea= =a(l)u þak= =uiu hnf þit i au=ke= =k=unu ui ÷


Uha, aure ab ykwinu, ai-kund þinu wi: wea alu þa-k wiu hnuf, þi-t i auke kunnu wi!

English: "Young woman, departed from earth, ever-born in your sanctuary (= eternally reincarnated in your holy abode in the other world). I receive/have recieved the holy ale and sanctify the horn so that (ale) will there (in the horn) increase in the fanous sanctuary (=holy abode in the other world)."

Sophus Bugge leser runeinnskriften "Uha forarbeidet, Eburinu eier denne hellige gjenstand. Tuntha skrev ved siden av Uha innskriften i denne rekken".

Dersom Bugges tolkningen er riktig dreier det seg om en kopi av for oss en ukjent runeinnskrift som runekopisten omtrentlig har etterlignet uten tanke på innskriftens språklige betydning eller runenes form.

I artikkelen om Herulerne skriver jeg om Uha-ætten som tilhørte dette folket, og en rekke menn med navnet Uha (bergugle), virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store.(Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.).

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Ødemotland beinstykket.
¤ KJ 29 Anm. 2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Finn-Henrik Aag, Rogalands eldste runeinnskrifter, Arkeologisk museum i Stavanger, AmS-Småtrykk 8, ISBN: 82-90215-31-2.
¤ Grønvik 1996, side 255-267.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ NIæR 17. Ødemotland (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 17. Ødemotland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 17 Ødemotland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ NIæR Excurs. Ordet ue (PDF av artikkel i NIæR).






NIæR 18 (N IK331) - SELVIK GULLBRAKTEAT, SANDNES, ROGALAND
SELVIK GULLBRAKTEATSelvik gullbrakteat ( (A-Type) ble funnet i 1846 på gården Selvik i Sandnes, Rogaland, i lag med bl.a. 5 andre gullbrakteater. Brakteaten som viser et menneskehode har en runeinnskriften som lyder:

tau liiu.

Innskriften er ikke tolket, men siden disse brakteatene ble båret som hengesmykker rundt halsen som amuletter, er det nærliggende å tro at runeinnskriften skal ha en positiv betydning.

Dersom vi legger de tre runenavnene - og betydningen av dem - til grunn for en tolkning kan innskriften ha en tilsiktet magisk virkning. Runene tau kan da henspeile på t = Ty (krigsguden Ty), a = áss (hedensk gud) og u = úrr (urokse). Men en slik måte å tolke runeinnskrifter på er omstridt, da man skal huske på at der stor tvilsomhet brakteatkunstnernes runekyndighet. Arkeologisk er Selvik gullbrakteat datert til første halvdel av 500-årene e. Kr. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 1324).

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Selvik brakteat.
¤ IK331 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ KJ103Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 18. Selvig (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 18. Selvig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 18 Selvig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de.
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de.






NIæR 19 (N KJ75) - KJØLVIKSTEINEN, STRAND, ROGALAND
Steinen som er av grovkornet granitt er 2,70 m høy, 53 cm bred og 23 cm tykk, ble funnet på gården Kjølvik i Strand nordøst for Stavanger, Rogaland. Folk på gården fortalte at den en gang hadde stått over et lite gravkammer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 11706). Innskriften som er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007), er delt opp i tre linjer som går nedenfra og oppover i en venstrevendt skrift.
Innskriften lyder:

Kjølviksteinen
hadulaikaR
ek hagusta(l)daR
hlaaiwido magu minino

Runeinnskriften kan oversettes:

Norsk: "Hadulaik (ligger her). Jeg Hagustald gravla min sønn."

English: "Handulaikaz (lies here). I, Hagustaldaz, buried my son. "

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ The Kjølvik Rune Stone.
¤ Drawing of The Kjølvik Rune Stone.
¤ KJ75 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 19. Kjølevig i Strand (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 19. Kjølevig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 19 Kjølevig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ www.ub.uio.no.






NIæR 20 (N KJ91) - TØRVIKA RUNESTEN A, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Runestenen, Tørvika A ble funnet sammen med Tørvika B, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542E).
Innskriftene dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk.

Tørvika A innskriften er venstrevendt og er ristet i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):

Torvika A
u
ladawarijaR

Følger man reglene for rissing av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR, noe som kan være et mannsnavn som betyr "landbeskytter, landboer". Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Tørvika "A" Rune Stone.
¤ KJ91 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 20. Tørvigen A (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 20. Tørviken A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 20 Tørviken A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 21 (N KJ62) - TØRVIKA RUNESTEN B, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
Runestenen, Tørvika B ble funnet sammen med Tørvika A, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriften dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542F).

Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er ristet i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m). Innskriften skiller seg ut ved at det er ristet runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være - det jeg her kaller "uvedkommende kvister". Likeledes er også deler av en rune sløyfet - det jeg her kaller "manglende kvister". Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner (hemmelige runer).

Torvika B lønnruner
Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "uvedkommende kvistene". De stiplede røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "manglende kvistene". I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:

Torvika B

Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser innskriften:

-eþrodwe=ngk

Gerd Høst tolker innskriften således:
heþro dweno k

Dette kan oversettes "bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun". Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi - kaun. Kaun betyr "byll, verk, blemme". Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer - kaun - sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.

Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket - for eksempel kan det tenkes at flere av de "uvedkommende kvistene" kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Tørvika "B" Rune Stone.
¤ KJ62 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 21. Tørvigen B (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 21. Tørviken B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 21 Tørviken B (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 22 (N KJ76) - OPEDAL RUNESTEN, ALVAVOLL, ULLENSVANG, HORDALAND
Sydvest for gården Opedal i Ullensvang, Hordaland, på Alvavoll ligger det fem store gravrøyser. Ca. 20 meter fra gravrøysene ble Opedalsteinen funnet. Rune- og språkformer er urnordisk og innskriften dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B13741).

Innskriften har 34 runer og lyder:

Linje 1: birgngguboroswestarminu
Linje 2: liubumeRwage

Det finnes flere tolkningsforslag og ett av dem er Birg, Inguboro, swestar minu liubu meR Wage som oversettes "Hjelp, Ingubora, min kjære søster, meg Wage."

Som andre gravinnskrifter var heller ikke denne beregnet til å leses av de levende. Den ble ristet for å verne om gravens fred og sikre de gjenlevende den dødes gunst, og det er vel det Wage ber sin avdøde søster om å hjelpe ham med.

English: "Funeral. Boro, my sister, dear to me, Wagaz."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Sophus Bugge, Arkiv för Nordisk Filologi, Lund 1982 (PDF-fil).
¤ The Opedal Rune Stone.
¤ The Opedal Rune Stone's Runic Text.
¤ KJ76 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 22. Opedal (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 22. Opedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 22 Opedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 23 (N IK343) - STEDJE RUNEBRAKTEAT, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Brakteaten (C-Type) av gull ble funnet på en gård i Sogndal i april 1861, og tilhører Bergens Museum (Inv.-Nr. 1885). På brakteaten finnes 5 runeliknende tegn, hvor det kun er en k-rune og en n-rune som har riktige runeformer.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Sogndal runebrakteat.
¤ Stephens no 41b.
¤ IK343 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 23. Sogndal (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 23. Sogndal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 23 Sogndal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ digi20.digitale-sammlungen.de
¤ digi20.digitale-sammlungen.de






NIæR 24 (N KJ49) - FØRDE RUNESØKKE, SUNNFJORD, SOGN OG FJORDANE
Førde runesøkke ble funnet i en åker i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. Det er et avlangt, nærmest ovalt klebersteinsøkke som er 12 cm langt, 5 cm bredt og 1,5 - 2 cm tykt. Søkket har hull i begge ender som et fiskesnøret har gått igjennom. På den ene siden er det ristet en figur som sannsynligvis kan være en flyndre. På den andre siden er det ristet 5 høyrevendte runer:


aluko

Det er vanskelig å si med sikkerhet hva aluko betyr, men det kjente trylleordet alu er de tre første runene. Med siste leddet ko kan innskriften bety "lille Alu". Det kan også være et kjelenavn på et kvinnenavn som begynner på Alu.

Når vi ser på k-runen, er den typsik av nyere data, så innskriften kan dateres til år 520/530-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B2929).

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av runesøkkets a- og b-side.
¤ Tegning av runesøkkets runeside.
¤ KJ49 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 24. Førde (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 24. Førde (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 24 Førde (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 25 (N KJ56) - VEBLUNGSNES FJELLINNSKRIFT, ROMSDAL
Fjellinnskriften på Runeberget ved Veblungsnes i Romsdal styrtet i sjøen i 1935 og er derfor tapt. Men det finnes bilder av den, og med unntak av den siste av de 16-17 cm høye runene, var alle de andre helt tydelig risset. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Veblungsnes fjellinnskrift
ek irilaR wiwila

Innskriften kan tolkes "Jeg irilen (runemesteren) Wiwila", men det synes å stå en n-rune etter wiwila, og da kan teksten leses "Jeg er Wiwilas eril".

English: "I, the eril Wiwila."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Veblungsnes Rock Inscription.
¤ KJ56 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 25. Veblungsnes (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 25. Veblungsnes (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 25 Veblungsnes (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 26 (A) og NIæR 27 (B) (N KJ77) - MYKLEBOSTAD RUNESTEN (A og B), VISTDAL, MØRE OG ROMSDAL
Steinen av hornblendegneis har opprinnelig stått i en steinsetning som markerte en grav i nærheten av Myklebostad gård i Vistdal, Møre og Romsdal. Steinen er i dag delt i to, derfor en A- og B-del. Innskriften, som tidsfestes til 375/400-560/570 (Imer 2007), er høyrevendt og runenes gjennomsnittlige høyde er 8 cm. Der B-siden begynner er lesningen usikker. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 14436 og 17792).
Innskriften lyder:

Mylkebostad steinen

asugasdiR?lai??:
aih??so?????i?oruma??ib?

Med forbehold kan innskriften tolkes a(n)sugastR hlaiwa: aih ek soman bi wor(u)malaiba og oversettes "Ásgest. Grav. Jeg har krav på godtgjørelse hos Ormleif".

English: "Ansugastiz the bowlegged. I have a right to compensation from Wormalaibaz."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ KJ77 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ NIæR 26 Myklebostad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 26. Myklebostad A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NIæR 27. Myklebostad B (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 27. Myklebostad B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 26 Myklebostad A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 28 (N KJ55) - VALSFJORD FJELLINNSKRIFT, OKSVOLL, NES, BJUGN, SØR-TRØNDELAG
På en loddrett bergvegg ved gården Oksvoll ved Valsfjord i Bjugn, Sør-Trøndelag, er en runeinnskrift med venstrevendte runer. Innskriften tidsfestes til år 375/400-460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
Den ene linjen leses:

ek haugustaldaR þewaR godagas

"Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener)".
Linjen til venstre for førstnevnte inneholder 8 utydelige runer og ser ut til å begynne med e og slutte med R. Derfor mener noen det her står ek erilaR.

English: "I, Hagustaldaz/young warrior, the retainer of Godagaz, I the eril"

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ KJ55 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 28. Valsfjorden (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 28. Valsfjorden (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 28 Valsfjorden (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 29 (N KJ68) - VATN RUNESTEN, AGDENES, SØR-TRØNDELAG
I en gravhaug på gården Vatn i Agdenes, Sør-Trøndelag, ble det funnet en skiferhelle med runer. Innskriften, hvor de syv første runene er leselige, etterfølges av tre eller flere svakt rissede runer. Innskriften er høyrevendt og tidfestet til år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1397).
Innskriften lyder:

Vatn RUNESTEN
rhoaltR fai??

rhoaltR tilsvarer mannsnavnet Roald, gno Hróaldr. Det siste ordet kan være begynnelsen av det urnordiske ordet *faihijan, gno. , som betyr "male, tegne, skive". Innskriften kan derfor tolkes "Jeg Roald skrev/malte" eller "Jeg Roald skriver/malte". Men sikkert kan vi bare lese "Roald".

English: "Hroaldz, (I) painted ... "

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Vatn runesten.
¤ Bilde av Vatn runesten.
¤ Bilde av Vatn runesten.
¤ KJ68 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 29. Vatn (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 29. Vatn (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 29 Vatn (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 30 (N KJ93) - BRATSBERG-STEINEN, BRATSBERG, SØR-TRØNDELAG
Denne steinen er gått tapt, men den er beskrevet i noen brev, bl. a. ett datert "Klæbu Præstegård Dec. 1810", hvor det fortelles at runestenen ble funnet på gården Bratsberg like ved Trondheim, Sør-Trøndelag. Etter tegningen fra den tiden å dømme skal det ha stått þaliR, noe som kan være et mannsnavn.

Det kan være mulig at at det i stedet kan ha stått waliR, da wynn-runen (w) og thurs-runen (þ) kan ha være ombyttet. waliR, gno. valr, kan både bety "falk" og brukes om falne i kamp. Falk er et kjent personnavn i Norge. Innskriften er tidfestet til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ KJ93 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 30. Bratsberg (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 30. Bratsberg (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 30 Bratsberg (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 31 (N KJ89) - TANEM INNSKRIFTEN, KLÆBU, SØR-TRØNDELAG
Taneminnskriften

Runestenen ble funnet på gården Tanem i Klæbu, Sør-Trøndelag. Runeteksten er ikke endelig tydet. Innskriften er datert til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3613).

Forslag til tydning er:
mairle, mairlingu, da som kvinnenavn.
Med bytte av 2 runer; marilingu som et kvinnenavn.
Med den første runen som binderune ek Airlingr som "Jeg Erling"

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ Tegning av runestenen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ KJ89 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ NIæR 31. Tanem (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 31. Tanem (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 31 Tanem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






NIæR 32 (N KJ55B) - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er ikke hugget men ristet inn i fjellet som er av forholdsvis bløt skifer, som har mange smale kvartsganger. Innskriften regenes som tapt.
Sophus Bugge leser innskriften:
ulfþalfiu

"UlfR faða Alfu", dvs Ulv skrev (disse runer) for Elv"

Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser:
[uulf
þalfï]


Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Opptrukket bilde av runeinnskriften.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ KJ55Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 32. Hammeren (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 32. Hammeren (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 32 Hammeren (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND
Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum. Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.
Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.

Sophus Bugge tolker innskriften slik:
Gimsøy

Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."

Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Gerd Høst, 1958.
¤ Bilde av Gimsøystenen.
¤ Ekstern link: Gimsøy Historielagom Gimsøstenen.
¤ NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 34 (N KJ31) - INNSKRIFT PÅ SPYDSPISS, ØVRE STABU, OPPLAND
På gården Øvre Stabu på Østre Toten, Oppland, er det i en av to mannsgraver funnet en 28 cm lang spydspiss med en runeinnskrift. I graven ble det også funnet andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Innskriften dateres til år 160 - 250/260 (Lisbet M. Imer, 2007), og innskriften er dermed en av de eldste i Norge. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 17770).
Innskriften lyder:

Øvre stabu
raunijaR

Det urnordiske raunijaR svarer til gno. reynir, som betyr "en som røyner, prøver, tester".

raunijaR kan da være navnet på spydet.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av spydspissen.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ KJ31 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ Bilde av spydspissen.
¤ NIæR 34. Øvre Stabu (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 34. Øvre Stabu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 34 Øvre Stabu (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 35 (N KJ39) - NEDRE HOV, GRAN, HADELAND, OPPLAND
I en kvinnegrav på gården Nedre Hov på Gran ble det 1868 funnet benredskap med runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C4459). Det er mulig at det er runer på begge sider, men de eventuelle runer er uleslige på A-siden. Innskriften er datert til år 160-310/320 (Lisbet M. Imer, 2007).
På B-siden kan man lese:
ekad....

Det kan bety ek ad-..., dvs. "Jeg Ad-???"

e-runen har en gammel form (som en firkantet U på hodet), derfor dateres innskriften til 400-tallet.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av benredskapet.
¤ KJ39 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 35. Nedre Hov (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 35. Nedre Hov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 35 Nedre Hov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 36 (N IK24) - BJØRNERUD BRAKTEAT, SANDE, VESTFOLD
Bjørnerud gullbrakteat (A-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17955). Runene er stemplet og er skrevet fra høyre mot venstre.
Innskriften lyder:
alu

alu mener mange er et magisk trylleord, andre mener det betyr "vern" og andre igjen "øl". Se også innskrifter som Førde runesøkke, Årstad runesten, Elgsem runesten, Fosse bronsebeslag osv.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ NiæR 36 Bjørnerud.
¤ IK24 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ KJ103Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 36. Bjørnerud (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 36. Bjørnerud (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 36 Bjørnerud (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 37 (N KJ94)- TVEITO RUNESTEN, TINN, DAL, TELEMARK
Tveito RUNESTEN
Steinen ble funnet på Gården Tveito i Tinn, Telemark, under utgravning av to røyser fra eldre jernalder. Runestenen lå med innskriften ned ovenpå en av røysene. Funnsakene i graven under steinen dateres til år 400 - 450 e. Kr., men runeinnskriften kan ikke være så gammel, derfor dateres innskriften til ca år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften lyder taitR, og er antakelig nominativ av et mannsnavn - gno. teitr betyr "glad, munter"

Det virker som runestenen er blitt plassert senere på den ca. 200 år eldre graven, kanskje i forbindelse med en yngre begravelse på samme sted, men da uten bevart gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 18396)

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ KJ94 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ NIæR 37. Tveito (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 37 Tveito (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





NIæR 38 - NORGÅRDEN, SELJORD, TELEMARK
Det er stor tvil om det i det hele tatt er runer som er ristet inn på baksiden av to smykkeplater av sølv.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ NIæR 38. Nordgaarden (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 38 Nordgaarden (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





NIæR 39 (N KJ60) - VETTELAND, OGNA, ROGALAND
En regner med at Vettelandsteinen er brutt opp i fire fragmenter. Hittil er bare to av delene funnet på gården Vetteland i Ogna, Rogaland. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 4851). Runeteksten som består av tre linjer har til en viss grad latt seg rekonstruere, og dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).
Innskriften som er høyrevendt lyder:

Vettelandsteinen

...flagdafaikinaR ist
...magoR minas staina
...daR faihido


Norsk: "(Min sønn) er blitt hjemsøkt av flagd. (Jeg satte) min sønns stein. (Jeg ...)-daR malte (disse runer, laget dette formular, utførte dette ritual.)".

Men helt sikkert kan denne runeteksten ikke leses før de to siste fragmentene av steinen blir funnet.

English: "[This place] is menaced by fiends. [I, N.N., set] my son's stone. [I], ...daz, coloured [the runes]."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Vetteland Rune Stone.
¤ KJ60 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 39. Vetteland (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 39. Vetteland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 39 Vetteland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 40 (N IK124) - MAULAND, TIME, JÆREN, ROGALAND
I 1899 innkom denne gullmedaljon til Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 2245). Det er ikke snakk om en brakteat, men en barbarisk etterligning av en romersk gullmynt fra 300-tallet, men med runetegn og latinske bokstaver. Innskriften gir ingen mening.
Innskriften lyder:

?{COT} ÷ {SSIS}ïï{S}d ÷ {III}---{SC}i?

???

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Mauland Medaljonen.
¤ IK124 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Tafeln side 161.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 40. Mauland (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 40 Mauland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 41 (N KJ92) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND
Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.

Eidsvåg RUNESTEN
haraRaR

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ The Eidsvåg Rune Stone.
¤ KJ92 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 41. Eidsvaag (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 41. Eidsvaag (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 41 Eidsvaag (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





NIæR 42 (IK 131) - GULL BRAKTEAT, UKJENT STED, NORGE
Om den norske brakteat (B-type) vites ikke mere enn at den er funnet et sted i Norge, og at den var eid av Det kgl. danske Myntkabinet, inntil den ble overført til Nationalmuseet i København ( Inv.-Nr. 8677), hvor den nå befinner seg.
Innskriften lyder:

Norsk brakteat

anoana

Tydnigen er uviss.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av brakteaten.
¤ Stephens no 48.
¤ KJ124 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ IK131 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 42. Bracteat Nr. 48 hos Stephens (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NIæR 42. Ukjent sted (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 42 Brakteat Nr.48 Stephens (Ukjent sted (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 43 - BELGU, LARVIK, VESTFOLD
Det er 3 innskrifter innsamlet fra denne lokalitet, og de er alle mest sansynelig falske, da to av dem henholdsvis har årstallet 1719 og 1791 innrisset. Man skal være klar over at det på den tiden var tilgjengelig litteratur om runer.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av Belguinnskrift I.
¤ Bilde av Belguinnskrift II.
¤ NIæR 43. Belgu i Jarlsberg og Larviks Amt (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 43 Belgu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





NIæR 44 - GAMLE GJEVEDAL KIRKE - En runeinnskrift fra et hov?
I Nasjonalmuseets Biblioteket i København finnes et avtrykk av runeinnskrift som i dag er tapt. Avtrykket av innskriften ble gjort av M. F. Arendt i Gjevedal kirke på Vestlandet som ble revet i begynnelseen av 1800-tallet:

Innskrift fra et hov?
Innskriften leses fra høyre til venstre og lyder ansagui sia.

Etter runenes form å dømme kan innskriften dateres til 700-tallet, dvs. at innskriften da må være blant de siste som er skrevet med de eldre runer.Når det gjelder innskriften, deler Magnus Olsen den opp slik ansag ui sia.

ui leser Olsen som , eller som "hedensk helligdom" og sia som sjá som han oversetter "denne" (påpekende pronomen i nominativ entall hankjønn og hunkjønn). Å oversette ansag er litt mer komplisert og jeg vil derfor ikke komme inn på Olsens resonnement her, men han kommer fram til at det kan oversettes "æsene".

Etter dette kan innskriften leses "En til Æsene viet helligdom (er) denne (bygning)".

Men kan dette virkelig stemme? En hedensk runeinnskrift fra 750-tallet i en trekirke på Vestlandet ca 1800? Riktignok var kirken gammel da den ble revet og vi vet ikke når kirken ble bygget, men det skjedde neppe på 700-800-tallet. Og for det andre, kan treverk holde seg i over 1000 år? Og hvordan kan det ha seg at en slik innskrift befinner seg i en kirke?

Når det gjelder spørsmålet om treverk kan holde seg i 1000 år, har Olsen søkt hjelp med spørsmålet hos andre professorer på området, og svaret han fikk var at det fult ut er mulig at treverk kan holde seg godt så lenge, dersom treverket står tørt og ikke er utsatt for vær og vind. Med andre ord om dette treverket har stått inne i kirken, kan dette være mulig, men Arendt som tok avtrykket opplyser ikke om hvor innskriften var, kun at den var skåret i tre.

I Flatøyboken er det eksempler på at tømmer fra nedrevne hov ble brukt til bygging av nye kirker, og derfor antar Olsen at treverket denne innskriften var ristet på, en gang har tilhørt et hov som ble revet, og som senere har blitt brukt i den nye kirken.

Det kan heller ikke helt avvises at innskriften er falsk. Man skal være klar over at det fra 1700-tallet har vært tilgjengelig litteratur om runer.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ NIæR 44. Gjevedal i Nedenes (PDF av artikkel i NIæR).




NIæR 45 - WORMS RUNEKALENDER
Se egen side om Worms Runekalender.

Litteratur:
¤ NIæR 45. Worm's norske Runekalender (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 45 Worms's norske Runekalender (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





NIæR 46 (N KJ84) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
Runestenen av granitt ble funnet på gården Amla i Kaupanger i Sogndal, Sogn og Fjordane. Da den ble funnet lå den med runeteksten opp, og selv om runestenen må være en gravstein er det ikke funnet noen gravplass i nærheten, bare en lignende stein uten runer. Innskriften tidsfestes til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører de Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum, Kaupanger.

Innskriften lyder:
Innskrift
?iR hlaiwidaR þar.

Dette kan tolkes "?????iR gravlagt der".

Kanskje innskriften beretter om en person, med et navn som ender med -iR, som ble gravlagt langt borte i fra sin hjembygd?

English: "... buried here."

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Alma runesten.
¤ The Alma Rune Stone.
¤ KJ84 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 46. Amle 573 - 585 (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 46 Amle (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).






NIæR 47 - FARSUND, LISTER, VEST-AGDER
Innskriften ble funnet og innberettet på bgynnelsen av 1800-tallet, og er ristet på en sten på såkalte Vardebakken i nærheten av Farsund by.
De eldste opptegnelser av runeinnskriften finnes blandt Arents papirer i Nationalmuseet i København, og de lyder:
Innskrift

Sogneprest Abel i Vanse gjengir innskriften i 1812 slik:
Innskrift

Sophus Bugge gjengir innskriften slik i 1865:
Innskrift

Jeg har ingen tolkning av runeinnskriften.

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ NIæR 47. Farsund i Lister og Mandals Amt (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 47 Farsund (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





NIÆR 48 (IK 214) - AUSTAD, NES, FLEKKEFJORD, LISTER, VEST-AGDER
Innskriften er på en gullbrakteat (C-Type) som tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 21400a-b). Det finnes seks ekemplarer av brakteaten.
Innskriften lyder:

tg eller gt

??

Litteratur:
¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
¤ Bilde av brakteaten.
¤ KJ 127 Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ IK214 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
¤ IK214 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
¤ NIæR 48. Austad (PDF av artikkel i NIæR).
¤ NiaeR 48 Austad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





NIæR 49 (N KJ65) - NORDHUGLO RUNESTEN, HUGLEN, STORD, HORDALAND
En går ut i fra at den 3 m lange og 70 cm brede steinen opphavelig har stått på en gravhaug ved sjøen på gården Nordhuglo på øya Huglo i Stord, Hordaland. Det synes som om steinen på naturlig vis er spaltet ut av fjellet, da det bare er to steder som gir inntrykk av at den er tilhogd. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6439).

Innskriften er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007) og venstrevendt, og runene går nedenifra og oppover. Noen runer kan ha gått tapt da et stykke på ca 20 cm synes å ha falt bort etter siste rune.
Innskriften lyder:

Nordhuglo RUNESTEN
ek gudija ungandiR og videre ih eller im

ek betyr "jeg" og gudija tilsvarer det gotiske ordet gudja som vi kjenner fra 300-tallet i betydningen "prest, offerprest", som tilsvarer det gno. goði eller dagens gode. Det gno. gandr, som betyr "gand", finner vi i ungandiR, men ungandiR kan også svare til navnet på en dansk konge på 600-tallet, som i latinisert form er Ongendus.

Slutten på runeinnskriften, im eller ih blir tolket på forskjellig vis. Magnus Olsen velger å lese ih og mener at det skal være iH(uglo) - dvs. "på Huglo". Andre leser im - dvs. "jeg er".

Vi har da følgende tolkningsmuligheter av runeteksten på Nordhuglo:
  • "Jeg (er) goden, (jeg er) usårbar for gand, på Huglo"
  • "Jeg (er) goden, (jeg) er usårbar for gand."

    English: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Nordhuglo Rune Stone.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ KJ65 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 49. Nordhuglen (Huglen) (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 49 Nordhuglen (Huglen) (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIæR 50 (N KJ38) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND
    Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.
    Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.

    Projektet Samnordisk runtextdatabas leser innskriften:

    d-[-]fioþi l l l l l l l l l l

    ???

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ KJ38 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 50. Gjersvik (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 50 Gjersvik (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIÆR 51 (N KJ37) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND
    Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).

    Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.

    linalaukaRf
    lina laukaR f

    aR i laukaR er ristet som binderune, mens den siste f-runen er ristet som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.

    Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.

    English: "linen (and) leek, property"

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ37 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 51. Fløksand (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 51 Fløksand (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIæR 52 (N KJ50) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG
    På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).

    Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:
    Innskrift


    Linje A: wate hali hino horna
    Linje B: haha skaþi haþu ligi

    Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"

    Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.

    I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.

    Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".

    Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:
    vate hali hino horna haha skadi hadu ligi
    "Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"

    Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:
    "Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"

    Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:
    "Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"

    Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:
    vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.
    "vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)

    English: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Strøm runebryne.
    ¤ The Strøm Rune Whetstone.
    ¤ KJ50 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976. Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 52. Strøm (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 52 Strøm (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIæR 53 (N KJ88) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND
    Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).
    Innskriften lyder:

    Møgedal RUNESTEN
    laiþigaR

    laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt." Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Møgedal Rune Stone.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ88 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 53. Møgedal (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 53 Møgedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIæR 54 (N KJ15)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND
    Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Runetegnene er svakt ristet og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.

    Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er risset. Innskriften kan ha inneholdt runerisserens navn og handlingen kan være det å riste runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".

    En annen tolkning er:

    þiz(i) d(a)(þ)--...

    þizi ...

    Norsk: "Denne...."

    English: "This...."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ KJ15 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 54. Tu (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 54 Tu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIæR 55 (N KJ101) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
    Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).

    Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.

    Eggjarunehelle
    Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.
    Linje 1:
      nissolusotuknisaksestain
      skorinni????maRnak danisniþ
      rinRniwiltiRmanRlagi??
    Linje 2:
      hinwarbnaseumaRmadeþaim
      kaibaibormoþahunihuwaRob
      kamharasahialatgotnafiskR
      oRf??na uimsuwimadefokl?f?
      ??????galande
    Linje 3:
      a?????surki
    Innskriften er skrevet i eldre gammelnorsk og viser foruten de eldre runer, stavsatte k-runer, R-runen som stuprune (rune ristet "opp ned") og den nye orale a-runen brukes ved siden av den gamle a-runen som nå uttrykker nasal a. B-runen brukes for "p" i kaiba og warb, i fokl står "k" for "g" og i lat står "t" for "d".

    Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:
    Linje 1:
      Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
      Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
      Ni viltiR mænnR læggi ax.
    Linje 2:
      Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
      HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
      FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.
    Linje 3:
      Alu misyrki

    Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
    Linje 1:
      Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
      Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
      Ikke skal forvillede menn legge den bort
      (fjerne den).
    Linje 2:
      Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
      Som fisken, svømmende ut av redsels
      (?) elven, som fuglen ... galende.
    Linje 3:
      Vern mot ugjerningsmannen(?).
    I første linje slår innskriften fast at gammel sed og skikk har vært fulgt ved gravleggingen på Eggja. Hverken sol har rammet steinen eller jern skåret i den. I to forbud verner runemagikeren steinen mot folk som vil blotte den, mens månen er i ne, og mot forvillede menn som vil fjerne den.

    I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.

    Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".

    Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.

    Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?

    Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.

    Selv om det ville være lettest å riste runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.

    Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.

    Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.

    English: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene..
    ¤ Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931.
    ¤ Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ101 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955.
    ¤ Grønvik 1985, side 162f.
    ¤ Grønvik 1988.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIaeR 55 Eggjum (Del 1) (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIaeR 55 Eggjum (Del 2)(PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 55 Eggjum (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ Om Eggjumstenen.





    NIæR 56 (N KJ51) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG
    En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:

    ea

    ??

    Noen vil tolke innskriften sådan:

    E[hwaz] a[nsuz] (?)

    Norsk: "Hest. Gud" (?)

    English: "Horse. God" (?)

    Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.

    Litteratur:
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Bilde av Utgårdamuletten.
    ¤ Tafel side 23.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIaeR 56 Utgaard (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 56 Utgaard (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    NIæR 57 (N KJ51B) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften lyder:

    e(a)

    ??

    Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:

    e[rþu] (a)[ns(i)u?]

    English: "earth [and] god(s)"

    Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.
    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ KJ51Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIaeR 57 Fedje (PDF av artikkel i NIæR).





    N KJ15 (NIæR 54)- TU SØLVSPENNE, KLEPP, JÆREN, ROGALAND
    Denne relieffspennen ble funnet i 1901 på gården Tu i Klepp i et gravkammer sammen med annet kvinnelig gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 21407a). Dateret til år 460/470 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Runetegnene er svakt ristet og spennen er full av skrammer slik at det er vanskelig å tyde runeinnskriften, og dessuten er en del av spennen gått tapt.

    Det som er lesbart lyder thiridath. Tolkningen er uklar, men Sophus Bugge oversetter runeinnskriften "denne handling". Hvilken handlig det dreier seg om er uklart, men sølvspennen bærer preg av å blitt reparert der runeinnskriften er risset. Innskriften kan ha inneholdt runerisserens navn og handlingen kan være det å riste runer eller som Bugge legger i innskriften - "denne reparasjon holder".

    En annen tolkning er:

    þiz(i) d(a)(þ)--...

    þizi ...

    Norsk: "Denne...."

    English: "This...."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ KJ15 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 54. Tu (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 54 Tu (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ16 - BRATSBERG-SPENNEN, GJERPEN, TELEMARK
    Den 13,8 cm lange Bratsberg-spennen i massivt sølv ble funnet på gården Bratsberg i Gjerpen, Telemark. Runeinnskriften som var ristet på baksiden, skulle sannsynligvis ikke leses av andre, og var ristet for å gi magisk vern og trygghet for eieren. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 26566).

    Innskrift er datert til år 475 - 525 (Lisbet M. Imer, 2007) og lyder:

    ek erilaR
    ek erilaR

    Runeteksten tolkes "Jeg (er) erilar, Jeg (er) Heruleren eller Jeg (er) runemesteren. I runeteksten er eker og aR binderuner.

    På italiensk heter herulerne Erilar, på tysk Heruler, latin Heruli; Eruler og på engelsk Herule (Flertall herules, adjektiv herulian).

    Det har vært diskutert en del om den norske jarl-tittelen opprinnelig henger sammen med heruler og erilar, men dette er visstnok ikke helt sikkert.

    erilaR /irilaR-innskrifter er også funnet ved Veblungnes i Romsdal, Norheimsund ved Hardangerfjorden og Valsfjord i Sør-Trøndelag, alle fra før år 500 e.Kr. Innskriften er også funnet i Danmark og Sverige, ek erilaR er også funnet i yngre utgaver.

    English: "I the eril."

    Litteratur:
    ¤ KJ16 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N KJ17 (NIæR 4) - FONNÅS SPENNEN, ØVRE RENDALEN, ØSTERDALEN, HEDEMARK
    Spennen ble funnet i 1877 ved rydning av nytt land på ca 1 meter dybde, og ingen ting ved funnforholdene kan påvise en grav eller at spennen har vært nedlagt med hensikt. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 8154).
    Runene er ristet på baksiden av spennens firkantede stykke, med en nål eller liknende spisst verktøy. Innskriften betår av 4 linjer, hvor en er ristet fra venstre mot høyre, og resten fra høyre mot venstre. Innskriften er datert til år 520/530 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

    Sophus Bugge leser innskriften slik:
    nglsklR
    wkshu
    ingRsAngsrbse
    a
    ihspidultl


    AngilaskalkR Warks husingR sa ingisarbiske aih spindul tel

    Norsk: "Angelskalk Vakrs huskarl fra Ingesarv eier den gode nål".

    Ottar Grønvik leser innskriften:

    iAR AA (A) rbe whw
    wid (h)ulti wk hu Al-k(A)IR


    Norsk: "Bestemor overdrar arv til den unge (kvinne), meget omsorgsfull overfor eieren av gården Holt(aR) og huslyden (hennes)"

    English: "Great-grandmother assigns inheritance to the young (woman), very tender towards the owner of the farm HoltaR and (her) household."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Bilde av spennen og innskriften.
    ¤ KJ17 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 4. Fonnås (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 4. Fonnaas (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 4 Fonnaas (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ17a - EIKELAND-SPENNEN, TIME, ROGALAND
    I en grav på gården Eikeland, Time i Rogaland, ble det funnet en bronseforgylt spenne med en høyrevendt runeinnskrift. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 9181g). Innskriften som er datert til år 525 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), er ristet på baksiden av spennen, altså var det ikke meningen at den skulle vises til andre enn eieren av smykket.

    Innskriften transkriberes ekwiRwiwiowrituirunoRasni og kan deles opp slik:

    ek wiR wiwio writu i runoR asni.

    Innskriften kan oversettes "Jeg Wir for Wiwia rister runer inn" eller "Jeg er Wiwias Wir. Jeg rister runer inn".

    English: "I, Wiz, for Wiwja ingraved the runes."

    Litteratur:
    ¤ KJ 17a = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Grønvik 1987, side 50-60.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.





    N KJ18 (N 450) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG
    På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).
    Runeinnskrift
    Innskriften lyder siklisnahli.

    De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.

    På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".
    Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".

    English: "The jewellery is protection from (the) needs."

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1.
    ¤ Bilde av The Strand runespenne.
    ¤ Tegning av Strand runespenne.
    ¤ NIyRV450.
    ¤ KJ18 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.






    N KJ29 (NIæR 17) - ØDEMOTLAND BEINSTYKKE, HÅ, ROGALAND
    Beinstykket ble funnet i 1886 i en gravhaug på gården Ødemotland i Hå, Rogaland, sammen med bl.a. biter av en beinkam og små skår av spannformede leirkar (hankekar) fra tidlig folkevandringstid. Runeinnskriften har 2 linjer, den øverste med 20 tegn som leses fra venstre til høyre og den nederste har 24 tegn som leses fra høyre mot venstre. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B4384). Runeinnskriften datert til 460/470-560/570 (Imer 2007).

    Noen tilfredsstillende tolkning foreligger ikke, men Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 foreslår:
    uh(a= =a)ure= =ab uk=uinu aik=ud= =þinu ui ÷
    uea= =a(l)u þak= =uiu hnf þit i au=ke= =k=unu ui ÷


    Uha, aure ab ykwinu, ai-kund þinu wi: wea alu þa-k wiu hnuf, þi-t i auke kunnu wi!

    English: "Young woman, departed from earth, ever-born in your sanctuary (= eternally reincarnated in your holy abode in the other world). I receive/have recieved the holy ale and sanctify the horn so that (ale) will there (in the horn) increase in the fanous sanctuary (=holy abode in the other world)."

    Sophus Bugge leser runeinnskriften "Uha forarbeidet, Eburinu eier denne hellige gjenstand. Tuntha skrev ved siden av Uha innskriften i denne rekken".

    Dersom Bugges tolkningen er riktig dreier det seg om en kopi av for oss en ukjent runeinnskrift som runekopisten omtrentlig har etterlignet uten tanke på innskriftens språklige betydning eller runenes form.

    I artikkelen om Herulerne skriver jeg om Uha-ætten som tilhørte dette folket, og en rekke menn med navnet Uha (bergugle), virket som rune- og brakteatkunstnere i Norden. Herulerkongen Rodulv (kjent fra Jordanes goterhistorie) var egentlig en vestnorsk konge som hersket over et rike som strakte seg fra Grenland i Telemark til Romsdalen. I året 551 fór han sør til Italia til goterkongen Teodorik den store.(Kåre Arnstein Lye, 'Jærboka', bind 3, Dreyer/Oikos 1981, side 179.).

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Ødemotland beinstykket.
    ¤ KJ 29 Anm. 2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Finn-Henrik Aag, Rogalands eldste runeinnskrifter, Arkeologisk museum i Stavanger, AmS-Småtrykk 8, ISBN: 82-90215-31-2.
    ¤ Grønvik 1996, side 255-267.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ NIæR 17. Ødemotland (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 17. Ødemotland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 17 Ødemotland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR Excurs. Ordet ue (PDF av artikkel i NIæR).





    N KJ31 (NIæR 34) - INNSKRIFT PÅ SPYDSPISS, ØVRE STABU, OPPLAND
    På gården Øvre Stabu på Østre Toten, Oppland, er det i en av to mannsgraver funnet en 28 cm lang spydspiss med en runeinnskrift. I graven ble det også funnet andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Innskriften dateres til år 160 - 250/260 (Lisbet M. Imer, 2007), og innskriften er dermed en av de eldste i Norge. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 17770).
    Innskriften lyder:

    Øvre stabu
    raunijaR

    Det urnordiske raunijaR svarer til gno. reynir, som betyr "en som røyner, prøver, tester".

    raunijaR kan da være navnet på spydet.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av spydspissen.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ31 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ Bilde av spydspissen.





    N KJ37 (NIæR 51) - FLØKSAND KJØTTKNIV, MELAND, HORDALAND
    Kjøttkniven, dvs. en skrapekniv av bein, som er brutt i flere deler ble funnet i en kvinnegrav i Fløksand, Meland i Nordhordland. Den lå i en urne sammen med, foruten kvinnes brente knokler, en beinkam, en eller to hårnåler, rester av en annen liknende kjøttkniv og rester av en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at liket har ligget på en bjørnefell da hun ble brent. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 1742).

    Innskriften som tidsfestes til år 310/320 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007), er skrevet i rent urnordisk, og venstrevendt og leses i fra høyre mot venstre. Her vises det hvordan den er plassert på kjøttkniven.

    linalaukaRf
    lina laukaR f

    aR i laukaR er ristet som binderune, mens den siste f-runen er ristet som stuprune. De to ordene lina og laukaR betyr henholdsvis lin og løk, mens Fé-runen (som representerer f-lyden) kan her stå for sin symbolverdi - fe, rikdom.

    Løk og lin er gamle kjente konserveringsmidler, og løk er også benyttet som legeurt. En antar at lina laukaR er en fruktbarhetsformel. Brakteater som har innskriften laukaR kan være ment å gi bæreren helse og styrke.

    English: "linen (and) leek, property"

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ37 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 51. Fløksand (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 51 Fløksand (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ38 (NIæR 50) - GJERSVIK KJØTTKNIV, TYSNES, SUNNHORDLAND, HORDALAND
    Det er funnet en kjøttkniv på gården Gjersvik i Tysnes, Sunnhordland som er datert til år 520/530-560/570 (Imer 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6700). Innskriften er såpass skadet at innskriftens første del, som er venstrevendt, er vanskelig å tolke.
    Men andre del består av 10 l- runer (laukr-runer). Denne innskriften settes ofte i sammenheng med lina LaukaR-formelen, da laukr-runens symbolverdi er løk, trivsel, lin.

    Projektet Samnordisk runtextdatabas leser innskriften:

    d-[-]fioþi l l l l l l l l l l

    ???

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ KJ38 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 50. Gjersvik (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 50 Gjersvik (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ39 (NIæR 35) - NEDRE HOV, GRAN, HADELAND, OPPLAND
    I en kvinnegrav på gården Nedre Hov på Gran ble det 1868 funnet benredskap med runer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C4459). Det er mulig at det er runer på begge sider, men de eventuelle runer er uleslige på A-siden. Innskriften er datert til år 160-310/320 (Lisbet M. Imer, 2007).
    På B-siden kan man lese:
    ekad....

    Det kan bety ek ad-..., dvs. "Jeg Ad-???"

    e-runen har en gammel form (som en firkantet U på hodet), derfor dateres innskriften til 400-tallet.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av benredskapet.
    ¤ KJ39 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 35. Nedre Hov (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 35. Nedre Hov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 35 Nedre Hov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ40 - SETRE-KAMMEN, BØMLO, HORDALAND
    Setre-kammen er funnet på vestkysten av øya Bømlo, Sør-Hordaland, og dateres til omkring år 560/570 - 600 (Lisbet M. Imer, 2007). Selve funnstedet er en heller som har vært en møteplass helt fra stein- og jernalderen. Hit har folk kommet i sommerhalvåret i uminnelige tider og slått seg til under helleren, men det ser ikke ut til at det har vært noen gårder på dette stedet, som er goldt og værhardt. Her er bare grus, stein med noen spredte gresstufter inniblandt. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B8350).

    Kammen har høyrevendte runeinnskrifter på begge sider (A- og B-side).
    På A-siden er runene ristet med føttene mot hverandre på begge sider av en midtlinje:

    Setre-kamme A
    hal maR (A1)


    mauna (A2)

    På B-siden er det bare en rad:

    Setre-kamme B
    alunaalunana

    Tydningen av innskriften er omstridt, men Magnus Olsen (1933) tyder den slik:
    A: hal mar mauna = "Heil (til deg) møyenes møy!"
    B: alu na alu nana = "Vern (for deg) Na(nna), vern (for deg) Nanna"

    Nå skal det nevnes at Gerd Høst mener hun har bevist at runeinnskriften alu betyr øl, noe som støttes av Ottar Grønvik (1987) , og da vil jo ikke tolkningen til Magnus Olsen av B-innskriften bli noe annet enn et utålmodig rop til Nanna etter øl.

    Ottar Grønvik (1976) oppfattet først hal mar som ett hunkjønnsord - Hall-mær, og hadde følgende tolkningsforslag, her gjengitt i normalisert gno.:


    Hall-mær má una
    öllu ná(a),
    öllu nenna

    Stein-møy må trives
    oppnå alt,
    like alt

    Innskriften kan da være et kjærlighetsdikt - man-söngr - og er i såfall det eldste i norsk litteratur.

    Men i boken "Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifer fra det 6. århundre, 1987" har Ottar Grønvik imidlertid korrigert sin tolkning fra 1976, og kommet fram til at hal mar må være to ord, og ikke ett hunkjønnsord - hall-mær, dvs. "stein-møy" - som han tidligere antok. Han mener nå at hal må tolkes som eget ord hall, hunkjønn entall nominativ av norrønt hall-r, dvs. "hellende, som har skjev eller skrå retning eller stilling".

    Betydningen av hal mar blir etter denne teorien Hall mær, dvs. "Møya/jenta som sitter tilbakelent". En kan tenke seg at ungjenta har kommet til helleren en eller flere ganger, blitt bedt om å sette seg ned, og at det er disket opp med mat og drikke. Hun har fått kammen i gave, som inneholder runeteksten om at hun må trives, nå alt og være fornøyd med alt, dersom hun slenger seg nedpå, og deltar i det måltidet hun kanskje ble tilbudt på stedet.

    Runeteksten som er høvisk utformet, kan allikevel innholde et dunkelt ønske om elskov. Etter denne tolkningen er dette et leilighetsdikt, en lausavísa, og går på den spesielle situasjonen under helleren på Setre.

    English: "Leaning maiden may repose, attain everything, be pleased with everything."

    Litteratur:
    ¤ KJ 40 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre, Universitetsforlaget AS, Oslo 1987, side 7-29.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ44 (NIæR 3) - FRØIHOV / FRØYHOV (ELLER FRØHAUG GÅRD), UDENES SOGN, AKERSHUS
    Innskriften er på en liten figur av bronse som er 7,5 cm høy. Figuren ble funnet i en branngrav i 1865 med til sammen 11 gjenstander og Høst daterer den til ca år 500 e. Kr., mens Stoklund (1995, side 344) daterer den til 300-ca 450. Figuren er utstilt på Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. C 3704).
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift

    Innskriften består av to sikre a-runer og en d-rune.

    Projektet Samnordisk runtextdatabas tolker innskriften:

    wada

    wanda

    Norsk: "[Beskyttelse mot] ønske, behov, vansklighet"

    English: "[protection against] want, need, difficulty"

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Bilde av figuren med runeinnskrift.
    ¤ KJ44 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Åge Nielsen, 1984 side 7.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ NIæR 3. Frøihov (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 3. Frøihov (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NIaeR 3 Frøihov (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ48 - FOSSE BRONSEBESLAG, TIME, JÆREN, ROGALAND
    I en av gravhaugene på gården Fosse i Time på Jæren, Rogaland, ble det funnet et lite bronsebeslag med runer. Det ble også funnet brente menneske- og dyreknokler, rester av leirskåler, en liten bronsespenne og en bjørneklo. Bjørnekloen kan vise at den døde har ligget i et bjørneskinn da hun ble brent. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 66940).

    Innskriften som dateres til år 375/400 - 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007), leses ka???alu. Det eneste sikre her er trylleordet alu, som noen oversetter "vern" og andre "øl".

    English: "Kala, ale."

    Litteratur:
    ¤ KJ 48 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ49 (NIæR 24) - FØRDE RUNESØKKE, SUNNFJORD, SOGN OG FJORDANE
    Førde runesøkke ble funnet i en åker i Førde i Sunnfjord, Sogn og Fjordane. Det er et avlangt, nærmest ovalt klebersteinsøkke som er 12 cm langt, 5 cm bredt og 1,5 - 2 cm tykt. Søkket har hull i begge ender som et fiskesnøret har gått igjennom. På den ene siden er det ristet en figur som sannsynligvis kan være en flyndre. På den andre siden er det ristet 5 høyrevendte runer:


    aluko

    Det er vanskelig å si med sikkerhet hva aluko betyr, men det kjente trylleordet alu er de tre første runene. Med siste leddet ko kan innskriften bety "lille Alu". Det kan også være et kjelenavn på et kvinnenavn som begynner på Alu.

    Når vi ser på k-runen, er den typsik av nyere data, så innskriften kan dateres til år 520/530-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B2929).

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av runesøkkets a- og b-side.
    ¤ Tegning av runesøkkets runeside.
    ¤ KJ49 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 24. Førde (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 24. Førde (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 24 Førde (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ49B - FUGLSET, MOLDE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er ristet på et fragment av runsten, eller et søkke til et fiskenett. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU Trondheim.
    Innskriften lyder:

    tor
    wite


    Toðrwite

    English: "Toðrwite (=the one who ensures the livelihood, growth, yield)"

    Litteratur:
    ¤ KJ49Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.





    N KJ50 (NIæR 52) - STRØM RUNEBRYNE, HITRA, SØR-TRØNDELAG
    På Strøm på Hitra, Sør-Trøndelag, er det funnet et sandsteinsbryne med to runeinnskrifter. Dette brynet er 14,5 cm langt, 1,2 - 1,3 cm tykt og på det bredeste 1,9 cm. Innskriftene er høyrevendt og skarpt og tydelig står de ristet på de to smalsidene. Innskriften viser binderuner i linje A - h+a og n+a, og i linje B tre ganger h+a. Runeinnskriften har stavrim på h-. Etter senere funn å dømme må det opphavlig ha vært festet til et skaft av bukkehorn og på den måten har vært brugt til å hvesse ljåen. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 8780).

    Innskriften skal ifølge professor Magnus Olsen deles opp slik:
    Innskrift


    Linje A: wate hali hino horna
    Linje B: haha skaþi haþu ligi

    Linje A oversettes "Horn skal væte denne stein"

    Linje A skulle da vise til den kjente og vel utbredte gamle skikk å bære brynet i et horn med vann. Hornet skulle væte brynet for at ljåen kunne bli skarpere og bedre "skade" håen, som enkelte mener det står i linje B.

    I så fall skulle det være en arbeidssang med rytmisk veksel mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I fra senere nordisk kjennes i hvert fall to arbeidssanger kvernsangen Grottasöngr og vevsangen Darraðarljóð. Men tolkningen byr på mange språklige problemer og er omstridt. Runeformer, som f.eks. en yngre stavsatt k viser at Strøm-innskriften tilhører overgangstiden mellom eldre og yngre runer. Den tidsfestes vanligvis til ca. 600 eller kanskje noe før, og Lisbet M. Imer ( 2007) daterer den til år 520/530-560/570?.

    Linje B er det uenighet om hva betyr, noen mener den kan oversettes "Måtte håen bli skadd. Måtte slåtten ligge".

    Wolfgang Krause tolker Strøm-indskriften således:
    vate hali hino horna haha skadi hadu ligi
    "Es netze dieser Stein das Horn! Schädige das Grummet! Es liegt die Mahd!"

    Elmer H. Antonsen tolker Strøm-indskriften således:
    "Netze diesen Stein, Horn, Sichel, schädige! Gehauenes (Gras) liege!"

    Stockholm Universitets-hjemmeside, "Runologi" tolker innskriften:
    "Horn, vät denna sten! Eggen ska skäre, det skördade lägge sig"

    Gerhard Schle mener at teksten skal tolkes:
    vate hali hino horna, haha skadi hadu ligi.
    "vand helle over (hvessestenen), horn, ingen skade vil ske" (man får ikke skader på hvessestenen, hvis man holder den våt)

    English: "May the horn wet this stone. May it harm the hey/gras, but lie (peacefully) in a fight."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Strøm runebryne.
    ¤ The Strøm Rune Whetstone.
    ¤ KJ50 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Finn-Henrik Aag, Strøm runebryne, Maal og Minne, 1980, side 144-149.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 52. Strøm (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 52 Strøm (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ51 (NIæR 56) - UTGÅRD, FOR, STOD, NORD-TRØNDELAG
    En tilhugget amulettsten ble funnnet på gården Utgård i Stod i 1917. Den har et hull og dimensjonene er 8 x 4,5 x 2,5 cm. Tilhører Vitenskapsmuseet, NTNU (inventarnr. 11786). Innskriften er datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften har to venstrevendte runer og lyder:

    ea

    ??

    Noen vil tolke innskriften sådan:

    E[hwaz] a[nsuz] (?)

    Norsk: "Hest. Gud" (?)

    English: "Horse. God" (?)

    Det henvises også til tolkningen i NIæR 57.

    Litteratur:
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Bilde av Utgårdamuletten.
    ¤ Tafel side 23.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIaeR 56 Utgaard (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 56 Utgaard (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ51B (NIæR 57) - FEDJE, RINDE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet i en stenplate af skifer. Tilhører Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum i Kaupanger og er datert til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften lyder:

    e(a)

    ??

    Magnus Olsen og Haakon Schetelig tolker innskriften:

    e[rþu] (a)[ns(i)u?]

    English: "earth [and] god(s)"

    Det henvises også til tolkningen i NIæR 56.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 57 = Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ KJ51Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIaeR 57 Fedje (PDF av artikkel i NIæR).





    N KJ53 - KÅRSTAD FJELLINNSKRIFT, STRYN, SOGN OG FJORDANE
    Kårstad fjellinnskrift ble skadet da de sprengte frem en vei i 1898 mellom Innvik og Utvik i Stryn i Nordfjord, Sogn og Fjordane, og er i dag satt sammen av flere løse biter. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B7975). Kårstadfeltet er et av de få eksempler der både helleristninger og runer er på en og samme bergflate. Her er i alt påvist 12 skipsfigurer, men bare syv av dem er helt avsluttet. Runeinnskriften dateters til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).

    Runene som er venstrevendte, står mellom et solkors og helleristningsskip og lyder:

    Linje A: ek aljamarkiR
    Linje B: baij?R

    aljamarkiR er sammensatt av alja som betyr "annen, annet" og markiR som betyr "land-, skog-, grenseområde". Linje A kan da tolkes "Jeg som kommer fra er annet land" eller "Jeg den fremmende".

    Linje B er ikke endelig tolket, men noen oversetter det "kriger". Magnus Olsen leser baijaR og setter det i forbindelse med en keltisk folkestamme som levde i Böhmen inntil år 60 f. Kr., mens Carl Marstrander bare ser magiske runer - baijsR.

    English: "I, the foreigner/Aljamarkiz. Warriors(?)."

    Litteratur:
    ¤ The Kårstad Rune Stone.
    ¤ Kårstad rune og helleristningsstein (farger).
    ¤ KJ 53 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ55 (NIæR 28) - VALSFJORD FJELLINNSKRIFT, OKSVOLL, NES, BJUGN, SØR-TRØNDELAG
    På en loddrett bergvegg ved gården Oksvoll ved Valsfjord i Bjugn, Sør-Trøndelag, er en runeinnskrift med venstrevendte runer. Innskriften tidsfestes til år 375/400-460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Den ene linjen leses:
    ek haugustaldaR þewaR godagas

    "Jeg *Hogstaldr (er) *Godags mann (tjener)".
    Linjen til venstre for førstnevnte inneholder 8 utydelige runer og ser ut til å begynne med e og slutte med R. Derfor mener noen det her står ek erilaR.

    English: "I, Hagustaldaz/young warrior, the retainer of Godagaz, I the eril"

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ KJ55 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 28. Valsfjorden (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 28. Valsfjorden (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 28 Valsfjorden (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ55B (NIæR 32) - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er ikke hugget men ristet inn i fjellet som er av forholdsvis bløt skifer, som har mange smale kvartsganger. Innskriften regenes som tapt.
    Sophus Bugge leser innskriften:
    ulfþalfiu

    "UlfR faða Alfu", dvs Ulv skrev (disse runer) for Elv"

    Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser:
    [uulf
    þalfï]


    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Opptrukket bilde av runeinnskriften.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ55Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 32. Hammeren (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 32. Hammeren (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 32 Hammeren (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ55C - HAMMEREN BERGINNSKRIFT, NORD-TRØNDELAG
    I følge Krause og Jahnkuhn skal det også være en Hammeren B-innskrift. Lokaliten er 300 m øst for NIæR 32 (N KJ55B).
    Innskriften leses fra høyre til venstre og lyder:

    [2?]hiþ ' run[6?]r[1?]d |

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.





    N KJ55D - OPPAURAN, NORD-TRØNDELAG
    Innsakriften eer riset i berget. Innskriften kan være av "nyere dato".
    Innskriften lyder:

    eaïu

    ????

    Litteratur:
    ¤ NIæR 11.
    ¤ KJ 55 Anm. 2= Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ56 (NIæR 25) - VEBLUNGSNES FJELLINNSKRIFT, ROMSDAL
    Fjellinnskriften på Runeberget ved Veblungsnes i Romsdal styrtet i sjøen i 1935 og er derfor tapt. Men det finnes bilder av den, og med unntak av den siste av de 16-17 cm høye runene, var alle de andre helt tydelig risset. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

    Veblungsnes fjellinnskrift
    ek irilaR wiwila

    Innskriften kan tolkes "Jeg irilen (runemesteren) Wiwila", men det synes å stå en n-rune etter wiwila, og da kan teksten leses "Jeg er Wiwilas eril".

    English: "I, the eril Wiwila."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Veblungsnes Rock Inscription.
    ¤ KJ56 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 25. Veblungsnes (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 25. Veblungsnes (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 25 Veblungsnes (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ57 (NIæR 7)- ELGESEM RUNESTEN, SANDAR, VESTFOLD
    Elgsem RUNESTEN
    Runestenen ble funnet i en gravhaug ved Elgesem gård i Sandar, Vestfold. Innskriften er venstrevendt og skal leses ovenfra og ned. Den er datert til 160-560/570 (Imer 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo.
    Innskriften lyder: alu

    Hva alu betyr er omstridt, men vi støter på ordet i Skandinavia i tidsrommet fra mellom år 160 til år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007), og særlig på amuletter/brakteater. I Norge finnes bl.a. ordet "alu" på den såkalte Bjørnerud gullbrakteat (Vestfold), Førde runesøkke (Sogn og Fjordane), Årstadsteinen (Rogaland) og Fosse bronsebeslag (Rogaland) osv.

    Noen mener alu er ristet som et magisk virkende trylleord for å holde borte onde makter fra graven og den døde og beskytte menneskene mot gjengangere, særlig når det som i dette tilfellet er ristet på en gravstein.

    Andre mener at alu betyr øl. Ølet spilte en stor rolle i våre forfedres liv ved viktige rituelle handlinger og fester, som for eks. barsel ("barnsøl"), gravøl, bryllup og offerfester.

    English: "ale"

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ The Elgsem Rune Stone.
    ¤ KJ57 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 7. Elgsem (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 7. Elgsem(Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 7 Elgsem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ58 (NIæR 15) - ÅRSTAD RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
    Runestenen av lys granitt måler 1,21 x 0,78 x 0,13 m og ble funnet i en gravhaug på Årstad gård i Sokndal, Rogaland. Steinen stod oppreist utenfor vestveggen av haugens gravkammer med runeinnskriften vendt inn mot graven. Det er vanskelig å bestemme alderen mer presist enn folkevandringstiden, men i følge Imer (2007) ca år 160-375/400. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3603).
    Innskriften lyder:

    Årstad RUNESTEN
    hiwigaR eller hiþigaR
    saralu
    engwinaR

    Første linje består sannsynligvis av et mannsnavn i nominativ, kanskje runemesterens, men det hersker tvil om den tredje runen skal leses w eller þ. Andre linjen består av sar og alu. sar kan på gammeltysk bety "straks", mens andre leser det þar som betyr "der" eller "her". alu tolkes av noen som et trylleord som betyr "vern, beskyttelse", og andre mener det betyr "øl". Tredje linje består sannsynligvis av et mannsnavn i genitiv.

    Årstadinnskriften kan kanskje tolkes:

    "Hiwig (runemesteren). Her er gravølet holdt Engvins (grav)"

    English: "Hiwigaz (and) Saralu (are buried here) I, the workman, ... "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Årstad Rune Stone.
    ¤ KJ58 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 15. Aarstad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 15. Aarstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 15 Aarstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ60 (NIæR 39) - VETTELAND, OGNA, ROGALAND
    En regner med at Vettelandsteinen er brutt opp i fire fragmenter. Hittil er bare to av delene funnet på gården Vetteland i Ogna, Rogaland. Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 4851). Runeteksten som består av tre linjer har til en viss grad latt seg rekonstruere, og dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften som er høyrevendt lyder:

    Vettelandsteinen

    ...flagdafaikinaR ist
    ...magoR minas staina
    ...daR faihido


    Norsk: "(Min sønn) er blitt hjemsøkt av flagd. (Jeg satte) min sønns stein. (Jeg ...)-daR malte (disse runer, laget dette formular, utførte dette ritual.)".

    Men helt sikkert kan denne runeteksten ikke leses før de to siste fragmentene av steinen blir funnet.

    English: "[This place] is menaced by fiends. [I, N.N., set] my son's stone. [I], ...daz, coloured [the runes]."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Vetteland Rune Stone.
    ¤ KJ60 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ NIæR 39. Vetteland (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 39. Vetteland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 39 Vetteland (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ62 (NIæR 21) - TØRVIKA RUNESTEN B, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
    Runestenen, Tørvika B ble funnet sammen med Tørvika A, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Innskriften dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542F).

    Tørvika B innskriftens runer er ca. 4-5 cm høye og er ristet i stein av glimmerskifer (2,70m X 0,68m X 0,09m). Innskriften skiller seg ut ved at det er ristet runer med flere kvister enn det opprinnelig skal være - det jeg her kaller "uvedkommende kvister". Likeledes er også deler av en rune sløyfet - det jeg her kaller "manglende kvister". Dette gjør innskriften vanskelig å lese. Antakelig er dette gjort for å skjule tekstens innhold, dvs. at vi altså står overfor såkalte lønnruner (hemmelige runer).

    Torvika B lønnruner
    Runeinnskriften ser omtrent slik ut. De heltrukne røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "uvedkommende kvistene". De stiplede røde strekene er tegnet som de kvistene som er tolket som de "manglende kvistene". I følge denne teorien kommer man da fram til følgende forslag til en venstrevendt runetekst:

    Torvika B

    Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008 leser innskriften:

    -eþrodwe=ngk

    Gerd Høst tolker innskriften således:
    heþro dweno k

    Dette kan oversettes "bort herfra (her skal du dovne bort) dvin , kaun". Den siste k-runen må tolkes etter sitt navn og symbolverdi - kaun. Kaun betyr "byll, verk, blemme". Er innskriften rettet til den døde skal k-runen, dvs. vetten k-runen representerer - kaun - sørge for at det skjer. Men runeteksten kan også være rettet mot den onde vetten kaun som voldte hans død.

    Denne runeinnskriften kan selvfølgelig aldri bli sikkert tolket - for eksempel kan det tenkes at flere av de "uvedkommende kvistene" kan være en del av binderuner, og da åpner det seg et hav av muligheter for en mulig tolkning.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Tørvika "B" Rune Stone.
    ¤ KJ62 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 21. Tørvigen B (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 21. Tørviken B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 21 Tørviken B (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ63 (NIæR 5) - EINANG RUNESTEN, VESTRE SLIDRE, VALDRES, OPPLAND
    Einang RUNESTEN
    Steinen står der den ble funnet, på østdiden av dalen ca 250 m over Slidrefjorden i Valdres , Oppland. Langs hele åsen finnes det flere gravhauger. Selv om den i dag står oppreist, har den antakelig opprinnelig ligget på en gravhaug med runesiden ned. Runeinnskriften tidsfestes til mellom 350/375 og år 400, og er dermed en av Nordens eldste steininnskrifter (Lisbet M. Imer, 2007).

    Sophus Bugge leser innskriften dagaR þaR runo faihido, dvs. "(Jeg) Dag malte disse runer".
    Eirik Moltke har rekonstruert innskriften og får ek (gu)dagastiR runo faihido, dvs. "Jeg Gudgæst skrev runen".

    English: "I, Godagastiz, coloured the rune. "

    Jan Deberitz har skrevet en romantrilogi om dette området i jernalderen, hvor bl.a. hovedpersonen rister runene på Einangsteinen og du møter de personen han tenker seg ligger i gravhaugene langs åsen:

    I månens tegn
    Dreyer, Oslo 1983.
    ISBN: 82-09-10060-2
    Runemesteren
    Dreyer, Oslo 1985.
    ISBN: 82-09-10249-4
    Alvekvinnens datter
    Dreyer, Oslo 1987.
    ISBN: 82-09-10434-9

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Wenche Slomann, Gravfeltet omkring Einangsteinen i Slidreåsen, Valdres, Viking 1971, Side 11 - 88.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Bilde av Einangstenen.
    ¤ The Einang Runic Text.
    ¤ KJ63 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 5. Einang (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 5. Einang (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 5 Einang(Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ64 - BARMEN RUNESTEN, SELJE, SOGN OG FJORDANE
    Runestenen ble funnet på øya Barmen i Selje, Sogn og Fjordane. Steinen er 1,55 meter høy, bredden er 60-70 cm og tykkelsen er ca 20 cm. Litt lengre bortenfor funnstedet, ca 50 meter, står en bautastein uten runeinnskrift. Stenen står på sin opprinnelige plass. Innskriften er datert til år 160 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Runene går ovenfra og nedover i en høyrevendt skrift
    Vanligvis leses innskriften:

    Barmen RUNESTEN
    ek þirbijaR ru

    Carl Marstrander setter þirbijaR i samband med det urnordiske verbet *þirbijan som betyr "gjøre slapp, flau, kraftløs," gno. þjarfr og oversetter innskriften: "Jeg, þirbijaR, dvs. den som gjør kraftløs, (risset disse) ru(ner). Det forutsettes da at de to siste runene ru oppfattes som en forkortelse av runoR.

    Det kan tenkes at runeinnskriften er ment som en forbannelse mot alle som krenker eierens rett til øya.

    English: "I, Þirbijaz the rune(s) ..."

    Litteratur:
    ¤ Kari Charlotte Larsen, Sagastad, Arkeologisk-historisk presentasjonssenter. Eldrid Straume, Nordfjord i eldre jernalder, UiB 1957.
    ¤ Olsen, 1936.
    ¤ KJ64 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Olsen 1936.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ65 (NIæR 49) - NORDHUGLO RUNESTEN, HUGLEN, STORD, HORDALAND
    En går ut i fra at den 3 m lange og 70 cm brede steinen opphavelig har stått på en gravhaug ved sjøen på gården Nordhuglo på øya Huglo i Stord, Hordaland. Det synes som om steinen på naturlig vis er spaltet ut av fjellet, da det bare er to steder som gir inntrykk av at den er tilhogd. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 6439).

    Innskriften er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007) og venstrevendt, og runene går nedenifra og oppover. Noen runer kan ha gått tapt da et stykke på ca 20 cm synes å ha falt bort etter siste rune.
    Innskriften lyder:

    Nordhuglo RUNESTEN
    ek gudija ungandiR og videre ih eller im

    ek betyr "jeg" og gudija tilsvarer det gotiske ordet gudja som vi kjenner fra 300-tallet i betydningen "prest, offerprest", som tilsvarer det gno. goði eller dagens gode. Det gno. gandr, som betyr "gand", finner vi i ungandiR, men ungandiR kan også svare til navnet på en dansk konge på 600-tallet, som i latinisert form er Ongendus.

    Slutten på runeinnskriften, im eller ih blir tolket på forskjellig vis. Magnus Olsen velger å lese ih og mener at det skal være iH(uglo) - dvs. "på Huglo". Andre leser im - dvs. "jeg er".

    Vi har da følgende tolkningsmuligheter av runeteksten på Nordhuglo:
  • "Jeg (er) goden, (jeg er) usårbar for gand, på Huglo"
  • "Jeg (er) goden, (jeg) er usårbar for gand."

    English: "I, the priest who is immune to magic/Ungandiz, in Huglo."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Nordhuglo Rune Stone.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ KJ65 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 49. Nordhuglen (Huglen) (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 49 Nordhuglen (Huglen) (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ68 (NIæR 29) - VATN RUNESTEN, AGDENES, SØR-TRØNDELAG
    I en gravhaug på gården Vatn i Agdenes, Sør-Trøndelag, ble det funnet en skiferhelle med runer. Innskriften, hvor de syv første runene er leselige, etterfølges av tre eller flere svakt rissede runer. Innskriften er høyrevendt og tidfestet til år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1397).
    Innskriften lyder:

    Vatn RUNESTEN
    rhoaltR fai??

    rhoaltR tilsvarer mannsnavnet Roald, gno Hróaldr. Det siste ordet kan være begynnelsen av det urnordiske ordet *faihijan, gno. , som betyr "male, tegne, skive". Innskriften kan derfor tolkes "Jeg Roald skrev/malte" eller "Jeg Roald skriver/malte". Men sikkert kan vi bare lese "Roald".

    English: "Hroaldz, (I) painted ... "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Vatn runesten.
    ¤ Bilde av Vatn runesten.
    ¤ Bilde av Vatn runesten.
    ¤ KJ68 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 29. Vatn (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 29. Vatn (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 29 Vatn (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ69 - ROSSELANDSTENEN, NORHEIMSUND, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
    Rosselnadstienen
    Den fallos- eller sigdliknende steinen ble funnet på gården Rosseland i Norheimsund i Hardanger, Hordaland. Den er nesten 1,5 meter lang, 40 cm på det bredeste og ca. 25 cm på det tykkeste og er av grågrønn hornblendeskifer. Innskriften er skrevet i rent urnordisk, er venstrevendt uten ordskille og dateres til år 160 - 375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv. Nr. B10538).

    Innskriften lyder: ek wagigaR irilaR agilamudon

    Etter ek følger oftest runemagikerens navn eller verdighetsgrad, og siden teksten inneholder iralaR, må wagigaR være runemesterens verdslige eller religiøse navn. Ifølge runeskriftens regler skal "n" sløyfes foran "d" og det neste ordet agilamudon, kan derfor stå for agilamundon som er genitiv av kvinnenavnet *Agilamundo

    Innskriften kan derfor leses:
    "Jeg (er) WagigaR, (jeg er) Agilamundos eril (runemester)".

    Rosselandsteinens runeinnskrift er hittil det eneste som viser en erilen i en kvinnes tjeneste. Den viser oss også om en fruktbarhetskult som, i følge Magnus Olsen, har hatt et senter for hordene noen få mil sør for Rosseland på Tysnesøya - det gamle Njarðarlog.

    English: "I, Wagigaz the eril, (son of) Agilamundo."

    Litteratur:
    ¤ KJ69 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Grønvik 1996, side 97-99.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ71 (NIæR 6) - BY RUNEHELLE, SIGDAL, BUSKERUD
    Den finkornete granulitthellen som er 1,68 m lang, 1 m på det bredeste og 23 - 24 cm tykk, ble funnet i en av to gravhauger i nærheten av gården By i Sigdal, Buskerud. Runene er ristet på den ene smalsiden og går mot høyre med føttene langs kanten, for så å fortsette rundt hjørnet med fire runer på den ene kortsiden. Runene er nedslitte og derfor vanskelig å tyde, men tidsfestes til mellom år 375/400 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3810).
    Innskriften lyder:

    By runehelle
    Langlinjen: ek irilaR hroRaR hroReR orte þat aRina ????????
    Kortlinjen: rmþe

    Tolkningen av hele runeinnskriften er så usikker at det er ingen grunn til å gå inn på teksten som helhet, men det som kan tolkes sier:
    "Jeg (er) irilen. Hror, sønn av Hror, laget denne hellen ?????"

    English: "I the eril Hrozaz, (son of) Hrozaz worked up this stone för Ailifo ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Bilde av By Runehelle.
    ¤ KJ71 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ NIæR 6. By(PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 6. By (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 6 By (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR Excurser A. Runen Eh (PDF av artikkel i NIæR).





    N KJ72 (NIæR 1) - TUNESTEINEN, TUNE, ØSTFOLD
    Tunesteinen har runeinnskrifter på to sider, de såkalte A- og B-sider. Runetekstene er skrevet i steinens høyderetning, linjene skal leses vekselvis fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre - boustrophedon eller plogvending som dette heter.

    På side A er to linjer (A1 og A2). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen til høyre (A1) fra toppen og nedover og fortsette å lese venstre linje (A2) oppover igjen fra bunnen.

    Tunesteinen A
    ekwiwaRafter`woduri

    dewitadahalaiban:worathto`?[---

    Dette kan tolkes: ek WiwaR after Woðuriðe witaðah laiban wor hto [runoR] som betyr "Jeg Viv etter Vodurid Lags-Felle virkede runer".

    På B-siden er det 3 linjer (B1, B2 og B3). Når du står foran runestenen skal du starte å lese linjen lengst til høyre (B1) som starter nede og leses oppover, linjen i midten (B2) starter oppe og leses nedover og linjen til venstre (B3) begynner nede og leses oppover.

    Tunesteinen B
    ????Rwoduride:staina:

    þrijoRdohtriRdalidun

    arbijasijosteRarbijano

    Dette kan tolkes: ???? Woðuriðe staina þrijoR dohtriR da(i)liðun/daliðun arbija (a)sijostrR[?] arbijano som ord for ord kan bety "???? for WoduridaR steinen | tre døtre delte/(behagelig)gjorde | gravølet/arven de ?/kjærligste/nærmeste/fornemste av arvingene."

    Tunesteinen er altså skrevet vekselvis høyrevendt og venstrevendt (boustrphedon) som en pløyer sitt jorde. Forskerene strides om betydningen av runeteksten på B-siden og det er mange forslag til tolkning av teksten, men det er altså snakk om tre døtre og en mann som er død, og kanskje arven de får etter ham.

    Tunesteinen står utstilt på Universitetets Oldsaksamling (Inv.-Nr. 2092) på Tulinløkka i Oslo og er antakelig ristet på 400-tallet e. Kr, eller i følge Imer (2007) 375/400-520/530.

    English: "I, Wiwaz, made the runes after Woduridaz, my lord. For me, Woduridaz, three daughters, the most distinguished of the heirs, prepared the stone."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Ottar Grønvik, Runene på Tunesteinen, Universitetsforlaget, 1981.
    ¤ Runestenen fra Tune i Østfold, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1991.
    ¤ Bilde av Tunestenen A-side.
    ¤ Bilde av Tunestenen B-side.
    ¤ Drawing of The Tune Rune Stone - A- and B-side.
    ¤ Historisk museum - Tunesteinen.
    ¤ Historisk museum - Tunesteinen.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger og info fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ N KJ72 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 1. Tune (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 1. Tune (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NIaeR 1 Tune (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ Eythórsson 2012





    N KJ74 (NIæR 14) - REISTAD RUNESTEN, VEST-AGDER
    Steinen av hornblendegranitt ble funnet på gården Reistad på øya Hidra, Vest-Agder. Det er tre linjer med høyrevendte runer. Rune- og ordformer tidsfestes til mellom år 160 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 2837).
    Sophus Bugge leser de tre linjene:

    Belland RUNESTEN

    iuþingaR
    i/ek wakraR:unnam
    wraita

    Linje 1 er mest sannsynlig navnet til den døde. Linje 2 og 3 kan oversettes "Jeg (er) Wakr (jeg) forstår meg på skrivekunsten" eller "foretok rissingen".

    English: "Iuþingaz (rests here). I, Wakraz, understand how to write. "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Reistad Rune Stone.
    ¤ KJ74 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Eythórsson 1999.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ NIæR 14. Reistad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 14. Reistad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 14 Reistad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N KJ75 (NIæR 19) - KJØLVIKSTEINEN, STRAND, ROGALAND
    Steinen som er av grovkornet granitt er 2,70 m høy, 53 cm bred og 23 cm tykk, ble funnet på gården Kjølvik i Strand nordøst for Stavanger, Rogaland. Folk på gården fortalte at den en gang hadde stått over et lite gravkammer. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 11706). Innskriften som er datert til år 375/400 - 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007), er delt opp i tre linjer som går nedenfra og oppover i en venstrevendt skrift.
    Innskriften lyder:

    Kjølviksteinen
    hadulaikaR
    ek hagusta(l)daR
    hlaaiwido magu minino

    Runeinnskriften kan oversettes:

    Norsk: "Hadulaik (ligger her). Jeg Hagustald gravla min sønn."

    English: "Handulaikaz (lies here). I, Hagustaldaz, buried my son. "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ The Kjølvik Rune Stone.
    ¤ Drawing of The Kjølvik Rune Stone.
    ¤ KJ75 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 19. Kjølevig i Strand (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 19. Kjølevig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 19 Kjølevig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ www.ub.uio.no.





    N KJ76 (NIæR 22) - OPEDAL RUNESTEN, ALVAVOLL, ULLENSVANG, HORDALAND
    Sydvest for gården Opedal i Ullensvang, Hordaland, på Alvavoll ligger det fem store gravrøyser. Ca. 20 meter fra gravrøysene ble Opedalsteinen funnet. Rune- og språkformer er urnordisk og innskriften dateres til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B13741).

    Innskriften har 34 runer og lyder:
    Linje 1: birgngguboroswestarminu
    Linje 2: liubumeRwage

    Det finnes flere tolkningsforslag og ett av dem er Birg, Inguboro, swestar minu liubu meR Wage som oversettes "Hjelp, Ingubora, min kjære søster, meg Wage."

    Som andre gravinnskrifter var heller ikke denne beregnet til å leses av de levende. Den ble ristet for å verne om gravens fred og sikre de gjenlevende den dødes gunst, og det er vel det Wage ber sin avdøde søster om å hjelpe ham med.

    English: "Funeral. Boro, my sister, dear to me, Wagaz."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Sophus Bugge, Arkiv för Nordisk Filologi, Lund 1982 (PDF-fil).
    ¤ The Opedal Rune Stone.
    ¤ The Opedal Rune Stone's Runic Text.
    ¤ KJ76 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 22. Opedal (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 22. Opedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 22 Opedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ77 (NIæR 26A og NIæR 27B) - MYKLEBOSTAD RUNESTEN (A og B), VISTDAL, MØRE OG ROMSDAL
    Steinen av hornblendegneis har opprinnelig stått i en steinsetning som markerte en grav i nærheten av Myklebostad gård i Vistdal, Møre og Romsdal. Steinen er i dag delt i to, derfor en A- og B-del. Innskriften, som tidsfestes til 375/400-560/570 (Imer 2007), er høyrevendt og runenes gjennomsnittlige høyde er 8 cm. Der B-siden begynner er lesningen usikker. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 14436 og 17792).
    Innskriften lyder:
    Mylkebostad steinen

    asugasdiR?lai??:
    aih??so?????i?oruma??ib?

    Med forbehold kan innskriften tolkes a(n)sugastR hlaiwa: aih ek soman bi wor(u)malaiba og oversettes "Ásgest. Grav. Jeg har krav på godtgjørelse hos Ormleif".

    English: "Ansugastiz the bowlegged. I have a right to compensation from Wormalaibaz."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ KJ77 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ NIæR 26 Myklebostad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 26. Myklebostad A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 27. Myklebostad B (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 27. Myklebostad B (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 26 Myklebostad A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ78 (NIæR 16) - BØ RUNESTEN, SOKNEDAL, ROGALAND
    Bø RUNESTEN har opprinnelig ligget på en gravhaug, men ble brukt i mange år som en bro over en bekk mellom gårdene Bø og Frøyland i Soknedal, Rogaland. Innskriften er høyrevendt og tidsfestes i følge Imer (2007) til år 160 - 560/570. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3817).
    Innskriften lyder:

    Bø RUNESTEN
    hnabudas hlaiwa

    Innskriften lyder: "Hnabuds grav".

    English: "Hnabudaz' grave."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Bø runesten.
    ¤ KJ78 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 16. Bø (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 16. Bø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 16 Bø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ79 (NIæR 12)- TOMSTAD RUNESTEN, LISTA, VEST-AGDER
    Runestenen ble funnet på gården Tomstad i Lista, Vest-Agder, hvor den lå på en opphøyd flate på størrelse med et stuegulv sammen med noen andre steiner. Dette har sannsynligvis vært en steinsetning som markerte en grav. Steinen utgjør bare et bruddstykke av den opprinnelige runestenen, og begynnelsen av innskriften mangler. Runeinnskriften tidsfestes til melleom 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3727).
    Innskriften lyder:

    Tormstad RUNESTEN
    ...an: waruR

    De to første runene, an er genitivformen av et navn som er gått tapt i teksten, mens waraR er det gno. hunkjønnsordet vór som betyr "landingsplass for båt" eller "båtstø av stein (lagt opp på begge sider for å støtte båten)".
    I Tomstadinnskriften kan det tilsvare "steinsetting rundt en grav" - disse hadde form av en sirkel eller et skip, men kunne også ha en trekantform.

    Tomstad innskriften kan da tydes "????'s gravsted"

    English: "...'s stone circle."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Tomstad runesten.
    ¤ KJ79 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 12. Tomstad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 12. Tomstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 12 Tomstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ81 (NIæR 9) - STENSTAD RUNESTEN, GJERPEN, TELEMARK
    Runestenen ble funnet på gården Stenstad i Gjerpen, Telemark. Den er 60 cm lang, 55 cm bred og 63 cm tykk, og ble merkelig nok funnet oppe i haugen et stykke over gravkammeret. Graven inneholdt bl.a. en korsformet bronsenål, et forgylt sølvsmykke, perler og en fingerring av gull, og tolkes derfor som en kvinnegrav. Runeinnskriften som er høyrevendt, tidsfestes til år mellom 375/400 og år 460/470 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften lyder:

    Stenstad RUNESTEN
    igijon halaR

    igijon kan være en bøyning av kvinnenavnet *Igijo. Betydningen av halaR er mer uvisst, men det kan svare til gno. hallr som betyr "stein". Da kan innskriften oversettes "Igijos stein"

    English: "Ingijo's rock."

    Gravgodset og runestenen ble i løpet av vinteren 1782 sendt til kongen København, og mesteparten av gravgodset befinner seg derfor i dag i det danske Nationalmuseet. Runestenen, derimot befinner seg i dag på Nord-Sjælland, nærmere bestemt ved slottet Jægerpris nær Roskildefjorden, reist på en sokkel på toppen av et merkelig "fortidsminne" kalt Julianehøj. Selve Julianehøj er en kjempestor ganggrav eller "jættestue" fra yngre stenalder, dvs. ca 3000 f.Kr., utgravd av den daværende danske arveprins Frederik i 1776, og ble "restaurert" i førromansk 1700-talletallsstil av arveprinsens lærer, Ove Høegh Guldberg i de nærmeste følgende år (Jægerpris inventarnr. 8031).

    Gravhaugen hette i lokaltradisjonen Væverhøj eller Monses høj, men ble omdøpt til et minnesmerke over Frederiks mor, enkedronning Juliane Marie. Rundt gravhaugen ble det reist 7 sylinderformede "bautasteiner" over nordiske urtids- eller oldtidskonger: Skjold, Frode Fredegod, Dan Mykillati, Harald Hildetann, Gorm Gamle, Harald Hårfagre og sakserhøvdingen Wittekind. På toppen av haugen, over selve gravkammeret, ble så den norske runestenen reist på en marmorsokkel.

    Gravhaugen og runestenens plassering er et lite stykke utenfor godset tett ved hovedveien.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Bilde av Julianehøj.
    ¤ Bilde av det "restaurerte" gravkammeret.
    ¤ Bilde av stenen på sokkel.
    ¤ Bilde av runeinnskriften på stenen.
    ¤ The Stenstad Rune Stone.
    ¤ The Stenstad Rune Stone.
    ¤ Mattias Tveitane, Runene fra Stenstad, Artikkel i "MAAL OG MINNE", hefte 3-4 1985, side 184 - 201.
    ¤ KJ81 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 9. Stenstad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 9. Stenstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 9 Stenstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ82 (NIæR 10) - SAUDE, BRATSBERG, TELEMARK
    Innskriften er tapt, men er nevnt i Oli Wormii Danica Literatura antiquissima (Hæfniø 1636) og folio-utgaven av Sanica Literatura ant. (1651) og er dateret til mellom år 160 og år 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).
    Innskriften kan henholdsvis leses på følgende måde:
    Sauderuner

    Sophus Bugge tolker teksten slik:
    Sophus Bugges tolkning

    wadaradas.

    Det var vanlig å utelate "n" foran "d", derfor får vi Wandaradas, som er genetivformen av det kjente mannsnavnet gno. "Vandráðr".

    Norsk: "Vandråds (sten)".

    Litteratur:
    ¤ Sopus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Forslag til Saude runeinnskrift.
    ¤ KJ82 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Antonsen 2002.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 10. Saude (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 10. Saude (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 10 Saude (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






    N KJ83 (NIæR 13) - BELLAND, RUNESTEN, LYNGDAL, VEST-AGDER
    Det er usikkert hvor denne 1,65 m lange, 70 - 90 cm brede og 25 - 30 cm tykke steinen opprinnelig har ligget, men da den ble funnet lå den som en bro over en bekk, med runene opp på gården Belland i Lyngdal, Vest-Agder. Innskriften kan tidsfestes til melleom år 375/400 og år 520/530 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17797).
    Innskriften lyder:

    Belland RUNESTEN
    keþan

    keþan kan være genitiv av et svakt bøyd hankjønnsord som på urnordisk ville være *keþa, gno. *kjaði. Navnet finnes i gårdsnavnet Kiaðabærghi, nå Kjaberg i Sør-Odal.
    Innskriften skulle derfor kunne tolkes "Keþa's (grav)"

    English: "Keþa's (monument)."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Belland runesten.
    ¤ KJ83 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 13. Belland (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 13. Belland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 13 (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ84 (NIæR 46) - AMLA RUNESTEN, KAUPANGER, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
    Runestenen av granitt ble funnet på gården Amla i Kaupanger i Sogndal, Sogn og Fjordane. Da den ble funnet lå den med runeteksten opp, og selv om runestenen må være en gravstein er det ikke funnet noen gravplass i nærheten, bare en lignende stein uten runer. Innskriften tidsfestes til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører de Heibergske samlinger, Sogn folkemuseum, Kaupanger.

    Innskriften lyder:
    Innskrift
    ?iR hlaiwidaR þar.

    Dette kan tolkes "?????iR gravlagt der".

    Kanskje innskriften beretter om en person, med et navn som ender med -iR, som ble gravlagt langt borte i fra sin hjembygd?

    English: "... buried here."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Alma runesten.
    ¤ The Alma Rune Stone.
    ¤ KJ84 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 46. Amle 573 - 585 (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 46 Amle (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ88 (NIæR 53) - MØGEDAL RUNESTEN, HELLAND, ROGALAND
    Runestenen ble funnet nord for gården Møgedal i Helleland, Rogaland. Steinen er i lys granitt og måler 3,04 x 1,12 x 0,35 m. Innskriften som er venstrevendt går ovenifra og nedover og er datert til år 160 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3745 eller 374).
    Innskriften lyder:

    Møgedal RUNESTEN
    laiþigaR

    laiþigaR er utvilsomt et mannsnavn i nominativ entall og er avledet av den urnordiske form for det gno. adjektivet leiðr som betyr "ubehagelig, utålelig, avskyelig, forhatt." Negative egenskaper finner en også ellers i nordiske egennavn.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Møgedal Rune Stone.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ88 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 53. Møgedal (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 53 Møgedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ89 (NIæR 31) - TANEM INNSKRIFTEN, KLÆBU, SØR-TRØNDELAG
    Taneminnskriften

    Runestenen ble funnet på gården Tanem i Klæbu, Sør-Trøndelag. Runeteksten er ikke endelig tydet. Innskriften er datert til år 160-375/400 (Lisbet M. Imer, 2007). Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 3613).
    Forslag til tydning er:

    mairle, mairlingu, da som kvinnenavn.

    Med bytte av 2 runer; marilingu som et kvinnenavn.

    Med den første runen som binderune ek Airlingr som "Jeg Erling"

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Tegning av runestenen.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ89 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ NIæR 31. Tanem (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 31. Tanem (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 31 Tanem (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ90 - SUNDE RUNESTEN, HERNESET, KINN, ASKROVA, SOGN OG FJORDANE
    Steinen som er av grønn sandstein ser ut til å være toppen av en bautastein. Den ble funnet i en steinrøys ytterst på Herneset, den østligste pynten av øya Askrova like utenfor Førdefjorden, Sogn og Fjordane. Røysen den ble funnet på rommet en kvinnegrav, datert til år 375/400 - 560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). I graven fant man et snellehjul av kleberstein. Det ligger 8 - 10 andre røyser på neset. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B9594).

    Innskriften som er venstrevendt, går ovenfra og nedover langs steinen og er skrevet i urnordisk.

    Sunde RUNESTEN
    widugastiR

    widugastiR er sannsynlig et mannsnavn likt det gamle tyske Widugast, men det forekommer ikke i nordisk, hverken som selvstendig personnavn eller som ledd i et stedsnavn. Men navn med -gestr er velkjente i Norden. Førsteleddet *widu vil på gno. bli viðr som betyr "skog", og navnet skulle derfor bety "Gjesten fra skogen".

    På gno. ville navnet ha lydt *Viðgestr. Runestenen er funnet i en kvinnegrav, slik at widugastiR er nok runemesteren, og ikke navnet til den døde kvinnen.

    Litteratur:
    ¤ The Sunde Rune Stone.
    ¤ KJ90 = Wolfgang Krause & Herbert Jahnkuhn, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.





    N KJ91 (NIæR 20) - TØRVIKA RUNESTEN A, KVAM, HARDANGER, HORDALAND
    Runestenen, Tørvika A ble funnet sammen med Tørvika B, på gården Tørvika i Kvam i Hardanger, Hordaland. Begge hadde vært en del av gravveggene i et utplyndret gravkammer. Foruten runestenene ble det funnet bruddstykker av en leirurne, hestetenner, rester av jernredskap og brente bein. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B3542E).
    Innskriftene dateres til år 375/400-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007). Språket i runeinnskriften er urnordisk.

    Tørvika A innskriften er venstrevendt og er ristet i en stein av kvartsskifer (2,34m X 0,70m X 0,08m):

    Torvika A
    u
    ladawarijaR

    Følger man reglene for rissing av runer, kan teksten være ment å være landawarijaR, noe som kan være et mannsnavn som betyr "landbeskytter, landboer". Hva det ur-runeliknende tegnet over mannsnavnet skal bety er uvisst. Runene er opptil 15 cm høye.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Tørvika "A" Rune Stone.
    ¤ KJ91 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 20. Tørvigen A (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 20. Tørviken A (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 20 Tørviken A (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).






    N KJ92 (NIæR 41) - EIDSVÅG RUNESTEN, ÅSANE, HORDALAND
    Den 3,20 m høye, 0,50 m brede og 0,23 m tykke steinen har stått midt i en steinring med en diameter på ca 4,50 meter på gården Eidsvåg i Åsane. Steinringen markerte en branngrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B5676). Innskriften er dateret år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

    Innskriften har 7 runer som går høyrevendt nedover steinen.

    Eidsvåg RUNESTEN
    haraRaR

    En går ut i fra at dette er et mannsnavn, og skal bety "den bevegelige".

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ The Eidsvåg Rune Stone.
    ¤ KJ92 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 41. Eidsvaag (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 41. Eidsvaag (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 41 Eidsvaag (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ93 (NIæR 30) - BRATSBERG-STEINEN, BRATSBERG, SØR-TRØNDELAG
    Denne steinen er gått tapt, men den er beskrevet i noen brev, bl. a. ett datert "Klæbu Præstegård Dec. 1810", hvor det fortelles at runestenen ble funnet på gården Bratsberg like ved Trondheim, Sør-Trøndelag. Etter tegningen fra den tiden å dømme skal det ha stått þaliR, noe som kan være et mannsnavn.

    Det kan være mulig at at det i stedet kan ha stått waliR, da wynn-runen (w) og thurs-runen (þ) kan ha være ombyttet. waliR, gno. valr, kan både bety "falk" og brukes om falne i kamp. Falk er et kjent personnavn i Norge. Innskriften er tidfestet til år 160-560/570 (Lisbet M. Imer, 2007).

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ93 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 30. Bratsberg (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 30. Bratsberg (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 30 Bratsberg (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N KJ94 (NIæR 37) - TVEITO RUNESTEN, TINN, DAL, TELEMARK
    Tveito RUNESTEN
    Steinen ble funnet på Gården Tveito i Tinn, Telemark, under utgravning av to røyser fra eldre jernalder. Runestenen lå med innskriften ned ovenpå en av røysene. Funnsakene i graven under steinen dateres til år 400 - 450 e. Kr., men runeinnskriften kan ikke være så gammel, derfor dateres innskriften til ca år 560/570-775/800 (Lisbet M. Imer, 2007).

    Innskriften lyder taitR, og er antakelig nominativ av et mannsnavn - gno. teitr betyr "glad, munter"

    Det virker som runestenen er blitt plassert senere på den ca. 200 år eldre graven, kanskje i forbindelse med en yngre begravelse på samme sted, men da uten bevart gravgods. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 18396)

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ KJ94 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ NIæR 37. Tveito (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 37 Tveito (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).





    N KJ101 (NIæR 55) - EGGJUM (EGGJA RUNEHELLE), SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
    Eggja runehelle (Eggjumsteinen) ble funnet på gården Eggja i Sogndal i Sogn. Den halvannen meter lange hellen lå oppå en mannsgrav under flat mark med runesiden ned. Gravgodset var kun en jernkniv, et ildstål og en flintflekke. Runeinnskriften på ca. 200 runer, er den lengste som hittil er funnet i det gamle runealfabetet. Med sine eldre runer, overgangsruner og yngre språkform, dateres den til år 650-700 (Grønvik). Stenen iilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. B6915).

    Deler av innskriften er forståelige, mens andre partier ikke lar seg tolke med sikkerhet. Dette skyldes at flere av runene er så nedslitt og avskallet at de er vanskelig å tyde. Det finnes flere tolkningsforslag, derfor er alternativet som presenteres her bare ett av mange, og bør leses med forbehold.

    Eggjarunehelle
    Den er i tre linjer, to langlinjer og en kortlinje. Den nederste langlinjen er høyrevendt og leses først, den andre linjen som leses er den øverste langlinjen og går fra venstre mot høyre, og runene i kortlinjen (til høyre for hestefiguren) mellom langlinjene, står på hodet og har venstrevendte runer og leses som den tredje linjen.
    Linje 1:
      nissolusotuknisaksestain
      skorinni????maRnak danisniþ
      rinRniwiltiRmanRlagi??
    Linje 2:
      hinwarbnaseumaRmadeþaim
      kaibaibormoþahunihuwaRob
      kamharasahialatgotnafiskR
      oRf??na uimsuwimadefokl?f?
      ??????galande
    Linje 3:
      a?????surki
    Innskriften er skrevet i eldre gammelnorsk og viser foruten de eldre runer, stavsatte k-runer, R-runen som stuprune (rune ristet "opp ned") og den nye orale a-runen brukes ved siden av den gamle a-runen som nå uttrykker nasal a. B-runen brukes for "p" i kaiba og warb, i fokl står "k" for "g" og i lat står "t" for "d".

    Sannsynlig ordinndeling i normalisert eldre gammelnorsk vil bli:
    Linje 1:
      Ni's sólu sótt ok ni saxe stæin skorinn.
      Ni (læggi) mannR nækðan, is niþ rinnR,
      Ni viltiR mænnR læggi ax.
    Linje 2:
      Hin(n) varp *náséo mannR, máðe þæim kæipa í bormóþa húni.
      HuæaR of kam hæráss á hi á land gotna.
      FiskR óR f(ir)na uim suim(m)ande, fogl á f??????? galande.
    Linje 3:
      Alu misyrki

    Oversettelsen er flere steder usikker, men kan lyde slik:
    Linje 1:
      Ikke er det (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
      Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
      Ikke skal forvillede menn legge den bort
      (fjerne den).
    Linje 2:
      Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for blod), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt). Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land?
      Som fisken, svømmende ut av redsels
      (?) elven, som fuglen ... galende.
    Linje 3:
      Vern mot ugjerningsmannen(?).
    I første linje slår innskriften fast at gammel sed og skikk har vært fulgt ved gravleggingen på Eggja. Hverken sol har rammet steinen eller jern skåret i den. I to forbud verner runemagikeren steinen mot folk som vil blotte den, mens månen er i ne, og mot forvillede menn som vil fjerne den.

    I andre linje fortsetter runemesteren kanskje sin beretning om den videre fremgangsmåten ved gravleggingen: Han har stenket runehellen med blod, og med blodet skavet eller inngnidd keipene (åretollene?) i den bæretrette båten. Så følger et spørsmål, og spørsmålet følges av et svar: Som hvem kom han, muligens hærguden Odin, hit til goternes, menneskenes, land? Som fisken svømmende ut av redselselven, som fuglen galende.

    Odin tenkes da å være kommet til Eggja for å hente den døde. Odin var den største hamfarer blant guder som blant jotner. "Odin skiftet ofte ham", heter det i Ynglingesaga. kap. 7. "da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller andre".

    Fiske- og fuglepassusen og hestefiguren kan tenkes å fortelle oss om hvordan Odin førte sine døde Helveien til hest, i fiskeham over Helelvene og i fugleham over de bunnløse myrene og uoverstigelige fjellene til Hel.

    Linje 3 er temmelig uleselig. I kortlinjen ser flere en navnegåte, andre ser i de første tre runene alu og leser "Vern mot ugjerningsmannen", andre oppfatter denne linjen som en signatur. Men alu tolkes også av mange som "øl", og kanskje det fortelles at gravølet er holdt?

    Det er kjent fra nordisk og annen folketro at sol ikke må skinne når hemmelige kunster eller magiske handlinger skal utføres. Slikt måtte bare gjøres før soloppgang eller etter solnedgang. For når solen er oppe blir trolldomskreftene maktesløse. Runen Dagr, Dag-runen, har krefter som motvirker trolldom. I våre eventyr ble trollet til stein straks solen skinte. I flere egner av Skandinavia og også i Tyskland er det skikk at vannet et lik er vasket med, må helles ut på et sted der ingen går og hverken sol eller måne skinner.

    Selv om det ville være lettest å riste runer med en knivspiss eller et annet instrument av stål eller jern, blir det her forbudt å bruke metall. Noen mener at en beinspiss av form som en butt blyant er blitt benyttet til rissingen, andre et redskap av flint. Eggja-innskriften gir oss innblikk i den utbredte folketro om at jern eller stål i visse tilfeller ikke måtte brukes. En nær parallell til denne begravelseriten finner vi i den setesdalske skikk at man "neglde ihop" likkisten "av di der maatte aldri koma Jarn i ei Likkiste", og dette henger vel sammen med forestillingen om at de avdødes ånder frykter jern, særlig eggen. I norsk folketro mistet trolldommen makt når stål ble kastet over. Huldrer og huldregårder ble tatt på den måten.

    Hos de germanske folk var det gammel tradisjon for hva som skulle gjøres når månen var i ny eller i ne. Ved ne var månen kraftløs, fordi ble den spist av demoner. Tiltagende og avtagende måne fløt sammen med forestillinger om naturens tilblivelse og undergang. Disse månefasene måtte overholdes. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver i sin bok "Germania" (98 e. Kr.) at germanerne holdt sine ting og store offerfester ved voksende måne eller fullmåne. Disetinget ble holdt ved første fullmåne etter jul.

    Caesar skrev i sin bok om gallerkrigen hva de germanske spåkoner sa: "Det var ikke gudenes vilje at germanerne skulle seire hvis de angrep før nymåne." Ved måneskifte øves den meste trolldom til gagn eller skade. Det er selvsagt vanskelig når det gjelder en delvis uleselig innskrift som på Eggja runehelle å fastsette hva det er i de to utsagn som ikke må gjøres "mens måneneet rinner". Eggja-innskriften er funnet i en grav, og et lik må ikke begraves ved fullmåne, for fullmånen varsler måneskifte, og det bringer ulykke.

    English: "The corpse-wave threw itself over my beloved ones, the tholes broke for them in the drill-tired mast-top. Who brought the host over to the other country? The man-fish from the current at Firney swam in the spray from the land with the shining fields, he who wrought riches and happiness! Not in the sun, and not with sword, may one come to the chiselled stone; not may the man who cries over a naked corpse, (nor) not mentally disturbed men, come to (this) site. "

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Eggja steinen hvor du kan lese runene.
    ¤ Lis Jacobsen, Eggjum-Steinen, Levin & Munksgaards Forlag, København 1931.
    ¤ Terje Spurkeland, I begynnelsen var FUÞARK, Norske runer og runeinnskrifter, Cappelen Akademisk Forlag / Landslaget for norskundervisning (LNU), ISBN: 82-02-19680-9.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ101 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Vilhelm Kiil, Runesteinen fra Eggjum i Sogndal, Särtryck ur Arkiv För Nordisk Filologi 70, 3 - 4, 1955.
    ¤ Grønvik 1985, side 162f.
    ¤ Grønvik 1988.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIaeR 55 Eggjum (Del 1) (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIaeR 55 Eggjum (Del 2)(PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 55 Eggjum (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ Om Eggjumstenen.




    N IK1 (NIæR 11) - ÅGEDAL, AUDNEDAL, VEST-AGDER
    Ågedal brakteaten ble funnet i forbindelse med et større gravfunn i 1879 i en kvinnegrav. Tilhører Bergen Museum (Inv.-Nr. 3410g). Tolkningen av innskriften er usikker.
    Sophus Bugge prøvde seg frem på denne måten:

    aþilR rikiþiR ai (d.e. aih) erilidi uha ifalh (d.e. infalh) fahd (d.e. faide) tiade elifi an it

    "Den høybårede Rikithir eier høvdingsmykket. Uha inngrov, skrev (og) anordnede (bildet av) alvekvinnen på det (=smykket)

    Ottar Grønvik kom et forslag i 1987, men her er hans reviderte forslag til tolkning fra 1996:

    þiR æje, i-rioð, i yhli-afl haha! lið tiaðe elli aiga i tahe.

    "Trellkvinnen føre hesten på beite, rødmusset, i juletidsstyrke! Følge viste den gamle seg å ha på tunet.

    English: "Bondwoman, ruddy, in yuletide strength, may lead the horse to pasture."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Ottar Grønvik, Fra Ågedal til Setre, Universitetsforlaget, 1987.
    ¤ Ottar Grønvik 1996, side 241-254.
    ¤ Bilde av Ågedal brakteaten (IK 1).
    ¤ Bilde av Ågedal brakteaten (IK1).
    ¤ Bilde av Ågedal brakteaten (IK 1).
    ¤ IK 1 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 11. Aagedal (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 11. Aagedal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 11 Aagedal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK24 (NIæR 36) - BJØRNERUD BRAKTEAT, SANDE, VESTFOLD
    Bjørnerud gullbrakteat (A-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 17955). Runene er stemplet og er skrevet fra høyre mot venstre.
    Innskriften lyder:
    alu

    alu mener mange er et magisk trylleord, andre mener det betyr "vern" og andre igjen "øl". Se også innskrifter som Førde runesøkke, Årstad runesten, Elgsem runesten, Fosse bronsebeslag osv.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ NiæR 36 Bjørnerud.
    ¤ IK24 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ KJ103Anm1 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 36. Bjørnerud (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 36. Bjørnerud (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 36 Bjørnerud (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK124 (NIæR 40) - MAULAND, TIME, JÆREN, ROGALAND
    I 1899 innkom denne gullmedaljon til Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 2245). Det er ikke snakk om en brakteat, men en barbarisk etterligning av en romersk gullmynt fra 300-tallet, men med runetegn og latinske bokstaver. Innskriften gir ingen mening.
    Innskriften lyder:

    ?{COT} ÷ {SSIS}ïï{S}d ÷ {III}---{SC}i?

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Mauland Medaljonen.
    ¤ IK124 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Tafeln side 161.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 40. Mauland (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 40 Mauland (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK 131 (NIæR 42) - GULL BRAKTEAT, UKJENT STED, NORGE
    Om den norske brakteat (B-type) vites ikke mere enn at den er funnet et sted i Norge, og at den var eid av Det kgl. danske Myntkabinet, inntil den ble overført til National museet i København ( Inv.-Nr. 8677), hvor den nå befinner seg.
    Innskriften lyder:

    Norsk brakteat

    anoana

    Tydnigen er uviss.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av brakteaten.
    ¤ Stephens no 48.
    ¤ KJ124 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ IK131 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 42. Bracteat Nr. 48 hos Stephens (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 42. Ukjent sted (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 42 Brakteat Nr.48 Stephens (Ukjent sted (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK177 (NIæR 8) - SØTVET BRAKTEATEN, BRATSBERG, TELEMARK
    Brakteat (C-Type) av gull funnet i to eksemplarer sammen med andet gravgods i en gravhaug på gården Søtvet. Graven var antakelig en kvinnegrav. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 9440a-b).
    Innskriften lyder:

    aelwao
    nl


    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ Bilde av Søtvet brakteat.
    ¤ Tegning av NIær 8 - Søtvet.
    ¤ IK 177 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München. Stephens no. 94.
    ¤ KJ106Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
    ¤ NIæR 8. Søtvet (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 8. Søtvet (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 8 Søtvet (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK 214 (NIÆR 48) - AUSTAD, NES, FLEKKEFJORD, LISTER, VEST-AGDER
    Innskriften er på en gullbrakteat (C-Type) som tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 21400a-b).
    Innskriften lyder:

    tg eller gt

    ??

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av brakteaten.
    ¤ KJ 127 Anm = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ IK214 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ IK214 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 48. Austad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 48 Austad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK231 - DALUM, MÆRE, NORD-TRØNDELAG
    Brakteaten (C-Type) tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 4567).
    Innskriften lyder:

    d
    ...
    lliii


    ???

    Litteratur:
    ¤ IK231 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK244 (NIæR 2) - BRAKTEAT AV GULL FRA FREDRIKSTAD, ØSTFOLD
    Brakteaten (C-Type) ble funnet rundt 1800-tallet ved en brønngravning i Fredrikstad og innlevert av presten Mørk i 1835. Tilhører Universitetets Oldsaksamling i Oslo (Inv.-Nr. 689).
    Innskriften lyder:

    u=duuz/h=duuzi

    Innskriften gir ingen mening.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1913.
    ¤ IK 244 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Bilde av brakteaten.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008. NIæR 2. Fredrikstad (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 2. Fredrikstad (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NIaeR 2 Fredrikstad (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK331 (NIæR 18) - SELVIK GULLBRAKTEAT, SANDNES, ROGALAND
    SELVIK GULLBRAKTEATSelvik gullbrakteat ( (A-Type) ble funnet i 1846 på gården Selvik i Sandnes, Rogaland, i lag med bl.a. 5 andre gullbrakteater. Brakteaten som viser et menneskehode har en runeinnskriften som lyder:

    tau liiu.

    Innskriften er ikke tolket, men siden disse brakteatene ble båret som hengesmykker rundt halsen som amuletter, er det nærliggende å tro at runeinnskriften skal ha en positiv betydning.

    Dersom vi legger de tre runenavnene - og betydningen av dem - til grunn for en tolkning kan innskriften ha en tilsiktet magisk virkning. Runene tau kan da henspeile på t = Ty (krigsguden Ty), a = áss (hedensk gud) og u = úrr (urokse). Men en slik måte å tolke runeinnskrifter på er omstridt, da man skal huske på at der stor tvilsomhet brakteatkunstnernes runekyndighet. Arkeologisk er Selvik gullbrakteat datert til første halvdel av 500-årene e. Kr. Tilhører Universitetets Oldsaksamling Oslo (Inv.-Nr. 1324).

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Selvik brakteat.
    ¤ IK331 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.
    ¤ KJ103Anm2 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 18. Selvig (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 18. Selvig (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 18 Selvig (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de.
    ¤ http://digi20.digitale-sammlungen.de.





    N IK343 (NIæR 23) - STEDJE RUNEBRAKTEAT, SOGNDAL, SOGN OG FJORDANE
    Brakteaten (C-Type) av gull ble funnet på en gård i Sogndal i april 1861, og tilhører Bergens Museum (Inv.-Nr. 1885). På brakteaten finnes 5 runeliknende tegn, hvor det kun er en k-rune og en n-rune som har riktige runeformer.

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Bilde av Sogndal runebrakteat.
    ¤ Stephens no 41b.
    ¤ IK343 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ NIæR 23. Sogndal (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 23. Sogndal (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 23 Sogndal (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).
    ¤ digi20.digitale-sammlungen.de
    ¤ digi20.digitale-sammlungen.de





    N IK345 - STORE SALTE, ORRE, KLEPP, ROGALAND
    Gullbrakteaten (A-Type) tilhører Arkeologisk Museum i Stavanger (Inv.-Nr. 3123). De tre runer som det kan være tale om på brakteaten, er preget i brakteaten uavhengig av hverandre:

    Innskrift


    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ IK 345 = Ikonographischer Katalog 1985-, Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit, Ikonographischer Katalog 1-4 von Morten Axboe, Klaus Düwel, Karl Hauck, Lutz von Padberg und Cajus Wypior, München.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.
    ¤ Tafeln, side 127.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ Sean Nowak, 2003 (pdf).
    ¤ Side 741 PDF-artikkel i NIæR.





    N ???? - HOLM BRYNESTEIN, BINDAL, BEITSTAD, NORDLAND
    Brynesteinen ble funnet på gården Holm i Bindal i Beitstad, Nordland. Runestenen befinder sig på Videskabsnuseet i Trondheim. Innskriften inneholder tre runer i den eldre Futhark og leses:

    Holm brynestein
    gRu

    Runeinnskriften er ikke sikkert tolket.

    Litteratur:
    ¤ Bilde av brynestenen.
    ¤ The Holm Whetstone Stone. Gerd Høst, Runer, Våre eldste norske runeinnskrifter, Aschehoug 1976.





    N ??? - LYSØYSUND, ÅFJORD KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Sten med usikre runer utstilt på Videnskapsmuseumet i Trondheim.

    Litteratur:
    ¤ Bilde av Lysøysund runesten





    N Viking2011;28 - HOGGANVIK, MANDAL, VEST-AGDER
    Runestenen ble funnet av Henrik og Arnfinn Henriksen da de vendte om på en sten med en gravemaskin i familiens hage i Hogganvik i Mandal kommune den 26.09.2009. Gjennom pressen og de bilder som der ble presentert, kunne man hurtig se at dette var et ekte og sensasjonelt funn. Stenen står nå på gården der den ble funnet; fra Hogganvik 170 meter oppe i bakken mot Sjøbodvik på venstre side. Følg den private grusveg forbi første hus på venstre hånd, og lengere opp i bakken, forbi låven, står stenen på høyre side av vegen.
    Innskriften som består av 4 linjer lyder:

    [?]kelbaþewas:s(t)^ainaR:aaasrpkf
    aarpaa:inanana(l/b/w)oR
    eknaudigastiR
    ekerafaR


    Første del av første linje er antagelig et navn i genetiv. Anden del betyr "stein", og den siste gir ingen mening, men kan vær en magisk formel.
    Linje 2 gir ingen mening, men det ligner to magiske formeler.
    Lijne 3 kan tolkes Ek NaudigastiR, dvs "Jeg, Nødgjest", og falder pent inn i rekken av Urnordiske navn.
    Lijne 4 kan tolkes "Ek erafaR, dvs. "Jeg Erafar.

    Det hele kan i følge James Kirk tolkes på engelsk:

    Skelba-þewaR's ["Shaking-servant's"] stone. (Alphabet magic: aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine. aaasrpkf aarpaa). ?Within/From within the ?wheel-nave/?cabin-corner. I NaudigastiR [="Need-guest"]. I, the Wolverine.

    Litteratur:
    ¤ Bilde av Hogganvik runesten.
    ¤ Glorstad, Johansson, Stylegar: Minnelund og monument. Runesteinen på Hogganvik, Mandal, Vest-Agder, Viking 2011.
    ¤ Runesteinen og et gammelt veifar over Hogganvik.
    ¤ Runological report on the Hoggavik.
    ¤ www.vg.no.
    ¤ www.vg.no.
    ¤ www.aftenposten.no.
    ¤ www.dagbladet.no.
    ¤ www.nrk.no.
    ¤ Peter Jackson, Det urnordiska namnelementet - gastiz.
    ¤ en.wikipedia.org.
    ¤ Glørstad, Johansson og Stylegar, Minnelund og monument. Runesteinen på Hogganvik, Mandal, Vest-Agder, Viking 2011.
    ¤ Michael Schulte, The Norwegian Hogganvik Stone as an Emblem of Social Status and Identity.
    ¤ Koordinater: (58.037552 ; 7.36496)
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 1 - ASKIM KIRKE, ASKIM, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkeklokkehammer av jern og oppbevares på Olsaksamlingen (nr. 9147).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    a=ndres : p + farmaðr +

    Andres p[restr], Farmaðr.

    Oversatt til norsk blir det "Andreas prest, sjøfarende (kjøpmand)/farmann)"

    English: "Andres the priest. Farmaðr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 1.
    ¤ Tegning av runeinnskriften.
    ¤ Bilde av klokkehammeren
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 2 - BJØRNEBY, DEGERNES, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sten av gneis og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3726).
    Innskriften er ristet med kortkvistruner (untatt s) og lyder:

    ...R ... ub ... stoin stotR ...

    ... ... upp/of ... steinn stendr ...

    English: "... ... up/of ... (the) stone stands ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2.
    ¤ Bjørneby runestenen, Østfold.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2.
    ¤ Bjørneby runestenen, Østfold





    N 3 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på gråsten og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10338). Ble funnet ved ombygning av kirken 1880-81.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    oþinkar

    Óðinkárr.
    Dvs. et mannsnavn. Navnet er meget sjeldent i Norge og Sverige, men vanlig i Danmark.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 5.
    ¤ Bilde av runestenen





    N 4 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10343).
    Innskriften er ikke leselig da runene er alt for slitt.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 6.





    N 5 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
    Innskriftene er datert til middelalderen og er ristet på to forskjellige tegelstener. De oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10339 og 10340).
    Innskriftene lyder:

    runeinnskrift

    ... olafs ...

    ... Ólafs ...

    Dvs. oversatt til norsk "...Olav ..."

    runeinnskrift

    ...to ÷ mik

    [se]ttu(?) mik

    Dvs. oversatt til norsk "... satte(?) meg"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 6.





    N 6 - EIDSBERG KIRKE, EIDSBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tegelsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10341 og 10342).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þo=rfyts

    runeinnskrift

    ...-its...

    Þorfinns...???...

    Dvs. oversatt til norsk "Torfinn ...???..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 7 og 8.





    N 7 - SKJEBERG KIRKE, SKJEBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er ristet på en innmuret sten som kan sees som en mørk plett under vinduet i koret og er datert til ca år 1300.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + þæ(t)(t)a * hus * er * u...
    kt * dt=rotne * ua=ro...
    o=k mo=ðo=r * ha=ns * ma=riu
    a=k pet=re postola


    Þetta hús er v[í]gt Drótni váru[m] ok móður hans Maríu ok Pétri postola.

    Dvs. oversatt til norsk "Dette hus er viet vår herre og mor hans Maria og apostlen Peter"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 9 0g 10.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.





    N 8 - SKJEBERG KIRKE, SKJEBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på rød granit.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    stein * þænnna * gærðe *
    botolfr * steinmeist=aræ


    Steinn þenna gerði Bótulfr steinmeistari.

    Dvs. oversatt til norsk "Denne stein gjorde Botulf stenmester."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 11.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.




    N 9 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til slutten av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + stina=r lahþe osm

    Steinarr lagði Ásm[undarsonr].

    Oversatt til norsk blir det "Steinar Åsm[undsson] la."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 13.




    N 10 - BJØRNESTAD, SKJEBERG, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er ristet på en helle av rød granit.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift


    + sa m=aþr ÷ r(æ)ist ÷ ru=n-a=r þ(e)sa=r ÷ er ÷ k--(t)eko a : præsti ia

    Sá maðr reist rúnar þessar, er gistingu(?) á presti já.

    Oversatt til norsk blir det "Den mann ristet disse runer som ... å tilstå presten herberge."

    English: "That man carved these runes who was willing to offer the priest accommodation.(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 17.
    ¤ Bilde av stenen.





    N 11 - HVALER KIRKE, HVALER, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til ikke senere enn år 1250 og er ristet på en kirkeklokke.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + sagta maria : a mik ouk hnar sun kriister
    øuk alir hlk|u| |k|uþrs ouk alir bostolar hans

    Sankta María á mik ok hennar sonr Kristr ok allir helgu Guðs ok allir postolar hans.

    Oversatt til norsk blir det "Sankta Maria eier meg og hennes søn Kristus og alle Helgene og alle apostle."

    English: "Saint Mary and Christ her son own me, and all of God's saints and all of His apostles."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 23.





    N 12 - HOLM (TORSNES) KIRKE, HOLM, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på granit. Stenen ble tatt ut ved ombygningen i 1859 og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 2445).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + øuk : atla : til : aflas :s
    ynta
    øuksiol
    fum ser : øuk ølu : kistn folke.

    ok Atla till afláts synda, ok sjôlfum sér ok ôllu kristnu folki.

    Oversatt til norsk blir det "Syndsforlatelse for Atle, for seg selv og for alle kristne folk."

    English: " ... and (for) Atli for pardon of his sins and for himself and for all Christian folk."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 28.





    N 13 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit. Stenen har tidligere stått på Holm.
    Innskriften lyder:

    aslacar : gerþe= =mik : runar : ek * rist : au=k * raþ:na : sta*ue : uer *
    sici

    Áslakr gerði mik. Rúnar ek ríst ok ráðna stafi. ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Aslak gjorde meg. Runer jeg rister og 'rådede'(tolket) staver."

    Der er uvist hvordan uer og sici skal tolkes.

    English: "Áslakr made me. Runes I carve and interpreted (interpretable?) staves ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 31.
    ¤ Bilde av stenen.





    N 14 - TOSE, TORSNES, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rullsten av grå granit.
    Innskriften lyder:

    + nikulas at=lasu=n
    ke=rþe ru=na=r
    a mrkom hal


    Níkolás Atlasonr gerði rúnar á môrgum hall.

    Oversatt til norsk blir det "Nikolas Atlason gjorde runer på mangen sten."

    English: "Nikulás Atli's son made runes on many rock-slabs."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 35.
    ¤ Bilde av stenen.





    N 15 - OSLO
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på kirkeklokken til Akershus Gardisonkirke. Registrert i Oldsaksamlingen (nr. 2467).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    fuþork hnias tblmyøæc +
    rk fuþoork hfu

    fuþork hnias tblmyøæc ... fuþoork ...

    Dvs. en futhark innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40.





    N 16 - OSLO, MUNKEKLOSTERGAARD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stenen ble funnet i begynnelsen av 1800-tallet og senere innbygd i en mur og har forsvunnet. Runene var antakelig meget slitt.
    Innskriften lyder:

    [????]

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 42.





    N 17 - OSLO, ANEFELTKLØKKENS KIRKEGÅRD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et vevlodd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 13374).
    Innskriften lyder:

    o=þ

    ??

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 43.
    ¤ Bilde av vevloddet.





    N 18 - OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en garnkveile av furu, men runene er uleslige. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 16622).

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 44.





    N 19 - OSLO, MARIAKIRKEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 24286).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + stæin : þena ÷ le(t) : auhmuntr skialhe : lækia ÷ ifir : kunu : kuþustotor æn ar(t)iþ henar lykasmeso

    Steinn þenna lét Ôgmundar Skjalgi leggja yfir Gunnu Guðulfsdóttur, en ártið hennar [er] Lúkasmessu.

    Oversatt til norsk blir det "Denne sten lot Ogmund Skjalge (den skjeløyde) legge over Gunna Gudulvsdatter, og hennes dødsdag [og sjelemessedag] (er) Lukasnesse (18. oktober)."

    English: "Ôgmundr the Cross-eyed had this stone laid over Gunna Guðulfr's daughter and her anniversary-of-death is Luke's-mass."

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind 1 , side 45.





    N 20 - OSLO, SØRENGEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand med ukjent anvendelesområde av gran. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 23924).
    Innskriften lyder:

    anfinir

    Arnfinnr
    Dvs. mannsnavnet "Arnfinn"

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde av gjenstanden med runeinnskrift.





    N 21 - AURSKOG KIRKE, AURSKOG, AKERSHUS
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle av kalksten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4319).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + suæin : a mik a iaþri en her huilir : untir : asa

    Sveinn á mik á Jaðri, en hér hvilir undir Ása.

    Oversatt til norsk blir det "Svein på Jar eier meg, og under her hviler Åsa."

    English: "Sveinn of Jaðarr owns me and hereunder rests Ása."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 48.





    N 22 - FROGNER KIRKE, FROGNER, AKERSHUS
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet i murpussen. Runene kom fram etter brannen i 1918, og er nu antakelig gått tapt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [...uþ * sihni þen man er gerþe auk þen er gera let þat e=r ellingr lo----...]

    [G]uð signi þann mann er gerði, ok þann er gera lét, þat er Erlingr Lo[ftssonr](?).

    English: "God bless the man who made (me) and he who had (me) made: that is Erlingr Loptr's(?) son."

    Oversatt til norsk blir det "Gud signe den mann som gjorde, og den som lot, det er Erling Lo[ftsson?]"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 50.





    N 23 - HAKADAL KIRKE, AKERSHUS FYLKE
    Innaskriften er ristet på en kirkeklokke og omtales på 1700-tallet. Kirkeklokken er tapt, og det er usikkert om det er tale om runer.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 24 - Ullensaker kirke, Akershus fylke
    Innskriften er riset på en kiste av ek og er datert til 1200-tallet. Kisten er oppbevart på Oldsaksamlingen (nr. 21429). Runene er meget slitte.
    Innskriften lyder:

    ---ss-------

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 25 - NANNESTAD KIRKE, NANNESTAD KOMMUNE, AKERSHUS
    Innskriften er datert til 1100-tallet og er og ristet på en døpefont.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    æinriþi
    kæirþi
    k(æ)r u(æ)l

    Eindriði gerði kar vel.

    Dvs. oversatt til norsk "Einrid gjorde karet vel."

    English: "Eindriði made the vessel well."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 56.





    N 26 - RINGSAKER KIRKE, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en jernring.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [þeser ÷ hurþir ÷ gerþe ÷ þorþr a stafi ÷ en ka=ri ringænæ guþo]

    Þessar hurðir gerði Þórðr á Stafi, en Kári [gerði] hringana góðu.

    Oversatt til norsk blir det "Disse dører gjorde Tord på Stav, og Kåre (gjorde) de gode ringer."

    English: "Þórðr of Stafr made these doors and Kári [made] the good rings."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 65.





    N 27 - ULVILDRUD, RINGSAKER KOMMUNE, HEDMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bronsringamulett. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 8724).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ha... mik : aue maria

    ... mik. Ave Maria.

    Dvs. oversatt til norsk "(NN eier/laget)? meg. Ave Maria."

    English: "... me. Hail Mary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I.





    N 28 - KORSØYGARDEN, TANGEN KOMMUNE, HEDMARK
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på et sverd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9981).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    : aumutær : geþe mik : aø=slikær a mik

    Auðmundr gerði mik. Ásleikr á mik.

    Dvs. oversatt til norsk "Audmund gjorde meg. Asleik eier meg."

    English: "Auðmundr made me. Ásleikr owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 66.





    N 29 - NØRSTEBØ, OPPLAND
    Innskriften som er ristet med kortkvistruner er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av granit. Opprinnelig plassering kan være Lesja, men oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:

    × þair : finr : auk : skofti : rais(t)u : s(t)in : þena : þa : es : (þ)air : s(k)iþtu : lantom : sinum : saRn(e)r : uala ×

    Þeir Finnr ok Skopti reistu stein þenna, þá er þeir skiptu lôndum sínum, synir Vála.

    Oversatt til norsk blir det "Finn og Skofte reiste denne sten da de skiftet sine landområder, Våles sønner."

    English: "Finnr and Skopti, Váli's sons, they raised this stone when they divided their land(ed property)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 71.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Bilde av stenen med runeinnskrift..
    ¤ The Nørstebø Rune Stone, Opland.





    N 30 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hti

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 81.





    N 31 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Nøyaktig det samme monogram som finnes i Øye kirke (N 87).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    m=a=r=i=a

    María

    Dvs. "(Jomfru/sankt) Maria"

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.





    N 32 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [a=u... ...r]

    Av[e] ...

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.





    N 33 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [un]

    ??

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. &
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13.





    N 34 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    × bater noster

    Pater noster.

    English: "Our Father"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 82.






    N 35 - Lom kirke, LOM KUMUNE, OPPLAND
    Innskriften er en treinnskrift, men er ikke leselig.

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 13





    N 36 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    a=ni - hualis r=eis

    Áni(?) á Hváli's reis[t].

    Oversatt til norsk blir det "Åne (Arne?) på Kvåle (er det som) risset"

    English: "Áni of Hváll carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 83.





    N 37 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    -r---

    Krist(?)

    English: "Christ(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 86.





    N 38 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    t=r=o=t=i=n in=ri

    Dróttinn, INRI.

    Oversatt til norsk blir det "Herren, INRI".

    English: "Lord. INRI (= Jesus of Nazareth, King of the Jews)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 86.





    N 39 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    (u)iko

    viku(?)

    Oversatt til norsk blir det en bøyningsform av "uke", og kanskje var det meningen å skrive "....en uke før/etter...??"

    English: "week(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 87.





    N 40 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    (e)(r)li...

    Erli[ngr](?)

    Dvs. mannsnavnet "Erling"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 40.





    N 41 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    nir

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 87.





    N 42 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    gristr ' healb(i) ' þorstæini ' þores'syni '
    huarhe sim han fær


    Kristr hjalpi Þorsteini Þórissyni, hvargi sem hann ferr.

    Oversatt til norsk blir det "Krist hjelpe Torstein Toresson hvor han farer."

    English: "May Christ help Þorsteinn Þórir's son wherever he may travel."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992, s. 14.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 88.





    N 43 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hic uærsum scribo

    Hic versum scribo.
    Runeteksten er skrevet i Latin. Oversatt til norsk blir det "Her skriver jeg et vers (eller: en linje)".

    English: "Here I write a verse. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 89.





    N 44 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    sihurþr

    Sigurðr

    Dvs. mannsnavnet "Sigurd"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90.





    N 45 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    au

    ??

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90.





    N 46 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    stat : i friþi * kuþs * osa

    Statt í friði Guðs, Ása.

    Oversatt til norsk blir det "Stå i Guds fred, Åsa".

    English: "Stand in God's peace, Ása."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 90.





    N 47 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    rahna

    Ragna

    Dvs. kvinnenavnet "Ragna".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 91.





    N 48 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    i(o)f kiutlk/kitutlki/kitutlks

    ??? ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 92.





    N 49 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og og er en malt med tjære på kirkeveggen.
    Innskriften lyder:

    ek hæfi ue=ærit/uerit þ=ar mani na kranne +
    bo/bærþor


    Ek hefi verit þar muni na kránni, Bó[tulfr](?)/Bergþórr(?).

    Oversatt til norsk blir det "Jeg har vært der man nok kan nå (inn i) kroken. Botulf/Bergtor(?)".

    English: "I have been where (one) could reach (into the) cranny. Bótulfr(?)/Bergþórr(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 49.
    ¤ Tegning av runeinnskriften.





    N 50 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    bærþo=r

    Bergþórr

    Dvs. mannsnavnet "Bergtor".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 99.





    N 51 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    sihurþr

    Sigurðr

    Dvs. mannsnavnet "Sigurd".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 100.





    N 52 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ranuaih

    Rannveig

    Dvs. kvinnenavnet "Rannveig".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 100.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N 53 - ULSTAD, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate. Oppbevares på Oldsksamlingen (nr. 5330).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + patær nostær kui æs inn celiss : s
    a=nktificetur nomen tu=um a=þueniaþ r
    ægnum t=uum fia=þ uoluntas tua sikuþ
    inn celo æþ inn tærra panæm nosst=rum kotid
    ia=num da= =nobis odie æþ dimitte no=bis debita= =nost
    ra sikuþ æþ nos dimittimuss debito=ribus noss
    t=riss æþ ne nos inndukass inn tæmtacio=næm sæþ li
    bera= =nos a malo amen + iohannæss maþ
    uss ma=þþeus markuss lu=k=ass


    Pater noster qui es in cœlis sanctificetur nomen tuum adveniat regnum tuum fiat voluntas tua sikut inn cœlo et in terra panem nostrum cotidianum da nobis odie et dimitte nobis debita nostra sicut et nos dimittimus debitoribus nostris et ne nos inducas in temtationem set libera nos a malo, amen. Johannes, Matteus, Matteus, Markus, Lukas.

    Innskriften er skrevet på Latin.

    English: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. Thy kingdom come, Thy will be done on Earth as it is in Heaven. Give us this day our daily bread and forgive us our trespasses, as we forgive those who trespass against us, and lead us not into temptation, but deliver us from evil, Amen. John, Matthew, Matthew, Mark, Luke."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 101.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 54 - VÅGÅ KIRKE, VÅGÅ KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    bet=rus ... + markus ouk ... s(e)=r(a)=fion ko=nsta(n)tinus

    (h)ia=lp(i) mer al(e)r þeir + a=uþun reist mik

    Petrus ... Markus ok ... Serapion, Constantinus. Hjalpi mér allir þeir. Auðun reist mik.

    Oversatt til norsk blir det "Petrus ... Markus og ... Serapion, Constantinus. Hjelpe meg alle de. Audun ristet meg."

    English: Peter ... Mark and ... Serapion, Constantinus may they all help me. Auðun carved me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Nytt om Runer 1998, side 19.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 106





    N 55 - RUSTA, KVAM / SØDORP, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stene er tapt.
    Innskriften lyder:

    [× kuneitr : eit : marki]

    Gunnsitr(?) setti merki.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnsitr satte merke".

    English: "Gunnsitr(?) placed the landmark"

    eller

    [× kunstin : siti : marki]

    Gunnsteinn setti merki.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnstein satte merke".

    English: "Gunnsteinn placed the landmark"

    eller

    [× kunhitr : let : mærkia]

    Gunnhildr lét merkja.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnhild lot merke".

    English: "Gunnhildr had ... marked."

    Alle forslagene til tydning av innskriften handler om NN skrev runer på stenen.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 109.





    N 56 - RINGEBU KIRKE, RINGEBU KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    : fø=yri alæ s

    fyrir alla s[álir]/s[ál].

    Oversatt til norsk blir det "(Han/De) fører alle 'sjeler'."

    English: "for all souls / bring the fortunate"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 113.
    ¤ Koordinater: (61.507303 ; 10.172800)





    N 57 - RINGEBU KIRKE, RINGEBU KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift

    ÷ her uar ha=n o=k heþan fo=r han u

    Hér var hann, ok heðan fór hann ú[t].
    Oversatt til norsk blir det "Han var her, og herfra fór ut".

    English: "Here he was and from here he travelled out."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 114.
    ¤ Koordinater: (61,507303 ; 10,172800).





    N 58 - LI, GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og det er benyttet kortkvistruner (unntatt s-runen). Innskriften er ikke sett etter 1839.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [ailifr × alkr × bar × fiska × i × rauþu×sio ×]

    Eilífr Elgr bar fiska í Rauðusjó.

    Oversatt til norsk blir det "Erling elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen".

    English: "Eilífr Elk carried (ie. released) fish into Rauðusjór."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 118.





    N 59 - FÅBERG, FÅBERG KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og det er brukt kortkvistriner.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    × ruar (÷) raisti ÷ stain ÷ þ(a)n(o) ÷ (a)(f)(t)ir ÷ a(l)(u)i ÷ faþur : sin *

    Hróarr reisti stein þenna eptir Ôlvi, fôður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Roar reiste denne sten etter Olvi, sin far".

    English: "Hróarr raised this stone in memory of Ôlvir, his father."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Nytt om runer 5 1990, s. 20.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 123.
    ¤ The Fåberg Rune Stone, Opland





    N 60 - KVEM KIRKE, KVEM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en gravsten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [þorþær : a huæim(e) : (e)r h(e)r : ia- :]

    Þórðr á Hveimi er hér jarðaðr.

    Oversatt til norsk blir det "Tord på Kven er jordet her."

    English: "Þórðr of Hveimr is interred here."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 130.





    N 61 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Det er brukt langkvistruner. Samme sten som N 62. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Det er med andre ord 2 innskrifter på samme sten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    iurun ¤ rais(t)i [¤] s(t)ain ¤ þina ¤ af(t)ir [¤] au-aun- ¤ is ¤ (h)ana ¤ --(t)i [¤] auk ¤ furþi ¤ af ¤ hrikariki ¤ u(t)an ¤ ur ulb¤aui-
    × auk ¤ (m)unta¤stain ¤ ----ir ¤ þusi ×

    Jórunnr reisti stein þenna eptir "au-aun-" er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.

    Oversatt til norsk blir det "Jorrun reiste denne sten etter .... som eide (dvs. var gift med) henne, og (hun) førte (den) utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedstenen begge hedrer."

    English: "Jórunnr raised this stone in memory of "au-aun" who owned her (ie. was her husband), and (she) brought (it) out of Hringaríki, from Ulfey. And the picture-stone venerates them."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 139.
    ¤ The Alstad Rune Stone, Toten.
    ¤ Historisk museum, Alstadsteinen.
    ¤ Historisk museum, Alstadsteinen.





    N 62 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en rød ringerike-sandsten, på samme sten som N 61. Det et brukt kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007). Det er med andre ord 2 innskrifter på samme sten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    × ikli × reisti stein þana eftir × þoral... sun sin is uarþ tauþr × i uitahol(m)(i) miþli u(i)taulms auk karþa ×

    Engli reisti stein þenna eptir Þórald, son sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Vitaholms ok Garða.

    Oversatt til norsk blir det "Engle reiste denne sten etter Torald, sin søn, som fant døden i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar."

    English: "Engli raised this stone in memory of Þóraldr, his son, who died in Vitaholmr - between Ustaholmr and Garðar (Russia)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 151.
    ¤ Spurkland, Terje, I begynnelsen var fuþark, 2001, Oslo, side 114ff.
    ¤ The Alstad Rune Stone, Toten.
    ¤ Historisk museum, Alstadsteinen.
    ¤ Historisk museum, Alstadsteinen.




    N 63 - GRANAVOLLEN, GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på en rød ringerike-sandsten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    × synir ¤ aunar ¤ rykiu ¤ risþtu [¤] ...(f)tir ¤ aufa ¤ bruþur ¤ sin ¤ hialbi ¤ kuþ × sol × aufa

    Synir Aunar Ryggju/Rœkju reistu [e]ptir "aufa", bróður sinn. Hjalpi Guð sál "aufa".

    Oversatt til norsk blir det "Aun Ryggjus/Rækjus sønner reiste (stenen) etter Aufi, sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel".

    English: "Aun Ryggju's/Rœkjus's sons raised in memory of "aufa", their brother. May God help "aufa"'s soul."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Hagland 1994, Note om namn på to runesteinar, Frå Gran på Hadeland og Nidaros domkyrkje. Studia Anthroponymica Scandinavica 12.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 177.
    ¤ Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)





    N 64 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til ca år 1040 og ristet på en rød sandsten. Det er brukt kortkvist-/langkvistruner. Stenen er tapt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [... ... ¤ sitn ¤ stin ¤ þino ¤ af... ...]

    ... [hefir/gat] settan stein þenna ep[tir] ...

    Oversatt til norsk blir det "[N.N. har/fikk] satt denne sten etter..."

    English: "... [has/got] placed this stone in memory of ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 182.
    ¤ Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)





    N 65 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Stenen er gått tapt og kjennes kun fra tegning etter P. Alfsen.
    Innskriften lyder:

    [... ...ikkar u-sir kunnar æ hola sn atuson × uoniu : san- + innar * il : tær ÷ þæu ÷ kranar : ialtrar kuþ sinir * inar kitla kir-ø isril-i inkæri]

    ... [l]iggr undir Gunnarr á Holi "snatuson" ... ... ... ... ... ... Granar(?) ... Guð signi(?) ... ... ... ... ...

    Runeteksten handler om en Gunnar fra gården Holi med et slektsnavet "Snautsson" som er begravet.

    English: "... Gunnarr of Holl, "snatu"'s son, lies underneath ... ... ... ... ... ... Grôn ... May God bless ... ... ... ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 184.
    ¤ Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)





    N 66 - GRAN KIRKE, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til år 1075-1100 og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Det er brugt kortkvistruner, bortsett fra s-runen. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 17793).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    (u)nuaur : ris(t)i : stin : þina : a(f)tir : anut : isa--- : ha------sun : --ra :

    Gunnvôr reisti stein þenna eptir Ônund ... ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Gunnvor reiste denne sten etter Anund,..........."

    English: "Gunnvôr raised this stone in memory of Ônundr ... ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 186.
    ¤ Koordinater: (60,366712 ; 10,529251)





    N 67 - MELBOSTAD, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Runestenen er tapt, og det finnes ingen opplysninger om selve innskriften.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 191.





    N 68 - DYNNA, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til ca år 1025-1050 og er ristet på en rød Ringerikssandsten. Det er brugt kortkvist-/långkvistruner Oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    × kunuur × kirþi × bru × þririkstutir × iftirosriþi × tutur × sina × suuasmarhanarst × ohaþalanti

    Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland."

    English: "Gunnvôr, Þryðríkr's daughter, made the bridge in memory of her daughter Ástríðr. She was the handiest maiden in Haðaland."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 192.
    ¤ The Dynna Rune Stone, Opland





    N 69 - KJOS KIRKE, BRANDBU KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [loden a : kion : læt (:) rænttæ : þætta]

    Loðinn á Kjós lét penta þetta.

    Oversatt til norsk blir det "Loden på Kjos lot male dette."

    English: "Loðinn of Kjóss had this painted."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 202.





    N 70 - BILDEN KIRKE, TINGELSTAD KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og står på en brodert alterduk.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [loþen × mærkæþeuer × raknilti × systur×totor sini]

    Loðinn markaði ver Ragnhildi, systurdóttur sinni.

    Oversatt til norsk blir det "Loden 'merkte' var for Ragnhild, sin søsterdatter".

    English: "Loðinn marked the coverlet for Ragnhildr, his niece."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 204.




    N 71 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til begynnelsen av 1200-tallet og er ristet på et osculatorium - dvs. en "kysseplate" av bjørk, brukt under gudstjenester.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    barþr : andres:son :
    gerþi : mik :


    Bárðr Andréssonr gerði mik.

    Oversatt til norsk blir det "Bård Andresson gjorde meg".

    English: "Bárðr Andrés' son made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 207.






    N 72 - SKRAUTVÅL KIRKE, SKRAUTVÅL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er gått tapt.
    Innskriften lyder:

    [her huilir ælin nræisitotr/ne=ræistote=r * altiþ
    hænnar ær klemiþmesoaftan]


    Hér hvílir Elín Neriðsdóttir. Artíð hennar er Klementsmessuaptan.

    Oversatt til norsk blir der "Her hviler Elin Neridsdatter. Årmålsdagen (dvs. dødsdagen) hennes er Klementsmesseaften."

    English: "Here rests Elín Neriðr's daughter. Her anniversary-of-death is the eve of Klemetr's mass. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 209. Koordinater: (61,029942 ; 9,212364)





    N 73 - NORD-AURDAL KIRKE, NORD-AURDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkeklokke som tilhørte den gamle stavkirken. Kjennes bare etter Worms tegning.
    Innskriften lyder:

    [kuþman kerþe + mik]

    Guðmann gerði mik.

    Oversatt til norsk blir det "Gudmann gorde meg".

    English: "Guðmann made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 212.





    N 74 - LOMEN KIRKE, LOMEN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu. Skrevet på samme kiste som N 75.
    Innskriften lyder:

    f

    ??

    Innskriften kan være ment som hele Futharken, ved kun å riste den første runen i Futharken.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 214.





    N 75 - LOMEN KIRKE, LOMEN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu. Skrevet på samme kiste som N 74.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    r : p : k ÷ iii sss ttt iii lll

    ristil pistil kistil

    Innskriften er en magisk formel kjent fra hedensk tid, men vanligvis er r:p:k skrevet r:þ:k.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Ny lesning r:p:k i Nytt om runer 5 1990, s. 20.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 214.





    N 76 - VESTRE SLIDRE KIRKE, SLIDRE, OPPLAND FYLKE
    Innskriften er erisset på en runesten i kirkemuren til Vestre Slidre kirke.
    Innskriften lyder:n------

    ???

    I Nyt om Runer, 1990, side 20, skriver James Kirk at innskriften er kun streker, ikke runer.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. .





    N 77 - BERGE , SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ræiþulfr : kærþi : þerork

    Hreiðulfr gerði þar ôrk.

    Oversatt til norsk blir det "Reidulf gjorde dér ark(en)".

    English: "Hreiðulfr made the chest there."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s. 20 (nylesning ræiþulfr:kærþi:þerork).
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 217.





    N 78 - HEGGE KIRKE, HEGGE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ælæng÷r ÷ anason ÷ ræist ÷ runar ÷ þesar

    Erlingr Arnasonr(?) reist rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Erling Arnasson (Ånason?) ristet disse runer."

    English: "Erlingr Árni's son(?) carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 220.





    N 79 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3976).

    runeinnskrift

    + her ÷ huilir ÷ þo=ra (÷) moder ÷ eirih ÷ prest ÷ pater (÷) noster ÷

    Hér hvílir Þóra, móðir Eiríks prests. Pater noster.

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster."

    English: "Here rests Þóra, mother of Eiríkr the priest. Our Father"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 222.
    ¤ Bilde av runestenen.
    ¤ Tegning av runestenen.





    N 80 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Liknende monogram finnes i Lom kirke (N 31) og Hurum kirke (N 87).
    Innskriften lyder:

    m=a=r(i)(a)

    María

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 224.





    N 81 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ifs

    i[on] f[ins] s[on](?)

    Oversatt til norsk blir det "Jon Fins sønn."

    English: "John Fin´s son"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.




    N 82 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ...(u)(t)...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.




    N 83 - VANG STAVKIRKE, VANG KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, i gamle Vang stavkirke som i dag står Brückenberg, Schlesien, Polen.
    Innskriften lyder:

    [æintriþi (:) skar (:) mia:finkr : s(o)=nr : olafs (:) ila]

    Eindriði skar mjáfingr sonar Ólafs illa.

    Oversatt til norsk blir det "Eindride skar sønn til Olav slemt i lillefingeren."

    English: "Eindriði cut the little-finger of Ólafr's son badly."

    eller

    [æintriþi (:) skar (:) mia:finkr : s(o)=nr : olafs : (a) l(o)]

    Eindriði skar, Mjáfingr, sonr Ólafs á Ló.

    Oversatt til norsk blir det "Eindride skar, 'Maáfinger', sønn av Olav på Lo."

    English: "Eindriði Slenderfingers, son of Ólafr of Ló, cut."

    Vang stavkirke ble solgt til Kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen i 1840 årene og ble fraktet over fjellet til Lærdal, videre til Bergen og med båt til Tyskland, hvor stavkirken ble gjenreist, som det het den gang, i Riesengebirge i Silesia hvor stavkirken står og dermed også runeinnskriften befinner seg den dag i dag.

    Det gamle tyske navnet Riesengebirge i Silesia er identisk med dagens polske Karkonosze (fjellet) (en del av Sudety fjellene) i Karpacz Górny. I gamle kart kan du også finne navnet Bierutowice, isteden for navnet Karpacz Górny. Karpacz Górny er et distrikt rundt Karpacz - en liten turistby (5200 innbyggere i 1980) i Polen.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 225.
    ¤ Bilde av Vang Stavkirke.
    ¤ Bilde av Vang Stavkirke.
    ¤ Bilde av Vang Stavkirke.
    ¤ Bilde av Vang Stavkirke.
    ¤ Bilde av Vang Stavkirke.
    ¤ Bilde av Vang Stavkirke.





    N 84 - VANG, VANG KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er og er ristet på en sten av glimmerskiffer. Det er brukt kortkvistruner.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    kosa : sunir : ristu : s(t)in : þinsi : af(t)ir : kunar : bruþur:sun

    Gása synir reistu stein þenna eptir Gunnar, bróðurson.

    Oversatt til norsk blir det "Gåses sønner reiste denne denne sten etter Gunnar, (sin) brorsønn."

    English: "Gasi's sons raised this stone in memory of Gunnarr, (their) nephew."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 232.
    ¤ Norsk Kulturminnesøk.





    N 85 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til ca år 1180 og er malt med svart farge på tre.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    askrimr

    Ásgrimr

    Dvs. mannsnavnet "Åsgrim".

    English: "Ásgrímr"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 236.





    N 86 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ba=rþ

    Bárðr

    Dvs. mannsnavnet "Bård".

    English: "Bárðr"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.





    N 87 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Nøyaktig samme monogram finnes i Lom kirke (N 31). Et liknende monogram finnes også i Øye kirke (N 80)
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    m=a=r=i=a

    María

    Norsk: "Maria"

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.





    N 88 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til ca år 1300 og en treinnskrift.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift

    asigridhi

    Á Sigríði.

    Oversatt til norsk blir det "på Sigrid", ikke "eier (gift med) Sigrid.". Vi har antakelig her å gjøre med en magisk innskrift som er ment å sette noe ondt på Sigrid.

    English: "(curse?) on Sigríðr"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 237.





    N 89 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    agunnu

    Á Gunnu

    Oversatt til norsk blir det "på Gunna", ikke "eier (gift med) Gunna.". Vi har antakelig her å gjøre med en magisk innskrift som er ment å sette noe ondt på Gunna.

    English: "(curse?) on Gunna."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s 21-22.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 238.





    N 90 - MO, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften ble i 1743 beskrevet som sterkt medtatt og var ristet på en sten som er registrert som forsvunnet og istykkerslått, men et fragment av runestenen ble sannsyneligvis gjenfunnet i 1997, se N A346.
    Innskriften lyder:

    [???]

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 1.





    N 91 - STEIN, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten.
    Innskriften lyder:

    [barþir hæ--...
    kirikþni-kr]


    Bárðr He[lgasonr] ...

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Bård He(lgasøn) ..."

    English: "Bárðr Helgi's son ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 193.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 2.




    N 92 - BØNSNES KIRKE, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en kirkeklokke.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [+ þorgeir : pre(s)ter : let : gera : mik : ion : gerðe : mik : með : guc : misku]

    Þorgeirr prestr lét gera mik. Jón gerði mik, með Guðs miskunn.

    Oversatt til norsk blir det "Torgeir prest lot gjøre (=støpe) meg (=kirkeklokken). Jon gorde meg, med Guds miskun."

    English: "Þorgeirr the priest had me made. Jón made me with God's mercy."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 3.





    N 93 - NORDERHOV KIRKE, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    [---urþr - ris-- -...]

    Sigurðr ... risti(?) ...

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd ... skrev(?) ..."

    English: "Sigurðr ... carved(?) ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 6.





    N 94 - NORDERHOV KIRKE, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er ristet på en sten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    Hér hvílir Páll Hallvarðssonr Víðihol.

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Pål Hallvardsson Vidhol."

    English: "Here rests Páll of Víðihol, Hallvarðr's son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 6.





    N 95 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    her huilir guþo=rmr slæikir : litlagahndahadahr e=r a=rtiþ
    ha=ns


    Hér hvílir Guðormr/Guðþormr Sleikir. Litla-gangdagadagr er ártíð hans.

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Guttorm "Sleikir". Lille gangdagedag (25. april) er hans årtidsdag (dvs. dødsdag)."

    English: "Here rests Guðormr/Guðþormr the Licker. The Minor Rogation day is his anniversary-of-death."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 7.





    N 96 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til vikingtid, men gikk tapt før 1832. Det er brukt kortkvistruner.
    Innskriften lyder:

    [... þona ... buruþur si...]

    ... þenna ... bróður si[nn].

    Oversatt til norsk blir det antakelig "[NN reiste?] denne [sten etter NN?], sin bror."

    English: "... this ... his brother."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 13.





    N 97 - TANBERG , NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    [... (a)l(a)ib ha... s(e)n k-afiaishþ--t--]

    ... Áleif ... sinn ...(?)

    Oversatt til norsk blir det "[..etter] Åleiv, sin [far](?)"

    English: "... Áleifr ... his ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 16.





    N 98 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til ca år 900 og er ristet på en sandsten med kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 99, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:

    ha=l/hia=l ' -oik/-bik

    ??? ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.
    ¤ Tegning av runeinnskriften.
    ¤ Ekstern link: Kart over plassering.





    N 99 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERYD
    Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datereing. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:

    f

    f[uþork](?)

    Det kan være ment som en futhark innskrift.

    English: "futhark"(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.





    N 100 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:

    --- mik

    ... mik

    Oversatt til norsk blir det "... meg".

    English: ".... me"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.





    N 101 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er ristet på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 100 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:

    -(r)i

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-32.





    N 102 - HØNEN, NORDERHOV KOMMUNE,, RINGERIKE, BUSKERUD
    Runesteinen forsvant en gang i 1828-34 årene, men på grunnlag av tegninger kan runeteksten tolkes. Datert til vikingtid.
    Innskriften kyder:

    Hønen runestein

    [utuk uit uk þurba þiruukas uinlatia isai ubukþ aþkumu auþmailt uika taui ar]

    Dette blir fordelt i verselinjer i vanlig norrøn språkform:
    Út ok vitt ok þurfa
    þerru ok áts
    Vínlandi ísa
    í óbygð at kómu;
    auð má illt vega,
    (at) deyi ár.


    Oversatt til norsk blir det "Ut (mot vest) og fjernt (over havet), og trengende til håndklæde og mat kom de inn (til land), opp på vindkalde iser, (frem) i ubygd (dvs. Øst-Grønlands 'Ubygder'). Ondt kan ta lykken bort, så man dør tidlig."

    English: "Abroad and afar and in need of dry clothes and food, they came in to the wilderness; up on the cold, wind-swept ice. Evil - whereby one may die early - can take away riches."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 23.





    N 103 - EGGE (EGGEMOEN) STEINEN, BUSKERUD
    Ved veien, over en vidstrakt furumo, som fører fra Ringerike nordøst til Hadeland, har Egge-steinen stått reist fra uminnelige tider for å angi grensen mellom de to landskapene. Egge-steinen var også merkestein mellom gårdene Egge i Haug sogn, Norderhov, Ringerike og Berger i Jevnaker på Hadeland. Steinen som ble innbrakt til Universitetets oldsakssamling i Oslo i 1875, har 4 runeinnskrifter (A, B, C og D), men D-innskriften er ikke leselig. Runeinnskriftene kan ikke dateres nøyaktigere enn til tidsrommet 1150 - 1350 og lyder (A, B og C).
    Innskriftene lyder:

    EGGE STEINEN A

    þa:ræist:mik:oak:ræisti

    amundi:ormstæins:a:sun:a:sotrange

    þa reist mik ok Ámundi Ormsteinsson á Sotrangi.

    Dvs. "Da ristet meg, og reiste (steinen), Åmunde Ormsteinsson på Sætrang".

    English: "Ámundi Ormsteinn's son of Sótrangr carved and raised me then."

    EGGE STEINEN B

    hær:er:ændimrki:or austær:i: langæ:fosn

    Hér er endimerki ór austr í Langaforsinn.

    Dvs. "Herfra går grensen øst i Langefossen".

    English: "The border-mark is from here east into Langaforsinn."

    EGGE STEINEN C

    fura:

    Fura.

    Dvs. trenavnet "furu".

    English: "fir" (The tree)

    Som en kurositet kan nevnes at stenen også har en runeinnskrift hvor det er brukt runer for å uttrykke romertall. Innskriften som da må være "falsk" lyder:

    runeinnskrift

    Oversatt til norsk blir det "1689 den 24. mars".

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 68.
    ¤ Bilde av Eggestenen.
    ¤ Koordinater: (60.12427 ; 10.15253)





    N 104 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
    Funnstedet ligger oppe på den høyeste terrassen der den eldste bosetningen finnes og hvor veien mellom Ringerike og Hadeland alltid har gått. Bergarten er rødbrun Ringerike-sandsten og er antakelig en gravhelle fra slutten av 1100-årene. Hellen har 4 innskrifter, men en innskrift består bare av en þ-rune med et skilletegn foran og noen uleselige tegn og gir ingen mening.
    Innskriften er datert til middelalderen og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 105, N106 og N 107.
    Innskriften lyder:

    × þ--

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
    ¤ Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





    N 105 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N106 og N 107.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    fuþo

    fuþo[rk]

    Det vil si at det kan være en Futhark innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.





    N 106 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N 107.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þe(t) : h...

    þat(?) h[efir](?)

    Oversatt til norsk blir det "det h(ar)..."

    English: "that has(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.





    N 107 - KNESTANG, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 26951). Innskriften er ristet på samme sten som N 104, N 105 og N106.
    Innskriften lyder:

    Knetang-hellen IV

    sim(e)on : risti : runar þa : æs : þeir : foru : bali (:) ouk : kolbiorn : m naþ : þorbini : s(e)nd(i)(:)man(i)

    Simeon risti rúnar, þá er þeir fóru, Balli ok Kolbjôrn. Mun náð Þorbirni sendimanni.

    Oversatt til norsk blir det "Simon ristet runer da de fór, Balle og Kolbjørn. De har nok nådd (innhentet, truffet) Torbjørn sendemann."

    Det er mulig at Balle kan identifisereres med Ossur Balle som er nevnt ved år 1177 i Sverres saga.

    English: "Simeon carved runes when Balli and Kolbjôrn travelled (out). (They) should have reached Þorbjôrn the Messenger."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 80-102.
    ¤ Koordinater: (60.18711 ; 10.32912)





    N 108 - LUNDER KIRKE, LUNDER KOMMUNE, BUSKERUD
    I Lunder kirke er det et Kristus krusifiks som har runeinnskrifter, bl.a. langs høyre armflate. Innskriften er datert til ca år 1240 og er ristet på et kristusfigur av tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 11703).
    Innskriften lyder:

    Kristusfigur Lunder kirke

    ek hæitk iesus naþarenum
    ekþoldeharþandauþ
    to:mas


    eller

    ek haitit esus naþarenum
    ekþoldeharþandauþ
    to:mas


    Ek heiti Jésús Nazarenus. Ek þolða harðan dauð. Thomás.

    Norsk: "Jeg heter Jesus Nasaret. Jeg led den harde død. Tomas."

    English: "I am called Jesus of Nazareth. I suffered the hard death. Thomás."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 102.





    N 109 - FLÅ STAVKIRKE, FLÅ, HALLINGDAL, BUSKERUD
    I en kort optegnelse av M.F. Arendt fra 1804 finnes et notat som heter "Runesten en paa Flo Kirkegaard". Notisen er senere overstrøket med blyant. Den evetuellec runeinnskrift, er mest sansynelig fra kristen tid. Flå stavkirke ble revet i 1854.

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 107.
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 110 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på i tre. Oppbevares på Oldsakasamlingen (nr. 10601).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þorolfr : gærþi : kirku þesa ÷: askrimr ÷ hakon ÷ ælikr ÷ pal
    æinriþi ÷ siønti ÷ þorolfr

    þorer ÷ ræist
    olafr

    Þórolfr gerði kirkju þessa. Ásgrímr, Hákon, Erlingr, Páll. Eindriði, Sjaundi, Þórulfr. Þórir reist. Ólafr.

    Oversatt til norsk blir det "Torolv gjorde denne kirke. Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjaunde, Torolv. Tore ristet (runene). Olav."

    English: "Þórolfr made this church. Ásgrímr, Hákon, Erlingr, Páll, Eindriði, Sjaundi, Þórulfr. Þórir carved. Ólafr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 109.
    ¤ Koordinater: (60.66405 ; 8.70839)





    N 111 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [furru ræþir]

    ... ræðr(?)

    Oversatt til norsk blir det "... råder"(?)

    English: "... interprets(?) "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 111.





    N 112 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ri

    ??

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 112.





    N 113 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    askrimr

    Ásgrímr

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Åsgrim".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 112.





    N 114 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þmþr s s þ : gærþi mik

    Þ(or)m(ó)ðr S...s(on á) Þ(orpum) gerði mik.

    Oversatt til norsk blir det "Tormod S???sson på Torpo gjorde meg".

    English: "Þormóðr of Þorpr, ...'s son made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.





    N 115 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    m=a=r=i=a

    María

    Oversatt til norsk vil det si "(Jomru) Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.





    N 116 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    fuþork

    fuþork

    Dvs. en Futhark innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 113.





    N 117 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    i=h=s=u=s

    Jésús

    Norsk: "Jesus"

    English: "Jesus"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.





    N 118 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    oau/a=tua/t=aua

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.





    N 119 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    þo(-)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 114.





    N 120 - TORPO KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kiste av furu.
    Innskriften lyder:

    þ

    ?

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 115.





    N 121 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er malt på tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10354).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þorolfr : kærþi : kirkiu þesa : en : kæræ:stæin : ua=r filakr : ok þæir : kuna=r : uiþa=r : æyint=r : æirikkr : kuna=r : nu hæfi ek ristit : alra a=lfr uar ok

    Þórulfr gerði kirkju þessa, en Geirsteinn var félagi ok þeir Gunnarr, Víðarr, Eyvindr, Eiríkr, Gunnarr. Nú hefi ek ristit allra. Alfr var ok.

    Oversatt til norsk blir det "Torolv gjorde denne kirke, og Geirstein var (hans arbeid)felle, og Gunnar, Vidar, Øvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alles (navn), Alv var også (arbeidsfelle)."

    English: "Þórulfr made this church and Geirsteinn was (his) partner and Gunnarr, Víðarr, Eyvindr, Eiríkr, Gunnarr: now I have carved all. Alfr was also."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 116.
    ¤ Koordinater: (60.62883 ; 8.55757)





    N 122 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er malt med tjære på tre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10027).
    Innskriften lyder:

    þa=r e=r a=lr : sem unir : æiki er : sliht sem m(u)(n)(i)(r) (:) (þ)o=(r)þ(r) (:) (r)(æ)--t=(r)ua=r +

    Þar er allr sem unir, eigi er slíkt sem munir. Þórðr reist rúnar.

    Oversatt til norsk blir det "Der er man med liv og sjel hvor man kjenner (den fulle) tilfredshet, ikke er slikt verdens lyst. Tord rister rune."

    English: "One feels complete where one feels satisfaction; nothing is comparable to desire. Þórðr carved runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 119.
    ¤ Koordinater: (60.62883 ; 8.55757)





    N 123 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 10593).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þeta hefir æyitr

    Þetta hefir Eyvindr

    Oversatt til norsk blir det "dette har Øivind -."

    English: "Eyvindr has this ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 122.
    ¤ Koordinater: (60.62883 ; 8.55757)





    N 124 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oldsaksamlingen (nr. 10590)
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    uiþ aui {PI}

    Víðar(?) Ave [Maria]. {Pa}[ter](?)

    Oversatt til norsk blir det "Vídar(?) Ave [Maria]. {Pa}[ter](?)". De to siste tegn er latinske bokstaver; PI.

    English: "Víðarr. Hail [Mary], (Our) Father(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 123.
    ¤ Koordinater: (60.62883 ; 8.55757)





    N 125 - STRAND, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Fragment uten runer, men med ornamentikk som tyder på at fragmentet har tilhørt en runeristet helle. Stenen er datert til vikingtiden og er rød Ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4360).

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.
    ¤ Eivind S. Engelstad i Universitetets Oldsaksamlings Skrifter II, 1929, side 365.





    N 126 - HOLMEN KIRKE, HOLMEN KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkeklokke.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [+ þissa ÷ kloko ÷ leto ÷ stæypæ a=luer ÷ prest=r ÷ i ÷ sig(d)a=le ÷ o=k ÷ þr(d)=r ÷ bo=n(d)e ÷ a -a=uku(m) ÷ st(æ)ypti ÷ to=ue ÷ þo=rr÷so=(n)]

    Þessa klokku létu steypa Ôlvir prestr í Sigdali ok Þórðr bóndi á Haugum, steypti Tófi Þórðarsonr.

    Oversatt til norsk blir det "Denne klokke lot Olve prest i Sigdal og Tord Bonde på Haugan støpe, (og den) støpte Tove Tordson."

    English: "Ôlvir, priest of Sigdalr and Þórðr, the husbandman of Haugar, had this bell cast. Tófi Þórðr's son cast (it)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124.




    N 127 - HON, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en gullmynt.
    Innskriften tolket av Magnus Olsen i "Norges innskrifter med de yngre runer", lyder:

    miai

    minni

    Oversatt til norsk blir det "minne".

    Innskriften er nytolket i Nytt Om Runer, og lyder:

    × laku

    ???

    I følge denne tolkning har Magnus Olsen lest innskriften oppned.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 132.
    ¤ Nytt om Runer 2000, side 20.





    N 128 - SYLLING KIRKE, SYLLING KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til ca år 1240 og er ristet på en runesten som var innmuret i veggen på den gamle stenkirken som ble revet 1851. Stenen er gått tapt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [sailgærþr hyilir her guþ gætie
    þina
    aslakr markaþi mik]


    Salgerðr hvílir hér. Guð gæti þín-na. Áslakr markaði mik.

    Oversatt til norsk blir det "Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak 'merket'(=stenen med runer) mig."

    English: "Salgerðr rests here. God protect you. Áslakr marked me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 141.
    ¤ Koordinater: (59.89868 ; 10.28116)





    N 129 - ALSTAD, ROLLAG KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    gæirmuntr gerþe mik

    Geirmundr gerði mik.

    Oversatt til norsk blir det "Geirmund gjorde meg".

    English: "Geirmundr made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 146.





    N 130 - RAULAND, UVDAL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til ca år 1175-1350 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [÷] þ(o)r(g)autr : fifil : m(i)k : g(e)rþ(e)

    Þorgautr Fífill mik gerði.

    Oversatt til norsk blir det "Torgaut Fivil gjorde meg."

    English: "Þorgautr Dandelion made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 147.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 131 - NORE KIRKE, NORE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften som også er kalt Nore I, er ristet nedenfra og oppover på midtstolpen inne i kirken, ca. en meter over stolpefoten. Den er datert til ca år 1200.

    Nore stavkirke 1

    un þu m(e)r als kþrs

    Unn þú mér alls góðs.

    Oversatt til norsk blir det "Unn du meg alt godt."

    English: "Grant to me all good."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 151.





    N 132 - NORE KIRKE, NORE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften som også er kalt Nore II, er ristet nedenfra og oppover på midtstolpen inne i kirken, ca. en meter over stolpefoten. Den er datert til ca år 1200.
    Innskriften lyder:

    Nore stavkirke 2
    ltlsssiiikutramsstltttll

    Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer, 5 s-runer, 5 t-runer og 5 l-runer.

    Nore II innskriften er antakelig en magisk innskrift i likhet med runelinjen som er knyttet til galder-diktet Buslubæn, dvs. Bulas forbannelse, som står i Bóses saga:

    Boses saga

    r.a.þ.k.m.u. iiiiii ssssss tttttt iiiiii llllll

    Denne runeteksten tolkes ristil aistil þistil kistil mistil listil ved at hver av de 6 første runene - r.a.þ.k.m.u. - knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l.

    En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Gørlevstenen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.

    Men hvordan man skal tolke denne innskriften er usikkert, men dens virkning har nok vært ment til å holde skadevesener borte.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 153.





    N 133 - BONDI, SANDE KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en melbinge.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    haluoar ÷ a mik

    Hallvarðr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Hallvard eier meg".

    English: "Hallvarðr owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 157.





    N 134 - NYKIRKE KIRKE, NYKIRKE KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en korsformet monstrans av tre. Vi kjenner innskriften kun fra en tegning.
    Innskriften lyder:

    [+iesus+]

    Jésús

    Dvs "Jesus"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 158.





    N 135 - HØIJORD KIRKE, HØYJORD KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trefjøl med hakk for å telle bønner. Den oppbevares avlåst i kirken.
    Innskriften lyder:

    a=u=æ ÷ maria ÷ grakia ÷

    Ave Maria gratia

    English: "Hail Mary, (full of) grace"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 159.
    ¤ Bilde av runepinnen med hakk for bønner.





    N 136 - TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1275 og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    per ies

    Per Jes[um].

    Norsk: "Gjennom Jesus"

    English: "Through Jesus."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 161.
    ¤ Tegning av runeinnskriften.
    ¤ Tegning av runeinnskriften.





    N 137 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
    Det er funnet runeinnskrifter på tre gjenstander i Osebergskipet. Oppbevarers på Vikingmuseet på Bygdø. N 137 er datert til 825-850, og er ristet på en trestokk og lyder:

    litiluism

    litiluism

    Tolkningen er usikker, men den mest vanlige er litilvíss (er) maðr. Den siste "m-runen" blir da tolket som maðr - "mann, menneske" - og "u-runen" blir lest som "v", og oversettes "Lite vet mennesket".

    English: "Man knows littel"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 163.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





    N 138 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
    Det er funnet runeinnskrifter på tre gjenstander i Osebergskipet. Oppbevarers på Vikingmuseet på Bygdø. N 138 er datert til 825-850, og er ristet på en trebøtte og lyder:

    Oseberg

    asikriR

    Runeteksten tolkes á Sigriðr, dvs. "Sigrid eier".

    English: "Sigríðr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 165.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 139 - GOKSTADSKIPET, SANDAR KOMMUNE, VESTFOLD
    Det er bare funnet runer på én gjenstand i Gokstadskipet. En kobberkjele har to runeinnskrifter og begge er sannsynlig skrevet fra høyre til venstre. Selv om Gokstadgraven er tidfestet til ca. år 900, kan innskriftene være betydelig eldre, men runene som er brukt er av den typen vi kaller Rök-runer, og er tidfestet til 875-925.

    Innskriften som kalles "Gokstad A" er usikker, med kan lyde:

    Gokstad A

    aiiiiiiiiiiiiia / niiiiiiiiiiiiin

    Innskriften er ikke tolket.

    Innskriften som kalles "Gokstad B" er også usikker og lyder i normal skriftretning:

    Gokstad B

    ubik

    Innskriften kan tolkes Ubbi g(erði), dvs. "Ubbi gjorde (kjelen)", og er i så tilfelle en signatur eller et håndverksmerke.

    En annen tolkning av ubik kan være at innskriften inneholder verbet yppa, dvs. "heve, løfte i været" og at objektet er kjelen. Det kan da stå skrevet yppi-k, dvs. "Jeg løfter k(jelen)". I denne tolkningen inngår det at vi har med verneruner å gjøre. De skadevesener som man fryktet ville drive sitt spill i ildhuset, eller ved matsveinens kokested på land når skipet lå i havn, skulle tvinges til å holde seg i ro foran runene og, om det lyktes skadevesene å tolke dem, skulle de lære seg å ta seg i akt. I innskriften kan det derfor ligge en trussel om at kjelens kokende innhold kunne bli hellet over skadevesenene.

    English: " ... Ubbi made."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 168.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





    N 140 - VALBY, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til vikingtiden. Valbysteinen er av rød, meget grovkornet granitt (110 x 39 - 55 x 18,5 - 20,5 cm) og har en runeinnskrift som danner en vinkelformet linje. Steinen har opprinnelig ligget inne i den ene av to gravhauger som lå tett ved den gamle veien mellom kongsgården Geirstaðir og Kaupang. Gravhaugene, som ikke inneholdt andre funn enn runesteinen, var forholdsvis lave og var gjort av jord og stein om hverandre. Noe usikkert er det om innskriften er skrevet med den yngre eller eldre vikingtids runetyper, men innskriften dateres allikevel til 800-tallet, men den kan være eldre. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 6727).

    Forslag til lesning og tolkning er følgende:

    Valbysteinen

    auarþR faþi (u)lR

    Hávarðr fáði hollr.

    Tolkningen legger til grunn at "h" er konsekvent utelatt og i norrøn språkform kan innskriften leses Hávarðr fáði hollr, dvs. "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""

    En slik konsekvent utelatelse av en "h" kalles halvemål, som etter en sannsynlig forklaring av dette ordet vil bli *alfamál, dvs. "alve-mål - de underjordiskes mål, haugbu-mål". Det gamle *alfamál har antakelig vært talt på en slik måte med hvisken, innåndingsstemme eller mumlestemme (?) at "h" ikke blir uttalt. Alfr er i Flateyarbók (II 9) nevnt som den døde i graven i forbindelse med gården Geirstaðir hvor Ólafr Geirstaðaalfr ble dyrket etter døden. Avstanden fra Valby til Geirstaðir er bare 3/4 km.

    Runeristeren av Valbyrunene kan ha tilpasset sin skrivemåte etter de dødes språk slik at "h" måtte bannlyses og der i steden for h-allitterasjon måtte bli vokalistisk allitterasjon. Innåndingstale som gjør stemmen ukjennelig er kjent fra gammelt av mange steder Norge, bl.a. i "julebukk-mål" og i fra henholdsvis Voss og Sogn "sjauaremål" og "glankaremål" som guttene brukte når de gikk til seters på lørdagsfriing.

    English: "Hávarðr Faithful coloured."

    En annen tolkning av Magnus Källström (2007) lyder: "auarþR faþi --lR

    Hávarðr fáði ...

    Norsk: "Håvard malte..."

    English: "Hávarðr ... coloured."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 171.
    ¤ Bilde av runestenen..
    ¤ Sidste tolkning er av Magnus Källström, Mästare och minnesmärken, Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden, Stockholm (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)





    N 141 - LUNDE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnesnelle.
    Innskriften lyder:

    irk=e

    ????

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 176.





    N 142 - GJERPEN KIRKE, GJERPEN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på en kirkeklokke.
    Innskriften lyder:

    [+ aue : maria : gracia : plena : dominus : tecum : benedicta : tu : in : mulieribus : æ=þ : b : f : u : tui : A]

    Ave Maria gratia plena. Dominus tecum, benedicta tu in mulieribus, et b[enedictus] f[ructus] v[entris] tui. A[men].

    Innskriften er skrevet på latin og oversettes:

    Norsk: "Vær hilset, Maria, full av nåde! Herren er med deg; velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frugt. Amen."

    English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. {Amen}."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 178.





    N 143 - GJERPEN KIRKE, GJERPEN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på en kirkeklokke.
    Innskriften lyder:

    [+ dehtera domini f=eck uirtutem dehtera domini ehlauit me dehtera]

    Dextera Domini fecit virtutem, dextera Domini exaltavit me, dextera.

    Innskriften er skrevet på latin og oversettes: "Herrens høyre hånd gjorde veldige verk. Herrens høyre hånd opphøyet meg, Herrens høyre hånd (gjorde veldige verk)".

    English: "The right hand of the Lord did mighty work, the right hand of the Lord raised me up, the right hand."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 178.





    N 144 - BRATSBERG KIRKE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en kvadersten i nærheten av det som var inngangen.
    Innskriften lyder:
    Innskrift

    n hiukri(þ) u

    ?.. hjúkrið ..?

    English: "... nurse! ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 182.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Kirkeruinen. Det som en gang var inngangen, dvs runeinnskriftens plassering.
    ¤ Kirkeruinen.
    ¤ Kirkeruinen.
    ¤ Kirkeruinen.
    ¤ Infotavle fra stedet.
    ¤ Infotavle fra stedet.
    ¤ Infotavle fra stedet.
    ¤ Infotavle fra stedet.





    N 145 - BRATSBERG KIRKE, TELEMARK
    Innskriften er ristet på en kvadersten og er datert til ca år 1100.
    Innskriften lyder:

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 146 - GÅRA KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1350 og er en treinnskrift. Den er skrevet fra høyre mot venstre. Innskriften er tapt da kirken ble revet på midten av 1800-tallet.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [ko=ra ÷ neris÷sun ÷ reist ÷ mik]

    Kári Neriðssonr reist mik.

    Oversatt til norsk blir det "Kåre Neridsson ristet meg".

    English: "Kári Neriðr's son carved me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 186 .





    N 147 - HEDDAL KIRKE, HEDDAL, TELEMARK
    Innskriftnen er en treinnskrift og er datert til år ca 1250.
    Innskriften lyder:

    -m-rn / mmrn

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 190.





    N 148 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 1038).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift
    ra=n=na=r : biskop : uigþi : kir:kiu : þessa : þa : fygþi : honom : fylgþi : þa : þorþr : ka=palæin
    ok : æina=r : na=fr : o=k þro=ntr : mo=kr : ok : þorstæin : ra=uþi : ok þo=nt=r : kin : o=k han : ræist : runa=r : þesar


    Ragnarr biskup vígði kirkju þessa. Þá fý[l]gði honum, fylgði þá Þórðr kapaleinn ok Einarr Nafarr ok Þróndr munkr ok Þorsteinn Rauði ok Þróndr Kinn, ok hann reist rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Ragnar biskop viet denne kirke; da fulgte ham, fulgte da Tord kapellan og Einar Navar og Trond munk og Torstein Røde og Trond Kinn, og han sisset disse runer".

    English: "Bishop Ragnarr dedicated this church. He was then assisted, then assisted by Þórðr the Chaplain and Einarr Nave-borer/Auger and Þróndr the monk and Þorsteinn Red and Þróndr Chin, and he carved these runes.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 192.





    N 149 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 a).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ...eta : er : guþas : hus * æk * guþ * blæsi * þan * er * gera * let * æk * sua * huæn * þan [*] som * up * hæl(t)(a)(r)

    [Þ]etta er Guðs hús, ok Guð blezi þann er gera lét, ok svá hvern þann sem upp heldr.

    Oversatt til norsk blir det "Dette er Guds hus, og Gud velsigne den som lot gjøre (det), og likeså hver den som vedlikeholder (det)".

    English: "This is God's house and may God bless he who had (it) made and whosoever maintains (it)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 198.





    N 150 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 b).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + aslagr : pr(e)str * reit * runa=r þessa=r

    Áslakr prestr reit rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Aslak prest skrev disse runer".

    English: "Áslakr the priest wrote these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 199.





    N 151 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1180 og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 c).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þostæin bengæir ræit runar þessar sutah þan er nesr net iolom

    Þorsteinn Bengeirr reit rúnar þessar sunnudag þann, er næstr ... jólum.

    Oversatt til norsk blir det "Torstein Bengir skrev disse runer søndag som [var] nærmest (før) jul".

    English: "Þorsteinn Sore-spear wrote these runes on the Sunday which is closest ... Christmas."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 200.





    N 152 - ATRÅ KIRKE, TINN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 952 d).
    Innskriften lyder:

    olafar -...lsr

    Ólafr ...

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Olaf ..."

    English: "Ólafr ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 203.





    N 153 - TVEITO, HOVIN KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Innskriften er på Tveito-loftet som oppbevares på Norsk Folkemuseum, Bygdøy. Innskriften er så utydelig at den må regnes som tapt.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 204.





    N 154 - TUDDAL KIRKE?, TUDDAL KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en dørbeslag av metall. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 11309).
    Innskriften lyder:

    ... ...aþr ræist runar þesar er hæitir kætil suæisun i aby + þormo=þr hilt mer meþan han mæirkti mik * kætil smiþr

    [Sá(?) m]aðr reist rúnar þessar er heitir Ketill Sveinssonr í Ábý. Þormóðr helt mér, meðan hann merkti mik. Kætill Smiðr.

    Oversatt til norsk blir det "(Den) mann ristet disse runer som heter Ketil Sveinsson i Ånø - Tormod holdt meg da han 'merket' meg. Ketil smed."

    English: "That man carved these runes who is called Ketill Sveinn's son of Ábýr. Þormóðr held me while he marked me. Ketill the smith."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 205.
    ¤ Bilde av dørbeslaget.





    N 155 - TUDDAL, RUNEHOVET (RUNEHELLEHOVET), TELEMARK
    Runehellen på Runehovet i Tuddal står ved en gammel fjellvei fra gården Reisjå - 3 km øst for Tuddal Høyfjellshotell - nordover til Vestfjordalen. Runehellen står med utsikt til en rekke småvann i Gausdalen, sydover med utsikt over Tuddal og de høye fjellene i Sauland og Hjartdal. Runehellen er av leptitt og er ca 155 cm høy.
    Runeinskriften lyder:

    Runehella, Tuddal

    hæilaseaþuote

    I norrøn språkform blir dette Hella sé at vátti, dvs. "Hellen være til vitne" i betydning av at den skal være til vitne om en grense som ble satt her. Steinen går dermed inn i rekken av marksteinn, dvs. "merkestein, grensestein".

    English: "Rock-slab be as witness!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 206.





    N 156 - TREMERRHAUGEN, SELJORD KIRKE, SELJORD KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en skaft(?) av klebersten.. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27274).
    Innskriften som leses fra høyre til venstre lyder:

    iotna sk...
    tr

    Jôtna ...Dr[óttinn](?)

    English: "giants(') ... Lord(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 212.





    N 157 - FLATDAL KIRKE, FLATDAL KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er ristet på en gravhelle av kvartsit. Utstilt i Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo (nr. 3497). Et solkors er ristet på stenen.
    Innskriften lyder:

    + o=kmole : ræisl ru=na=r þesa=r - u=k biþr þø=rs a=lma=ka=n kuþ ÷ at ha=n ta=ke ÷
    uiþr s-l kamas : er þesse slæin tikr ibir +


    Ôgmundr reist rúnar þessar, ok biðr þess almátkan Guð, at hann taki viðr sál Gamals, er þessi steinn liggr yfir.

    Oversatt til norsk blir det "Ogmund ristet disse runer, og ber den allmektige Gud at han vil ta i mot Gamals sjel, han som denne sten ligger over."

    English: "Ôgmundr carved these runes, and prays to the almighty God that he receive the soul of Gamall, whom this stone lies over."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 214.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Bilde av Flatdalsstenen.





    N 158 - ÅMOTSDAL KIRKE, ÅMOTSDAL KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en kirkeklokke. Oppbevares på Nationalmuseum i København.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + unnulfer perþ(e) kloko þe(s)sa :

    Unnulfr gerði klokku þessa.
    Oversatt til norsk blir det "Unnulf gjorde denne klokke".

    English: "Unnulfr made this bell."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 219.





    N 159 - SNARTELAND, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et dørbeslag av jern.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    a-r--s ÷ ræse runar þesar um| |meærþi ÷ þeta it fysta purþari(a)n ÷ muþ --

    Andrés(?) reist rúnar þessar ok gerði þetta it fyrsta hurðarjarn. Guð(?)/Guði(?) ...

    Oversatt til norsk blir det "Andre(a)srisset disse runer og gjorde dette det første dørjern. Gud..."

    English: "Andrés(?) carved these runes and made this, the first door-hinge. God (be praised?) ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 224.





    N 160 - SKEISTEINEN, MOLANDSMOEN, FYRESDAL, TELEMARK
    Skeisteinene er kjent som 4 oppreiste steiner dannet en firkant, den ene med en runeinnskrift og de andre uten, på veien ca. 2 km. nordetter fra Moland kirke. De har stått der ved veien, og stedet har i uminnelige har tider vært bygdens gamle skeid, på en slett furumo som var skapt for hesteritt. I dag står kun runrstenen tilbake. Et skeid er en plass hvor man i eldre tider - fra hedensk tid - har holdt idrettsstevner med hestekamp (norr. hesta-at, dvs. to hester som slåss på liv og død) , kappritt med hester og annen idrett, men også i kristen tid jrf. bl.a. Johannes Skar (Gamalt or Setesdal IV, 1909, s. 204 ff.). Steinen med runer har innskrifter på to sider (A-siden og B-siden) som lyder:

    Skeisteinen

    þorolr rit
    saskal raþa ru
    (na)[r]
    (e)r lr stirebes

    I norrøn språkform kan dette bli þórolfr reit. Sá skal ráða rú(nar), er lér stigreips, dvs. "Torolv skrev. Den skal råde (disse) runer, som låner (til en annen) stigbøyle".

    Innskriften lar seg ikke datere nøyaktigere enn til 1100- eller 1200 årene, men den er formet som en lovbestemmelse, for det er det gamle rettsspråket som skinner i gjenno - sá skal (...) er (..).
    Innskriften handler altså om forbud og straff og forbudet er rettet mot, som det står i innskriften mot å låne stigbøyle til andre, og straffen var "å råde (disse) runer".

    Tolkningen av teksten kan sees i sammenheng med et straffe- og torturredskap som i Norge kalles tremerr, i Sverige trämärr og i Danmark træhest eller træmær. Dette "ridedyret" var oftest en smal treplanke som folk ble satt på - på skrevs over som en rir en hest - og med "vektlodd" bundet til begge beina for å øke ubehagelighetene ved å ri på tremerra.

    Innskriften kan inneholde en nedarvet lov på dette skeidet om forbud og straff mot den som "låner stigbøyle", dvs. forsøker å lette presset i fra "vektloddene" som er hengt på beina - for å hjelpe den straffede, som i dette tilfelle kan å jukset på skeidet, og straffen for den som hjelper er "å råde runer", dvs. å lese opp loven. Skeisteinen kan ha hatt en funksjon som en tremerr.

    English: "Þórulfr wrote. He shall interpret (the) runes ... Þórulfr Stórulfssonr".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 229.
    ¤ Bilde av runestenen.
    ¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 416f (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
    ¤ Informasjonstavle på stedet.
    ¤ Fornminner i Telemark, side 12-14.





    RØYKJENESSTEINEN, VIK, FYRESDAL, TELEMARK
    Røykjenessteinen står på et mulig gammelt kirkested på Vik i Fyresdal kommune. Flere skriftlige kilder fra 1800 og 1900 tallet nevner en kirkee på Røykjenes under det bratte Vikfjellet på vestsiden av Fyresvatn. På det flate området her mente en å kunne påvise tomten etter kirken, og fremdeles stod ein høy stein som en meinte hadde en runeinnskrift.

    Denne steinen har en et foto av fra 1910, og den står fremdeles på sin plass. Den evenetuelle runeteksten er ikke synlige i dag, og vi vet heller ikke hvordan runeteksten lød, derfor kan det være snak om at dette er en bautasten uden runer.

    English: On the western shores of Fyresvatn (Lake Fyresdal), to the southwest of Moland, one finds the villages of Fardal, Breivik. Here one finds an old and interesting stone called Røykjenessteinen. In 2005, one also found some arrowheads in this area that are believed to be 4000–4500 years old. Farther along the country road we find Birtedalen, a popular place for people who set up mountain cabins. The runic text is not visible today, and we do not know what the runic text was saying, therefore this stone can be a monolith without runes.

    Litteratur:
    ¤ Bilde av Røykjenessteinen.
    ¤ Bilde av Røykjenessteinen.
    ¤ Bilde av Røykjenessteinens informasjonstavle.
    ¤ Fornminner i Telemark, side 12-14.
    ¤ no.wikipedia.
    ¤ lokalhistoriewiki.no.
    ¤ en.wikipedia.
    ¤ www.megalithic.co.uk.





    N 161 - VEUM KIRKE, VEUM KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en gravsten.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [her : huilir : pet=r : prest=r :+]

    Hér hvílir Pétr prestr.

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Petr prest."

    English: "Here rests Pétr the priest."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 238.
    ¤ Koordinater: (59.2853 ; 8.0923)





    N 162 - VEUM, VEUM KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runessten av granit.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift
    knubr × reist (×) stein (×) þena (×) sunr (*) þorleis (*) sunr ...

    Gnúpr reisti stein þenna, sonr Þorleifs, sonar ...

    Oversatt til norsk blir det "Gnup reiste denne sten, sønn av Torleiv, sønn av ...

    English: "Gnúpr, son of Þorleifr, son of ... raised this stone."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 239.





    N 163 - SKAFSÅ, SKAFSÅ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en sten av sandsten som står i våpenhuset, sammen med andre klenodier fra den gamle stavkirke. Ved inngangen i kirkegårdsmuren, står en stenmerr, og tre andre stener, hvor den ene ble brukt som gapestokk. Kirken er stengt når den ikke er i bruk. Skafså kirke ble vigslet i 1839. Kirken er restaurert i 1959, og står på samme sted som stavkirken som ble revet i 1837.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    arnk=airs × sunir × ris-u × elu þesa × (e)(f)(t)ir × þiuþulb × (b)roþor koþmontr × rist × runar × þesar (a)uk × þeir × onlo(t)r mrs--

    Arngeirs synir reis[t]u hellu þessa eptir Þjóðulf bróður. Guðmundr reist rúnar þessar ok þeir Ôndóttr ...

    Oversatt til norsk blir det "Arngeirs sønner reiste denne helle ettet Tjodolv, (sin) bror. Gudmund ristet disse runer, han og Ondott."

    English: "Arngeirr's sons raised this rock-slab in memory of Þjóðulfr, (their) brother. Guðmundr carved these runes, he and Ôndóttr from Mœri(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 244.
    ¤ Bilde av Skafsåstenen.
    ¤ The Skafså Rune Stone, Telemark.
    ¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 231 og 417 . (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.).
    ¤ Bilde av Skafså stenmerr 1.
    ¤ Bilde av Skafså stenmerr 1.
    ¤ Bilde av Skafså stenmerr 2.
    ¤ Bilde av Skafså gapestokk 1.
    ¤ Bilde av Skafså gapestokk 2.
    ¤ Bilde av Skafså Kirke.





    N 164 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ---r * (o)(n) * (g)ripr * (g)unar

    ... Ánn(?)/Ónn(?), Grípr, Gunnarr.

    Oversatt til norsk blir det tre navn: "Ánn/Onn(?), Grip, Gunnar".

    English: "... Ánn(?)/Ónn(?), Grípr, Gunnarr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 252.
    ¤ Plasseringen av runeinnskriftene..
    ¤ Bilde av runeinnskriften..
    ¤ Eidsborg-1.
    ¤ Eidsborg-2.
    ¤ Eidsborg-3.
    ¤ Eidsborg-4.
    ¤ Eidsborg-5.
    ¤ Koordinater: (59.4646 ; 8.0219)





    N 165 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ru(n)(a)r ...

    Rúnar ...

    English: "Runes ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 258.
    ¤ Plasseringen av runeinnskriftene.
    ¤ Eidsborg-1.
    ¤ Eidsborg-2.
    ¤ Eidsborg-3.
    ¤ Eidsborg-4.
    ¤ Eidsborg-5.
    ¤ Koordinater: (59.4646 ; 8.0219)





    N 166 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 258.
    ¤ Plasseringen av runeinnskriftene.
    ¤ Eidsborg-1.
    ¤ Eidsborg-2.
    ¤ Eidsborg-3.
    ¤ Eidsborg-4.
    ¤ Eidsborg-5.
    ¤ Koordinater: (59.4646 ; 8.0219)





    N 167 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift
    ...
    ...llllliiiii fuþ(o)r(k) (h)... ...


    ????? ... fuþork h ...

    Dvs. at innskriften bl.a. er en fuþork innskrift, kanskje også en innskrift av den en såkalt -istil-formelen.

    English: ".... fuþork h ...."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 260.
    ¤ Plasseringen av runeinnskriftene.
    ¤ Eidsborg-1.
    ¤ Eidsborg-2.
    ¤ Eidsborg-3.
    ¤ Eidsborg-4.
    ¤ Eidsborg-5.
    ¤ Koordinater: (59.4646 ; 8.0219)





    N 168 - EIDSBORG KIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ------sb-------------------(h)us---u---n

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 261.
    ¤ Plasseringen av runeinnskriftene.
    ¤ Eidsborg-1.
    ¤ Eidsborg-2.
    ¤ Eidsborg-3.
    ¤ Eidsborg-4.
    ¤ Eidsborg-5.
    ¤ Koordinater: (59.4646 ; 8.0219)





    N 169 - VINDLAUS, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er et treinnskrft.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þesar runar ræist uistæin hæil ea en ræist øuk su=a ba sa in r(æ)þar

    Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.

    Oversatt til norsk blir det "Disse runer ristet Vestein. Hell både den som risset, og likeså den som råder (runene)."

    English: "Vésteinn carved these runes. Hail both he who carved, and he who interprets (the runes)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 262.





    N 170 - VINJE KIRKE, VINJE KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til 21. juni 1197 (?) og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ÷ sigurþr ÷ ialssun : ræist : runar : þesar : lo=uga=r:dagen : æftir : botolfs:mæso : e=r : a=n : flyþi : higat : o=k * uildi : æigi : ga=ga : til * sæta=r : uiþ : su=ærri : fo=þ=ur:bana : sin : o=k : brøþra :÷

    Sigurðr Jarlssonr resit rúnar þessar laugardaginn eftir Bótulfsmessu, er hann flýði hingat ok vildi eigi ganga til sættar við Sverri fôðurbana sinn ok brœðra.

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd Jarlsson ristet disse runer lørdagen etter Botolvsmesse(17. juni), da han flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og (sine) brødres bane".

    English: "Sigurðr Jarl's son carved these runes on the Saturday after Bótulfr's-mass when he fled here and did not want to undergo reconciliation with Sverrir, the slayer of his father and brothers."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 264.
    ¤ Koordinater: (59.6194 ; 7.8432)





    N 171 - VINJE KIRKE, VINJE KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er juni 1197 (?) og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ... h-lu-rþr * krenske * ræist uinar þesr * sæl er * sa er sui(k)(i) * -(f)yla * so=rh * r(e)ika=r * tohe * græitis * sot * at * kæte * ge=lt=r æiþa=r * þæs * (a)=lt=ri * era * fenbra=uhþum * flahþa * fa=lner * niþr * meþ * a=ulu * ha=uka=r * ba=lts * a=uk * ha=lta * huhstriþi * byr*...

    ... Hallvarðr Grenski reist rúnar þessar. Sæll er, sá er svíki, fýla, sorg á reikar torgi Grettis sótt at gæti, geldr eiðar þess aldri. Er-a feiknbrôgðum flagða fallnir niðr með ôllu haukar Baldrs, ok halda hugstríði byr[skíða].

    Oversatt til norsk blir det ca noe slikt "Hallvard Grenski ristet disse runer. Lykkelig er den som sviker - uslingen - aldri; sorg 'på hår-skillets torv' (dvs. hode) venter man han kunne få; han vil ingjelde for den ed (dvs. sin svik, méned). Ikke er ved heksenes styggdoms-kunster, sjøkrigerens høker helt falt ned, og (de) vevarer hugens stridhet".

    English: "... Hallvarðr the Greenlander carved these runes. Never is he fortunate, the brute who betrays: (he can) expect to get sorrow on the hair-part's turf (ie on his head); (he will) pay for this (broken) oath. The breeze-blown skis ( = ships) of Baldr's hawks ( = the warriors) (ie the sea-warriors) are not all felled through the baleful deeds of ogresses, and (they) hold the memory of battle."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 268.
    ¤ Koordinater: (59.6194 ; 7.8432)





    N 172 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 1542).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ÷ þæsse : kirka : æ=r (:) uig=d (:) sa(k)=t(s) (:) (o)l(a)=u(e) (:) ko(n)o=g(e)

    Þessi kirkja er vígð Sanctus Ólafi konungi.

    Oversatt til norsk blir det "Denne kirke er vigslet til St. kong Olav (Olav den hellige)".

    English: "This church is dedicated to Saint Ólafr the King."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 323.
    ¤ Koordinater: (59.5238 ; 7.9859)





    N 173 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    math(e)us
    lukas
    mar(k)us
    ioh(a)(n)(n)(e)s

    Matteus. Lukas. Markus. Johannes

    Norsk: "Matteus. Lukas. Markus. Johannes"

    English: "Matthew. Luke. Mark. John."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 328.
    ¤ Koordinater: (59.5238 ; 7.9859)





    N 174 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [mi(:)m æ(:)lifu : neta=r : til : botolps:søku : (o)ltiþ s a]

    Mem[orandum]: Ellifu nætr til Bótulfsvôku ártíð S[...] A[...].

    Oversatt til norsk blir det "Husk: Elleve netter til Botolvsvake (17. juni) (er) S...A(..-son eller -datter) årlige sjelemesse".

    English: "Memorandum: eleven nights until Bótulfrs-vigil, S-... A-...'s anniversary-of-death."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 330.
    ¤ Koordinater: (59.5238 ; 7.9859)





    N 175 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [÷ h(e)=r : likar ÷ þors-ouar ÷ þnr...iun]

    Hér liggr Þor... ...

    Oversatt til norsk blir det "Her ligger Tor... ..."

    English: "Here lies Þor-... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 332.
    ¤ Koordinater: (59.5238 ; 7.9859)





    N 176 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [arnæ]

    Arni

    Dvs. mannsnavnet "Arni".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.
    ¤ Koordinater: (59.5238 ; 7.9859)





    N 177 - NESLAND KIRKE, NESLAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [olai]

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.
    ¤ Koordinater: (59.5238 ; 7.9859)





    N 178 - RØINDAL, ØIFJELDS KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5444).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ane þostæisun (k)æirþi mik : en halæikr kæutasun a mik
    hæilum hotom kere han soa : þeta oar : ristit koal suta nar koalt


    Arni Þorsteinssonr gerði mik, en Háleikr Gautasonr á mik. Heilum hôndum geri hann svá. Þetta var ristit ... sunnudag nær kveldi.

    Oversatt til norsk blir det "Arne Torsteinsson gjorde meg, men Håleik Gautason eier meg. Det være med lykkehånd han (dvs Arne) gjør det. Dette ble ristet søndag henimot kveld".

    English: Árni Þorsteinn's son made me and Háleikr Gautr's son owns me. Thus he did with healthy hands. This was carved ... Sunday towards evening."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 334.





    N 179 - RAULAND, RAULAND KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til 1300-tallet og er og er ristet på et jernbeslag. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9897).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hake ÷ beanar÷sun ÷ a mik ÷ suæn ÷ os-(u)-dar÷sun ÷ slo ÷ mik ÷ osofar ÷ ræs÷t ÷ mik ÷ auk ÷ læiste ÷ oþesndhen ÷ nesta ÷ eptir ÷ olafs÷foku ÷ a seta ÷ are ÷ rikes ÷ f(o)s ÷ firþulhs ÷ hæra ÷ mahnusar ÷ norihs ÷ konohs

    Haki Bjarnarsonr á mik. Sveinn Ásmundarsonr sló mik. Ásulfr reist mik ok læsti óðinsdaginn næsta eptir Ólafsvôku á sétta ári ríkis várs virðulegs herra Magnúsar, Noregs konungs.

    Oversatt til norsk blir det "Hake Bjørnson eier meg. Svein Åsmundson smidde meg. Åslov ristet meg, og låste, neste onsdag etter Olavsmesse i det sjette år av vår verdige herre Magnus, Norges konges, regjering" (dvs 31. juli 1325).

    English: "Haki Bjôrn's son owns me, Sveinn Ásmundr's son hammered me, Ásulfr carved and read me on the first Wednesday after Ólafr's-vigil in the sixth year of the reign of our worthy Sire Magnús, King of Norway."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 337.





    N 180 - ÅMLI, ÅMLI KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Runestenen er tapt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [... : reisti : stein : þe(n)(a) : e(f)(t)ir : (h)(i)k...]

    ... reisti stein þenna eptir ...

    Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN] ..."

    English: "... raised this stone in memory of ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 1.





    N 181 - FROLAND KIRKE, FROLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften som er ristet på en glimmerrik gnejs kan ikke dateres nærmere enn til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    her li(k)(a)r þ(o)læfar sun (k)[una(s) (a) birt- +]

    Hér liggr Þorleifr, sonr Gunnars(?) á Birti(?).

    Oversatt til norsk blir det "Her ligger Torleif, sønn av Gunnar på Birte".

    English: "Here lies Þorleifr, son of Gunnarr(?) of Birti(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 3.
    ¤ Koordinater: (58.5260 ; 8.6518)





    N 182 - HAFSTAD, LANDVIG KOMMUNE, AUST-AGDER
    Hafstad-innskriften er skrevet i fast fjell like ved innmarken til Hafstad gård i Landvig, Reddalsveien 333, ca 6 km vest for Grimstad.

    runeinnskrift

    fuþork hnias tlbmy
    --- þeir ÷ gærþo ÷ runar þæsar
    finr ÷ auk olafr


    fuþork hnias tlbmy ... Þeir gerðu rúnar þessar, Finnr ok Ólafr.

    Første linje er en fullstendig Futhork. Linje 2 og 3 blir oversatt til norsk "De gjorde disse runer. Finn og Olav".

    Det er liten grunn til å tro at disse runene er ristet etter et flyktig innfall, men heller at de kanskje kan være en bevitnelse av en overenskomst eller forlik mellom to menn, for eks. et jordskifte mellom to brødre. Det at innskriften åpner med futharken, hever den over det rent hverdagslige. De tre --- i midtre linje, skal etter Aslak Liestøl (Norges Innskrifter med yngre Runer, Bind III, side 9 - 12, 1954) , være runetegn som utrykker gyldentall, dvs en slags datering. Bruken av tre gyldentall understreker også at innskriften er ikke hverdagslig.

    English: "fuþork hnias tlbmy ... They made these runes, Finnr and Ólafr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 9.
    ¤ Plasseringen av runeteksten.
    ¤ Bilde av runeteksten.
    ¤ The Hafstad Rune Inscription, Aust-Agder
    ¤ Nytt om Runer 1987, side 9.





    N 183 - FOSSVIK, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sten av granit.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift

    o=not=r : a mik : a ho=no=m

    Ônundr á mik á Hornum.

    Oversatt til norsk blir det "Ånond på Horne eier meg".

    English: "Ônundr of Hornar owns me. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 12.




    N 184 - GALTELAND, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Galteland-steinen fra Setesdal må være reist etter 1015, da det er en minnesten etter en Bjor som falt i et slag da den danske kongen Knut den mektige angrep England. Stenen oppbevares på Olsakssamlingen i Oslo.
    Innskriften lyder:

    Galteland-steinen

    arn×[stin] × risti × stin × þi[na] × iftir × bior × [s]un × sin × [sa × uar] tuþr × i liþi × þ[(o)s × knutr soti × iklot +]

    Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, son sinn. Sá varð dauðr í liði, þá es Knútr sótti England.

    Dette oversettes til norsk "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England".

    English: "Arnsteinn raised this stone in memory of Bjórr his son who died in the retinue when Knútr attacked England."

    I en annen innskrift på stenen står også:

    Galteland-steinen

    × in is ko[þ]

    Helt sikker er ikke denne oversettelsen, men det kan stå "Én er gud".

    English: "God is one."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 14.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ The Galteland Rune Stone, Aust-Agder.
    ¤ Historisk museum, Galtelandsteinen.
    ¤ Kopi av Galtelandstenen.





    N 185 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
    Innskriften lyder:

    [+ kuþ hiabi s(a)l ma(h)niltar]

    Guð hjalpi sál Magnhildar.

    Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe Magnhilds sjel".

    English: "May God help Magnhildr's soul."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 33.





    N 186 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AUGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
    Innskriften lyder:

    [þo(l)afr : s(t)a(l)a : sunr rasti : stain : aftir (o)laf : il(o)nssun (o) (b)uk(l)onti :]

    Þorlafr Stála sonr reisti stein eptir Ólaf Erlendsson á Bygglandi.

    Oversatt til norsk blir det "Torleiv Stålason reiste sten etter Olav Erlendsson på Bygland".

    English: "Þorlafr Stáli's son raised (the) stone in memory of Ólafr of Byggland, Erlendr's son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 34.





    N 187 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    ialbi koþ onto -...

    Hjalpi Guð ôndu ...

    Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe [NN's] ånd".

    English: "May God help (his) spirit ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 39.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 188 - HOFTUN/HOFTUFT, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er på et snellehjul til en håndtein av kleberstein som ble funnet på en støl tilhørende gården Hoftun i Valle kommune. Snellehjulet oppbevarers på Oldsakssamlingen. Vi har her mest sannsynlig en runeinnskrift skrevet av en kvinne.
    Innskriften lyder:

    Hoftun snellehjul
    kunitr kerþsnalt

    Gunnhildr gerði snáld.

    Norsk: "Gunnhild gjorde (dette) snellehjul."

    English: "Gunnhildr made the spindle-whorl."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 41.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.





    N 189 - RIKE, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    På Rike-skjoldet, som er et såkalt bóndaskildir, står skrevet en runetekst på skjoldbuen. Innskriften er datert til ca år 1200 oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 954).
    Innskriften lyder:

    Rike-skjoldet

    kun=nar girþi mik hlhi a mik

    Gunnarr gerði mik. Helgi á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar gjorde meg. Helge eier meg."

    English: "Gunnarr made me. Helgi owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 42.





    N 190 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 190 er er datert til ca år 1100 og er ristet med lønnruner på berghyllen. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?). Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 48.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 191 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 191 er datert til ca år 1100 og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    ra raist

    Hreiðarr(?) reist.

    Oversatt til norsk blir det "Reidar(?) risset."

    English: "Hreiðarr(?) carved. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 50.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 192 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 192 er datert til ca år 1100 og er ristet på berghyllen. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?).
    Innskriften lyder:

    Storhedder-runeinnskrft III

    ek uilta kusa may þ(a) er fahst er i= =þ=haiminum

    Ek vilda kjósa mey, þá er fegrst er í Þursheiminum(?).

    Oversatt til norsk blir det "Jeg vil (gjerne) velge den mø som er fagrest i verden".

    English: "I wanted to choose the maid who is the fairest in the home of the giants(?). "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 51.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 193 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 193 er ikke sikkert datert, bortset fra at den tilhører middelalder.
    Innskriften lyder:

    k(u)na=(r) h...

    Gunnarr ...

    Dvs. mannsnavnet "Gunnar ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 194 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 194 er ikke sikkert datert, bortset fra at den tilhører middelalder.
    Innskriften lyder:

    kuni

    Gunni

    Dvs. mannsnavnet "Gunni".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 195 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    þer er huit haur

    Þér er hvíld hôrð.

    Oversatt til norsk blir det "For deg er hvile(n) hård".

    English: "Rest is hard for you."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 62.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 196 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 196 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    --r----------(r)---------h--

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 197 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 197 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    --þ------e---(m)...

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 198 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 198 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    uifil bo hir

    Vifill bjó hér.

    Oversatt til norsk blir det "Vivil bodde her".

    English: "Vifill lived here."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 199 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 199 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    ai-----

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 64.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 200 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. N 200 - innskriften er datert til middelalderen og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    s þ

    S[almundr](?) Þ[orgeirssonr](?)

    Dvs. mannsnavnet "Salmund Torgeirsson".

    English: "Salmundr(?) Þorgeirr's(?) son"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 201 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Flere av innskriftene er ikke tolket. Denn innskrift er datert til 1100-tallet(?) og er ristet på berghyllen.
    Innskriften lyder:

    fuþork hnias tblm øæ hi

    fuþork hnias tblm øæ ...

    Første del inneholder en hel fuþork.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 202 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalder og er ristet på en berghylle.
    Innskriften lyder:

    fuþork hnias tbm-

    fuþork hnias tbm

    Innskriften er en hel fuþork.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 203 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til middelalder og er ristet på en berghylle.
    Innskriften lyder:

    fuþork hnias tblm æø

    fuþork hnias tblm æø

    Innskriften er en hel fuþork.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 204 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
    Innskriften lyder:

    fuþor

    fuþor[k]

    Innskriften er en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 205 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
    Innskriften lyder:

    fuþ

    Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

    Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

    English: "fuþork" or "vagina"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 206 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
    Innskriften lyder:

    -...or-...

    >En futhark innskrift?

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 207 - STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 - N207. Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er ristet på en berghylle.
    Innskriften lyder:

    fuþ(o)rk hn

    "fuþork hn[ias]"

    En futhark innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.
    ¤ Kordinater: (59°39'17"N 7°09'50"E)





    N 208 - RYEN, TVEID KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten.
    Innskriften lyder:

    (þ)---(a)r--n--- ÷ ---(s)--þ ÷ þitak-rtu ÷ in kunar ÷ (r)(a)---- ÷ s-a-- ÷ þono (b)ru(þ)ur sin

    ... ... "þitak-rtu" en Gunnarr re[isti] s[t]e[in] þenna [at] bróður sinn.
    Oversatt til norsk blir det ".... Gunnar reiste denne sten etter sin bror".

    English: "... ... "þitak-rtu" and Gunnarr raised this stone [in memory of] their brother."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 68.





    N 209 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER
    Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
    Den første som er datert til vikingtiden og lyder:

    Oddernes-steinen I

    ...----ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa

    ... Neriðs son er steinn sá.

    Oversatt til norsk blir det "(Etter NN,) Nerids sønn er denne steinen".

    Allikevel er det indikasjoner om at stenen er reist etter en Tore Neridsson, og i denne sammenheng ovesettes runeteksten "Til minne om Tore Neridsson er denne stenen".

    English: "This stone is ... Neriðr's son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 73.
    ¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
    ¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
    ¤ The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder.
    ¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.





    N 210 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER
    Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
    Den andre som er datert til vikingtiden og lyder:

    Oddernes-steinen II

    aRintr × karþi × kirkiu × þesa × kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu

    Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu.

    Oversatt til norsk blir det "Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudesønn - på sin odel(sgård)".

    English: "Eyvindr, godson of Ólafr the Slippery/Crooked/Holy made this church on his allodial land."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 2 1987 s. 9.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 80.
    ¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
    ¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.
    ¤ The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder.
    ¤ The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.





    N 211 - SØGNE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:

    runeinnskrift

    auintr : risti : stin : þina aftir : kunuat : sun sn

    Eyvindr reisti stein þenna eptir Gunnhvat/Gunnvald, son sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Eivind reiste denne sten etter Gunnhvat/Gunnvald, sønnen sin."

    English: "Eyvindr raised this stone in memory of Gunnhvatr/Gunnvaldr, his son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 100.
    ¤ Bilde av Søgnestenen.
    ¤ Bilde av Søgnestenen
    ¤ Kulturminnesøk for lokalitet.





    N 212 - HUSEBY, FARSUND KOMMUNE, VEST-AGDER
    Huseby-steinen har stått i uminnelige tider mellom gården Huseby (Farsund sogn) og gården Lunde (Lista sogn). Steinen er halvanden meter høy og er datert til mellom 1100- og 1300-tallet.
    Innskriften lyder:

    Huseby-steinen

    herskipter:mørkone

    Hér skiptir morkunni.

    Norsk: "Her går 'mark'-grensen"

    På norrønt betyr mork:
    1. "mark, skog, utmark".
    2. "ubygd mark" i betydning grenseområde.
    På Huseby-steinen kan det ikke være snakk om "grense i skog", men heller et område mellom de to gårdene, Huseby og Lunde, som ennå ikke var dyrket opp til åker og eng.

    English: "(This) divides here the (outlying-)forests."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av Husebystenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 213 - SKOLLEVOLL, VANSE KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3612).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ranuauk : raisti : stain : aftir : akmunt hrabisun : uar sin : skokr : b[arþi]

    Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.

    Oversatt til norsk blir det "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".

    English: "Rannveig raised the stone in memory of Ôgmundr Hreppir's son, her husband. Skógr struck (the runes)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106.
    ¤ Bilde av Skolevollstenen.





    N 214 - FRAMVAREN, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en berghelle (Runefjellet). Eneste adgang til innskriften er med båt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    rist : (a)inriþi (:) (a)t [:] u(s)tæn (:)

    Reist Einriði at Eystein.

    Oversatt til norsk blir det "Risset Eindride etter Eystein".

    English: "Einriði carved in memory of Eysteinn."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 109.





    N 215 - FLEKKEFJORD (NES) KIRKE, NES KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er ristet på en gravsten som er tapt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [gunr : rioas:sun : ligr : hr]

    Gunnarr Bjôrnssonr(?) liggr hér.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar Bjørnsson ligger her."

    English: "Gunnarr Bjôrn's(?) son lies here. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 125.
    ¤ Koordinater: (58.2961 ; 6.6618)





    N 216 - TONSTAD KIRKE, TONSTAD KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er en treinnskrift, men er tapt.
    Innskriften lyder:

    [pkrus ÷ paullus : an(t)ræas markus : maria ÷ mathius uukis : iohannisi t(æ)tra÷krama÷ton ÷ ag(l)a ÷ akios ÷ annail ÷ missæai ÷ iesuk ÷ gristi ÷ gu...]

    [maria s m * hila ÷ iesus ÷ krists ÷ tit(r) hakon]

    Petrus, Paulus, Andreas, Markus, Maria, Matheus, Lukas, Johannes, Tetragrammaton, Agla, Agios, "annail", Messias, Jesus, Kristus, Gu[ð]. María s[æl] m[ær] helga. Jésús Kristus. Tetr[agrammaton]. Hákon.

    English: "Peter, Paul, Andrew, Mark, Mary, Matthew, Luke, John, Tetragrammaton, 'agla' (= Thou art strong in eternity, Lord), holy, Emmanuel?/Adonai? (Lord), Messiah, Jesus Christ, God. Fortunate Mary, the holy maiden. Jesus Christ. Tetragrammaton. Hákon."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 127.
    ¤ Koordinater: (58.6670 ; 6.7169)





    N 217 - ÅLGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ... risti stin þina

    ... reisti stein þenna.

    Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten."

    English: "... raised this stone."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 133.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 218 - LUND KIRKE, LUND KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.
    Innskriften lyder:

    [ra=ngn(e) (s)]

    Ragni(?) s[acerdos](?)

    English: "Ragni(?) the priest(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 137.
    ¤ Koordinater: (58.4480 ; 6.5535)





    N 219 - LUND KIRKE, LUND KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt. Innskriften lyder:

    [ranu=aig]

    Rannveig

    Dvs. kvinnenavnet "Rannveig".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 137.
    ¤ Koordinater: (58.4480 ; 6.5535)





    N 220 - LUND KIRKE, LUND KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift, men er tapt.
    Innskriften lyder:

    [ilþa]

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.





    N 221 - ORRESTAD, HELLELAND KOMMUNE, ROGALAND
    Orrestad-steinen har antakelig opprinnelig stått på en liten steinhaug, før den ble flyttet til gårdstunet, hvorfra den senere ble flyttet inn i fjøset og brukt som en del av fjøsgulvet i 25 - 30 år. I 1867 kom den til Universitetets oldsaksamling i Oslo. Deler av innskriften er usikker, mrn det virker som ingen ting av runeteksten er gått tapt.
    Innskriften lyder:

    Orrestad-steinen

    liki(m)unulifa:hnta (eller hnda)

    Lenga munnu lifa ????, dvs. "Lenge skal (de) leve / (bli stående) ????".

    Siste del av runeteksten, hnta (eller hnda), er usikker, men det kan bety *hegnda - en sideform til hegna, dvs. "hegne, omgjerde, skjerme, sikre". Steinen kan da være en merkestein som har til oppgave å hegna verdifullt land mot uberettiget inntrengen eller krenkelse.

    English: "Long may (they) live, defend!(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 138.





    N 222 - EIGERSUND, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ... ...i : staina : þis(a)
    haftir : --...


    ... [reist]i steina þessa eptir ...

    Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN]"

    English: "... raised these stones in memory of ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 142.
    ¤ Bilde av Eigersundstenen.





    N 223 - NJÆRHEIM I, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et stenkors av glimmerskiffer. Oppbevares på Stavanger Museum (Stavanger museum nr. 2001/8)
    Innskriften lyder:

    [× kautr : raisti ÷ stan ÷ þa=na :]
    [+ aft : stainar ÷ bruþur : sin × in ÷ ulfrikr ÷]
    [srkþukr k]
    Gautr reisti stein þenna ept Steinar, bróður sinn. En Ulfríkr sorgþungr g[erði].
    Oversatt til norsk blir det "Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)".

    English: "Gautr raised this stone in memory of Steinarr, his brother. And Ulfríkr the Sorrow-stricken made."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 144.
    ¤ Fire fragmenter av stenkorset blev (gjen)funnet i 2001. Det stilles spørgsmål med lesningen srkþukr av Magnus Källström, haiRa, hiRa och haramsrka, Tre namnbelägg, två tolkningsförslag, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala, sid 19-41.
    ¤ Nytt om Runer 2002, side 23.





    N 224 - NJÆRHEIM II, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    biorn : kl(a)... ... ...ruþur : sin +

    Bjôrn ... ... [b]róður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Bjørn ... ... ... broren sin".

    English: "Bjôrn ... ... his brother."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 147.





    N 225 - KLEPP I, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þurir : harþar:sunr : raisti : stain : þina :
    aft : oskarþi : kuon : sina : (t)u(t)ur : kunars (:)


    bruþur : halka : o : klabi +

    Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína, dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi.

    Oversatt til norsk blir det "Tore Hordsson reiste denne sten etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, (som var) bror til Helge på Klepp".

    English: "Þórir Harðr's son raised this stone in memory of his wife Ásgerðr, daughter of Gunnarr (the) brother of Helgi of Kleppr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 149.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 226 - KLEPP II, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    (h)iþi(n) (:) ... bau(þ)... ...

    Heðinn ... Bôð[var] ...

    Oversatt til norsk blir det "Hedin (reiste denne sten etter) Bodvar (sin søn eller lignende etter runestenformelen)".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 227 - KLEPP KIRKE, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er trolig fra 1100-tallet og er og er en treinnskrift, men er tapt.
    Innskriften lyder:

    [artiþ : er ÷ ikibrha=r : kara:totr : þru : nom : æpter : krosmesst : um * uarst
    + huær (:) sa : maþ-r ÷ runar : þec : sar : þa : sy-e : bater : no-talleter : fyrer : søl : heþnar : haalbe ÷ kuþ : þæim : er : suæ : kerer]


    Ártíð er Ingibjargar Káradóttur þrim nóttum eptir krossmessu um várit. Hverr sá maðr rúnar þessar sér, þá syngi Pater noster fyrir sál hennar. Hjalpi Guð þeim er svá gerir.


    Oversatt til norsk blir det "Ingebjørg Kåresdatter sjelemessedag er tre netter etter Krossmesse (dvs. 6. mai.). Hver den mann som ser disse runer, synge Paster noster for hennes sjel. Gud hjelpe den som det gjør".

    English: "Ingibjôrg Kári's daughter's anniversary-of-death is three nights after Cross-mass in spring. Whoever the man who sees these runes may be, may he sing Our Father for her soul. May God help him who does thus."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (58.7734 ; 5.6244)





    N 228 - TU, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hailki ÷ rais(t)(i) (s)(t)(a)in þon ÷ aft kaitil bruþur sin
    Helgi reisti stein þann ept Ketil, bróður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Helge reiste denne sten etter Ketil, broren sin."

    English: "Helgi raised this stone in memory of his brother Ketill."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av Tustenen.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 156.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 229 - EGRA-DRIKKEHORNET, KLEPP, ROGALAND
    Drikkehornet, som er laget av kuhorn, er funnet i en meters dybde i en torvmyr på Egra. Oppbevares på Stavanger museum.
    Innskriften lyder:

    Egrahornet

    fuþorkhnias?[-

    fuþork hnias t[bmly]

    Siste usikre rune kan være en t-rune, og innskriften er en del av futhorken.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 230 - REVE, BORE, ROGALAND
    Innskriften er ristet på et søkke datert til år 950-1000. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 4750)
    Innskriften lyder:

    arnktil : kita : rit : runar
    auktktil kkka=r : iitb/iito runa-


    Arnketill Gedda/Ketta reit rúnar. ... ... ... ...

    English: "Arnketill Pike / Tabby-cat wrote runes ... ... ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





    N 231 - BORE KIRKE, KLEPP, ROGALAND
    Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.

    Runesteinen som kalles Bore I har runetekst i 2 linjer (Bore Ia og Bore Ib):

    + artiþa(:)t(a)hr : s(t)(æ)ins ...
    + suæins : er : siøu notom æft[ir ÷ høl-...]


    Ártíðadagr Steins ... "suæins" er sjau nóttum eptir Hel[gramessu].

    Runeteksten kan oversettes "Sjelemessedagen for Stein [- -] er syv netter etter Allehelgensmesse". Allehelgensmesse er 1. november, slik at dødsdagen til Stein var 8. november.

    English: "Steinn's anniversary-of-death-day ... "suæins" is seven nights after All-hallows mass."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 232 - BORE KIRKE, KLEPP, ROGALAND
    Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer.
    Innskriften lyder:

    [+ kyþa : a=ntaþish : tu]æm natum [fyrir :] ka-[ntaha * rlo : ahmutr]
    [+ st-...n (:) antaþesk (:) æi]ni ÷ not ÷ æftir] × bøn...us÷mæsu]
    [þo--io... htaiask : tio þiom * farir ol=u ×]


    Gyða andaðisk tveim nóttum fyrir gangdag ... Ôgmundr. St[einu]nn(?) andaðisk einni nátt eptir Ben[edikt]usmessu ... andaðisk tíu nóttum(?) fyrir Ól[afs]v[ôku].

    English: "Gyða met her end two nights before Rogation day ... Ôgmundr. Steinunn met her end one night after Benediktus-mass ... met her end ten nights before Ólafr's-vigil."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 233 - BORE KIRKE, KLEPP, ROGALAND
    Det er funnet 5 runesteiner ved Bore kirke ( Bore I, II, III, IV, V) og alle er de minnesmerker / gravsteiner over avdøde personer. Innskriften som er datert til vikingtid, oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 14746).
    Innskriften kyder:

    ... ...ina : ok (l)... (þ)ena
    ...(t) : ker(a) ...


    ... [ste]ina ok ... þenna [lé]t gera ...

    Norsk: " stener og .... denne ....lot gjøre "

    English: "... stones and ... this had made .."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 234 - BORE KIRKE, BORE, KLEPP, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtid og oppbevares på Stavanger museum.
    Innskriften lyder:

    + a(r)(t)iþ : (a)nbiarnar :

    Ártíð Arnbjarnar.

    Norsk: "Arnbjørns sjelemessedag".

    English: "Arnbjôrn's anniversary-of-death."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 235 - BORE KIRKE, BORE, ROGALAND
    Runesteinen som kalles Bore V er en helle (160 cm lang og 80 - 85 cm bred) og ble funnet i 1946. Steinen lå som en dørhelle foran bislaget til den gamle trekirken fra 1600-tallet som ble revet i 1891, men i dag er den bevart på Stavanger Museum.
    Innskriften mangler noen runer i slutten av teksten og lyder:

    Bore kirke

    sikriþ:antaþiskfimnotomfyribotolf[-

    Sigriðr andaðisk fim nóttum fyrir Bótolf[-.

    Norsk: "Sigrid døde fem netter før Botolv(messe)".

    English: "Sigríðr met her end five nights before Bótulfr's(-mass) ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 236 - BORE KIRKE, BORE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtid og er oppbevart på Stavanger museum.
    Innskriften lyder:

    (m)a(l)(i) : es : a : s(t)ain(i) : þesu(m) : a- ...
    uorb ÷ likia : hol(f) : til -...
    : at : aign : auk : at : oþli : (e)- : --


    Máli er á steini þessum, a[t] ... vôrp liggja hôlf til ... at eign ok at óðli ... ...

    English: "The agreement on this stone is, that ... half of the warping-line lie to ... as property and as allodial land ... ...

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 237 - SELE, BORE, ROGALAND
    Innskriften er ristet på et stenkors, og er datert til viklingtid. Innskriften er tabt.
    Innskriften lyder:

    [u(n) ri(s)(t)i : s(t)in þinsi : iftir
    : al : b----- ma : sin : ulf(r)k(r) : -iu]
    [+ (h)ialbi : kuþ : sal : þ(i)-
    ra(þ) rt]


    Ónn reisti stein þenna eptir "al" ... mág sinn. Ulfríkr [h]jó. Hjalpi Guð sál þi[nni](?). Ráð rétt.

    Norsk: "Ónn reiste denne sten etter "al"... mågen sin. Ulfríkr skrev. Må Gud hjelpe din sjel. Tolk rett."

    English: "Ónn raised this stone in memory of "al" ... his kinsman-by-marriage. Ulfríkr cut (the runes). May God help your soul(?). Rightly interpret."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 238 - SKJÆVELAND, HØILAND, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en runesten som er tabt. Innskriftener datert tul vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    [... ...i(s)t run(a)r (þ)isar * u(n) * ... * su(n) (a)(f)t ...]

    ... [re]ist rúnar þessar Ónn(?) ... son ept ...

    Norsk: "... ristet disse runer Ónn(?)... sønn etter..."

    English: "... Ónn ... son carved these runes in memory of ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 239 - STANGELAND, HØILAND, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikigtid og lyder:

    þur(b)(i)(u)(r)(n) : skalt : ra(i)sti s(t)n (þ)(o)n(a) aft : s(o)i-÷þuri : sun : sin : is o : (t)on(m)arku (:) (f)il

    Þorbjôrn Skald reisti stein þenna ept "soi-"þóri, son sinn, er á Danmôrku fell.

    Norsk: "Torbjørn Skald reiste denne sten etter "soi"-þóri", sin sønn, som falt i Danmark"

    English: "Þorbjôrn Skald raised this stone in memory of "soi-"þórir, his son, who fell in Denmark."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av Stangelandstenen.
    ¤ The Stangeland Rune Stone, Rogaland





    N 240 - TJORA KIRKE, SOLA, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en gravsten, og er datert til ca 1150. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    + artiþa:tahr : biarnar : ulfkæis:sunar :
    er : tuæim : notom : fyrer : mario:...
    stæin


    Ártíðadagr Bjarnar Ulfgeirssonar er tveim nóttum fyrir Maríu[messu]. Steinn.

    Norsk: "Bjarnar Ulfgeirssons dødsdag er to netter før Maria messe. Sten...."

    English: "The day of the anniversary-of-death of Bjôrn Ulfgeirr's son is two nights before Mary's [mass]. Steinn ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 241 - SOLA, ROGALAND
    Innskriften somer tapt, er kanskje fra vikingtiden, antagelig fra 1000-tallet.
    Innskriften lyder:

    [...þursin]

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 242 - MÆLHAUG, SOLA, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en sten. Dateringen er usikker. Innskriften er trolig uten mening.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 243 - HELLAND, SOLA, ROGALAND
    Innskriften som er tapt, er ristet på en runesten.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 244 - HELLAND, SOLA, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.
    Innskriften lyder:

    × skarþi : risti : stin : þana : iftir :: biafa : sun : sin : harþa : kuþan : man :

    Skarði reisti stein þenna eptir Bjalfa, son sinn, harða góðan mann.

    Norsk: "Skarði reiste denne sten etter Bjalfa, sin sønn, en meget god mann"

    English: "Skarði raised this stone in memory of Bjalfi, his son, a very good man."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 245 - HELLAND (III), SOLA, ROGALAND
    Innskriften som er ristet på en runesten, er kjent som Helland III, og er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    þurmuþr * risti : stin : þono aft : þrunt : sun sin

    Þormóðr reisti stein þenna ept Þrónd, son sinn.

    Norsk: "Tormod reiste denne sten etter Trond, sin sønn"

    English: "Þormóðr raised this stone in memory of Þróndr, his son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 246 - BYBERG, SOLA, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en tapt spinnesten-lodd.
    Innskriften lyder:

    [hans]

    hands[ôl]

    Norsk: "Håndtrykk"

    English: "Handshakes (law term for the sealing of a bargain)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014





    N 247 - SKADEBERG-STENEN, SOLA, ROGALAND
    Skadeberg-stenen er datert til 1100-tallet og er 365 cm lang og 40 - 48 cm tykk. Den står i dag på Stavanger Museum (nr. 3966).
    Innskriften lyder:

    Skadeberg-steinen

    -(l)(h)usmin ræisto stæin þana æf(t)ir skarþ=a (:) (æ)(n) (:) þæir tr(u)(k)(o)
    -rfi hans


    Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans

    Norsk: "Deltakere i ølgildet reiste denne stein etter Skarde da de drakk hans arveøl".

    English: "The drinking-companions raised this stone in memory of Skarði when they drank his funeral-feast."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ The Skadberg Rune Stone, Rogaland





    N 248 - SANDE, SKILJABERGET, SOLA KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er på et blykors, som er datert til mellom sist på 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet, og er skrevt på latin. Innskriften er nesten identisk med N A362.
    Innskriften lyder:

    + esse krusem tomi
    ni : fugite pa=rtes
    at=uerse uisit le(o)
    te t=ribu iuta -----... ----...
    kua(t)=uo=r gra=na in pen
    talum in--...
    fo(n)te t=utit :
    aaron : iesus +
    -(o)hannes
    ma=rkus
    maþeus
    lukas
    -a=gla al
    pha et
    o + - :


    Ecce crucem Domini, fugite partes adversæ. Vicit leo de tribu Juda, [radix David]. Quatuor grammis in petalon ... fronte tulit Aaron, Jesus. [J]ohannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha et O[mega] ...

    Norsk: "Se Herrens kors – flykt, fiendlige makter! Seiret har løven av Juda stamme, [Davids rotskudd]. Fire bokstaver på panneplaten, som Aron bar på sin panne. Jesus. Johannes, Marcus, Matheus, Lucas. Agla. Alpha og Omega ... "

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:
    "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    Engelsk: "Behold the cross of the Lord; flee, you hostile powers. The lion of the tribe of Juda, the root of David, has conquered. Four letters on the forehead-plate that Aaron bore on his forehead, Jesus. John, Mark, Matthew, Luke. Agla. Alpha and Omega ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Nytt om Runer 2001, side 13-16).
    ¤ N A362






    N 249 - INDRE BØ RUNESTEN, RANDABERG, ROGALAND
    En bautasten fra Indre Bø har en runeinnskrift som er datert til 1100-tallet.
    Innskriften lyder:

    Indre Bø runestein

    × k(o)=lbiørn : het ma=þ(r) : (e)(r) (b)(i)(o)(k)e : her

    × Kolbjôrn hét maðr er bjó hér.

    Norsk: "Kolbjørn het (en) mann som (bodde) her".

    English: "The man who lived here was called Kolbjôrn."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.0138 ; 5.5790)
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 250 - STAVANGER DOMKIRKE, STAVANGER, ROGALAND
    Innskriften er ristet i tre, og er datert til andre halvdel av 1100-tallet, men er tapt.
    Innskriften lyder:

    [ø=yulfr r r]

    Eyjulfr r[eist] r[únar]

    Norsk: "Eyjulfr ristet runer."

    English: "Eyjulfr carved runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014





    N 251 - MARIAKIRKEN, STAVANGER, ROGALAND
    Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet.
    Innskriften lyder:

    × katil : raisti : stain : þina : haftir : iuruni : kunu : sina : tutur : uþurm

    Ketill reisti stein þenna eptir Jórunni, konu sína, dóttur Úþyrm[is](?).

    Norsk: "Ketil reiste denne sten etter Jorun, sin kone, Úþyrmir's(?) datter"

    English: "Ketill raised this stone in memory of Jórunn, his wife, Úþyrmir's(?) daughter."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.¨
    ¤ Koordinater: (58.9699 ; 5.7333)





    N 252 - STAVANGER-KORSET, STAVANGER, ROGALAND
    Stavanger-korset står på Stavanger museum og er datert til første halvdel av 1000-tallet.
    Innskriften lyder:

    Stavanger-korset

    al(f)---ir : (b)r(i)str : raisti : stain : þina : aft : arlik
    trot(i)n : (s)(i)(n) : -(s)-(i)(n)(u)(a)s : --(a)--(n)-------- : (i)s (h)an (:) (b)ar(i)þ
    is(k) : uiþ
    ol(a)if


    "alf---ir" prestr reisti stein þenna ept Erling dróttin sinn "-s-inuas" ..., er hann barðisk við Óleif.

    Liestøl leser innskriften "Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [- ????? -] , da han sloss mot Olav"..

    Stavanger-korset skal selvsagt i virkeligheten stå oppreist. Innskriften er antakelig en minneskrift over Erling Skjalgsson som sloss mot Olav Haraldsson i Boknafjorden 21 desember 1028. Erling ble drept, i følge Snorre, av en av Olavs menn etter at han hadde overgitt seg og fått grid.

    English: " "alf---ir" the priest raised this stone in memory of his lord Erlingr ... when he fought with Óleifr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av Stavanger-korset.





    N 253 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en runesten som oppbevares på Bergens museum. Datert til kristen tid, dvs middelalder.
    Innskriften lyder:

    ... ...luarc ÷ er : æine : not :: æfter :
    ... ...hra : mæso:tah : bruse : ræist :


    [Ártíð Ha]llvarðs er eini nótt eptir [Allra heila]gra messudag. Brúsi reist.

    Norsk: "Halvards dødsdag er en natt før "All helgedags messe". Brúsi skrev.

    English: "Hallvarðr's anniversary-of-death is one night after All-hallows mass-day. Brúsi carved. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 254 - FISTER KIRE, FISTER, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en dørring av jern, og er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    -imu(n) : prester : læ(t) : (b)e... ... ...sso

    [S]ímun prestr lét be[rja](?) ... [me]ssu.

    Norsk: "Simom prest har meg slått(?)(dvs. stemplet) ....messe"

    English: "Símun the priest had (me) struck(?) ... mass."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 255 - FISTER KIRKE, FISTER, ROGALAND
    Innskriften er riiset på et vevlodd og er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    aRt/aa=nt

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 256 - HESBY KIRKE, HESBY, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en dåpefont, og er datert til slutten av 1200-tallet(?)
    Innskriften lyder:

    [÷ aotam ÷÷ biku ÷+÷ euæ ÷÷ kaim]

    Adam, "biku", Eva, Kain.

    eller

    [÷ addam ÷ bi ÷ gus ÷+÷ eu(a) ÷ kaim]

    Adam, "bi" "gus", Eva, Kain.

    Norsk: "Adam .. Eva, Kain"

    English: "Adam ... Eve, Cain."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 257 - TALGJE KIRKE, FINNØY, ROGALAND
    Talgje kirke er en stenkirke som ligger på øya Finnøy like ved det gamle høvdingsete Talga. Kirken er blitt reparert og ombygd mange ganger og fire bruddstykker av en runeinnskrift er murt inn i muren på fire forskjellige steder. Innskriftene er datert til 1100-tallet.
    Linje A lyder:

    Talgje kirke 1a

    -] ... uiþ : a=nlat : sit ÷ -... [-.

    -] við andlát sitt [-

    Norsk: "-] ved sin død [-"

    English: "... at his demise ... "


    Linje B lyder:

    Talgje kirke 1b

    -] ...es ÷ kirkio : þæsse * til : ke=rþa=r ... [-

    -] kirkju þessi til gerðar [-

    Norsk: "-] til bygging av denne kirke [-"

    English: "... to the making of this church ..."


    Linje C lyder:

    Talgje kirke 1c

    -]...t(e) : til : uista=r : ua=l-... [-

    -] til vistar [-

    Norsk: "-] til opphold (med hus og kost) [-"

    English: " ... to provision ..."


    Linje D lyder:

    Talgje kirke 1d

    -] ... ...l : dyrþa=r : o=uk : ga=f : til : se=gs : ... [-

    [... [ti]l dýrðar ok gaf til sex ... [-

    Norsk: "-] til ære, og gav til (det) seks [-"

    English: "... to magnificence, and gave six to ..."

    De fire bruddstykkene forteller oss om en mann eller kvinne som har latt kirken bygge, at kirken er vigslet til en helgen - antakelig Maria - og at kirken har fått en gave på 6 av at eller annet.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.1063 ; 5.8415)





    N 258 - TALGJE KIRKE, TALGJE, ROGALAND
    Innskriften er ristet i en mursten i kirkeveggen.
    Innskriften lyder:

    Talgje kirke 2

    þessar runar reist eindriþi prestr ions son ok bi(þ)it fyrir mik

    þessar rúnar reist Eindriði prestr Jónsson, ok biðið fyrir mik

    Norsk: "Disse runene skrev presten Eindride Jonsson, bed for meg".

    English: "Eindriði Jón's son the priest carved these runes and prayed for me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.1063 ; 5.8415)





    N 259 - SØRBØ, SØRBØ, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en runesten og er datert til vikingtid. Stenen var tapt, men ble gjenfunnet i 1963.Härad: Rogaland fylke
    Innskriften lyder:

    (×) (þ)(u)(r)(m)(u)(þ)[r : auk] (:) (þ)(u)(r)(k)(a)(r)þ(r) : (r)-is-u : s(t)ain : [þi(n)(a) a(f)tir k(a)u...]

    Þormóðr ok Þorgarðr/Þorgerðr r[e]is[t]u stein þenna eptir Gau[t].

    Norsk: "Tormod og Torgerd reiste denne sten etter Gaut"

    English: "Þormóðr and Þorgarðr raised this stone in memory of Gautr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29-39.
    ¤ Magnus Källström, 2008
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 260 - SØRBØ, SØRBØ, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en runesten og er datert til vikingtid.
    Innskriften lyder:

    soenki × resti × sten × þena ×
    ... (þ)ront × boroþur × sin ×


    Sveinki reisti stein þenna. [eptir] Þrónd, bróður sinn.

    Norsk: "Sveinki reiste denne sten effet Trond, sin bror"

    English: "Sveinki raised this stone in memory of Þróndr, his brother."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 261 - HAUSKE KIRKE, HAUSKE, ROGALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er riset på en gravsten. Et fragment ble funnet i kirkegulvet under prekestolen i 2007.
    Innskriften lyder:

    [artiþa=rtahe=r osolfs a hælhalante ÷ e=r feo=ro=u no]...m æfte=r halua=rs÷m(æ)...

    Ártíðardagr Ásulfs á Helgalandi er fjórum nó[ttu]m eptir Hallvarðsme[ssu].

    Norsk: "Asulf fra Helgaland dødsdag er fire netter etter St. Halvards messe (St. Halvards messe er 15. mai"

    English: "Ásulfr of Helgaland's anniversary-of-death-day is four nights after St. Hallvarðr's mass. [St. Hallvarðr's mass = 15 May]"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 262 - BRU, MOSTERØY, ROGALAND
    Innskriften er ristet på et blykors fra middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 3550).
    Innskriften lyder:

    adonai in : ici
    k-a=n krtto
    m a=b li i


    Adonai ... ecce ... credo M[atthæus](?) ap[ostolus](?) L[ucas](?) J[ohannes](?)

    English: "Adonai (Lord) ... behold ... Credo. Matthew, the apostle, Luke, John"

    eller

    adonai in : ici
    ... m s a krtto
    m a=b li i


    Adonai ... ecce [Sancte](?) M[ichael](?) s[uscipe](?) a[nimam](?) credo M[atthæus](?) ap[ostolus](?) L[ucas](?) J[ohannes](?)

    English: "Adonai (Lord) ... behold. Saint Michael receive my/ his / her soul. Credo. Matthew, the apostle, Luke, John.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 263 - BRU, MOSTERØY, ROGALAND
    Innskriften er ristet på et blykors fra middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum (nr. 3550).
    Innskriften lyder:

    i--=khitdiush
    ba=kmik
    kr{U}
    ...
    ...
    serbens a=ri(e)s leo
    ue=rmis
    a=reto=n
    {OLAUUS}
    {JHVH}


    ... ... krux(?) ... ... serpens, aries, leo, vermis arreton {Olaus} {Jehovah}

    English: "... ... cross(?) ... ... serpent, ram, lion, worm Arreton (divine) Olaus Jehovah"

    eller

    i--=khitdiush
    ba=kmsk
    kr{U}
    ...
    ...
    serbens a=ri(e)s leo
    ue=rmis
    a=reto=n
    {OLAUUS}
    {JHVH}


    ... ... krux(?) ... ... serpens, aries, leo, vermis arreton {Olaus} {Jehovah}

    English: "... ... cross(?) ... ... serpent, ram, lion, worm Arreton (divine) Olaus Jehovah"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 264 - UTSTEIN KLOSTER, MOSTERØY, ROGALAND FYLKE
    Innskriften er ristet på en mursten og datert til Middelalderen.
    Innskriften lyder:

    [biþer : kiþi-]
    + biþir firir * sial * [ranuils *+]


    Biðið fyri[r]. Biðið fyrir sál Randviðs(?).

    Norsk: "Be for. Be for Randviðs sjel(? "

    English: "Pray for. Pray for Randviðr's(?) soul."

    eller

    Biðið fyri[r]
    + biþir firir * sial * [ransual a=u-]


    Biðið fyri[r]. Biðið fyrir sál Ragnvalds ...

    Norsk: "Be for. Be for Randviðs sjel(?) "

    Pray for Pray for Ragnvaldr's soul ...

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.1031 ; 5.5906)





    N 265 - UTSTEIN KLOSTER, MOSTERØY, ROGALAND FYLKE
    Innskriften er ristet på en mursten og er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    fr * gregorius

    fr[ater] Gregorius

    Norsk: "Fader Gregorius"

    English: "Brother Gregorius"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.1031 ; 5.5906)





    N 266 - AVALDSNES KIRKE, AVALDSNES, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en runesten og er datert til middelalder(?).
    Innskriften lyder:

    [kuiaæ iariu nisir]

    Mikjáll(?) Maríu næstr.

    English: "Michael next (after) Mary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.3559 ; 5.2916)





    N 267 - AVALDSNES KIRKE, AVALDSNES, ROGALAND
    Innskriften er ristet på en mursten og er datert til middelalder(?).
    Innskriften lyder:

    -- (:) (t)-----f-k---(u)a=k(a)(l)--(a)u(a)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.3559 ; 5.2916)





    N 268 - SANDEID KIRKE, SANDEID, ROGALAND
    Innskriften er på en kirkeklokke og er datert til ca 1300-tallet. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6102). Ved Sandeid Kirke står en såkalt hvit sten.

    suæin {P}res{T}r : {LET} br-- mik

    Sveinn {p}res{t}r {lét} ber[ja] mik.

    Norsk: "Svein Presten fikk meg slått"

    English: "Sveinn the priest had me struck."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Koordinater: (59.5468 ; 5.8576)





    N 269 - UKJENT STED, STAVANGER MUSEUM
    Innskriften er ristet på en stenhelle og er datert til ca 1300-tallet. Oppbevarers på Stavanger museum.
    Innskriften lyder:

    ...gr ÷ erlin...
    ...e hans
    ...ghr ÷ e...
    ...on ÷ k-e...


    [Ártíðarda]gr Erlin[gs] ... hans. [Ártíðarda]gr(?) E[rlings] ... ...

    Norsk: "Erlings dødsdag...Erlings dødsdag..."

    English: "Erlingr's day of anniversary-of death ... his. Erlingr's day of anniversary-of-death ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 270 - UKJENT STED, STAVANGER MUSEUM
    Innskriften er riset på en rund marmorsten og er datert til middelalderen. Oppbevares på Stavanger museum.
    Innskriften lyder:

    ha=ra=lr
    ko=n=u=nkr leifr
    ur


    Haraldr. konungr Leifr....

    Norsk: "Harald. Kong Leif. ..."

    English: "Haraldr King Leifr ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 271 - GJERDE KIRKE, GJERDE KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden. Da runesteinen ble funnet lå den som et fottrinn i inngangen til kirkegården. Slik lå den til 1825 da den ble oppreist igjen på kirkegården, men året etter ble den sendt til Bergens museum. Steinen måler 200 x 29 x 12 cm.

    Erlend kan være den kjente Erlendr ór Gerði fra kongesagaene. Han var, sammen med Aslak fra Finnøy i Ryfylke, fører for bøndene fra Vestlandsfylkene - ryger, horder, sygner og firder - som kjempet mot Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. Både Erlend og Aslak falt der. Runestenen bør derfor være eldre en 1030, men korsene foran runeteksten betyr etter all sannsynlighet at Erlend var kristen.
    Innskriften lyder:

    Gjerde kirke I

    + arlantr : ris(t) : runar : þisa(r)

    + aftir : alui : faþur (+)

    Erlendr reist rúnar þessar eptir Ôlvi fôður.

    Oversatt til norsk blir det "Erlend ristet disse runer etter Olve (sin) far".

    English: "Erlendr carved these runes in memory of Ôlvir, (his) father."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 1.





    N 272 - GJERDE KIRKE (GJERDESTENEN II), GJERDE KIRKE, HORDALAND
    Runestenen som kalles "Gjerde kirke II" er en bautastein i helleform (225 x 40-44 x 8-9 cm). Innskriften dateres til 1100-tallet eller litt før år 1100.
    Innskriften lyder:

    Gjerde kirke II

    ketil:seti:stein:þena:ebtir:fin:mak:sin

    Ketill setti stein þenna eptir Finn, mág sinn.

    Norsk: "Ketil satte denne stein etter Finn, sin måg".

    English: "Ketill placed this stone in memory of Finnr, his kinsman-by-marriage."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 273 - GRINDHEIM KIRKE, GRINDHEIM KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en sten.
    Innskriften lyder:

    × þormoþr : r(a)isti : st(a)in : þ(a)na :× aftir : þormoþ : suiþanta : foþur sin (×)

    Þormóðr reisti stein þenna eptir Þormóð Svíðanda/Sviðanda, fôður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Tormod reiste denne sten etter Tormod Svíðanda, sin far."

    English: "Þormóðr raised this stone in memory of Þormóðr the Stinging /(Earth-)Scorcher, his father."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 7.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 274 - NERHEIM KIRKE, ØLEN KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Ornamentikken er fra slutten av 1000-tallet, men innskriften er fra 1100-1200-tallet.
    Innskriften lyder:

    ormo=r gun:ilta=rsun (g)ær(i) mæk

    Ormr Gunnhildarsonr gerði mik.

    Oversatt til norsk blir det "Orm Gunnhildssøn gjorde meg."

    English: "Ormr Gunnhildr's son made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 11.





    N 275 - STRANDEBARM KIRKE, STRANDEBARM KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    [a=f * uilirr ÷]
    [ka=rtur ÷ o=mmunt...r÷(s)]

    Hér(?) hvílir Garðr Ôgmundars[onr].

    Oversatt til norsk blir det "Her(?) hviler Gard Ogmundsson."

    English: "Here(?) rests Garðr Ôgmundr's son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 12.
    ¤ Koordinater: (60.2694 ; 6.0132)





    N 276 - STRANDEBARM KIRKE II, STRANDEBARM KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    østæin baþ þæs (a)t þæna stæin sky=lti læ-... ...

    Eysteinn bað þess at þenna stein skyldi legg[ja] ...

    Oversatt til norsk blir det "Øistein bad om at man skulle legge denne sten (over....)".

    English: "Eysteinn ordered that this stone should be laid ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 17.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 277 - ODDA KIRKE, ODDA KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.
    Innskriften lyder:

    [+ tn ÷ artiþ : æikikiarkrar ÷ ir ÷ þrimr ÷ iattim
    firæ ÷ mariu÷messo ÷ i ÷ kostu]


    ... Ártíð Ingibjargar er þrimr nóttum(?) fyrir Maríumessu í fôstu.

    Oversatt til norsk blir det "Ingebjørgs sjelemessedag er tre netter før Mariamesse i fasten". Dvs. at dødsdagen er 22. mars.

    English: "... Ingibjôrg's anniversary-of-death is three nights before Mary's-mass in Lent. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 18.
    ¤ Koordinater: (60.0702 ; 6.5478)





    N 278 - JÅSTAD, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er en treinnskrift, ristet på Jåstadstuen.
    Innskriften lyder:

    mar(k)(u)(s) markþi

    Markus markaði.

    Oversatt til norsk blir det "Markus merket (dvs. skrev runene)".

    English: "Markus marked."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 20.





    N 279 - OPEDAL KAPELL, ULLENSVANG KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    [+ ir]tiþ æiriks er * þa : er fim no--- er -...--

    Ártíð Eiriks er þa er fimm nó[ttum] er ...

    Oversatt til norsk blir det "Eiriks sjelemessedag er når (det) er fem netter (før eller efter en angitt kalenderdag)".

    English: "Eirikr's anniversary-of-death is when it is five nights ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 22.
    ¤ Koordinater: (60.32 ; 6.67)





    N 280 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Gravstenen er tapt.
    Innskriften lyder:

    [+ ...eþ hui--- ma=rkuæia]

    [H]ér hvílir Margréta(?).

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Margreta".

    English: "Here rests Margréta(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 24.
    ¤ Koordinater: (60.3763 ; 6.7220)





    N 281 - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.
    Innskriften lyder:

    [+ ...riahp * ioru---r -- m-----k noiam æ(p)tir brþt- *]

    [Ártíða]rdagr Jôru[nda]r [er] ... nóttum eptir Barthol[omeusmessu](?).

    Oversatt til norsk blir det "Joruns sjelemessedag er.... netter etter Bartholomeusmesse (24. august)".

    English: "The day of Jôrundr's anniversary-of-death is ... nights after Bartholomew-mass(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26.
    ¤ Koordinater: (60.3763 ; 6.7220)





    N 282 - N 283 - N 284 - TRÅ BRONSEØSE, GRANVIN KOMMUNE, HORDALAND
    I en kvinnegrav på gården Trå ved kirkestedet Granvin i Ulvik, Hardanger, ble det funnet en bronseøse med runer. Bronseøsen er sterkt skadet og bare deler er bevart, men noe av runeinnskriften er mulig å lese. De to øverste linjene, som vist under, er ristet på skaftet, mens den nederste linjen er ristet langs kanten av skålen. Innskriften er tidfestet til 900-950. Øsen oppbevares på Bergen museun.

    Innskrift på Trå-øsen
    -]
    *tiu
    t auarkar karþir is kuinnk[-
    sikat [- -] ni uritar uritar uilki [-

    Da store deler av runeteksten mangler er oversettelsen usikker og den øverste linjen, hvor runene er usikre, gir ingen mening. Dersom vi antar at øsen kan ha vært nyttet til å skjenke øl ved gilder og at ølet ble skjenket av husfruen eller av kvinner under hennes oppsyn, kan midtre linje få mening.

    auarkar kan tolkes som gno. áverkar, flertall av áverki som betyr "fornærmelse, voldsverk, legmedsbeskadelse, sår, hogg". karþir kan være det gno. kærðir av verbet kæra som betyr "påtale, beklage seg over noe, hva man finner ikke som det bør være". kuinnk kan tolkes som *kvenngrið, en sideform av kvennagrið, dersom den siste k-runen leses som "g" og en godtar at "rið" står for de tapte runene. Kvennagrið er sammensatt av "kvinne" og "grid". Grid betyr "lovnadd om fred".

    Midterste linje kan på disse vilkår leses på gno. Áverkar kærðir, er kvenng(rið eru / eru sett), dvs. "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid". Med andre ord, innskriften tolererer ikke at noen la hånd på kvinnene som skjenket ølet.

    I den nederste linjen er uritar et nøkkelord som jeg kommer tilbake til under, men man antar at teksten går i verseform og linjeinndelingen blir da slik:


    sikat [- -- --
    [- -- -- -- -]
    ni uritar
    uritar uilki

    Sék-at [- --
    [- -- -- -- -]
    uritar
    uritar
    vilgi

    Jeg ser ikke [- --
    [- -- -- -- -- -- -- -- -]
    og ikke
    uritar
    aldeles ikke uritar

    Spørsmålet om uritar skal oversettes *vrita (gno. rita, pret. ritaða) som betyr "skrive (opp), regne", eller úréttar (genetiv av substantivet úréttr) som betyr "urett" eller om det skal tolkes som úréttar i betydningen "urette, uriktige", er det siste det mest sannsynlige sett ut ifra sammenhengen i teksten.

    Magnus Olsens gjetning, sett i lys av andre runetekster og kvad, om hvordan den tredje linjen da kan lyde er:


    Sékat (meinlega
    merktar rúnar),
    né úréttar,
    úréttar vilgi
    [- -- -- -- -- -]

    Jeg ser ikke (runer
    merket på ménvoldende måte),
    og ikke urette (runer),
    urette slett ikke
    [- -- -- -- -- -]


    English: "... Bodily harm (will be) charged where woman's inviolability (is threatened). I do not see ... ... nor wrong, absolutely not wrong ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26-38.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





    N 285 - Mølster, Voss, Hordaland
    Innskriften er risset i tre.
    ...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 286 - OS KIRKE, OS KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en døpfont av klebersten. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    aka=l ia/aka=lit

    ákall .../ákallit

    Oversatt til norsk: "påkallelse" / påkallesen".

    English: "invocation / the invocation "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 39.





    N 287 - BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til 1150-1200 og er ristet på en gravsten av marmor. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling.
    Innskriften lyder:

    + þo=r(b)erker ÷ erlens÷son ...
    ...nuo=ru ÷ ko=no ÷ sna
    ÷ þri÷m nottom ÷ æftir ÷ b(o)... ...
    ...(r)ar : en fi(þ)r gerþi +

    Þorbergr Erlendssonr ...[Gu]nnvôru, konu sína. Þrim nóttum eptir Bó[tulfsmessu](?) ... [Gunnva]rar. En Finnr gerði.

    Norsk"Torberg Erlendsen [lot legge (eller lignende) denne sten etter Gu]nnvor, sin kone. Tre netter etter Bo[tolvsmesse (17. juni) er sjeledag for Gunnvo]r. Men Finn gjorde (stenen eller ristningen)".

    English: "Þorbergr Erlendr's son ... Gunnvôr, his wife. Three nights after Bótulfr's-mass(?) ... Gunnvôr. But Finnr made."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 44.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 288 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spillebrikke av valben. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6029).
    Innskriften lyder:

    uikigr-

    Víkingr

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Viking".

    English: "Víking"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 46.





    N 289 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er og er ristet på en gjenstand av tre. Oppbevares på Bergens museum (nr. 6601).
    Innskriften lyder:

    (t)rotin=n : um a=lla : fram ÷ o=k þu styrk : mik : til a=l=lra go=þra : lut...
    ...otin=n : iis÷us krist=ur ÷ sa (i)r bæþe : er guþ o=k : maþa=r : høyr : a=kal=l mit : -...
    ... þik : o=k biþia mer : miskuna=r : uiþa=r : þi(k) o=k ma=riu (:) mo=þ(o)(r)

    Dróttinn um alla fram! Ok þú styrk mik til allra góðra hlut[a]. [Dr]óttinn Jésús Kristr, sá er bæði er guð ok maðr, heyr ákall mitt ... ... þik ok biðja mér miskunnar viðr þik ok Maríu, móður.

    Oversatt til norsk blir det "Herre fremfor alle - og styrk du meg til alle gode ting. Herre Jesus Krist, som både er gud og menneske, hør min bønn [...lovprise] deg og be for meg og miskunn fra deg og Maria, [din] moder".

    English: "Lord above all! and You strengthen me for every good lot. Lord Jesus Christ, who is both God and man, hear my invocation ... ... You and pray for mercy for me from You and Mary, (Your) mother. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 48.





    N 290 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er ristet på et benkam. Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097b).
    Innskriften lyder:

    × rani ×
    fuþork hnias t

    Hrani. fuþork hnias t[bmly]

    Norsk: "Hrani" er mannsnavnet Rani og en Futhork innskrift hvor de siste 4 runer mangler.

    English: "Hrani fuþork hnias tbmly"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 52.





    N 291 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekniv Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097d).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hagon ræist mig o=g en suæinen a mig
    ba=rþ a mæ(g) mart a fa=n n þææm er ræist mig


    Hákon reist mik, ok en sveinninn á mik. Bárðr á mik. Mart at(?) fann [ha]nn(?) þeim er reist mik.

    Oversatt til norsk blir det "Håkon risstet meg, men sveinen eier meg. - Bård eier meg. Meget fant han å utsette på den som ristet meg".

    English: "Hákon carved me, but the lad owns me. Bárðr owns me. He found much to put upon him(?) who carved me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 54.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 292 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en høvel av tre. Oppbevares på Bergens museum (nr. 7097e).
    Innskriften lyder:

    fuþo

    fuþo[rk]

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 57.





    N 293 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266c).
    Innskriften lyder:

    isakr þor(e)-r a mik i ro=ni
    --
    isakr
    fuþork hnisa

    Ísakr. Þórir á mik í Rónni. ... Ísakr. fuþork hnisa.

    Oversatt til norsk blir det "Isak. Tore i "Rónni" eier meg. Isak". Siste del av innskriften er en Futhork, hvor den som har skrevet runer, underlig nok, har avsluttet Futhorken med isa, da isa er de tre første runer i Isak.

    English: "Ísakr. Þórir in Róin(?) owns me. ... Ísakr fuþork hnisa"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 58.





    N 294 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne. Oppbevares på Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266b).
    Innskriften lyder:

    fuþor

    fuþor[k]

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 61.





    N 295 - BRYGGEN, BERGEN, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne. Bergens Universitets Oldsaksamling (nr. 10266d).
    Innskriften lyder:

    -(o)(k)(k)(f)(a)---æ(f)-/-(o)(k)i(m)(a)---æ(g)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 61.





    N 296 - HAUS KIRKE, HAUS KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten.
    Innskriften lyder:

    [orm : iati : iþ : k(l)þri : þisu : (þ)ah : þorra : k-]

    ????

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 62.
    ¤ Koordinater: (60.4538 ; 5.4937)





    N 297 - HAMRE KIRKE, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    her : nid=ri ÷ firir ÷ huilir ÷ iumfru ÷ ma=rgretta ÷ bidir ÷ pate=r ÷ nosd=e=r ÷ firir ÷ henna=r : saal ÷

    Hér niðri fyrir hvílir jumfrú Margréta. Biðið Pater noster fyrir hennar sál.

    Oversatt til norsk blir det "Her nedenfor hviler Jomfru Margrete. Beder Pater noster for hennes sjel".

    English: "Here below rests the virgin Margréta. Pray Our Father for her soul."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 64.
    ¤ Koordinater: (60.5447 ; 5.3519)





    N 298 - HAMRE KIRKE, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ilo u(e)n(:)r tuan þr hulf oisk ÷ ok fpkl þr t(e)k þo(g)u

    Illu vinnr dúfan þar hvolf óisk ok fugl þar tekr þoku.

    Oversatt til norsk blir det "Mot ondt anstrenger duen seg der hvor den frygter det helvede (sky)dekke, og ikke fuglen får dér tåke".

    English: "The dove resists evil where he fears (the sky's) vault, and the bird there takes shelter."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 65.
    ¤ Koordinater: (60.5447 ; 5.3519)





    N 299 - HAMRE KIRKE, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    hip---

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
    ¤ Koordinater: (60.5447 ; 5.3519)





    N 300 - EIKELAND, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Bergens museum. Runestenen av grå, hard gneis ble funnet i en røys på Eikeland i Hordaland, men dette er ikke steinens opprinnelige lokalitet. Av funnforholdene fremgår det at steinen sannsynligvis også har vært brukt i en grunnmur under et hus som ble revet i 1834. Stenen med runeteksten er bare et fragment (32 cm x 32 cm) av den originale steinen, og runeteksten mangler runer både i forkant og etterkant. Runeteksten dateres til 900-tallet.

    Eikelandsteinen er den eneste norske runeinnskrift som bruker kum(b)l, dvs. "kumbler" for en runestein. Ordet er velkjent i Danmark og Sverige.
    Innskriften lyder:

    Eikelandssteinen

    ... ...(a)isti : kumlu : þita : af(t)... ...

    ... [r]eisti kuml þetta ept[ir] ...

    Norsk: "(N.N.) reiste dette minnesmerket etter...".

    English: "... raised this monument in memory of ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 301 - MANGER KIRKE, MANGER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    pa=l æi(n)(a)=(r)so=n : ræist : run(a)=(r) (:) þæs...
    ... stæin þæna æ(f)tir ...


    Páll Einarssonr reist rúnar þess[ar] ... stein þenna eptir ...

    Oversatt til norsk blir det "Pål Einarsson ristet disse runer (og la) denne sten etter...".

    English: "Páll Einarr's son carved these runes ... this stone in memory of ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 72.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 302 - MORKEN, MANGER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten.
    Innskriften lyder:

    [ba=l ræist runa=r þesar um þrilri/þrilrk]

    Páll reist rúnar þessar um Þrining.
    Oversatt til norsk blir det "Pål ristet disse runer ved Trinitatstid". Trinitatstid er Trefoldighetshelgen.

    English: "Páll carved these runes at (the time of the) Trinity(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 74.
    ¤ To tegninger av runestenen.





    N 303 - FORTUN KIRKE, FORTUN, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er på et relikskrin av eik bekledd med kobber. Innskriften er datert til begynnelsen av 1100-tallet
    Innskriften lyder:

    {A ABCDEFGHIKLMNOPQR}
    {STVXYZ AMOR VINI OOM}
    {CD...AB}
    a ' f...


    {... "abcdefghiklmnopqr"} {"stvyz" Amor vincit(?) omnia(?)} {...} ... ...

    Norsk: "A ABCDEFGHIKLMNOPQR STVXYZ AMOR VINI OOM CD...AB

    English: "A ... abcdefghiklmnopqr "stvyz" Love conquers all ... ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 304 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hika ihkiporh (þ)

    Helga(?), Ingibjôrg ...
    Dvs. kvinnenavnene "Helga" og "Ingebjørg".

    English: "Helga, / Holy(?) Ingibjôrg ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 83.





    N 305 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    askautr
    Ásgautr

    Dvs. mannsnavnet "Asgaut".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.





    N 306 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    alf=a e=t ...

    Alpha et [Omega].

    Norsk: "Alpha og Omega."

    English: "Alpha and Omega."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.





    N 307 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    aue maria gracia btena dominus lecum benedicla lu in mutie

    Ave Maria gratia plena. Dominus tecum, benedicta tu in mulie[ribus].

    Dette er en bønn. Den finnes også i en litt mer fullstendig skikkelse på dørringen fra Tønjum kirke (N 347).

    English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 85.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.





    N 308 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kuþ

    Guð

    Oversatt til norsk blir det "Gud"

    English: "God"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 86.





    N 309 - FORTUN KIRKE, FORTUN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    (t)r(o)ten min ty mer til þes at ek fa bet=ra

    Dróttinn minn, tý mér til þess at ek fá betra.

    Oversatt til norsk blir det "Herre min, hjelp meg til at jeg får (det som er) bedre".

    English: "My Lord, assist me so that it gets better for me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 87.





    N 310 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet på en mursten og datert til middelalder
    Innskriften lyder:

    mai/ma(n)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 89.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)





    N 311 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet på en mursten og datert til middelalder.

    mai --.

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 89.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)





    N 312 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet på kvadersten og er datert til ca år 1300.

    nikol(a)=uc ÷ -------- ÷ (p)rec(b)iter ÷ in : lerþal +

    Nikolaus ... presbyter in Lerdal.

    English: "Nikolaus ... Minister in Leradalr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 90.





    N 313 - DALE KIRKE, DALE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    nieu kri

    ???
    Kanskje er det en som har prøvd å skrive "Jesus Krist".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 91.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)





    N 314 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet på en mursten og er datert til middelalder.

    sa=nkte : nikula=us : kirkia

    Sancti Nikulás kirkja.

    Norsk: "Saint Nikulais Kirke".

    English: "Saint Nikulás' church"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)





    N 315 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet på en mursten og er datert til middelalder

    i : my/m"n"

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93.





    N 316 - DALE KIRKE, DALE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er ristet på kvadersten og er datert til middelalderen.

    h...esk : dy...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93.
    ¤ Koordinater: (61.4413 ; 7.4553)





    N 317 - HAFSLO KIRKE, HAFSLO KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    ...er er ioron : ia=rþaþ

    [H]ér er Jórunn jôrðuð.

    Oversatt til norsk blir det "Her ligger Jorunn jordet".

    English: "Jórunn is interred here."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 93.
    ¤ Bilde av runestenen.
    ¤ Koordinater: (61.3109 ; 7.1856)





    N 318 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    --(u)(k)-(ø)mr * huh-r * se(n)(d)ir * uin sinum astsaml(e)ha kuæþiu

    ... ... sendir vin sínum ástsamlega kveðju.

    Oversatt til norsk blir det "....sender sin venn (en) kjærlig hilsen".

    English: "... ... sends his friend a loving greeting."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 98.
    ¤ Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)





    N 319 - URNES, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    (h)a=(l)(d)i (÷) hin ÷ hæ=lhi ÷ d=roten ÷ ho=n(d) ÷ yuir (÷) brynio=lfs ÷ on÷d ÷ þ=at ÷ se (÷) satt

    Haldi hinn helgi dróttinn hônd yfir Brynjulfs ôndu. Þat sé sat.

    Oversatt til norsk blir det "Holde den hellige Herre hånd over Brynjolvs ånd. Det være sant".

    English: "May the holy Lord hold (His) hand over Brynjulfr's spirit. May it be true."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 100.





    N 320 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    [ha=ld](i) (÷) (h)(i)(n) (÷) hæ=lhi ÷ d(r)oti(n) ÷ h

    Haldi hinn helga dróttinn h[ônd]

    Oversatt til norsk blir det "Holde den hellige Herre hånd..". Innskriften kan ha sammenheng med N 319.

    English: "may the holy Lord hold (His) hand"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 102.





    N 321 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    innskriften lyder

    ar...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 322 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    hin

    hinn

    English: "The"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 323 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1100-tallet og er en tre innskrift.

    mag hin hilg

    Mag[nús] hinn helgi.

    Norsk: "Hellige Magnus"

    English: "Magnús the Holy."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)





    N 324 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er er datert tilmidelalder. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624

    lofuðum

    lofuðum

    Norsk: "Lovet"

    English: "praised"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 325 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    blæcar þer s

    blezaðr s[á](?)

    Oversatt til norsk blir det "velsignet ...".

    English: "blessed he (who)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side





    N 326 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    b=eine

    Beini

    Oversatt til norsk blir det det forholdsvis vanlige mannsnavnet "Beini"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 106.





    N 327 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    maria

    María

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 106.





    N 328 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    -----(r)--(k)--ir

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 107.





    N 329 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    r(o)a=r ru(e)

    Hróarr ...

    Oversatt til norsk blir det "Roar ..."

    English: "Hróarr ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 107.





    N 330 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    × a=rnfiþr ræist mik

    Arnfinnr reist mik.

    Oversatt til norsk blir det "Arnfinn ristet meg".

    English: "Arnfinnr carved me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 109.





    N 331 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    ga=ut=e

    Gauti

    Oversatt til norsk blir det "Gaute".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.





    N 332 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

    k b s

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)





    N 333 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    blæs

    bles[aðr](?)
    Oversatt til norsk blir det "velsigne"?

    English: "blessed(?) "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.





    N 334 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til 1100-tallet og er og er treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    + askrimr +

    Ásgrímr

    Oversatt til norsk blir det "Asgrim".

    English: "Ásgrímr"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 110.





    N 335 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    or------------

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 111.





    N 336 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et tretallreken. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    ion
    ion

    Jón. Jón.

    Oversatt til norsk blir det "Jon. Jon."

    English: "John. John"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 112.





    N 337 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne av bjørk. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    Arni prestr vill hafa Ingu.

    Oversatt til norsk blir det "Arne prest vil ha Inga".

    De tre siste runene, dvs gff, utgjør som lønnruner en u-rune.

    English: "Árni the priest wants to have Inga."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 112.





    N 338 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trepinne av furu. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    (a)(s) -(b)(m)-(y) : (h)(m)(k) : (m)
    {ABCDE(F)GHLIKMOPQ (H)}

    [hni]as tbmly ... ...{"ABCDEFGHLIKMOPQ" ...}

    Dvs. en futhark innskrift og det latinske alfabetet.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 118.





    N 339 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen eller ca år 900-1200 og og er ristet på en trekloss i furu. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    t mir

    ... mér(?)

    Norsk: ".... meg(?)"

    English: "... me (?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 121.





    N 340 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    -r-uþ-

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.





    N 341 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    io=n

    Jón

    Oversatt til norsk blir det "Jon".

    English: "John"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.





    N 342 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    ornesi

    Órnesi

    Oversatt til norsk blir det gårdsnavnet "Urnes".

    English: "Urnes"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.





    N 343 - URNES KIRKE, SOLVORN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Koordinater: (61.298074 ; 7.322624)
    Innskriften lyder:

    a=ue

    ave

    Norsk: "ave"

    English: "Hail"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 125.





    N 344 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på et trepinne av furu. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    lige=r i : pa=le= =lifir hæimsleha hin=n er bæþ undir ser beleitir sdundum
    þa=r munu matka=r ma=rher ga=uga sem a duni søfe=r dote=r at=l=la

    Liggr í palli, lifir heimskliga hinn er beð undir sér bleytir stundum. Þar munu maðkar margir gaufa, sem á dúni søfr dóttir Atla.

    Oversatt til norsk blir det "Ligger i pallen (benken), lever tåpelig den som leiet under seg bløter stundom. Der vil makker mange myldre, hvor på dun sover datter til Atle".

    English: "(He) lies on the bench, lives foolishly; he who beds underneath him is sometimes soaked. There will many maggots swarm, as Atli's daughter sleeps on down."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 126.
    ¤ Bilde av runepinnen.
    ¤ Koordinater: (61.0989 ; 7.4951)





    N 345 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tilskåret trepinne. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    gut=rit ÷ in nomine ÷ pat=ris ÷ et fili ÷ et
    spiri
    tu ÷ santo ÷ amen ÷ tominus iesus crit=us ame


    Guðríðr. In nomine patris et fili et spiritus sancti. Amen. Dominus Jesus Cristus. Ame[n].
    Teksten er Latin, og oversatt til norsk lyder teksten: "I Faderen og Sønnens og den hellige ånd navn. Amen. Jesus Kristus. Amen."

    English: "Guðríðr. In the name of the Father and of the Son and of the holy Spirit, Amen. Lord Jesus Christ. Amen."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 134.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (61.0989 ; 7.4951)





    N 346 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    guþ hia=be þer trautto

    Guð hjalpi þér ...

    Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe deg .....".

    English: "May God help you ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 135.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (61.0989 ; 7.4951)





    N 347 - TØNJUM KIRKE, TØNJUM KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en dørring av jern. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    + hafe maria krasia blena tomius stekum benatit|a| |t|aus in mulieribus æþ be
    Ave Maria gratia plena. Dominus tecum benedicta tu in mulieribus, et be[enedictus].

    Dette er en bønn skrevet på Latin.

    English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women and blessed is."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 136.
    ¤ Koordinater: (61.0574 ; 7.5174)





    N 348 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treskive av furu. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5317).

    emanuel sabaoþ aþo
    nai usion agios oþan
    naþos ælæison
    alfa æþ o

    messias soþer
    filæhs artifæhas
    deus iesus saluat
    or agios oþonna
    þos ælæison aæl
    (g)aagelai ag(e=)la


    Emanuel Sebaoth Adonai ... agios athanatos eleison Alfa et O[mega]. Messias Soter Filex artifex Deus Jesus salvat ... agios athanatos eleison ... ... agla.

    Teksten er på latin og innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "Emanuel, Sabaoth, Adonai (Lord)(from the five names of God in Messias, Soter, Emanuel, Sabaoth, Adonai) ... Holy, Immortal, Have mercy, Alfa and Omega. Messias, Soter fortunate, maker, lord Jesus the saviour. Holy, Immortal, Have mercy ... ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 140.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.





    N 349 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav av bjørk. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 5318).
    Innskriften lyder:

    + bono bena fin bona bena
    bæiofæ

    bona benigna ... bona benigna ...

    Norsk: "god, fordelaktig.....God, fordelaktig..."

    English: "good, favourable ... good, favourable ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 142.





    N 350 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    þettas {K}ir{K}ia=n a {K}irkiuuelle

    Þetta's {k}ir{k}jan á {K}irkjuvelli.

    Oversatt til norsk blir det "Dette er kirken på Kirkevoll".

    English: "This is the church of Kirkjuvôllr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 144.





    N 351 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    þo=rir * ræist * runa=r * þessa=r * þan * olaus*mess*o=æpþa=n
    ...r han * fo=r * he=r um
    ÷ bæþe= =ge=rþo= =no=(r)ne=r * uæl * o=k * il=la * mikla * møþe
    g skapaþu * þær mer


    Þórir reist rúnar þessar þann Ólausmessaptan, [e]r han fór hér um. Bæði gerðu nornir vel ok illa, mikla mœði ... skôpuðu þær mér.

    Oversatt til norsk blir det "Tore ristet disse runer den Olavsmesseaften (28. juli) da han fór her forbi. Både gjorde nornene vel og ille; stor møie 'skapte' de meg".

    English: "Þórir carved these runes on the eve of Olaus-mass, when he travelled past here. The norns did both good and evil, great toil ... they created for me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 147.





    N 352 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    raþ ret þu runar
    uh blint (e)s lo at


    Ráð rétt þú rúnar. ... blint er .../uglu(?) át(?).

    Oversatt til norsk blir det "Tolk du riktig (disse) runer. 'Blind' er uglens magt(?)".

    English: "Interpret the runes rightly! ... Blind is(?) ... the owl's(?) nourishment(?) (ie obscure are the words of the owl)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 150.





    N 353 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    hor--

    hór...(?)/hórr(?) ...

    Innskriften er ristet med lønnruner (2/1, 3/4 og 3/5) og oversettes "utroskap(?)/hor(?)".

    English: "adultery-(?)... / whore ...(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 159.





    N 354 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

    ???

    Dette er en lønnrune, men det er 4 kvister på hver side av staven. Som kjent kan ikke kvistene som henviser til ætten, ikke overstige 3.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 160.





    N 355 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    pati

    pati

    Oversatt til norsk blir det "Løs snakk / løst rykte".

    English: "gossip"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 160.





    N 356 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    {K} æ ' b {K}

    {K}[yrie](?) e[leison](?) B[enedictus](?) {q}[ui](?)

    K-ene er skrevet med latinske bokstaver.

    English: "Lord have mercy, blessed is he who(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 161.





    N 357 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kirkia=n a= =kirkiuuelli a mik

    Kirkjan á Kirkjuvelli á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Kirken på Kirkevoll eier meg (=svalgangen)".

    English: "The church of Kirkjuvôllr owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s 21.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 162.





    N 358 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kuþ styþi huæn er mik styþer til utfærþar

    Guð styði hvern er mik styðr til útferðar.

    Oversatt til norsk blir det "Gud understøtter hver som understøtter meg til utferd".

    English: "May God support whosoever supports my expedition."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 164.





    N 359 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    {K} l / pl

    "{G}[uð](?) l[auni](?) / ...

    Norsk: "Må Gud belønne (?) / ...."

    English: "May God reward(?) / ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 360 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ran t=ryll

    Ragn[ar](?) Dryllr.

    Innskriften er en blanding av lønnruner og runer og kan oversettes "Ragnar den kraftige".

    English: "Ragnarr(?) the Stout."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 167.





    N 361 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kn(u)(a)(s)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 170.





    N 362 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    m(a)tig biorn siriþ

    Máttig/málig Bjôrn [ok] Sigríðr.
    Oversatt til norsk blir det "(de) mektige Bjørn (og) Sigrid / Mektige (er) Bjørn (og) Sigrid".

    English: "Mighty/Talkative Bjôrn and Sigríðr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 170.





    N 363 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    trnralaba=la=lisa=rnþa=la=ln

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 171.





    N 364 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    tistil mistil ok hn þiriþi þistil

    Tistill, mistill ok, hinn þriði, þistill.

    Dvs. en magisk formel. De samme ord er også en del av en magisk runeformel som er kjent helt fra vikingtid, på bl.a. på DR 239 (DK Sj 46) Gørlevstenen i Danmark og Ledbergstenen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.

    Vi finner også formelen i Boses Saga, hvor hvor Bosi's fostermor, Busla, fremsier alle de forbandelser som kan ramme kong Hringr, hvis han ikke oppgir sine vrede og trusler mot Bósi.

    Norsk: "'tistill'", mistelten, og den tredje, tistel"

    English: "'tistill', mistletoe and - the third - thistle."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 174.





    N 365 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    tistilsmisohnþrl(e)--

    ???

    Dette kan være forsøk på samme formel som N 364, i alle fall begynnelsen.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 176.





    N 366 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    tilsbnr

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 177.





    N 367 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    tis

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 177.





    N 368 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    klemetr * ræist ru(=n)ar þesar sunutah þan er nestr e=r æpt(e)r iol guþ gæte (h)ans o=k in hælka m(æ)r

    Klemetr ræist rúnar þessar sunnudag þann, er næstr er eptir jól. Guð gæti hans ok hinn helga mær.

    Oversatt til norsk blir det "Klement ristet disse runer søndag som er nærmest etter jul. Gud vokte ham og den hellige Maria".

    English: "Klemetr ræist these runes on the Sunday which is next after Christmas. May God and the holy maiden protect his."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s 21.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 181.





    N 369 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    -(u)(þ) fani sal þira bæikia

    Guð fagni sál þeirra beggja.

    Oversatt til norsk blir det "Gud motta deres begges sjel".

    English: "May God welcome both of their souls."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 183.





    N 370 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    cl

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 184.





    N 371 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    dbc

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 184.





    N 372 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

    ------------/...

    ??? / ??

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 373 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    m=a=ria

    María

    Oversatt til norsk blir det "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.





    N 374 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

    ...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 375 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    mnri

    Marí[a]

    Oversatt til norsk blir det "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.





    N 376 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    n : iþ : rh : i

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 185.





    N 377 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ka=nuli

    Knúti

    Dvs. mannsnavnet Knut.

    English: "Knut's"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 186.





    N 378 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

    kirkia ÷ sa=nkus ÷ kalikr

    Kirkja. Sanctus. Kalikr.

    Oversatt til norsk blir det "Kirke. Sanctus (klokke). Kalk".

    English: "Church. Sanctus-bell. Chalice."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 186.





    N 379 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fuþork h

    fuþork h[nias]

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 187.





    N 380 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kir

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 187.





    N 381 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    hi banaþo ...

    Hi[n] bônnuðu ...

    Oversatt til norsk blir det "de forbudte....." eller "de forbannede...."

    English: "the forbidden / accursed ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.





    N 382 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    besse

    Bessi

    Dvs. mannsnavnet Bessi.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.





    N 383 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    a=u=e m=a

    Ave Ma[ria]

    Oversatt til norsk blir det "Ave Maria".

    English: "Hail Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 188.





    N 384 - STEDJE KIRKE, STEDJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til ca år 1175 og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    þe=nna (:) sta=(f) : (g)a=f : siþhriþ : a hu... ...irir so=lo a=r=ndo=rs o=k se=r til misku=na=r

    Þenna staf gaf Sigríðr á Hv[áli f]yrir sálu Arnþórs ok sér til miskunnar.

    Oversatt til norsk blir det "Denne stav gav Sigrid på Kvåle for Andors sjel og seg til miskunn".

    English: "Sigríðr of Hváll gave this staff for mercy towards the souls of Arnþórr and herself."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 189.





    N 385 - STEDJE KIRKE, STEDJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    asuin

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 193.





    N 386 - STEDJE, STEDJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en runesten av grå gneis.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    olafr kunukr skaut mili stæina þe(s)a

    Ólafr konungr skaut milli steina þessa.

    Oversatt til norsk blir det "Kong Olav skjøt mellom disse stener".

    English: "King Ólafr konungr shot between these stones."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 193.
    ¤ Paaskes (1626) tegning av runestenen.
    ¤ Bilde av runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ NRK Fylkesleksikon om Stedjestenen.
    ¤ NRK: Stedje runestein øydelagt av snørydning.





    N 387 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ionsmæsodahr er nu

    Jónsmessudagr er nú.

    Oversatt til norsk blir det "Jonsmessedag er nå".

    English: "Now is the day of Jón's-mass."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N 388 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ek t=rui a guþ

    Ek trúi á Guð.

    Oversatt til norsk blir det "Jeg tror på Gud".

    English: "I believe in God."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N 389 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    petronile

    Petronilla

    Dvs. kvinnenavnet Petronille.

    English: "Petronilla"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 199.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N 390 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tapt gravsten.
    Innskriften lyder:

    [+ koþ trotin hialli ia(l)o + k(æ)tila +]

    Guð dróttinn hjalpi sálu Ketils.

    Oversatt til norsk blir det "Gud Herren hjelpe Ketils sjel".

    English: "May Lord God help Ketill's soul."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 200.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 391 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tappt gravsten.
    Innskriften lyder:

    [+ hær huilir : unþir : a=rn
    finþr ÷ iaua=r(t)c:son]


    Hér hvílir undir Arnfinnr Jatvarðssonr/Hávarðssonr.

    Oversatt til norsk blir det "Her under hviler Arnfinn Jatvardsson/Håvardsson".

    English: "Hereunder rests Arnfinnr Jatvarðr's son/Hávarðr's son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 202.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 392 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    loka=r fa=l loka=r sin i loka=rspo=nom

    Lokarr fal lokar sinn í lokarspónum.

    Oversatt til norsk blir det "'Høvel' skjulte sin høvel i høvelspon".

    English: "Lokarr ('plane') concealed his plane in the plane-shavings."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 203.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 393 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til ca år 1150 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    nu * er * ba=lm*sunua=fta=n
    troten* hia=be * þæim| |manni *
    er * þesa=r * runa=r * ræist * sua þæim *
    er * þær * ræþr +


    Nú er palmsunnuaptann. Dróttinn hjalpi þeim manni, er þessar rúnar reist, svá þeim, er þær ræðr.

    Oversatt til norsk blir det "Nå er palmesøndagsaften (dvs. dagen før palmesøndag). Herren hjelpe den mann som ristet disse runer, (og like)så den som tolker dem".

    English: "(It) is now the eve of Palm Sunday. May the Lord help the man who carved these runes; likewise he who interprets them."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 208.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 394 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fuþork hains

    "fuþork hnias"

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 210.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 395 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    a=ue ma

    Ave Ma[ria]

    Oversatt til norsk blir det "Ave Maria".

    English: "Hail Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 210.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 396 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kuþ min ok hi ælak ma=ria

    Guð minn ok hin helga María.

    Oversatt til norsk blir det "Min Gud og den hellige Maria".

    English: "My God and the holy Mary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 211.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)




    N 397 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    kirkiu

    kirkju

    Oversatt til norsk blir det "Kirke".

    English: "Church".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 398 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    su=nr

    sonr / suðr

    Oversatt til norsk blir det "Sønn" eller "Syd"

    English: "son / south"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 399 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    glo=ri-

    gloria

    Oversatt til norsk blir det "Gloria".

    English: "Glory"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 400 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    hælh(e)

    Helgi

    Oversatt til norsk blir det "Helge".

    English: "Helge"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 212.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 401 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    sol(i) si-

    soli(?) sit(?)

    Norsk: "Alene sitte(?)"

    English: "alone be(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 402 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.

    Innskriften lyder:

    au- --r--...

    Ave(?) Maria(?)

    Oversatt til norsk blir det "Ave Maria".

    English: "Hail Mary(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 403 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    styllaug

    Styrlaugr

    Dvs. et mannsnavn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 404 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    sa=n=ta= =mic

    Sankt Mik[jáll]

    Oversatt til norsk blir det "St. Mikael".

    English: "Saint Michael"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 405 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ... m(a=)rtiri(b)us : l=eti(m)ini * e{X}ult=ent * iusti * mirabilis (a)...

    ... martiribus, letamini exultent justi mirabilis ...

    Dvs. bruddstykker av en kirkelig tekst på Latin: "Du gleder deg med martyren. Den retferdige jubel med vidunder".

    English: "... You rejoice with the martyrs! The righteous exult with wonders ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 213.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 406 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    a ÷ ra=n
    mac

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 215.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 407 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    synri

    syðri(?)

    Oversatt til norsk blir det "Syd"(?).

    English: "southerly(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 215.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 408 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    r= =r ra=r

    R[áð] r[étt] r[ún]ar.
    Oversatt til norsk blir det "Tolk rett (disse) runer". Dette er en kjent formel.

    English: "Interpret the runes rightly!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 409 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    (m)-(t)---(i)(k)

    eller

    (h)-(d)---(i)(k)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 410 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fu

    fu[þork]
    Dvs. en fuþork innskrift.


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 411 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    guþ hia=lpe þæim er mik ræist in þat ua haukr

    Guð hjalpi þeim, er mik reist, en þat var Haukr.

    Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe den som ristet meg, men det var Hauk".

    English: "May God help he who carved me and that was Haukr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 216.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 412 - HOPPERSTAD KIRKE, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    ma=ria

    María

    Oversatt til norsk blir det "María".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 217.
    ¤ Koordinater: (61.0775 ; 6.5690)





    N 413 - KVAMME, KVAMSØY, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til begynnelsen av 1000-tallet og er ristet på en tapt runesten.
    Innskriften lyder:

    [+ krur : biria:suar : risti : stin : þina| |at : nu-... ...]

    [katils:sunar : is : nir : uas : naukuin : is : itin : sia : stinr +]

    Grímr Bersasonr reisti stein þenna at Þór... ... Ketilssonar er hér var hôggvin er steinn sá stendr.

    Oversatt til norsk blir det "Grim Berason reiste denne sten etter Tor[sønn av N.N.] Ketilsson, - som ble 'hugget' her hvor denne sten står".

    English: "Grímr Bersi's son raised this stone in memory of Þór-... ...Ketill's son, who was cut down here where this stone stands."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 217.
    ¤ Paaskes (1629) tegning av runestenen.





    N 414 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ÷ --n ÷ (s)(s)(r) (a)(a)=(r)(b)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 220.
    ¤ Koordinater: (61.5665 ; 4.7575)





    N 415 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ...(r) rist

    ... reist

    Oversatt til norsk blir det "... risset".

    English: "... carved "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.
    ¤ Koordinater: (61.5665 ; 4.7575)





    N 416 - KINN KIRKE, KINN KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    eirikr

    Eiríkr

    Oversatt til norsk blir det "Eirik".

    English: "Eiríkr "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.
    ¤ Koordinater: (61.5665 ; 4.7575)





    N 417 - SVANØY KIRKE, SVANØY KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til begynnelsen av 1000-tallet og er og er ristet på en stenkors.
    Innskriften lyder:

    + þur... lit raisa krus þina aft-- -----

    Þór[ðr] lét reisa kross þenna ept[ir] ...

    Oversatt til norsk blir det "Tor[d] lot reise dette kors etter [NN] ..."

    English: "Þórðr had this cross raised in memory of ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 222.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (61.4937 ; 5.1327)





    N 418 - SELJE KLOSTER, SELJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten av klebersten.
    Innskriften lyder:

    ...r * uaskor * s(o)nr * þores * a ...

    ... vaskr(?), sonr Þóris á ...

    Oversatt til norsk blir det "[Her hviler N.N] den raske, sønn av Tore på...."

    English: "... the intrepid, son of Þórir of ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 224.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (62.0511 ; 5.2969)





    N 419 - SELJE KLOSTER, SELJE KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten. Oppbevares på Bergens museum.
    Innskriften lyder:

    kristr : hialb : os : uæl

    Kristr, hjalp oss vel.

    Oversatt til norsk blir det "Kristus, hjelp oss vel".

    English: "Christ, help us well."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226.
    ¤ Bilde av runestenen.





    N 420 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    þo=rþr

    Þórðr

    Oversatt til norsk blir det "Tord"

    English: "Thord"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket I).
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 421 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    atres

    Andrés

    Oversatt til norsk blir det "Andreas".

    English: "Andrés"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket II).
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 422 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 423, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    her : lago þeir men er komo af
    risalade meþ lo=þnu skipi af (g)ulli
    o=k þet er i þesum steini


    Hér lágu þeir menn, er kómu af Risalandi með hlôðnu skipi af gulli. Ok þat er í þessum steini.

    Oversatt til norsk blir det "Her lå de menn som kom fra Risaland med skipet lastet med gull. Og det (gullet) er i denne stenen".

    English: "Here lie the men who came from Risaland with ships laden with gold. And that is in this stone."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket III).
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 423 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 424, N 425, N 426, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    ... ...-þe runa=r þæ-...

    ... [bar]ði(?) rúnar þe[ssar]

    Oversatt til norsk blir det "N.N. hogg (eller slo) disse runer".

    English: "... struck(?) these runes "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften..
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 424 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 425, N 426, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    ai(k)--... * -(o)=rtir ÷ ra(-)--

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften. .
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 425 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 426, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    ræist : ramr : iotun * ru=n(a)=r

    Reist rammr jôtunn rúnar.

    Oversatt til norsk blir det "Den 'ramme' jotnen ristet runene".

    English: "The strong giant carved the runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket VI)..
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 426 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 427 og N 428.
    Innskriften lyder:

    okhænta-

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket VII). .
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 427 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 428.
    Innskriften lyder:

    ømotr (:) ræst * þæir (:) --þo : sa--

    Ôgmundr reist. Þeir [li]ðu(?) ...

    Oversatt til norsk blir det "Ogmund ristet (runer). De fór (antagelig brugt om sjøreise)....".

    English: "Ôgmundr carved. They passed(?) ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket VIII).
    ¤
    . Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 428 - HENNØY, RUGSUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stenblokk av grønaktig sandsten. På samme stenblokken finnes 8 andre innskrifter. Se N 420, N 421, N 422, N 423, N 424, N 425, N 426 og N 427.
    Innskriften lyder:

    sa ma=þr : resti : runar : þæsar : er uas : utanb...

    Sá maðr risti rúnar þessar, er var útan...

    Oversatt til norsk blir det "Denne mann ristet disse runene som var 'utenb'....".

    English: "That man carved these runes who was outside/without ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 226 - 242.
    ¤ Bilde av runeinnskriften (Merket IX)..
    ¤ Bilde av hele runestenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N 429 - EID KAPELL?, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nøkkel med håndtak av en gammel dørring. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 424).
    Innskriften lyder:

    kliþie æi a : mi(k) : gose

    Gleðizk ei, á mik Gási.

    Oversatt til norsk blir det "Gled eder alltid - eier meg Gåse".

    English: "Ever rejoice: Gási owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 242.
    ¤ Tegning av innskriften.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 430 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en stenblokk. Samme sten som N 431 og N 432.
    Innskriften lyder:

    h(e)(r) (e)r gull o=k uilur un(d)ir

    Hér er gull ok villur undir.

    Oversatt til norsk blir det "Her er gull og hekseri under (stenen)".

    English: "Hereunder are gold and enchantment."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 246.





    N 431 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til 900-1000-tallet. Samme sten som N 430 og N 432.
    Innskriften lyder:

    þair luþin auk þ(u)...

    Þeir Loðinn ok Þo[r]...

    Oversatt til norsk blir det "Lódin og To[r....]".

    English: "Loðinn and Thor-..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 248.





    N 432 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen. Samme sten som 430 og N 431.
    Innskriften lyder:

    (e)(m)(h)r...

    ???.

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 249.





    N 433 - SÆTRE, VARTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en spinnehjul av klebersten. Oppbevares på Sunnmøre museum.
    Innskriften lyder:
    ura=n---ais

    eller

    ury---ais

    ???...

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 250.





    N 434 - HJØRUNDFJORD PRESTEGÅRD, HJØRUNDFJORD KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Drikkehornet er gått tapt.
    Innskriften lyder:

    [ko=r r mik]

    Kárr r[eist] mik.

    Oversatt til norsk blir det "Kår ristet meg".

    English: "Kárr carved me"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.





    N 435 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i kalkpuss. Oppbevares på Ålesund museum.
    Innskriften lyder:

    rrr---

    ráð r(étt) r(únar) .....(?)

    Oversatt til norsk blir det "Tolk rett (disse) runer" (?).

    English: "Interpret the runes rightly!"(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 251.





    N 436 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivformet treredskap, antakelig et vevredskap. Oppbevares på Sunnmøre museum.
    Innskriften lyder:

    hantria

    handhrjá(?)

    Oversatt til norsk, selv om den er usikker, kan bli "håndlidelse".

    English: "affliction of the hand(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 252.
    ¤ Bilde av det knivformet treredskap.





    N 437 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Sunnmøre museum.
    Innskriften lyder:

    ...a : yfir : leh : þo=ro : ko=no : sin...
    ... (t)omasmesso= =þ...


    ... yfir leg Þóru, konu sinn[ar]. ... Tómasmessu ...

    Oversatt til norsk blir det "[N.N. la denne sten (eller helle)] over Tora, sin kones grav. [Hennes sjelemessedag er (...?)] Tomasmesse (21. desember)...".

    English: "... over the burial-place of his wife Þóra ... Thomás-mass ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 256.





    N 438 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekantet plate av tegl. Oppbevares på Sunnmøre museum.
    Innskriften lyder:

    io=n gaf hæinnr-

    Jón gaf Heinr[ek].

    Oversatt til norsk blir det "Jon ga (denne gjenstand) til Heinrek".

    English: "John gave to Heinrek."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 257.





    N 439 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke. Oppbevares på Sunnmøre museum.
    Innskriften lyder:

    þo=rotr risti r(u)(n)(a)r þesar

    Þóroddr risti rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Torodd skrev disse runer".

    English: "Þóroddr carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 259.





    N 440 - GISKE KIRKE, GISKE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle av marmor.
    Innskriften lyder:

    þo...r(u)...r

    Tolkning er usikker, men det kan stå om en navngitt mann som har reist rúnar, for eksempel þór-.

    Oversatt til norsk blir det "Tor- ristet runer", men runeteksten er som sagt usikker.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 262.
    ¤ Koordinater: (62.4987; 6.0503)





    N 441 - GISKE KIRKE, GISKE KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er tapt.
    Innskriften lyder:

    [...]

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 442 - LÆRHEIM, EID, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften som er tapt er datert til vikingtid.
    Innskriften lyder:

    [-------r : r-...]

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N 443 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften som består av lønnruner lyder:

    østain : raist :

    Eysteinn reist.

    Oversatt til norsk blir det "Øystein skrev."

    English: "Eysteinn carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 271.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N 444 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften som består av en lønnrune lyder:

    r

    ?

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N 445 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    lit guþ=rs uit * ek *

    Til Guðs vil ek.

    Oversatt til norsk blir det "Til Gud vil jeg."

    English: "I want (to go) to God."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N 446 - TINGVOLL KIRKE, TINGVOLL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er ristet på en sten av marmor.
    Innskriften lyder:

    + ek : biþ : firi : guþrs : sakar : yþr : lær=þa : men=n : er
    uarþuæita : staþ : þæn=na : ok : al=la : þa : er : raþa : ku=n=nu
    bøn : mina : min=nick : sa=lo : min=na=r : i hælgum : bønom : en
    ek : et : gun=na=r : ok : gærþi : ek : hus : þæt=ta + ua=lete


    Ek bið fyrir Guðs sakar yðr lærða menn, er varðveita stað þenna, ok alla þá, er ráða kunnu bœn mína: minnizk sálu minnar í helgum bœnum. En ek hét Gunnarr, ok gerða ek hús þetta. Valete!

    Oversatt til norsk blir det "Jeg ber for Guds skyld eder lærde menn som forstår dette (hellige) sted, og alle dem som kan tyde min bønn: minnes min sjel i hellige bønner. Men jeg het Gunnar, og jeg gjorde dette hus. Vær hilset!".

    English: "I pray for God's guilt to you learned men who are in charge of this place, and all of you, who can interpret my prayer: remember my soul in holy prayers. And I was called Gunnarr and I made this house. Farewell!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 272.
    ¤ Bilde av runestenen.
    ¤ Koordinater: (62.9119 ; 8.1817)





    N 447 - SUNNDAL KIRKE, SUNNDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nøkkel. Oppbevares på Bergens museum (nr. 5460).
    Innskriften lyder:

    + iuar * (e)(f)--r/(s)(m)--r : ke=rþe * mik * en * maria * a * mic

    Ívarr ...Smiðr(?) gerði mik, en María á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Ivar ...Smed(?) gjorde meg, men Maria eier meg".

    English: "Ívarr .../the smith(?) made me but María owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 276.





    N 448 - LØYKJA KIRKE, HOF KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tapt gravsten. Oppbevares på Kristiansunds museum.
    Innskriften lyder:

    [biorg simunar(d)oter : (i)...]

    Bjôrg Símunardóttir ...

    Oversatt til norsk blir det "Bjørg Simundsdatter ..."

    English: "Bjôrg Símun's daughter ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 277.





    N 449 - KULI (KULISTENEN), EDØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til vikingtiden. Runeinnskriften er ristet loddrett langsetter en bautastein. Innskriften på Kulisteinen fra Smøla på Nordmøre, er fra tiden etter Olav den helliges død og er den eldste hvor navnet Norge er nevnt. Kulistenen står på Vitenskapsmuseet i Trondheim, NTNU (10524).
    Innskriften lyder:

    Kulisteinen

    þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ...
    tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...


    Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...

    Oversatt til norsk blir det "Tore og Hallvard reiste denne sten etter (Ulvjot)...Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...".

    English: "Þórir and Hallvarðr raised this stone in memory of Ulfljótr(?) ... Christianity had been twelve winters in Norway ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 280.
    ¤ Bilde av Kulistenen.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet av en kopi av stenen.






    N 450 (N KJ18) - STRAND RUNESPENNE, ÅFJORD, SØR-TRØNDELAG
    På gården Strand i Åfjord, Sør-Trøndelag, er det funnet en bronsespenne med runer, antakelig fra en kvinnegrav. Innskriften, som er omgitt av rammestreker, har 11 høyrevendte runer. Innskriften er typisk for overgangstiden mellom det eldre og det yngre runealfabet og tidsfestes gjerne til ca. 700. Tilhører Vitenskapsmuseet Trondheim (Inv.-Nr. 1010).
    Runeinnskrift
    Innskriften lyder siklisnahli.

    De gamle g- og k-runene er erstattet av den nye stavsatte k-runen, for e og i skrives i, og den gamle a-runen er erstattet av den yngre orale a-runen. Men den gamle h-runen er bevart.

    På gammelnorsk ville innskriften sannsynligvis lyde: sigli's ná-hlé ("smykket er beskyttelse mot døde"). Frykten for gjengangere spilte en stor rolle i våre forfedres forestillingskrets. I gammelengelsk brukes sigle - samme ord som gno. sigli - om smykker som gis de døde med i graven for at de ikke skal gå igjen. Den følgende s kan i denne sammenheng oversettes "er", gno. nár betyr "dødning, død person", gno. hlé betyr "le, ly".
    Strand-innskriften kan da oversettes: "Smykket er gjengangervern".

    English: "The jewellery is protection from (the) needs."

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 1.
    ¤ Bilde av The Strand runespenne.
    ¤ Tegning av Strand runespenne.
    ¤ NIyRV450.
    ¤ KJ18 = Krause, Wolfgang & Jahnkuhn, Herbert, 1966.
    ¤ Flere tolkninger fra www.runenprojekt.uni-kiel.de.





    N 451 - RØMMEN, JØSSUND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til midten av 1100-tallet og er og er ristet på en hvalrosstann. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
    Innskriften lyder:

    kætil a

    Ketill á.

    Oversatt til norsk blir det "Ketil eier".

    English: "Ketill owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 10.





    N 452 - VÅGAN, HEMNE KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1100-tallet og er ristet på et snellehjul av klebersten med en diameter på ca. 5,2 cm. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
    Innskriften lyder:

    snalt=r

    snáldr

    Oversatt til norsk blir det "Snellehjul".

    English: "spindle-whorl"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 11.





    N 453 - HÅRBERG, RISSA KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtiden og ristet på en bautasten.
    Innskriften lyder:

    utar raisti stain aft(i)(r) (a)(u)rn fauþur sin

    Óttarr reisti stein eptir Ôrn, fôður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Ottar reiste sten etter Ørn, faren sin.

    English: "Óttarr raised the stone in memory of Ôrn, his father"

    eller

    utar raisti stain aft (:) (b)(i)(a)(u)rn fauþur sin

    Óttarr reisti stein ept Bjôrn, fôður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Ottar reiste sten etter Bjørn, faren sin.

    English: "Óttarr raised the stone in memory of Bjôrn, his father. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 12.
    ¤ Bilde av Hårbergstenen.
    ¤ Bilde av Hårbergstenens runetekst.





    N 454 - GREFSTAD, Meldal KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stokk av furu. Oppbevares på Meldals bygdemuseum.
    Innskriften lyder:

    ÷ eirikur ÷ þossteis÷son

    Eiríkur Þorsteinssonr

    Oversatt til norsk blir det "Eirik Torsteinsson"

    English: "Eiríkr Þorsteinn's son"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 14.





    N 455 - HERREM, RENNEBU KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn.
    Innskriften lyder:

    inga
    ...s ÷ asmunda=r÷so=n ÷ a mik

    Inga. ... Ásmundarsonr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Inga. ... Åsmundsson eier meg".

    English: "Inga ... Ásmundr's son owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 16.





    N 456 - ÅLEN KIRKE, ÅLEN KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    I Ålen kirke som ble revet i 1881 fantes bestandeler av en gammel stavkirke. Gavelveggen i denne kirken ble senere innsatt i Haltålen stavkirke som i dag står på Sverresborg museum, Trøndelag Folkemuseum. Omtrent midt på døren, ca 75 cm over dørens nedre kant, er ristet en ca. 10 cm høy binderune.
    Innskriften lyder:

    Ålen kirke

    i=o=n

    Jón

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Jon.

    English: "John"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 17.





    N 457 - SKÅLVOLL, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3632). Den opprinnelig plassering kan ha vært Grinni kirke. Innskriften som inneholder både latinske bokstaver (skrevet her med store bokstaver) og runer.
    Innskriften lyder:

    + {HER ÷ HVILIR * BRYNILDR ÷ ENDRIDA ÷ (D) P(R)EST ÷ EN ...[RI]DI PRET : GEIRALDA:SUN : BAS ÷ FA}þer ÷ henær ger...
    --- : h--(r) (*) (e)r
    (m)ik : ser : sY-ggi
    fi(r)ir * hen(æ)- (:) --


    {Hér hvílir Brynhildr Eindriða d[óttir] prests, en [Eind]riði prestr Geiraldasonr "BAS", fa}ðir hennar ger[ði mik.] Hverr, er mik sér, syngi fyrir hennar [sál].

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Brynhild, datter til Eindride prest. Og Eindrinde prest , sønn til Geiralde båt, faren hennes, gjorde meg (stenen). Hver den som ser meg, han synge (Patera Noster) for hennes sjel".

    English: "Here rests Brynhildr, Eindriði the priest's daughter, and Eindriði the priest, Geiraldi 's son, her father, made me. Whoever sees me, sing for her [soul]!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 18.





    N 458 - GRAVRÅK, MELHUS KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtid/middelalder og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
    Innskriften lyder:

    u=al

    val eller vel

    Oversatt til norsk blir det "valg" eller "vel/noe utvalgt/det ypperste av noe".

    English: "choice/good"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 458.





    N 459 - FUREN, GEITASTRAND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en vevlod av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim NTNU (13221a).
    Innskriften lyder:

    þu

    þý(?)

    Oversatt til norsk blir det "Trellkvinne".(?)

    English: "Serf"(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.





    N 460 - SELBU KIRKE, SELBU KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1300-tallet(?) og er ristet på en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    þtæ : skrfa=þi : ulæf : frbysun

    Þetta skrifaði Véleifr Freybjôrnssonr.

    Oversatt til norsk blir det "Dette skrev Veleiv Frøibjørnssøn".

    English: "Véleifr Freybjôrnson wrote this."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.
    ¤ Koordinater: (63.2163 ; 11.0425)
    ¤ Seim 2010:37





    N 461 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 6430).
    Innskriften lyder:

    unak mæy(i)u -----latre oælens fulku i fæsta ha(f)þe

    Unn-ak mæyju, [mikil]látri ... fulgu(?) í(?) festa(?) hafði(?).

    Det er vanskelig å få noe fornuftig ut av denne innskriften, men den kan kanskje tolkes: "Jeg elsket den arrogante konen .. hadde vedlikehold, reparasjon, forsvar i sikkerhed/forpliktelse.(?)"

    English: "I loved the arrogant maiden ... had(?) maintenance(?) in pledge(?) "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 26.





    N 462 - TRONDHEIM, KONGENS GATE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av ben eller horn, og er en av de 57 kammene av bein eller horn som ble funnet under utgravninger på tomta til den nye Frimurerlogebygningen ved siden av Norges Bank i Kongens gate. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 5726).
    Innskriften lyder:

    Kam med runer

    liut--(r) : ouk : iohan : erusk : uinir

    Ljót[gei]rr ok Jóhan erusk vinir.

    Oversatt til norsk blir det "Ljotgeir(?) og Johan er venner med hverandre".

    Navnet Jóhan (Jón) kom i bruk både på Island og Norge på 1000-tallet, slik at innskriften kan være så gammel som fra 1100. Selv om runeteksten ikke er typisk i formen som jærtegn, kan kammen tenkes å være ment som et bevismiddel som ledsaget den ene i en budsending.

    English: "Ljótgeirr and Jóhan are friends with each other. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 30.





    N 463 - TRONDHEIM, KJØPMANNSGATA, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et tilformet stykke tre - kanskje et håndtak - som ble funnet ved kloakkgraving. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 11208).
    Innskriften lyder:

    runer

    fuþork hnias tbml-

    fuþork hnias tbmly

    Dette er fuþorken, men den siste runen er bare en stav uten kvister, noe som kan tyde på at innskriften ikke er fullført. Det skal i alle fall ikke være noen i-rune sist i runerekka.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 32.





    N 464 - TRONDHEIM, KONGENS GATE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 5750).
    Innskriften lyder:

    runer

    krimr : a

    Grímr á.

    Oversatt til norsk blir det "Grim eier".

    English: "Grímr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 32.
    ¤ Bilde av trestykket med runeinnskrift.





    N 465 - TRONDHEIM, KONGENS GATE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et treskål. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 6244).
    Innskriften lyder:

    runer

    b(i)rn

    Bjôrn

    Sannsynligvis er det uteglemt en o-rune i innskriften, og ut i fra denne forutsetning kan innskriften tolkes som mannsnavnet Björn.

    English: "Bjørn"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 32.
    ¤ Bilde av treskålen.





    N 466 - TRONDHEIM, ERKEBISPEGÅRDEN, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en liten trepinne av furu. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 15739).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    fuþork hnias lbm--

    fuþork hnias tbm[ly]

    Dette er fuþorken, men legg merke til at t-runen har kvisten på høyre side. Normalt skulle den ha vært på venstre side.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 33.





    N 467 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    En filklo av horn med en runeinnskrift ble funnet under ombygging av brolegningen. En filklo er et redskap som nærmest fungerer som en skrustikke, og er et kjent redskap fra byfunn fra middelalderen, men også fra vikingtiden. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 15821).
    Innskriften lyder:

    runer

    ik ' fan ÷ knif(p) '

    Ek fann kníf.

    Innskriften er vanskelig å forstå på annen måte - siden den er ristet på en filklo, no. klolmbr - enn at ek (jeg) må henspeile på filkloen, og da vil runeteksten kunne oversettes "Jeg (dvs. filkloen) fant kniv".

    English: "I found the knife. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 34.





    N 468 - TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av horn. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 16564).
    Innskriften lyder:

    asa

    Ása

    Oversatt til norsk blir det "Åsa".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 35.
    ¤ Bilde av kammen med runeinnskrift.





    N 469 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    sakum r

    sôkum ...

    Oversatt til norsk blir det "på grunn av..... "(?)

    English: "guilt / for the reason that ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 39.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 470 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    lafra=ns a

    Lafranz á.

    Oversatt til norsk blir det "Lafrans eier".

    English: "Lafranz owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 40.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 471 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften som er tapt, er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    [þorvalr sigurþr ristit ru--ar þisi]

    eller

    [þorvalr ÷ sigurþr ÷ ristit ÷ runor * þesa ÷]

    Þorvaldr Sigurðr ristit rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Torvald Sigurd ristet disse runar".

    English: "Þorvaldr (and) Sigurðr carved these runes"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 40.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 472 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften som er tapt, er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    [þ--æ--þæ(u)ru--r---]

    þæsser runar(?)

    Oversatt til norsk blir det "disse runer".(?)

    English: "These runes"(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 41.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 473 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten. Oppbevares på Domkirkens museum (nr. 704).
    Innskriften lyder:

    ion : (o)- * ---(a)(r) (÷) uatu (o)la(s)(u)--u-(o)- h(e)r : r sim--n ÷ ame(n) --

    Jón ok Ívarr(?) vôktu Ólafsvôkunótt hér. R[éð](?) Símon(?) amen ...

    Oversatt til norsk blir det "Jon og Ivar vakte her Olsoknatten. Amen".

    English: "Jón and Ívarr(?) kept vigil here on the eve of Ólafr's-vigil. Símon interpreted. Amen ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 41.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 474 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ifiu

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 44.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 475 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    guþ a mik

    Guð á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Gud eier meg".

    English: "God owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 44.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 476 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    tr...

    Dr(óttinn)(?)

    Oversatt til norsk blir det "Herren".(?)

    English: "Lord"(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 45.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 477 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    i(o)-i(s)(k)(y)-- (*) ...(o)n : res
    mek * ma=ria


    ... ... reist(?) mik. María.

    Oversatt til norsk blir det "N.N.ssønn ristet meg. Maria".(?)

    English: "... ... carved(?) me. Mary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 45.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 478 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten. Oppbevares på Det kongelige norske videnskaber selskabs museum, Trondheim (nr. 17093).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    guþ * ok : hin : hiælgi : olafr : kongr (:) hialpe (:) þæim (:) mane (:) er : þesar : runar : ræist : meþr : sinu : hæilahu : arnaþar:orþe

    Guð ok hinn helgi Ólafr konungr hjalpi þeim manni, er þessar rúnar reist með sínu heilagu árnaðarorði.

    Oversatt til norsk blir det "Gud og den hellige Olav konge hjelpe den mann som ristet disse runer med sin forbønn".

    English: "May God and the holy King Ólafr with their holy intercessions help the man who carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 46.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 479 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    fae

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 48.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 480 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ala brum

    árla(?) brum(?)

    Oversatt til norsk blir det "tidlig løvsprett".(?)

    English: "early in spring(?) /budding(?) "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 48.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 481 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    -uar -- (:) --l(l)

    Ívarr(?) ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Ivar(?) ... ..."

    English: "Ivar ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 49.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 482 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    huriag

    Hyrningr

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet"Hyrningr".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 50.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 483 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    (p)ila=l--

    píla[grímr](?)/pílárr(?)

    Oversatt til norsk kan det være snakk om en som har gjort en pilgrimsreise(?)

    English: "pilgrim/piller(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 50.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 484 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    maria

    María

    Oversatt til norsk blir det "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 51.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 485 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften som er tapt, er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    [...- þu run...]

    [Ráð](?) þú rún[ar].

    Oversatt til norsk blir det "Råd du rett (disse) runer."

    English: "Interpret the runes!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 51.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 486 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    iæk * hiæk hæ(l)

    Ek hjô hell.

    Oversatt blir det "jeg hogg stenen"

    English: "I cut the rock-slab."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 51.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 487 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    sigurþr ar

    Sigurðr ...

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd ..."

    English: "Sigurd ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 52.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 488 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    -i(u)(n)sk (m)oiþr

    himnesk(?) móðir(?)

    Oversatt til norsk blir det "(den) himmelske moder".(?)

    English: "heavenly(?) mother(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 52.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)




    N 489 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    he=r ÷ huilir ÷

    hér hvílir

    Oversatt til norsk blir det "her hviler".

    English: "here rests"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 53.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 490 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    [---- þo=rs:da=g -------------------]

    ... þórsdag ...

    Oversatt til norsk blir det "... torsdag ..." (Kristihimmelfartsdag?)

    English: "... Thursday ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 54.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 491 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    heþen ranæih

    Heðinn, Rannveig

    Oversatt til norsk blir det "Hedin, Rannveig".

    English: "Hedin, Rannveig"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 54.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 492 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    r(e)rurir(e)rærøry

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 55.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 493 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    (k)uþ ta=ki sa=l ketil=lss

    Guð taki sál Ketils.

    Oversatt til norsk blir det "Gud ta Ketils sjel".

    English: "May God take Ketill's soul."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 56.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 494 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    kuþ kæti þin ærlingr sikmuntarson nu o=k iafna=n

    Guð gæti þín, Erlingr Sigmundarsonr, nú ok jafnan.

    Oversatt til norsk blir det "Gud vokte deg, Erling Sigmundsson, nå og alltid".

    English: "May God protect you, Erlingr Sigmundr's son, now and always."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 56.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 495 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    amu(n)(t)(i)

    Ámundi

    Oversatt til norsk blir det "Amund".

    English: "Amund"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 57.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 496 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften som er tapt, er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    [sei kþ a= =m]

    Sé Guð á m[ik].(?)

    Oversatt til norsk blir det "Gud se på meg".

    English: "God, see over me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 57.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 497 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1317 og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    þess(i)r ÷ suku i fi
    orþ ÷
    ioan æirikr
    lo=þenn bkb
    ka=pa=læin
    p-(r) : ---a=r


    Þessir sukku í fjôrð Jóhan, Eiríkr Loðinn biskup(?) kapaleinn ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Disse sank (druknet) i fjorden. Johan Eirik Lodin Biskop kappellan ....".

    English: "These sunk in the fjord: Jóhan, Eiríkr, Loðinn the Bishop(?), Chaplain ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 60.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 498 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    fuirkul/fþirkþl

    ???

    Kanskje det skal være en futhark?

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 62.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 499 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ------þkb--n---þ...r--lgu(þ)...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 62.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 500 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    kætil

    Ketill

    Oversatt til norsk blir det "Kjetil".

    English: "Ketil"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 63.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 501 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    --(k)(t)r

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 63.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 502 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    niku(l)(a)(s) ua=r h(e)=r in(e) (e)=r -- -(r)

    Nikolás var hér inni, er [hann fó]r.

    Oversatt til norsk blir det "Niolas var her inne da [han fór]".

    English: "Nikulás was inside here, before he travelled."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 64.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 503 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    griot=ga=rþr

    Grjótgarðr

    Det er mannsnavnet"Grjótgarðr".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 64.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 504 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    kuþ ÷ ha ÷ s(e)tu

    Guð hafi(?) sálu(?).

    Oversatt til norsk blir det "Gud har sjelen".

    English: "May God have the soul(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 64.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 505 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    stæin

    Steinn

    Oversatt til norsk blir det mannsnanvet "Stein".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 65.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 506 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    amute han risti mik guþ sihni han

    Ámundi hann risti mik. Guð signi hann.

    Oversatt til norsk blir det "Åmunde han ristet meg. Gud signe ham".

    English: "Ámundi, he carved me. May God bless him. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 66.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)




    N 507 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1479 og er ristet på en blyplate. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 1473).
    Innskriften lyder:

    ame
    oyin


    ame[n] [n]omin[e]

    Oversatt til latinsk blir det "Amen, (in) nomine (Domini)", dvs. "Amen. I Herrens navn".

    English: "Amen. In the name ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 67.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 508 - NIDAROS DOMKIRKE, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtiden og er siste del av 1000-tallet og er ristet på en gravsten som ligger i kjelleren. Formen på gravstenen tyder på anglosaksisk innflytelse.
    Innskriften lyder:

    uilhialmr

    Vilhjalmr

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Vilhjalmr".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Note om namn på to runesteinar, Frå Gran på Hadeland og Nidaros domkyrkje, Studia Anthroponymica Scandinavica 12, Hagland 1994.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 68.
    ¤ Koordinater: (63.4269 ; 10.3969)





    N 509 - HEGRA KIRKE, HEGRA KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten av stjørdalsskiffer.
    Innskriften lyder:

    fu

    fu[þork]

    Dvs. en fuþork-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 70.
    ¤ Koordinater: (63.4655 ; 11.1137)





    N 510 - HEGRA KIRKE, HEGRA KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runesten av skiffer.
    Innskriften lyder:

    ... þo=rstæn
    ...(s)t run...r ...


    ... Þorsteinn [rei]st rún[a]r ...

    Oversatt til norsk blir det "... Torstein skrev runer ..."

    English: "... Þorsteinn carved runes ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 70.
    ¤ Koordinater: (63.4655 ; 11.1137)





    N 511 - MYR, SKATVAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og var ristet på en fast berg. Oppbevares på i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 570).
    Innskriften lyder:

    ...-up(l)iotr æist runa=r þesar

    Ulfljótr [r]eist rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Ulflot skrev disse runer".

    English: "... Ulfljótr carved these runes"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 72.





    N 512 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gravhelle. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr 2725). Innskriften anses som tapt.
    Innskriften lyder:
    [... æihu : hæl=lur (:) þesar]


    ... eigu hellur þessar.

    Oversatt til norsk blir det "[... de] eier disse heller".

    English: "... own these rock-slabs."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 75.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 513 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    fuþo=rk hnia

    "fuþork hnia[s]"

    Dvs. en fuþork-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 77.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 514 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    barþr

    Bárðr

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Bård".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 77.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 515 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    (k)rimr

    Grímr

    Oversatt til norsk blir det mannsnavnet "Grim".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 78.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 516 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    khr...str

    Kristr

    Oversatt til norsk blir det "Kristus".

    English: "Christ"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 79.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 517 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    barþr r---

    Bárðr r[eist].

    Oversatt til norsk blir det "Bård skrev".

    English: "Bárðr carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 80.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 518 - VÆRNES KIRKE, VÆRNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til ca år 1075 og er ristet i murpussen.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    barþr

    Bárðr

    Oversatt til norsk blir det "Bård".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 80.
    ¤ Koordinater: (63.4543 ; 10.9549)





    N 519 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    På Ystines er det en fjellvegg med 6 kjente runeinnskrifter, men alle er ikke fullstendige. N 519 er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    runer

    ... [biaurn(u)]... × ristu × ru(n)(a)r : þisar
    ... [rutsm](a)urkum : uisa : birt (a)t


    ... Bjôrnu[lfr] ristu rúnar þessar. ... Ruðsmôrkum/Ruðsmôrkum vísa bert at.
    Dette kan være i norrønt ..] Björnulfr ristu rúnar þessar [..] Ruðs morkum vísa bert at.

    Ord for ord betyr dette "..] Bjørnulf ristet disse runer [..] Rudsm...viser (de) tydelig til", men verbet "risse" - ristu - er her skrevet i flertallsform, altså må det være flere som har vært sammen om runeinnskriften. Og hva betyr Ruðsmorkum? Det kan kanskje siktes til en rydning i skogen. Mest sannsynlig er runeinnskriften, eller rettere sagt bergveggen runeinnskriften er skrevet på, et endi- eller endamerki - et grenseskjell.

    Det kan altså være snakk om et sjónhending, øyemerke, altså i dette tilfelle luftlinjen mellom to øyemerker som setter en grense mellom to eiendommer. Dette underbygges også av flertallsformen av å risse, slik at det kan ha stått "NN og Bjørnulf ristet ... osv.". N 520 kan være begynnelsen på denne innskriften.

    English: "... (they) show clearly (the way) to Ruðsmark/the (border)markers of the clearings. ... (and) Bjôrnulfr carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 90.
    ¤ Magnus Källström, Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43: Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007, side 419f.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





    N 520 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtiden og kan eventuelt være begynnelsen på N 519.
    Innskriften lyder:
    [(b)irkr (a)u- ---r]
    Bergr o[k þei]r
    Oversatt til norsk blir det "Bergr og ......"., men ser man denne runeteksten som begynnelsen på N519 får man Bergr ok þeir Bjornulfr ristu rúnar þessar.

    Dvs "Bergr og Bjørnulf skrev disse runer"

    English: "Bergr and (Bjôrnulfr carved these runes.)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 93.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





    N 521 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    runer

    [u](n)di[r a=us](t)(a)-(u)-(r)(þ)re o=rf er gul g-(y)-- niu a=lna --þr

    Undir austanveðri horf er gull geymt níu alna niðr.

    Oversatt til norsk blir det "Under (det) østre hjørnet er gull gjemt ni alen ned".

    English: "Gold is hidden nine ells below under the eastern corner."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 94.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)






    N 522 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    ...ohr

    ????

    Innskriften kan bare tolkes ved hjelp av gjetninger.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)






    N 523 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    --------- --is(t)= =ru(n)(a)r

    ... [re]ist rúnar.

    Oversatt til norsk blir det "... skrev runer.

    English: "... carved runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)





    N 524 - YSTINES, SKRIVARBERGET, STJØRDAL KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    runer

    her er f=e fo=lget untir st-ni þess(u)m

    Hér er fé folgit undir steini þessum.

    Oversatt til norsk blir det "Her er gods skjult under denne sten".

    English: "Wealth is concealed here under these stones."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.
    ¤ Koordinater: (63.4609 ; 11.0073)






    N 525 - LOGTUN KIRKE, FROSTA KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekiste.
    Innskriften lyder:

    f
    f


    ??

    Ofte tolker man en innskrift kun med én f-rune eller med fu, som en futhark-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 95.
    ¤ Koordinater: (63.5672 ; 10.7018)





    N 526 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1184 og er ristet i klebersten utvendig på vestre side av korinngangen, ca. 1 meter over jorden. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    runer

    petramik

    Pétr á mik

    Oversatt til norsk blir det "Peter eier meg".

    English: "Pétr owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 100.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 527 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften inneholder en skipsfigur og er løst ristet i kalkpussen utvendig på vestsiden av korinngangen og er datert til 1184. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    runer

    he=r sto=þ k=no=r uti

    Hér stóð knôrr úti.

    Oversatt til norsk blir det "Her stod knarren (=handelsskipet) ute".

    English: "The cargo-ship stood outside here."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 100.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 528 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er riset på en 3,5 cm brede fasen på kvadersteinen like under kapitél i portalen inn til koret. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    runer

    -uþork hnias tbmly

    fuþork hnias tbmly

    Dette er futhorken, men f-runen er tapt.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 104.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 529 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    rumfa=re

    Rúmfari

    Oversatt til norsk blir det "en som farer til Rom på pilgrimsreise".(?)

    English: "Traveller to Rome"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 104.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 530 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og står på høyre side av kordøren på kvadersteinen under kapitelet. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:
    runer

    ua=lþr ok is r þir(i) ru(m)fa=re

    Válaðr(?) ók i r[eið] þeirri, Rúmfari.

    Innskriften omtaler Rúmfari og henspeiler på en mann som har reist på pilegrimsreise til Rom (Romafarer).

    Norsk: "Den fattige (?) reiste i denne vogn, Romafarer"??

    English: "The pauper(?) went in this wagon, the traveller to Rome".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 105.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 531 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen, er en treinnskrift og står på innsiden av trebommen i korportalen. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    runer

    a=ue ma=ria gracia

    Ave Maria gracia.

    Innskriften er en hyldes til Jomfru Maria.

    English: "Hail Mary, (full of) grace."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 106.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 532 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1184. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    her sto=þ ro=þ(a=)(r) --rt=rat=(u)ba

    Hér stóð róðr ...

    Oversatt til norsk blir det "Her stod roret".

    English: "The rudder stood here ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 106.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 533 - SAKSHAUG KIRKE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen. Sakshaug kirke er en Peterkirke og har 8 runeinnskrifter.
    Innskriften lyder:

    fuþo(r)k --

    "fuþork" ...

    Dvs. en fuþork-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 110.
    ¤ Koordinater: (63.8751 ; 11.2681)





    N 534 - MÆRE KIRKE, MÆRE KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en hårnål av ben som ble funnet under koret. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 2336).
    Innskriften lyder:

    (k)iæte guþ þes er k o=(l)ma=þa

    Gæti Guð þess er [e]k olmaða.

    Oversatt til norsk blir det "Gud bevare ham som jeg hisset opp (gjorde olm)".

    English: "May God protect him whom I enraged."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 110.
    ¤ Bilde av hårnålen med runeinnskrift.
    ¤ Koordinater: (63.9339 ; 11.3948)





    N 535 - HELBOSTAD, NAMDALSEID KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste halvdel av 1300-tallet og er og er ristet på en sølje av sølv. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 13107).
    Innskriften lyder:

    ' margret * a * mek *

    Margrét á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Margret eier meg".

    English: "Margrét owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 115.





    N 536 - FOR KIRKE, STOD KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til tidlig på 1200-tallet og er ristet på en gravsten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim (nr. 446).
    Innskriften lyder:

    her ÷ huilr (:) sra ÷ -l-metter ÷ prester : faþer ÷ marga(r)...
    ...(þ) (s)(a)(l)læ iui ÷ rani ÷ akku ÷ biþir ÷ pater ÷ noster ÷ firrit sol han
    þorsstein
    gerþe mi


    Hér hvílir Síra Klemetr prestr, faðir Margar[étu]. [Fri]ð(?) sælu(?) yfir(?) Hrana(?) ekkju(?). Biðið Pater noster fyrir sál han[s]. Þorsteinn gerði mi[k].

    Oversatt til norsk blir det "Her hviler Sira Klemet prest, far til Margar(eta) .... Beder Pater noster for hans sjel. Torstein gjorde meg".

    English: "Here rests Sir Klemetr the priest, Margaréta's father. Peace(?), fortune(?) for Hrani's(?) widow(?). Pray Our Father for his soul. Þorsteinn made me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 116.





    N 537 - ENGSTAD, RANEM KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtid, år 800-900 i følge Imer (2007), og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (15833d).
    Innskriften lyder:

    a=krþos/k=arþos

    .../garðáss(?)
    Oversatt til norsk blir det "gjerdeåsen" i betydning av en Åsagud som passer gården.

    English: ".../Farm-sprite(?). "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 120.
    ¤ Tegning av innskriften.





    N 538 - HAMARØY, NORDLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et drikkehorn. Oppbevares på Historisk museum, Bergen (Ma. 431).
    Innskriften lyder:

    rooo

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 124.
    ¤ Bilde av drikkehornet.





    N 539 - UKJENT STED, NORDLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et snellehjul av klebersten. Oppbevares på Oldsaksamlingen i Oslo.
    Innskriften lyder:

    abcþ(e)fghik(l)(m)(n)op(u)rstø(y)

    "abcdefghiklmnopurstøy"

    Dvs. det latinske alfabetets rekkefølge ristet med runer : abcdefghiklmnopurstøy.

    English: "abcdefghiklmnopurstøy"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 125.





    N 540 - SENJA (BOTNHAVN), TROMS, TROMS
    Innskriften er datert til vikingtiden, år 1000-1100 i følge Imer (2007), og er ristet på en halsring av sølv. Oppbevares på Tromsø museum (nr. 1649) sammen med resten af fundet.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    furu- trikia frislats a
    uit auk uiks fotum uir skiftum

    Fórum drengja Fríslands á vit, ok vígs fôtum vér skiptum.

    Oversatt til norsk blir det "Vi fór til møde med Frislands 'drenge', og krigsbytte vi (mellom oss) delte".

    English: "We travelled to meet the valiant men of Frisia (and) we divided the spoils of the fight."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 127.
    ¤ Bilde av halsringen.





    N 541 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på er relikskrin i kobber. Oppbevares på Nationalmuseet i København (nr. 9084).
    Innskriften lyder:

    ranuaik a kistu þosa

    Rannveig á kistu þessa.

    Oversatt til norsk blir det "Rannveig eier denne kiste".

    English: "Rannveig owns this chest."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 141.





    N 542 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en bronseøks. Oppbevares på Nationalmuseet, København.
    Innskriften lyder:

    kasi -

    Gási [á].

    Oversatt til norsk blir det "Gåse [eier]".

    English: "Gási [owns]."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 144.





    N 543 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetets Historiske Museum, Bergen.
    Innskriften lyder:

    ... ...n : þino : ift atla : fus...
    ...- s(t)(i)ns : auk suis(t)u... ...

    ... [stei]n þenna ept Atla, fós[tra]... ...steins/Steins ok systu[r] ...

    Oversatt til norsk blir det "(N.N. reiste) denne sten etter Atle, (sin) fos(terfar [eller -bror, - sønn]).. -steins (eller Steins) og søster (eller søsters)".

    English: "... this stone in memory of Atli, (his) foster- ... ...-steinn's / Steinn's and sister ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 146.





    N 544 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Oppbevares på Universitetes historiske museum, Bergen.
    Innskriften lyder:

    ...- : --in : þana : ...

    ... [ste]in þenna ...

    Oversatt til norsk blir det "... denne sten ..."

    English: "... this stone ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 148.





    N 545 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 546. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).
    Innskriften lyder:

    þo=la{K}r ÷ a mik

    Þorla{k}r á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Torlak eier meg".

    English: "Thorlak owns me"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.





    N 546 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til middelalderen og er og er ristet på en dokumentskrin av tre, samme som skrin som N 545. Oppbevares på Kunstindustrimuseet i Oslo (nr. 3618).
    Innskriften lyder:

    klkr

    klukkari(?)

    Oversatt til norsk blir det "klokker".

    English: "bell-ringer(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 149.





    N 547 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til 1300-tallet og er ristet på et oblatjern (det såkalte Kong Olufs oblatjern). Oblatjernet er tapt.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    [abctefkhiklmnopqbstuhy-øæ ifæb ÷ grþe mik son ÷ þores ÷ sindras]

    "abc osv."........ Ívarr gerði mik, sonr Þóris Sindras[onar].

    Oversatt til norsk blir det "Ivar gjorde meg, Toris Sindrasson søn". Første del er et forsøk på å skrive det latinske alfabets rekkefølge med runer.

    English: "abctefkhiklmnopqbstuhyøæ Ívarr made me, son of Þórir Sindri's son."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 150.
    ¤ Bilde av Kong Olufs oblatjerns runeside.





    N 548 - ALSHUS, KRÅKERØY KOMMUNE, ØSTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blykors. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27421).
    Antakelig en innskrift med magisk hensikt. Umulig å tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 153.





    N 549 - HALLVARDSKIRKEN, MINNEPARKEN I GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til ca år 1200 ristet på en gravsten av kalkskiffer.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    + olafr : let : læg... ... ... ... ... ...ur sins :
    have hu=æær e=r ræþr þæssa list himin
    rikis : uisst


    Ólafr lét legg[ja stein þenna yfir ...] [fôð]ur/[bró]ður síns. Hafi hverr, er ræðr þessa list, Himinríkis vist.

    Oversatt til norsk blir det "Olav lot legge [denne sten over N.N....] sin fars (eller brors). Have hver som tyder denne (rune)list, bolig i Himmelrike!".

    English: "Ólaf had this stone laid over ... his father/brother. May each who interprets this riddle have the provisions of Heaven."

    Litteratur:
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 155.





    N 550 - HARATON, AURSKOG KOMMUNE, AKERSHUS
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyamulett. Innskriften lar seg ikke tolke. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 27348).
    Nonsensinskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 158.





    N 551 - HAMAR BISPEGÅRD, VANG KOMMUNE, HEDMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten av kalksten. Oppbevares på Hedmarksmuseet (HK nr. 544).
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    þe(t) : sæ(k)ir : biskup : at : þi

    Þet segir biskup at því.

    Oversatt til norsk blir det "Det sier biskopen om det".

    English: "This (is what) the bishop says about that."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 160.





    N 552 - TORKELSBY, VÅLER KOMMUNE, HEDMARK.
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate, amulett.
    Nonsensinskrift. Oppbevares på Oldsaksamlingen.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 161.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N 553 - KVIKNE KIRKE, KVIKNE KOMMUNE, HEDMARK
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på et treperm. Oppbevares på Oslo universitetsbibliotek (mskr. nr. 102, oktav).
    Innskriften lyder:

    {KUIK}na ÷ {KK}a ÷ a (m)ik ÷

    {Kvik}na {k}[ir]{k}[j]a á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Kvikne kirke eier meg". Innskriften er en blanding av latinske bokstaver (her skrevet med store bokstaver) og runer.

    English: "The church of Kviknar owns me. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 162.





    N 554 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    --- (g)æte þin klemetr o=k a=l(=l)er hælger men(=n) (þ)at se --t

    ... gæti þín Klemetr ok allir helgir menn, þat sé satt(?).

    Oversatt til norsk blir det "Vokte deg Klement og alle hellige menn, det være sant".

    English: "... may Klemet and all holy men protect you. May it be true(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 164.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)




    N 555 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    p * patær ÷

    ... pater.

    Norsk: "... fader"

    English: "... Father. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 164.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)




    N 556 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    + æ(g)h-
    ???


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)




    N 557 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    patær

    pater.

    Norsk: "fader"

    English: "Father. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)





    N 558 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    -uþork hnias tblmy

    fuþork hnias tblmy.

    Dvs. en fuþork-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)






    N 559 - HEDAL KIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fuþork hnias tb(m)l(y)

    fuþork hnias tbmly.

    Dvs. en fuþork-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 167.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)





    N 560 - VESTRE SLIDRE KIRKE, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ...kiu

    ...[kir]kju(?)

    Oversatt til norsk blir det "...kirke".

    English: "church(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.
    ¤ Koordinater: (61.09039 ; 8.97992)





    N 561 - VESTRE SLIDRE KIRKE, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    maria

    María

    Oversatt til norsk blir det "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.
    ¤ Koordinater: (61.09039 ; 8.97992)





    N 562 - VESTRE SLIDRE KIRKE, SLIDRE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen.
    Innskriften lyder:

    maria

    María

    Oversatt til norsk blir det "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.
    ¤ Koordinater: (61.09039 ; 8.97992)




    N 563 - ØYE KIRKE, ØYE KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    m=a=r=i=a

    María

    Oversatt til norsk blir det "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.
    ¤ Koordinater: (61.16713 ; 8.39945)





    N 564 - HURUM KIRKE, HURUM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til ca år 1180 ristet på er ristet inn på staven inne i prekestolen. Runeinnskriften har vært brukt til å fastsette alderen på Høre stavkirke. I året 1179 falt Erling Skakke i slaget på Kalvskinnet i Nidaros.
    Innskriften lyder:

    Innskrift i Hurum stavkirke

    þ(a) ÷ um ÷ þat ÷ su(m)(a)(r) (÷) ---- (:) (þ)(æ)ir : brøþr : ælling(r) (:) (o)k : auþun : hokoa : til : kirkiu : þessar : er : ærlinkr : i(a)... ...(l) : i * niþar:ose ÷

    Þá, um þat sumar [létu] þeir brœðr Erlingr ok Auðun hôggva till kirkju þessar, er Erlingr ja[rl fe]ll í Niðarósi.

    Oversatt til norsk blir det "Den sommeren da brødrene Elling og Audun lot hogge (tær) til denne kirke, da falt Erling Jarl i Nidaros".

    English: "That was the summer which the brothers Erlingr and Auðun had (the wood) cut for this church, when Earl Erlingr fell in Nidaros."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 169.
    ¤ Koordinater: (59.61468 ; 10.45916)





    N 565 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    -ri(s)t aaa mik

    Kristr á(?) mik.

    Oversatt til norsk blir det "Kristus eier meg".

    English: "Christ owns(?) me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 175.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 566 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    (g)ys a mik þiat ek erfiþar

    Kyss á mik, þvíat ek erfiða.

    Oversatt til norsk blir det "Kyss meg, fordi jeg har det tungt".

    English: "Kiss me because I am troubled."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 178.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 567 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    fuþ

    Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en fuþork, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f eller fu som tolkes på samme måte.

    Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 180.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 568 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    hlbiork

    Hallbjôrg

    Oversatt til norsk blir det "Hallbjørg".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 180.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 569 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    ÷ kekhnke ÷ ekng ÷ pddadrdtkkd ÷ ednnr ÷ ardd ÷ skpsdd :÷ kfididmsdefkeddatafisif :÷
    : t(o)tas
    ÷ ego ÷ dini ÷


    ... ... .. ... ... ... ... ... ego ...

    Norsk: "... ... ... ... ... ... jeg ..."

    English: "... ... ... ... ... ... ... ... I ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 180.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 570 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    pater noster k(i) (e)(s) in slis

    Pater noster qui es in cælis.

    Innskriften er en bønn: "Fader vår du som er himlen"..

    English: "Our Father who art in Heaven."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 183.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 571 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    non siþ

    Non sit.

    Oversatt til norsk blir det "skal ikke være".

    English: "Be not."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 183.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 572 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo. Se også N 574.
    Innskriften lyder:

    kekhnke

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 184.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 573 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    æ t þ f f s s a n t æ t þ f f s s a n t

    e[inn] t[veir] þ[rír] f[jóra] f[imm] s[ex] s[jau] á[tta] n[íu] t[íu] e[llifu] t[olf] þ[rettán] f[jórtán] f[imtán] s[extán] s[jaután] á[ttján] n[ítján] t[uttugu]

    Oversatt til norsk blir det "en to tre fire fem seks syv åtte ni ti elve tolv tretten fjorten femten seksten søtten atten nitten tyve".

    English: "One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen, fifteen, sixteen, seventeen, eighteen, nineteen, twenty."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 184.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 574 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo. Se også N 572.
    Innskriften lyder:

    kekhnke

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 186.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 575 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    runeinnskrift

    ra=þ rett ru(=n)a=r þesar

    Ráð rétt rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Råd rett disse runer".

    English: "Rightly interpret these runes!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 186.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 576 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    sku-a æih(i)

    Skunda eigi!

    Oversatt til norsk blir det "Skynd deg ikke".

    English: "Do not hurry!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 186.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 577 - GOL KIRKE, GOL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift. Kirken står på Folkemuseet på Bygdøy, Oslo.
    Innskriften lyder:

    þet--

    þetta(?)

    Oversatt til norsk blir det "Dette...".

    English: "this(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 187.
    ¤ Koordinater: (60.7070 ; 8.9140)





    N 578 - OSEBERG, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 825-850 og er ristet på den såkalte "Shetelig's slede". Oppbevares på Vikingemuset på Bygdø i Oslo.
    Innskriften lyder:

    ...-r

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 188.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





    N 579 - KAUPANG, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til vikingtiden (875-925) og er ristet på en bronseskål. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:

    i muntlauku

    í mundlaugu

    Oversatt til norsk blir det "i mundlaug". Mundlaug er et spesiell type kar.

    English: "in the handbasin"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 189.
    ¤ Lisbeth Imer, Runer og runeindskrifter, Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid, 1 Tekst, 2 Katalog, København 2007.





    N 580 - BERG KIRKE, BERG KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    asiuh nayr ay ' (e)s raon þ rey=ras

    Ástug nœr ey! Er raun at hrerask.

    Oversatt til norsk blir det "Du kjærlige, gi vederkvegelse (til legme og sjel) - alltid (her og hisset)! Det er en prøvelse å bli avfeldig".

    English: "Beloved, nourish (me) (= spiritually) for ever! (Human) decay is a trial."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 192.
    ¤ Koordinater: (58.99303 ; 9.91922)





    N 581 - HEDDAL KIRKE, HEDDAL KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til første halvdel av 1300-tallet og er en treinnskrift. Innskriften oppbevares på Bygdøy, Oslo (nr. 258).
    Innskriften lyder:

    ma=rka=rita=r : eiriks(:)totto=r : olafs sylua=r:smiþs :

    Margarétar Eiríksdóttur, Ólafs Silfrsmiðs.

    Oversatt til norsk blir det "Margareta Eiriksdatter (og) Olav sølvsmed".

    English: "Margarét Eiríkr's daughter's, Ólafr the silversmith's."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 196.





    N 582 - UPPSTAD, HYLESTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på et spinnehjul. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:

    halha * a snalt þenan

    Helga á snáld þenna.

    Oversatt til norsk blir det "Helga eier denne 'snåld' (dvs. snellehjul)".

    English: "Helga owns this spindle-whorl."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 198.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Bilde av spinnehjulet.
    ¤ Koordinater: (59.13698 ; 7.51382)





    N 583 - HESBY, FINNØY KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til siste del av 1200-tallet og er ristet på en kvadersten.
    Innskriften lyder:
    ÷ þæssa=r ÷ run=ne=r ÷ rest ÷ eiriker ÷ ba=r--r ÷ fe(i)(t) þa=n=n ÷ ueter ÷ (æ)r ÷ ho=n=n ÷ ua=r reist ÷ uallet=e ÷

    Þessar rúnar reist Eiríkr prestr(?). Fecit þann vetr er hon var reist. Valete.

    Oversatt til norsk blir det "Eirik prest ristet disse runenen. Han gjorde (de) den vinteren da hun (kirken) ble bygget. Vær hilset".

    English: "Eiríkr the priest carved these runes. He made (them) that winter when it (the church) was carved (=built). Farewell!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 199.
    ¤ Koordinater: (59.17621 ; 5.81367)





    N 584 - HESBY, FINNØY KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kvadersten.
    Innskriften lyder:

    þæssa=r : runa=r

    Þessar rúnar.

    Oversatt til norsk blir det "Disse runer".

    English: "These runes"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 201.
    ¤ Koordinater: (59.17621 ; 5.81367





    N 585 M - GRINDHEIM KIRKE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en helle av skifer. Oppbevares på Universitetet i Bergen.
    Innskriften lyder:

    -f(r)-(þ)(r) * -a-tallet- * ku-(n) --u-

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 202.
    ¤ Koordinater: (59.66983 ; 6.00400)





    N 586 - MOSTER KIRKE, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    (o) gu(þ) e=r alt m(a)(t)i : a(r)la kæt(e) * (r)-a-- r-n-rso-ar han=n ræis- ru=na=r

    Ó Guð, er alt mátti árla, gæti ... Ragnarssonar. Hann reist rúnar.

    Oversatt til norsk blir det "O Gud, som maktet alt i opphavet, se til N.N. Ragnarsson. Han ristet dette".

    English: "O God, who since the beginning has presided over all, protect ... Ragnarr's son. He carved runes. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 203
    ¤ Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)





    N 587 - MOSTER KIRKE, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    s(a)-----(s)(a) : i : (h)(a)s(i)ra : minum : i : biorh(u)-(n) (a)r : m(i)r : kæ(i)nti : (r)(o)(k) (:) at (:) (h)(o)mni : (m)(i)l

    ... ... ... mínum í Bjôrgvin, er mér kendi ... at ... ...

    Norsk: "... ... ... mine(?) i Bergen, som kjente mig ... det ... ..."

    English: "... ... ... mine(?) in Bjôrgvin (Bergen), who knew me ... that ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 204.
    ¤ Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)





    N 588 - MOSTER KIRKE, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    ælntir

    Erlendr

    Oversatt til norsk blir det "Erlend".

    English: "Erlend"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 207.
    ¤ Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)





    N 589 - MOSTER KIRKE, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    bal(i) brat(i) rist

    Páll Bratti reist.

    Oversatt til norsk blir det "Pål Bratti risset".

    English: "Páll the Proud carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 208.
    ¤ Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)





    N 590 - MOSTER KIRKE, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    þo=rir

    Þórir

    Oversatt til norsk blir det "Torir".

    English: "Thorir"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 208.
    ¤ Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)





    N 591 - MOSTER KIRKE, MOSTER KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en mursten.
    Innskriften lyder:

    olafr

    Ólafr

    Oversatt til norsk blir det "Olaf".

    English: "Olaf"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 208.
    ¤ Koordinater: (59.70105 ; 5.38148)





    N 592 - RØLDAL KIRKE, ODDA KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    þossæin

    Þorsteinn

    Oversatt til norsk blir det "Torstein".

    English: "Thorstein"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 209.
    ¤ Koordinater: (59.83085 ; 6.82275)





    N 593 - RØLDAL KIRKE, ODDA KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fuþ(o)rk hnias tblme(æ)
    fuþork hnias tblmeæ

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 209.
    ¤ Koordinater: (59.83085 ; 6.82275)





    N 594 - HEFTE, VOSS KOMMUNE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en drikkehorn. Oppbevares på Nordiska museet, Stockholm (nr. 15520)

    samson

    Samson

    Norsk: "Samson"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 210.





    N 595 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et banketre.
    Innskriften lyder:

    æltriþ a

    Eldríðr á.

    Oversatt til norsk blir det "Eldrid eier."

    English: "Eldrid owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 211.





    N 596 - BORGUND, BORGUND KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til ikke yngre en mitden av 1000-tallet og er ristet på et stykke tre.
    Innskriften lyder:

    ...kat : þurunr -----

    ... Þórunnr ...

    Oversatt til norsk blir det "... Torunn".

    English: "... Thorun"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.





    N 597 - MYKLEBOSTAD, VISTDAL KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekiste.
    Innskriften lyder:

    þo
    o=l=a=f


    ... Ólaf

    Oversatt til norsk blir det "... Olaf".

    English: "Olaf"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 212.





    N 598 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    + lofrikr * a * mot : þta :

    Lofríkr á mót þetta.
    Oversatt til norsk blir det "Lofrik eier dette stempel".

    English: "Lofríkr owns this stamp."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 215.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





    N 599 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    + askel * lo benek : þen

    Áskell á penning þenn[a].

    Oversatt til norsk blir det "Åskel eier denne penning".

    English: "Áskell owns this penny (ie. stamp)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





    N 600 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    olafr kunukr

    Ólafr konungr.

    Oversatt til norsk blir det "Kong Olav".

    English: "King Olaf."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





    N 601 - NORSK MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    aslak

    Áslakr

    Oversatt til norsk blir det "Aslak".

    English: "Aslak"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.




    N 602 - NORSK MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:

    kunar * a * mot þita eller kunar a mot þisa eller kunar : a : mot þisk

    Gunnarr á mót þetta.

    Norsk: "Gunnar eier dette stempel"

    English: "Gunnar owns this stamp."

    eller

    kunar : mot þisa

    Gunnarr mót þessa.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier dette stempel".

    English: "This Gunnarr's stamp."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





    N 603 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1300 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31265).
    Innskriften lyder:

    ... -g(r)(e):gie : igni:bus : ka=l(e)sko : æius : koti:die : in amo=re : græs:ko ...
    ...--(s) : agam : teneri : uirgo : sik * agamus : ambos : (s)umus ...
    ...-n--a : lusis : agone : Yilum*ena : kuæruli : tæria (r)-... ...

    [Virginis eg]regie ignibus calesco [et] eius cotidie in amore cresco; ... ... agam teneri virgo sic agamus ambos sumus ... ... lucis agone. Philomena querule Terea r[etractat], ...

    Runeteksten er skrevt på latin, og har paraleller til to sanger, "Amor habet superos" og "Axe Phebus aureo" i Carmina Burana, en samlingen av vagantviser fra Benediktbeuernklosteret i Bayern.

    English: "I am becoming inflamed with the fires (of love) for the exquisite maiden, and grow daily (more) in love with her ... ... ... with life's(?) despondency. Philomena lamenting struggles with Tereus ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 1.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B330
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 604 - SØRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til efter ca år 1248 ristet på en runekjevle (BRM 0/30315).
    Innskriften lyder:

    d=ucite ÷ diskrete : uita=m ÷ ku=e ÷ --(n)-...
    uæst=ra ÷ salus ÷ mete : siþ : næcia : ...

    ducite discrete vitam, que ... vestra salus mete sit nescia ...

    Oversatt fra latin til norsk blir det "Før (de) på en forstandig måte det livet som ....! Måtte deres helse (hell og lykke) våre grenseløs (uten kjenskap til grenser)...! ".

    English: "Lead a life discreetly, which ... May your (good) health know no bounds .."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 9.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B296
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 605 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til siste del av 1200-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/13033).
    Innskriften lyder:

    amoruin

    amor vin[cit]

    Runeteksten er en strofe hentet fra et kjent dikt i middeladren, Bucolica, Ecloga 10, vers 69: "Omnia vincit Amor; et nos cedamus Amori". Strofen er fundet flere ganger, og ofte som her, er rekkefølgen av ordene ombyttet.

    Oversatt fra latin til norsk blir originalteksten "Amor vinner på alt; la oss gi etter for kjærligheten".

    English: "Love conquers".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 11.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket
    ¤ Tidligere signum: N B71





    N 606 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/84381).
    Innskriften lyder:

    ÷
    × al=len uar ek
    (a)l
    dekor : amenita : flos : amoris

    Alinn var ek ... decor amenita[s], flos amoris

    Første linje af runeteksten er på norrønt, og den sidste på latin. Oversatt til norsk blir den norrøne teksten "Født/fostret var jeg". og den latinske teksten "pryd for det vakre (landskapet), kjærlighets blomst".

    English: "I was born. ... A charm of delightfulness, a flower of love."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 13.
    ¤ Tidligere signum: N B563
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 607 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er enn år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/10568).
    Innskriften lyder:

    ru*ma * kapud * mundi
    ut ÷ uar ÷ ek i kær

    Roma, caput mundi. Út var ek í gær.

    Første linje er skrevet på latin. Oversatt til norsk blir hele teksten "Roma er hovedstaden i verden. Der ute var jeg i går".

    English: "Rome, capital of the world. I was out (there) yesterday"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 16.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Alterativt signum: N B36





    N 608 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til siste del av 1300-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/15203).
    Innskriften lyder:

    midet ÷ h(u)c
    (i)on :

    medeor(?) huic(?) Jón

    Norsk: "Hel dette(?). Jon(?)"

    English: " Heal this(?). John(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 17.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Alterativt signum: N B84.





    N 609 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til erter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41163).
    Innskriften lyder:

    ÷ (o)n=n(o)=(r) deo (u)en-aþ meo

    Honor(?) Deo [v]en[i]at(?) meo.

    Norsk: "La ære(?) komme(?) til min(?) Gud(?)"

    English: "Let honour(?) come(?) to my(?) God(?) ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 19.
    ¤ Alterativt signum: N B440.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 610 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/12886).
    Innskriften lyder:

    fæcumisi

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 20.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Alterativt signum: N B69.





    N 611 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til begynnelsen av 1300-tallet og er ristet på et trepinne (BRM 0/29305).
    Innskriften lyder:

    ÷ furin=ns uita=lis paritir

    furens(?) vitalis(?) pariter(?)

    Norsk: "raste (?) - vital (?) - i like grad (?)".

    English: "raging(?)- vital(?) - in like measure(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 21.





    N 612 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til erter år 1198 og er ristet på et treplate.
    Innskriften lyder:

    uenit

    venit

    Norsk: "Han kom"

    English: "He came."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 22.
    ¤ Alterativt signum: N B285
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 613 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på trespon (BRM 0/19326).
    Innskriften lyder:

    oleæ

    olea

    Norsk: "Olje"

    English: "Oil"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 23.
    ¤ Alterativt signum: N B159.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 614 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på trespon (BRM 0/35508).
    Innskriften lyder:

    ari : a
    santi : ula=b(r)...

    Ari á. Sendi/Sancti Ólafr/Olavi.

    Norsk: "Ari eier. St. Olav's / Slav må sende"

    English: "Ari owns. Saint Ólafr's / Ólafr may send ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 24.
    ¤ Alterativt signum: N B389.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 615 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/33747).
    Innskriften lyder:

    pater ÷ noster ÷ kui| |is in selo ÷ santaf(i)setur ÷ nomen tum ÷ aþf(e)n(i)aþ reno-

    Pater noster, qui es in celis. Sanctaficetur nomen tuum, adveniat regnum

    Teksten er begynnelsen på Fader Vår i latinsk form.

    Norsk: "Fader vår, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn. [Thy] rike komme"

    English: "Our Father who art in Heaven, hallowed be Thy name. [Thy] kingdom come."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 26.
    ¤ Alterativt signum: N B375.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 616 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/11214).
    Innskriften lyder:

    ÷ þo=rgisl : ut=løa=ubr ÷ ma=(n)us : sihurþr : ha=r(o)=ld=r : --...
    ...- : a=rnuþr ÷ sihurþr : iøn : sihurþr : klumr :
    b batær : nøstær

    Þorgísl Úthlaupr, Magnús, Sigurðr, Haraldr, ... ... Arnviðr, Sigurðr, Jón, Sigurðr, Glúmr ... Pater Noster

    Norsk: "Torgisle, Úthlaupr(?), Magnus, Sigurd, Harald ... ... Arnvid, Sigurd, Jon, Sigurd, Glúmr ... Fader vår."

    English: Thorgísl, Úthlaupr(?), Magnus, Sigurd, Harald ... ... Arnvid, Sigurd, John, Sigurd, Glumr ... Our Father"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 28.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Alterativt signum: N B42.





    N 617 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/69064).
    Innskriften lyder:

    a(u)e (m)aria gracia (p)lena tominus tekom
    benetikta t=u in mulieribus æþ benetikt=us
    fruktus uentris tui amen

    Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum, benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui. Amen.

    Teksten er skrevet på latin.

    Norsk: ""Hellige Maria, full av nåde Herren er med dig. Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv. Amen."

    English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. Amen."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 32.
    ¤ Alterativt signum: N B543.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.b543.jpg





    N 618 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på et fragment av runekjevle (BRM 0/18094).
    Innskriften lyder:

    ...s : æt : benedikdus : fruktus :
    ...(k)us : uilelmus

    [mulieribu]s et benedictus fructus ... Vilhelmus

    Runeinnskriften er skrevet på latin

    Norsk: "blant kvinner og velsignet er frukten ... Vilhelmus".

    English: "among women and blessed is the fruit ... Vilhelmus"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 35.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.
    ¤ Alterativt signum: N B130.





    N 619 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/32891).
    Innskriften lyder:

    aue maria kracia blena

    Ave Maria, gracia plena.

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Ave Maria, full av nåde".

    English: "Hail Mary, full of grace."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 36.
    ¤ Alterativt signum: N B370.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 620 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/26041).
    Innskriften lyder:

    aue maria

    Ave Maria

    Norsk: "Ave Maria".

    English: "Hail Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 36.
    ¤ Alterativt signum: N B233.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbibloteket.





    N 621 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på et trepinne (BRM 0/15301).
    Innskriften lyder:

    aue maria

    Ave Maria

    Norsk: "Ave Maria".

    English: "Hail Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 37.
    ¤ Alterativt signum: N B85.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 622 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM000/09242).
    Innskriften lyder:

    ÷ au=e ma=ria

    Ave Maria

    Norsk: "Ave Maria".

    English: "Hail Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 38.
    ¤ Bilde av innskriften fra Nasjonalbibliotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B7.





    N 623 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1476 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/23851).
    Innskriften lyder:

    a=ue ma=ria
    {K}b/b{K}

    Ave Maria ...

    Norsk: "Ave Maria".

    English: "Hail Mary ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 39.
    ¤ Alterativt signum: N B577.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 624 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1413 og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/13796).
    Innskriften lyder:

    a=u=e ma

    Ave Ma[ria].

    Norsk: "Ave Maria".

    English: "Hail Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 40.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B75





    N 625 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1200-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/12883).
    Innskriften lyder:

    aue

    Ave

    Norsk: "Ave".

    English: "Hail"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 40.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B33.





    N 626 - SØRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bunn til et laggkar (BRM 0/1244).
    Innskriften lyder:

    ma=ria

    María

    Norsk: "Maria".

    English: "Mary"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 31.
    ¤ Alterativt signum: N B573
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 627 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/30711).
    Innskriften lyder:

    kiri alæisun : krist alæison

    Kyrie eleison, Christe eleison.

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Herre vis nåde; Kristus, miskunn".

    English: "Lord, have mercy; Christ, have mercy."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 43.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B310.





    N 628 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/43754).
    Innskriften lyder:

    sisisisisesilsisiþaniralat
    dihsse dominos domios sede a dæhstris m(e)oe

    ??? ... Dixit Dominus Domino, sede a dextris meis

    Runeinnskriften er skrevet på latin. Andre linje er begynnelsen på en av Davids salmer, Ps 109, i Vulgata. Første linje er formontlig en slags magisk formel. Den minner om to andre innskrifter i fra Bergen (B404 og B524) og den fra Narssaq i Grønland.

    Norsk: "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd".

    English: "... The Lord said unto my Lord, Sit thou at my right hand."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 44.
    ¤ Alterativt signum: N B471.





    N 629 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til straks etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31525).
    Innskriften lyder:

    + ka=ute : tie * kinit=r * suermo: in*mokulata * ga=ute
    k-- ...
    ga=ute : kue : genuisti : eterni * lumi(n)-
    k[l]-... ...

    Gaude, Dei genetrix, virgo immaculata. G[aude,] q[uae] ... Gaude, quae genuisti aeterni luminis cl[aritatem] ...

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Gled dere, Guds Mor, ulastelig Virgin, gleder ... Gled dere, du som skapte klarhet fra evig lys(?)".

    English: "Rejoice, Mother of God, immaculate Virgin, rejoice ... Rejoice, Thou who created clarity from eternal light ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 47.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B341.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 630 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en del av trekors (BRM000/09241).
    Innskriften lyder:

    rec iudeorum in nomini patris nacarenus

    Rex Judæorum. In nomine Patris. Nazarenus

    Runeinnskriften er skrevet på latin, og oversettes til norsk: "Kogen av jødene. I Faderens navn, Nasaret"

    English: "King of the Jews. In the name of the Father, Nazareth."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 49.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B5.





    N 631 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1393 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/13894).
    Innskriften lyder:

    maria ÷ peperit ÷ cristum ÷ elisabet ÷ peperit ÷ iohan=nem ÷ baptistam ÷ in ÷ illarum
    u=(e)nerac(i)o-(e) ÷ sis ÷ absoluta ÷÷ æcsi ÷ inkalue ÷ dominus te ÷ uacat ÷ ad ÷ lu

    Maria peperit Christum, Elisabet peperit Johannem Baptistam. In illarum veneratione sis absoluta. Exi, incalve. Dominus te voca år t ad lu[cem]/lu[men].

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Maria fødte Kristus, Elisabeth fødte Johannes Døperen. Motta innløsning i ærbødighet for dem. Gå ut, hårløse ett (= barn). Herren kaller deg inn i lyset.".

    English: "Mary bore Christ, Elisabeth bore John the Baptist. Receive redemption in veneration of them. Go out, hairless one (= child). The Lord calls you into the light."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 50.
    ¤ Alterativt signum: N B73.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 632 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/27316).
    Innskriften lyder:

    ÷ in nomne (p)at=ric æ=þ fi(l)i æ=þ cprit=uc| |ca=nti am=en : surraa
    pia sruc æ=þ pasio sricte ??i m(a) pacmauit æ=þ casrobat
    ?(a)=l(r) ?i?(e) (d)(e)i cin medisina cin medisina mii o
    cagine la=uit febrac (a)(d)(i)(k)oui(a)(d) fu(i) (m)(a) ueccare lr

    In nomine Patris et Filii et Spiritus Sancti, Amen. Currat(?) pia crux et passio Christe, qui me plasmavit et sacrabat Vulnera quinque Dei sint medicina. Sint medicina mei ... sangvine lavit. Febres depellat qui me vexare laborant.

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd, Amen. Må Guds fem sår være (min) medisin. Kan min medisin være hellige kors og Kristi lidelse. Han som svøpte og vasket meg med hellig blod. Måtte han utvise feberen som bestreber seg på å plage meg.".

    English: "In the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit, Amen 'currat' May God's Five Wounds be (my) medicine. May my medicine be Holy Cross and Christ's passion. He who moulded and washed me with Holy Blood. May he expel the fever which strives to torment me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 55.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B248.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 633 - MARIAKYRKJE-ALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/28202).
    Innskriften lyder:

    ? uiþauhum : to=bias : sannat : okulus : istas ominnis f(a)-?fau?fao??
    sidra=k : missa=k : æ=þ og : benagog myl o=gum : eomos uiþb(l)o=þ

    Við augum. Tobias sanat oculus istius hominis ... Sidrak, Misak et auk Abdenago. ... ... ... ...

    Norsk: "Med øynene. Tobias heler øynene med denne person. Shadrach, Meschach og Abdenago ... ... ... ... "

    English: "For the eyes. Tobias heals the eyes of this person. ... Shadrach, Meschach and Abdenago ... ... ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 63
    ¤ Alterativt signum: N B251.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 634 - SØRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runekjevle (BRM 0/16904).
    Innskriften lyder:

    o a=lfa kristu=s et a=lfaie
    sus et ma=ria ma=rcus
    mateus lucas
    iohannes mateus lucas

    O Alpha, Christus et Alpha Jesus et Maria. Marcus Mattheus, Lucas Johannes, Mattheus, Lucas.

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "O Alpha, Kristus og Alpha. Jesus og Maria. Markus, Matheus, Lukas, Johannes, Matteus, Lukas".

    English: "O Alpha, Christ and Alpha. Jesus and Mary. Mark, Matthew, Luke, John, Matthew, Luke."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 66.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B106.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 635 - GULLSKOEN (LAVRANSKYRKJEGARDEN?), BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er ristet på en gullring og datert til middelalderen, men etter år 1332 (BRM 0/68384).
    Innskriften lyder:

    {M}(a){THEU}c {M}(a){RCUS LUS}? ??a{NNE}c
    {M}a{ttheu}s {M}a{rcus, Luc}[as, Joh]a{nne}s.

    I denne innskriften er bare fem tegn er runer, resten er latinske bokstaver.

    Norsk: "Matheus, Markus, Lukas, Johannes".

    English: "Matthew, Mark, Luke, John."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 68.
    ¤ Alterativt signum: N B544.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 636 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37293).
    Innskriften lyder:

    ÷ a÷g÷l÷a ÷ guþt ÷ sateor ÷ a(r)(e)...
    rafael : gabriel : (m)---...
    uasus krst : mariua : gæt min (f)...

    Agla. Guð. Sator, are[po]...... Raphael, Gabriel M[ichael] Jesus Kristr. María gæt mín. ...

    Agla. Guð. Sator, are[po]...... Raphael, Gabriel M[ichael] Jesus Kristr. María gæt mín. ...

    Innskriften starter med det kjente trylleordet "agla", som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk:

    "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!, og fortsetter med formelen "sator-arepo-tenet-rotas", som er kjent som palindromen i "Faens firkant":

    S A T O R
    A R E P A
    T E N E T
    O P E R A
    R O T A S

    Et annet og lignende palindrom er:

    S A T A N
    A D A M A
    T A B A T
    A M A D A
    N A T A S

    English: "Agla. ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord). God. Sator, arepo.(= from the 'Devil's Square' palindrome: Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas). Raphael, Gabriel, Michael. Jesus Christ. Mary , protect me ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 70.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B407
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 637 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGENN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en amulett av tre (BRM 0/31413).
    Innskriften lyder:

    teo=nesius * ioha=nes * serafiho=n
    --us masifia=nesus : tenisius o
    sussbissusbirumæþano=le

    Dionysius, Johannes, Serapion [Malch]us, Maximianus, Dionysius ... ...

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Dionysius, Johannes, Serapion, Malkos, Maximianus, Dionysius... ... ...".

    English: "Dionysius, Johannes, Serapion, Malchus, Maximianus, Dionysius ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 73.
    ¤ Alterativt signum: N B337.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 638 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på et blybånd (BRM 0/65550).
    Innskriften lyder:

    suspissuspiriure(s)(n)=oli ok a=r
    ton ÷ iio[h]a=nis ma=rkus ma=þios lukas o=ræei

    þ(o)(y)s(o)(i)(p)ie(æ)eþnnkoapnac(s)ia
    a=ue ma=ria (t)isus kristr a=ue ma=ria


    ... ok arreton. Johannes, Marcus, Mattheus, Lucas. Orate. ... Ave Maria, Jesus Kristr. Ave Maria.

    Norsk: "... og Arreton (guddommelige). Johannes, Markus, Matteus, Lukas. Be! ... Hellige Maria. Jesus Kristus. Hellige Maria". "

    English: "... and arreton (divine). John, Mark, Matthew, Luke. Pray! ... Hail Mary. Jesus Christ. Hail Mary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Alterativt signum: N B541.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 639 - DREGGEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/61702).
    Innskriften lyder:

    suebsicuisubiriumeþo=n(l)(i)um
    agla delaon *

    ... agla ...

    Runeinnskriften er skrevet på latin og inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 81.
    ¤ Alterativt signum: N B528.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 640 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/36584).
    Innskriften lyder:

    sator ÷ arebo ÷ teneþ ÷ obera ÷ rotas
    æekræ r÷kre ærman numænsiknumt æram r
    æekræ r:kre ærman numænsiknumt æram
    koncummatum æct
    klas a


    sator arepo tenet opera rotas Acre, acre ærnem ... ærnem ... Acre, acre ærnem ... ærnem Consummatum est. Klas á

    Runeinnskriften er skrevet på latin. Første linje inneholder ordene i palindromen som kaldes "faens firkant", dog med noen skrivefeil (se også N 636):

    S A T O R
    A R E P A
    T E N E T
    O P E R A
    R O T A S

    Et annet og lignende palindrom er:

    S A T A N
    A D A M A
    T A B A T
    A M A D A
    N A T A S

    Andre og tredje linje, som er nesten identiske, kan være en magisk tekst med gammelengelske forbilder med røtter tilbake til 8-900-tallet. Fjerde linje er latin og betyder Det er fullført. Femte linje kan være en eie form, det kan være snakk om en NN eier.

    English: "Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas (= from the 'Devil's Square' palindrome). 'acre acre ærnem' ... 'ærnem' ... 'acre acre ærnem' ... 'ærnem' It is fulfilled. Klas owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 82.
    ¤ Alterativt signum: N B394.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 641 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/23504).
    Innskriften lyder:

    ...--(a)--(n)pan(t)=kno ÷ kae ÷ amen in(q)=ninikolaia ÷ nknaa
    ...n-- (u)a-ete in domino
    onalcuilia

    ... ... Amen. Nikolai(?) ... ... Valete in Domino ...

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Amen. Nikolai (?) ... ... Far godt i Herren!".

    English: "... ... Amen. Nikolai(?) ... ... Fare well in the Lord! ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 86.
    ¤ Alterativt signum: N B207.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 642 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på et kors av tre (BRM000/07529).
    Innskriften lyder:

    benatit ÷
    ÷ marhret
    ÷ a÷g÷l÷a÷l agla ÷ -l=nbastii

    ÷ ag÷l÷a ÷÷÷ (b)a * flkarel ÷
    ÷ a÷g÷la
    ÷ (b)ara=þoles ÷


    Benedit Margret. Agla, agla ... Agla ... agla ... ...

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "Benedit, Margret. Agla, agla ... agla ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 87.
    ¤ Bilde av innskriften fra Nasjonalbibliotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B6
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 643 - SØRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/22368).
    Innskriften lyder:

    ÷ a÷g÷l÷a ÷ a÷g÷l÷a ÷
    ÷ a÷g÷l ÷ laua : loahki

    Agla, agla agla ... ...

    Runeinnskriften er skrevet på latin. Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "agla agla agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 90.
    ¤ Alterativt signum: N B201
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 644 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en pinne (BRM 0/12090).
    Innskriften lyder:

    þu irt ør
    bo(b)(i)nafibobæshaf(i)(b)(o)...

    Þú ert œr/œrr. ...
    Oversatt til norsk blir første linje "du er vettløs". Andre linje er antakelig en eller annen magisk formel.

    English: "You are crazy. ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 91.
    ¤ Alterativt signum: N B50
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 645 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41612).
    Innskriften lyder:

    ...(r)(o)(a)s * u * uas * r * bas : la=ua=re : ma=riuas
    na=u=þ

    ...

    ... ... vas ... ... lavare ... nauð(?) ...

    Norsk: "..fartøyet ... ... for å vaske ... trenger".

    English: "... ... vessel ... ... to wash ... need(?) ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 93.
    ¤ Alterativt signum: N B444
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 646 - GULLSKOEN/(NORDRE SØSTERGÅRDEN), BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/28771).
    Innskriften lyder:

    amoþ : oþo : oþum : roma
    lus : rota : kyua : mus

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 94.
    ¤ Alterativt signum: N B258
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 647 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/29706).
    Innskriften lyder:

    ...-(o)=r(e)aa * þn(i) : tsemut(o)muinok : ioigannisabsic(a)=msic

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 95.
    ¤ Alterativt signum: N B284
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 648 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til begynnelsen av 1300-tallet og er ristet på en runekjevle (BRM 0/21919).
    Innskriften lyder:

    ÷ hau÷grimi : felag ÷ sinum ÷ sen÷dir ÷ þorer ÷ fagr ÷ (k)æiþ÷iu ÷ guþs ÷ ok ÷ si÷nn=a ÷ san:na=n : flaskap ÷ ok uinato mart skorter
    mik felag eki : er * mun:gatet æin÷ki : fis:ka=r:nir ÷ uil ÷ ek : at ÷ þu * uitir ÷ en ÷ ægi : kræf
    þu biþ : bondan=n koma suþr til=l uar ok sia hut os liþr egga ha=n til en kræf þu eiskis luta mer ok ægi la þu
    þostæin lan=k uita sen mer hacka nokora eu ÷ sigriþ þæru nokos þa bioþ henne hiit þu mer ekki ueta hyþ ua=laþi

    Hafgrími, félag sínum, sendir Þórir Fagr kveðju Guðs ok sína, sannan félagskap ok vináttu. Mart skortir mik, félagi! Ekki er mungátit, eingi fiskarnir. Vil ek at þú vitir, en eigi kref þú. Bið bóndann koma suðr til vár ok sjá hvat oss líðr. Eggja hann til, en kref þú einskis hluta mér, ok eigi lát þú Þorstein Lang vita. Send mér hanzka nôkkura. Ef Sigríðr þarf nôkurs, þá bjóð henni. Heit þú mér ekki vetta hýð válaði.

    Oversatt til norsk blir det "Til Havgrim sin felage, sender Tore fager Guds og sin hilsen, sant felagskap og vennskap. For meg mangler det meget i felaget. Ikke har jeg fatt tak i ølet, heller ikke fisken. Jeg vil at du skal vite det og ikke kreve meg. Be bonden komme sør til oss og se hvordan vi har det. Egg ham til det, og krev meg ikke for noen ting; og la ikke Torstein lang få vite noe. Send meg noen hansker. Dersom Sigrid trenger noe, sa be henne til deg. Lov meg at jeg ikke vil få noen vansker for denne fattigdommen".

    English: "Þórir the Fair sends to Hafgrímr his partner his own and God's greeting, and true partnership and friendship. I am lacking much, §B partner; there is no beer, nor fish. I want you to know this, and not make demands. §C Order the husbandman to come south to us and see how we are suffering. Urge him to it, and don't make demands for more lots from me; and do not let §D Þorsteinn Long know. Send me some gloves. If Sigríðr is in need of anything, then offer her. Promise that you will not beat me (at all) for my poverty!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 97.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde av runekjevlen..
    ¤ Alterativt signum: N B195
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 649 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/26374).
    Innskriften lyder:

    ÷ lun(a)næyu hu(i)spræyiu sinni sint-... ...
    guþs ok sinna ek uil at otu kapp-... ...
    skreiþar er þu fær nokkora mor...---... ----
    eigi er oftyr

    Lunaneyju, húsfreyju sinni, send[ir] ... Guðs ok sína. Ek vil at Óttu Kapp[a]/Kap[alein] ... skreiðar, er þú fær nôkkura mór[enda(?) váð(?)] eigi er ofdýr.

    Oversatt til norsk blir det "Lunaney, sin husfrue, sender N.N. Guds og sin hilsen. Jeg vil at Otto kappe får utlevert hundre skrei, som du får noe brunstripet vadmel for, hvis det ikke er for dyrt".

    English: "... sends to Lunaney, his wife, ... his and God's. I want Ótto the champion / chaplain ... stock-fish, (for) which you will get some russet(?) cloth(?) ... is not overpriced."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 106.
    ¤ Tegning av runekjevlen.
    ¤ Alterativt signum: N B238.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 650 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/40325).
    Innskriften lyder:

    ÷ æin=nriþi ÷ þeta ÷ at| |tu mer at gia=l=lda ÷ tua mæla ok ÷ þriu sa=lld ÷ en ahngarstihi ÷ sihta=n mæla
    en þu ska=l=lt ÷ æin=ndriþi ÷ taka ÷ þat ko=nn ÷ sem ÷ berþor ÷ a mer at luka ÷ eihi min=na ÷ en sehsta=n mæla
    ska=l=lt| |tu ta=ka ÷ eþa ÷ el=lihar : tak þu ehi ÷ en ÷ fa=þur min=n ÷ biþ ek ÷ a(t) ha=n=n kil=lti ÷ mer ÷ þriu sa=l=ld ÷ i

    Eindriði. Þetta átt þú mér at gjalda: tvá mæla ok þrjú sáld, en annarstveggi(?) sextán mæla. En þú skalt, Eindriði, taka þat korn sem Bergþórr á mér at lúka. Eigi minna en sextán mæla skalt þú taka eða elligar tak þú eigi. En fôður minn bið ek at hann gildi mér þrjú sáld. ...

    Oversatt til norsk blir det "Einride. Dette skylder du meg å levere som betaling: to mæler og tre såld, og ---- (dessuten?) seksten mæler. Og du skal, Einride, ta imot det kornet som Bergtot er skyldig å betale mig. Ikke mindre enn seksten mæler skal du ta imot, men ellers skal du ikke ta imot (noe). Og min far ber jeg om at han leverer meg tre såld som betaling."

    English: "Eindriði! This you owe in payment: two measures and three casks, or else(?) sixteen measures. And you should, Eindriði, take the corn which Bergþórr has to discharge. (You should take) no less than sixteen measures or otherwise take nothing. And I order my father that he pay me three casks ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 112.
    ¤ Tegning av runekjevlen.
    ¤ Alterativt signum: N B432
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 651 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1200 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/29622).
    Innskriften lyder:

    þo=rkæl myntære senter þer pipar

    Þorkell Myntari sendir þér pipar.

    Oversatt til norsk blir det "Torkjell myntmester sender deg pepper".

    English: "Þorkell Moneyer sends you pepper."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 118.
    ¤ Bilde av runekjevlen.
    ¤ Alterativt signum: N B279
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 652 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37789).
    Innskriften lyder:

    : sikurþr ha=lfan ask : æirikr

    Sigurðr: halfan ask. Eiríkr.

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd. en halv ask. Eirik".

    English: "Sigurðr: half an 'ask' (unit of liquid measure). Eiríkr."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 120.
    ¤ Alterativt signum: N B418
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 653 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/37564). En en tidligere innskrift er visket ut for å gi plass til en ny.
    Innskriften lyder:

    helga * aon...-(æ)(k)(e)-...
    (f)(o)(l)(t)(æ)=(l)... ÷ gu=nna=r : pa=rfæ- : pu=nd : ogmundr * -- * oæ--...

    Helga/helga ... ... Gunnarr Parvel(?): pund. Ôgmundr ... ...

    Første linje kan begynne med kvinnenavnet Helga, mens i annen linje står det "Gunnar parvel(?): pund. Ommund".

    English: "Helga/Helgi/holy ... ... Gunnarr the Small(?): pound. Ôgmundr ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 121.
    ¤ Alterativt signum: N B412
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 654 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til 1198 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/88800).
    Innskriften lyder:

    bet=r= =let| |t=uær mærkr * o=la=fr : þreta=n bu=(n)
    suærþo=lfr --- enku lo...

    Pétr lét tvær merkr, Ólafr þrettán pund. Sverðolfr ... engu lo[kit].

    Oversatt til norsk blir det "Peter ga fra seg to merker, Olav tretten pund. Sverdolv ---- intet betalt".

    English: "Pétr let (gave) two marks, Ólafr thirteen pounds. Sverðolfr ... nothing discharged. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 125.
    ¤ Alterativt signum: N B602





    N 655 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/16154).
    Innskriften lyder:

    * (k) * barþr * t=ra=uan : ha=luan : a=nan : øyri : hein:rekr : tuær : ærtogar : brek * i uihi
    ingimundr : sauþr : ha=lfa : þriþiu : ærtog uihi
    h- (h)
    uihi

    G[oldit](?): Bárðr: trauðan halfan annan eyri. Heinrekr: tvær ertogar brek í. Vígi. Ingimundr Sauðr: halfa þriðju ertog. Vígi. ... ... Vígi.

    Oversatt til norsk blir det "Betalt: Bård: snaue halvannen øre. Viggo (eller vidi). Henrik: to ertoger, dårlig vekt. Viggo (eller vidi). Ingemund sau: to og en halv ertog. Viggo (eller vidi)."

    English: "Paid(?): Bárðr: scarcely one and a half öre. Heinrekr: two ertogar, fradulently. Vígi / Acknowledged. Ingimundr the Sheep: two and a half ertogar. Vígi / Acknowledged. ... ... Vígi / Acknowledged."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. & curren; Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 127.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B95





    N 656 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/31181).
    Innskriften lyder:

    -- halluarþe sloþa þrim (p)-... ...
    loþne faus haluan niunnda æyri ok h-...

    ... Hallvarði Slóða: þrim p[und](?) ... Loðni Faus: halfan níunda eyri, ok ...

    Oversatt til norsk blir det "Til Halvard slode: tre p(und).... Til Lodin faus: åtte og en halv øre, og....".

    English: "... To Hallvarðr the Slothful: three pounds(?) ... To Lodinn the Reckless(?): eight and a half öre and ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 131.
    ¤ Alterativt signum: N B324
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 657 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/17399).
    Innskriften lyder:

    ... mankerþ : t=ueir : øurar
    ... ...n:kerþ : tueir : øura=r

    ... manngerð tveir aurar. ... [ma]nngerð tveir aurar.

    Oversatt til norsk blir det "...manngjerd to øre. ...manngjerd to øre."

    English: "... conscription-levy: two öre. ... conscription-levy: two öre."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 134.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B114





    N 658 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en runekjevle (BRM 0/41038).
    Innskriften lyder:

    gus... ...amur seætr kuæþiu

    Gus[ir](?) [S]ámr(?) sendir kveðju.

    Oversatt til norsk blir det "Gusse (eller Gudstein, Gunnstein?) søm sender hilsen".

    English: "Gussir(?) the Dark(?) sends greetings."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 136.
    ¤ Bilde av runekjevlen.
    ¤ Alterativt signum: N B438
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 659 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på et fragment av runekjevle (BRM 0/33737).
    Innskriften lyder:

    ... ...(r) : þe=r : g(e)=uæþiu=(a)
    ...(k) : hene : klofa

    ... [sendi]r þér kveðju. ... henni glófa.

    Oversatt til norsk blir det "... sender dig hilsen....... henne hansker".

    English: "... sends you greetings. ... her gloves."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 138.
    ¤ Bilde av runekjevlen.
    ¤ Alterativt signum: N B372
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 660 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29418).
    Innskriften lyder:

    arni

    Árni

    Oversatt til norsk blir det "Arne".

    Engelsk: "Arni"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 139.
    ¤ Alterativt signum: N B272
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 661 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1413 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/27205).
    Innskriften lyder:

    arne a

    Árni á.

    Oversatt til norsk blir det "Arne eier".

    English: "Arni owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 140.
    ¤ Alterativt signum: N B247
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 662 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12588).
    Innskriften lyder:
    a=rni a

    Árni á.

    Oversatt til norsk blir det "Arne eier".

    English: "Arni owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 141.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B63





    N 663 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12401).
    Innskriften lyder:

    a=rni a

    Árni á.

    Oversatt til norsk blir det "Arne eier".

    English: "Arni owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 141.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B61





    N 664 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32056).
    Innskriften lyder:

    arni
    an

    Árni. Ánn

    Norsk: "Arne. Ann"

    English: "Arni. Ann"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 142.
    ¤ Alterativt signum: N B356
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 665 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21967).
    Innskriften lyder:

    askær a

    Ásgeirr á.

    Oversatt til norsk blir det "Asgeir eier".

    English: "Asgeir owns".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 143.
    ¤ Alterativt signum: N B196
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 666 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/55524).
    Innskriften lyder:

    æuþ-...

    Auðr...

    Norsk: "Aud.../Aud-"

    English: "Aud.../Aud-"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 143.
    ¤ Alterativt signum: N B514
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 667 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43756).
    Innskriften lyder:

    binitikt : a

    Benedikt á.

    Oversatt til norsk blir det "Benedikt eier".

    English: "Benedikt owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 144.
    ¤ Alterativt signum: N B473





    N 668 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44013).
    Innskriften lyder:

    be=rgsæin

    Bergsveinn

    Oversatt til norsk blir det "Bergsvein".

    English: "Bergsveinn".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 145.
    ¤ Alterativt signum: N B477





    N 669 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12923).
    Innskriften lyder:

    biani a

    Bjarni á.

    Oversatt til norsk blir det "Bjarne eier".

    English: "Bjarni owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 146.
    ¤ Bilde av merkelappen.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B70.




    N 670 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19052).
    Innskriften lyder:

    botlæifr æ

    Bótleifr á.

    Oversatt til norsk blir det "Botleif eier"..

    English: "Botleif owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 146.
    ¤ Bilde av merkelappen.
    ¤ Alterativt signum: N B152
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 671 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43109).
    Innskriften lyder:

    br--talletr a

    Br[an]dr á.

    Oversatt til norsk blir det "Br[an]d eier".

    English: "Brandr owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 148.
    ¤ Alterativt signum: N B464
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 672 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20438).
    Innskriften kan enten lyde:

    bura(l)mar a

    Búr-Almarr a

    Oversatt til norsk blir det "Forrådsbestyrer Almar eier".

    English: "Storeman Almar owns."

    eller

    bu ra(u)mar : a

    Bú[i] Raumr á.

    Oversatt til norsk blir det "Bue styggen eier".

    English: "Búi the Oaf owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 149.
    ¤ Alterativt signum: N B173
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 673 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19157).
    Innskriften lyder:

    þiþrik

    Didrik

    Norsk: "Didrik"

    English: "Didrik"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 150.
    ¤ Alterativt signum: N B162
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 674 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19809).
    Innskriften lyder:

    æinar : a

    Einarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Einar eier".

    English: "Einar owns".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 151.
    ¤ Bilde av merkelappen.
    ¤ Alterativt signum: N B169
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 675 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/79607).
    Innskriften lyder:

    æinar a mik

    Einarr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Einar eier meg".

    English: "Einar owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 152.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Alterativt signum: N B555
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 676 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/10567).
    Innskriften lyder:

    æinriþi

    Eindriði

    Oversatt til norsk blir det "Eindrid."

    English: "Eindrid"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 152.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B37.





    N 677 - Søndre Gullskoen, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31902).
    Innskriften lyder:

    æinriþi

    Eindriði

    Oversatt til norsk blir det "Eindrid".

    English: "Eindrid"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 153.
    ¤ Alterativt signum: N B350.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 678 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/84690).
    Innskriften lyder:

    ænri a sek þ(e)na

    Eindri[ði] á sekk þenna.

    Oversatt til norsk blir det "Einride (eller Endre) eier denne sekk".

    English: "Eindriði owns this sack."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 153.





    N 679 - BUAALLMENNINGEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18095).
    Innskriften lyder:

    æirikr a

    Eiríkr á.

    Oversatt til norsk blir det "Eirik eier".

    English: "Eirik owns".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 154.
    ¤ Bilde av merkelappen.
    ¤ Alterativt signum: N B131
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 680 - ENGELGÅRDEN/BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19180).
    Innskriften lyder:

    æirekr a

    Eiríkr á.

    Oversatt til norsk blir det "Eirik eier".

    English: "Eirik owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 155.
    ¤ Alterativt signum: N B157
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.




    N 681 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18333).
    Innskriften lyder:

    æirekr a

    Eiríkr á.

    Oversatt til norsk blir det "Eirik eier".

    English: "Eirik owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 156.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B139.





    N 682 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44817).
    Innskriften lyder:

    æirikr

    Eiríkr

    Oversatt til norsk blir det "Eirik".

    English: "Eirik"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 157.
    ¤ Alterativt signum: N B482
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 683 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31036).
    Innskriften lyder:

    ærikr a

    Eiríkr á.

    Oversatt til norsk blir det "Eirik eier".

    English: "Eirik owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 157.
    ¤ Alterativt signum: N B318
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 684 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/60622).
    Innskriften lyder:

    æirikr a

    Eiríkr á.

    Oversatt til norsk blir det "Eirik eier".

    English: "Eirik owns"".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 158.
    ¤ Alterativt signum: N B523
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 685 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/63657).
    Innskriften lyder:

    æltia=rn * a

    Eldjarn á.

    Oversatt til norsk blir det "Eldjarn eier".

    English: "Eldjarn owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 158.
    ¤ Alterativt signum: N B538
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 686 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31172).
    Innskriften lyder:

    ællendr

    Erlendr

    Oversatt til norsk blir det "Erlend".

    English: "Erlend"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 159.
    ¤ Alterativt signum: N B322
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 687 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/85675).
    Innskriften lyder:

    øiulfr a sek þena

    Eyjulfr á sekk þenna.

    Oversatt til norsk blir det "Øyulv eier denne sekk".

    English: "Eyjulfr owns this sack."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 160.
    ¤ Alterativt signum: N B567
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 688 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12187). Den første runen ser ut som en stungen i-rune med ring.
    Innskriften lyder:

    eo=lfr a ik

    Eyjulfr/Þólfr á [m]ik.

    Oversatt til norsk blir det "Øyulv (eller Tolv?) eier meg".

    English: "Eyjulfr/Þólfr owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 161.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B52.





    N 689 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/25282).
    Innskriften lyder:

    østæin a

    Eysteinn á.

    Oversatt til norsk blir det "Øystein eier".

    English: "Eysteinn owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 162.
    ¤ Alterativt signum: N B220
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 690 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43755).
    Innskriften lyder:

    æyuintr

    Eyvindr

    Oversatt til norsk blir det "Øyvind"

    English: "Eyvind"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 163.
    ¤ Alterativt signum: N B472.





    N 691 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31803).
    Innskriften lyder:

    fiþr a

    Finnr á.
    Oversatt til norsk blir det "Finn eier".

    English: "Finn owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 164.
    ¤ Alterativt signum: N B345
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 692 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40969).
    Innskriften lyder:

    fiþ=r

    Finnr

    Oversatt til norsk blir det "Finn"

    English: "Finn"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 165.
    ¤ Alterativt signum: N B437
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 693 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31901). Risset på samme gjenstand som N 694.
    Innskriften lyder:

    fþr æ

    Finnr á.

    Oversatt til norsk blir det "Finn eier".

    English: "Finn owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 165.
    ¤ Alterativt signum: N B349
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 694 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31901). Risset på samme gjenstand som N 693.
    Innskriften lyder:

    fitr : a : tæta tre

    Finnr á þetta tré.

    Oversatt til norsk blir det "Finn eier dette tre."

    English: "Finnr owns this wood."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 166.
    ¤ Alterativt signum: N B349
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 695 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20780).
    Innskriften lyder:

    kisl

    Gísl.

    Oversatt til norsk blir det "Gisle".

    Engelsk: "Gisle"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 167.
    ¤ Alterativt signum: N B179
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 696 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31443).
    Innskriften lyder:

    guþmunr : a

    Guðmundr á.

    Oversatt til norsk blir det "Gudmund eier".

    English: "Gudmund owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 167.
    ¤ Alterativt signum: N B339
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 697 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20653).
    Innskriften lyder:

    kuþmutr a

    Guðmundr á.

    Oversatt til norsk blir det "Gudmund eier".

    English: "Gudmund owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 168.
    ¤ Alterativt signum: N B175
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 698 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21996).
    Innskriften lyder:

    kunar a
    þ u

    Gunnarr á ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier ... ...".

    English: "Gunnar owns".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 169.
    ¤ Alterativt signum: N B197
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 699 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/35462).
    Innskriften lyder:

    kuna=r a
    a

    Gunnarr á. á(?).

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier. eier(?)".

    English: "Gunnar owns. owns(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 170.
    ¤ Alterativt signum: N B388
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 700 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/21515).
    Innskriften lyder:

    guna=r a

    Gunnarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier".

    English: "Gunnar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 171.
    ¤ Alterativt signum: N B194
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 701 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/36385).
    Innskriften lyder:

    kunnar : a

    Gunnarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier".

    English: "Gunnar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 171.
    ¤ Alterativt signum: N B393
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 702 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/24158).
    Innskriften lyder:

    gunar a

    Gunnarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier".

    English: "Gunnar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 172.
    ¤ Alterativt signum: N B213
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 703 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/34459).
    Innskriften lyder:

    ha=lta=n a

    Halfdan á.

    Oversatt til norsk blir det "Halvdan eier".

    English: "Halfdan owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 172.
    ¤ Alterativt signum: N B376
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 704 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/25336).
    Innskriften lyder:

    halto=r
    ka=rs so=nr a

    Halldórr. Kárs sonr á.

    Oversatt til norsk blir det "Halldor Kårssøn eier".

    English: "Halldórr. Kárr's son owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 173.
    ¤ Alterativt signum: N B222
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 705 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/41940).
    Innskriften lyder:

    ...alkisl a

    [H]allgísl á.

    Oversatt til norsk blir det "Hallgisle eier".

    English: "Hallgísl owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 174.
    ¤ Alterativt signum: N B446
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 706 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/43439).
    Innskriften lyder:

    inkiatr * a mik

    Ingjaldr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Ingjald eier meg".

    English: "Ingjaldr owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 174.
    ¤ Alterativt signum: N B468.





    N 707 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40456).
    Innskriften lyder:

    ioa=n

    Jóan

    Oversatt til norsk blir det "Joan".

    English: "Joan"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 175.
    ¤ Alterativt signum: N B433
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 708 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/9181).
    Innskriften lyder:

    ifar a

    Ívarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Ivar eier".

    English: "Ivar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 176.
    ¤ Alterativt signum: N B23
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 709 - SØNDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/17526).
    Innskriften lyder:

    ifar a

    Ívarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Ivar eier".

    English: "Ivar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 176.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B117.





    N 710 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/11762).
    Innskriften lyder:

    ka=l

    Karl.

    Oversatt til norsk blir det "Karl".

    English: "Karl"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 177.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B47





    N 711 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/36994).
    Innskriften lyder:

    ko=lbi(ø)n a

    Kolbjôrn á.

    Oversatt til norsk blir det "Kolbjørn eier".

    English: "Kolbjôrn owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 178.
    ¤ Alterativt signum: N B397
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 712 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20668).
    Innskriften lyder:

    liutr a

    Ljótr á.

    Oversatt til norsk blir det "Ljot eier".

    English: "Ljótr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 179.
    ¤ Alterativt signum: N B176
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 713 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/20882).
    Innskriften lyder:

    lucia : grims : toter : a

    Lucia Gríms dóttir á.

    Oversatt til norsk blir det "Lucia Grimsdatter eier".

    English: "Lucia Grímr's daughter owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 180.
    ¤ Alterativt signum: N B182
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 714 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/9113).
    Innskriften lyder:

    munan

    Munán

    Norsk: "Munán" er et mannsnavn.

    English: "Munán" is a male name.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 180.
    ¤ Alterativt signum: N B21
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 715 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/23007).
    Innskriften lyder:

    nigulas a mik

    Nikulás á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Nikolas eier meg".

    English: "Nikulás owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 181.
    ¤ Alterativt signum: N B204
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 716 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/28729).
    Innskriften lyder:

    olafr a

    Ólafr á.

    Oversatt til norsk blir det "Olav eier".

    English: "Ólafr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 182.
    ¤ Alterativt signum: N B256
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 717 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19117).
    Innskriften lyder:

    urmr a

    Ormr á.

    Oversatt til norsk blir det "Orm eier".

    English: "Ormr owns. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
    ¤ Alterativt signum: N B155
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 718 - NORDRE SØSTERGÅRDE, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31994).
    Innskriften lyder:

    urmr

    Ormr

    Norsk: Nannsnavnet "Orm".

    English: "Orm"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
    ¤ Alterativt signum: N B353
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 719 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19531).
    Innskriften lyder:

    ormrik

    Ormríkr

    Oversatt til norsk blir det "Ormrik".

    English: "Ormrik".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 184.
    ¤ Alterativt signum: N B164
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 720 - ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1393 ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/14840).
    Innskriften lyder:

    palne a

    Palni á.

    Oversatt til norsk blir det "Palne eier".

    English: "Palni owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 185.
    ¤ Alterativt signum: N B80
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 721 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/12692).
    Innskriften lyder:

    ra...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 185.
    ¤ Alterativt signum: N B67
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 722 - SØNDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30412).
    Innskriften lyder:

    rannr a : ka=rn : þætta

    Ragnarr á garn þetta.

    Oversatt til norsk blir det "Ragnar eier dette garn".

    English: "Ragnarr owns this yarn."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 186.
    ¤ Alterativt signum: N B297
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 723 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31771).
    Innskriften lyder:

    runulfr

    Rúnulfr

    Oversatt til norsk blir det "Runulf".

    English: "Runulf"


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 188.





    N 724 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18710).
    Innskriften lyder:
    samr a

    Sámr á.

    Oversatt til norsk blir det "Sam eier".

    English: "Sam owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 189.
    ¤ Tidligere signum: N B148
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 725 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19041).
    Innskriften lyder:

    samr a

    Sámr á.

    Oversatt til norsk blir det "Sam eier".

    English: "Sam owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 190.
    ¤ Alterativt signum: N B151
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 726 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29690).
    Innskriften lyder:

    sih:bal : a

    Sigbaldr/Sigvaldr(?) á.

    Oversatt til norsk blir det "Sigbald/Sigvald(?) eier".

    English: "Sigbaldr(?)/Sigvaldr(?) owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 190.
    ¤ Alterativt signum: N B283
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 727 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30580).
    Innskriften lyder:

    sihuatr r

    Sighvatr/Sigvaldr r[eist].

    Oversatt til norsk blir det "Sigvat (eller Sigvald) ristet".

    English: "Sighvatr/Sigvaldr carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 191.
    ¤ Alterativt signum: N B302





    N 728 - ROSENKRANTZGATEN 4, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 76/6196).
    Innskriften lyder:

    (s)(i)go=lfr a

    Sigolfr á.

    Oversatt til norsk blir det "Sigolf eier".

    English: "Sigolfr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 192.
    ¤ Alterativt signum: N B595
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 729 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/61658).
    Innskriften lyder:

    sigriþ a

    Sigríðr á.

    Oversatt til norsk blir det "Sigrid eier".

    English: "Sigrid owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 192.
    ¤ Alterativt signum: N B527
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 730 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/23971).
    Innskriften lyder:

    sihurþær

    Sigurðr

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd".

    English: "Sigurd"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 193.
    ¤ Alterativt signum: N B209
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 731 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/63648).
    Innskriften lyder:

    ...(i)hurþr

    [S]igurðr

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd".

    English: "Sigurd"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 183.
    ¤ Alterativt signum: N B537
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 732 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40108).
    Innskriften lyder:

    simun : a mik

    Símun á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Simon eier meg".

    English: "Simon owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 194.
    ¤ Alterativt signum: N B428
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 733 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/17680).
    Innskriften lyder:

    suhþ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 195.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B121.




    N 734 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31171).
    Innskriften lyder:

    sehuni a

    Sægunni á.

    Oversatt til norsk blir det "Sægunni eier".

    English: "Sægunni owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 195.
    ¤ Alterativt signum: N B321
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 735 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30690).
    Innskriften lyder:

    couæk a þræþr þisa
    ho=f : fimta mo=rk

    Sôlveig á þræðr þessa. Hôlf fimta môrk.

    Oversatt til norsk blir det "Solveig eier disse tråder. Fire og en halv mark".

    English: "Solveig owns these threads. Four and a half marks."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 196.
    ¤ Alterativt signum: N B309





    N 736 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/30941).
    Innskriften lyder:

    sørkfiþ * a

    Sørkviðr(?) á.

    Oversatt til norsk blir det "Serkve(?) (eller Sverker?) eier".

    English: "Sørkviðr(?) owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 198.
    ¤ Alterativt signum: N B316
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 737 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/52994).
    Innskriften lyder:

    tiutr

    Ljótr/Þjóðarr

    Dvs et mannsnavn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 199.
    ¤ Tidligere signum: N B506
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 738 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44562).
    Innskriften lyder:

    tona

    Tonna

    Oversatt til norsk blir det "Tone".

    English: "Tone"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 200.
    ¤ Tidligere signum: N B481
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 739 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19278).
    Innskriften lyder:


    þ
    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 200.
    ¤ Tidligere signum: N B210
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 740 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31187).
    Innskriften lyder:

    þo

    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 201.
    ¤ Tidligere signum: N B326
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 741 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/29281).
    Innskriften lyder:

    ÷ þo

    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 201.
    ¤ Tidligere signum: N B269
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 742 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19116).
    Innskriften lyder:

    þþ þ

    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 202.
    ¤ Tidligere signum: N B154
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 743 - NORDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/77156).
    Innskriften lyder:

    þura a mik

    Þóra á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Tora eier meg".

    English: "Thora owns me".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 202.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Tidligere signum: N B553
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 744 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/44372).
    Innskriften lyder:

    þoral

    Þóraldr eller Þórhalr

    Oversatt til norsk blir det "Torald" eller "Torhall"

    English: "Thorald" or "Thorhall".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 203.
    ¤ Alterativt signum: N B478.





    N 745 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/19718).
    Innskriften lyder:

    þo=rbio=rn a

    Þorbjôrn á.

    Oversatt til norsk blir det "Torbjørn eier".

    English: "Thorbjôrn owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 204.
    ¤ Alterativt signum: N B167
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 746 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/28821).
    Innskriften lyder:

    þorgæir : a

    Þorgeirr á.

    Oversatt til norsk blir det "Torgeir eier".

    English: "Thorgeir owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 204.
    ¤ Alterativt signum: N B261
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 747 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32077).
    Innskriften lyder:

    : þo=rgils : a :

    Þorgísl á.

    Oversatt til norsk blir det "Torgils/Torjus/Torkel eier".

    English: "Thorgísl owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 205.
    ¤ Alterativt signum: N B360
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 748 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/37807).
    Innskriften lyder:

    þyrkils a

    Þorgísl/Þyrgísl á.

    Oversatt til norsk blir det "Torgils/Torjus/Torkel eier".

    English: "Thorgísl/Thyrgísl owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 205.
    ¤ Alterativt signum: N B419
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 749 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/54388).
    Innskriften lyder:

    þo=rgrimr * þufa

    Þorgrímr Þúfa

    Oversatt til norsk blir det "Torgrim tue".

    English: "Thorgrím the Clump."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 206.
    ¤ Alterativt signum: N B513
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.




    N 750 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/18628).
    Innskriften lyder:

    þurha=la=r a

    Þórhallr á.

    Oversatt til norsk blir det "Torhall eier".

    English: "Thrhall owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 207.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B146





    N 751 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32060).
    Innskriften lyder:

    þorer : a mik

    (r)aþ eller baþ

    Þórir á mik. ???

    Oversatt til norsk blir det "Torir eier meg. ....råd-(?)...."

    English: "Thorir owns me. 'raþ' "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 208.
    ¤ Alterativt signum: N B357
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 752 - NORDRE GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/31444).
    Innskriften lyder:

    þurkæt (a)

    Þorkell á.

    Oversatt til norsk blir det "Torkjell eier".

    English: "Thorkell owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 208.
    ¤ Alterativt signum: N B340
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 753 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/16903).
    Innskriften lyder:

    þorlakr a mik

    Þorlakr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Torlak (eller Tollak, Tallak) eier meg"

    English: "Thorlak owns me.".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 209.
    ¤ Alterativt signum: N B105
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 754 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/24349).
    Innskriften lyder:

    þo=rmo=þr

    Þormóðr

    Oversatt til norsk blir det "Tormod"

    English: "Thormod"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 210.
    ¤ Alterativt signum: N B216
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 755 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/34460).
    Innskriften lyder:

    þorstæin

    (s)iuhorþr

    Þorsteinn. Sigurðr
    Oversatt til norsk blir det "Torstein. Sigurd".

    English: "Thorstein. Sigurd"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 210.
    ¤ Alterativt signum: N B377
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 756 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22079).
    Innskriften lyder:

    þorstæin

    sirhorþr

    Þorsteinn. Sigurðr

    Oversatt til norsk blir det "Torstein. Sigurd".

    English: "Thorstein. Sigurd"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 211.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Alterativt signum: N B198





    N 757 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/37382).
    Innskriften lyder:

    þostein : a mek

    Þorsteinn á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Torstein eier meg.

    English: "Thorstein owns me"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 212.
    ¤ Alterativt signum: N B408
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 758 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1413 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/13093).
    Innskriften lyder:

    þostin

    Þorsteinn

    Oversatt til norsk blir det "Torstein"

    English: "Thorstein"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 212.
    ¤ Alterativt signum: N B72
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 759 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/42518).
    Innskriften lyder:

    þo=ruaþr

    Þorvarðr

    Oversatt til norsk blir det "Torvard"

    English: "Thorvard"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 213.
    ¤ Alterativt signum: N B456
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 760 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/11478).
    Innskriften lyder:

    okmundr

    Ôgmundr

    Oversatt til norsk blir det "Omund/Åmund".

    English: "Omund"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 214.
    ¤ Alterativt signum: N B43
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 761 - SØNDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/16411).
    Innskriften lyder:

    aulrekr
    heinrekr

    Ôlrekr. Heinrekr.

    Oversatt til norsk blir det "Ulrik. Henrik".

    English: "Ulrik. Henrik"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 215.
    ¤ Alterativt signum: N B98
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 762 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22296).
    Innskriften lyder:

    oluir a

    Ôlvir á.

    Oversatt til norsk blir det "Olve eier".

    English: "Olve owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 216.
    ¤ Alterativt signum: N B199
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 763 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/32075).
    Innskriften lyder:

    ...--(s)(æ)-(s)(i)(n) a mik


    ... á mik.
    Oversatt til norsk blir det "(NN) eier meg".

    English: "... owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 216.
    ¤ Alterativt signum: N B358
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 764 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1170 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/61923).
    Innskriften lyder:

    þa-(a)-al=l

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 217.
    ¤ Alterativt signum: N B531
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 765 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    pona

    ???

    1. rune som ser ut som en latinsk K er vanlig i yngre form som p-rune, men sporadisk forekommer den også som k-rune og f-rune. Vi kan dermed
    kona/pona/fona, men innskriften gir ingen rimelig tolkning.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 218.
    ¤ Alterativt signum: N B522
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 766 - BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1332 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/8953).
    Innskriften lyder:

    a

    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 218.
    ¤ Alterativt signum: N B16
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 767 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40669).
    Innskriften lyder:

    + k

    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 219.
    ¤ Tidligere signum: N B435
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 768 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/40277).
    Innskriften lyder:

    r

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 219.
    ¤ Tidligere signum: N B430
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 769 - NORDRE ENGELGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/22736).
    Innskriften lyder:

    ra

    ???

    Mest sannsynelig et eiermerke. (This is most likely a personal mark)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 220.
    ¤ Alterativt signum: N B202
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 770 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/33746).
    Innskriften lyder:

    bl/br/bu

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 220.
    ¤ Alterativt signum: N B374
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 771 - GULLSKOEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men før år 1170 ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/45966).
    Innskriften lyder:

    ku

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 221.
    ¤ Alterativt signum: N B487
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 772 - SØNDRE SØSTERGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til ca år 1198 og er ristet på en merkelapp av tre (BRM 0/26328).
    Innskriften lyder:

    k

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 221.
    ¤ Alterativt signum: N B236
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 773 - NORDRE BUGÅRDEN, BRYGGEN, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen, men etter år 1248 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    de=(l)us

    deus(?).

    "Deus" er et velkjent ord som er første ord i en mengde påkallinger av Vår Herre.

    English: "Deus" is Latin.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 222.
    ¤ Alterativt signum: N B14
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.
    ¤ Bilde fra Nasjonalbiblotekets database.





    N 774 - N 894 - RUNEINNSKRIFTER FRA UTGRAVINGENE I TRONDHEIM 1971–94
    Signum fra manus til NIyR av J.R. Hagland om Runer fra utgravingene i Trondheim bygrunn 1971–94, har fått nytt signum, nummerert fra N A108 osv osv.

    Litteratur:
    ¤ Manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland, Runer fra utgravingene i Trondheim bygrunn 1971–94.





    N A1 - ÅL KIRKE, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.
    Innskriften lyder:

    --glamar(o)--(r)(a)(i)(l)-(i)naohao(o)(g)lama=rku
    -----talletha-(m)thi--pppalfai--
    + a + imisanma=ko=u
    + agl(a) ma=ræm(i)taim(æ)r-----f(o)glama=r--
    agla m(o)=(r)mi(t)(a)imæ +
    airia ÷ miso=n

    ... ... ... ... AGLA ... AGLA ... ... ...

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "... ... ... ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.62883 ; 8.55757)





    N A2 - LEIULSTAD, GNR. 15, VEGÅRSHEI KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyremse.

    -krcbnakrctinakrcætþøsomorþkuekatþersmstamariakua(a) se(r)þ(þ)(r)(k)(h)(i)na(u)---
    --kuslukseuhneimaþiustomenmostkeskritutmmuttrotminhtmæltrþaeþsaihstamum-

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A3 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til ca år 990-1003 og er ristet på en mynt.
    Innskriften lyder:

    þunrau----

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Imer 2007





    N A4 - INDRE BØ (GNR. 54), RANDABERG KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til ca år 1100 og er ristet på en runesten. Oppbevares på Stavanger museum.
    Innskriften lyder:

    þorbhr þo=rstæinssu=nr bar stæin

    Þorbergr Þorsteinssonr bar stein.

    Norsk: "Torberg Thorsteinns sønn bar denne sten"

    English: "Thorberg Thorsteinn's son carried the stone."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 29 ff.





    N A5 - BORGUND KAUPANGEN, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.
    Innskriften lyder:

    ÷÷÷÷÷÷÷÷÷÷
    (u)(i)olkp(u)sisteiust(y)isis
    -rku^(u)s nukaus mælkus
    t itragramalon amui(n))

    Marcus, Lucas, Matthæus(?). Tetragrammaton. Amen (?)

    Norsk: "Markus, Lukas, Matheus. Tetragrammaton. Amen (?)".

    Engelsk: "Mark, Luke, Matthew(?). Tetragrammaton. Amen."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A6 M - KINSARVIK KIRKE, KINSARVIK KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.
    Innskriften lyder:

    ----
    * l
    fuþ(o)rkhniastblmy

    ... ... fuþorkhniastblmy.

    Dvs. en fuþork innskrift pluss noen uleselige runer.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.3763 ; 6.7220)





    N A7 - KANSLERGT, GAMLEBYEN, OSLO (VIII)
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et hjul.
    Innskriften lyder:

    nikulos a=n ko=no= =þeiri uæl er gyriþ hei(t)er stiufdoter ÷
    pit(a)srahnu

    Nikulás ann konu þeirri vel er Gýríðr heitir, stjúpdóttir Pitas-Rôgnu

    Norsk: "Nikolai elsker kvinnen som heter Gýríðr, stedatteren til Pitas-Rôgnu"

    English: " Nikulás loves well the woman called Gýríðr, step-daughter of Pitas-Rôgnu."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C31266h)







    N A8 - STORGATEN 30/32, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet gjenstand av tre.
    Innskriften lyder:

    + akla +

    AGLA

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet "Agla", som er satt sammen av den første bostaven av ordene på hebraisk i følgende setning:

    "Attah Gibbôr Le’ôlam ’Adônay"

    Norsk: "”Du er sterk i evighet, Herre.”

    English: "Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A8.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/8_middelalderbyene.





    N A9 - OSLO (IX), OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en tegelsten.
    Innskriften lyder:
    a ria k
    A[ve] [Ma]ria g[racia]

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Ave Maria Full av nåde".

    English: "Hail Mary full of grace"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33094)
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/7_kirken.html."





    N A10 - BERGE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er ristet på en runesten.
    Innskriften lyder:

    ...--s * -- * sin * -...

    ... ... sinn ...

    Oversatt til norsk blir det "... ... sin ..."

    English: "... ... his ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A11 - NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND
    Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum. Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.
    Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.

    Sophus Bugge tolker innskriften slik:
    Gimsøy

    Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."

    Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
    "Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

    Litteratur:
    ¤ Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924.
    ¤ Gerd Høst, 1958.
    ¤ Bilde av Gimsøystenen.
    ¤ Ekstern link: Gimsøy Historielag om Gimsøstenen.
    ¤ NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR).
    ¤ NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR).
    ¤ NiaeR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).





    N A12 - ?





    N A13 - SØRBØ KIRKE, SØRBØ KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Rune stenen ble funnet i 1963.
    Innskriften lyder:

    × þurir × raicti × ctain × þana × aftir × (i)kul × bruþur cin

    Þórir reisti stein þenna eptir Ígul, bróður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Torir reiste denne sten etter Igul, sin bror".

    English: "Thorir raised this stone in memory of Ígull, his brother."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland, Stavanger museums årbok 1964, side 36 ff.
    ¤ Koordinater: (59.1279 ; 5.6436)
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N A14 - ?





    N A15 - TRONDENES
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en runepinne. Fundet i et 1300-talls lag.
    Innskriften lyder:

    fuþo=rkhnias(t)bmly

    fuþorkhniastbmly.

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (68.82275 ; 16.56120)





    N A16 - BØRSA, SKAUN KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en teglsten.
    Innskriften lyder:

    þosten a= =mik

    Þorsteinn á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Torstein eier meg".

    English: "Thorsteinn owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A17 - LAUVØY, STEIGEN KOMMUNE, NORDLAND
    Innskriften er ristet på en runesten.
    Innskriften lyder:

    ...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (67.911 ; 14.881)
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N A18 - STAVANGER
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam av ben/horn.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhniastblm --(æ)istþ(n)iobuþ(t)(æ)
    itubþæaya=nana(e)=(y)iasaiastaþn

    fuþorkhniastblm ... ...

    Dvs. en fuþork innskrift pluss en tekst som er ulesbar.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A19 - ?





    N A20 - ?





    N A21 - ?





    N A22 - PRESTERUD, KOLBU, OPPLAND
    Innskriften er datert til vikingtiden/middelalder og er ristet på et runestensfragment.
    Innskriften lyder:

    ...ti * marki

    [se]tti/[reis]ti merki

    Norsk: "satte landemerket/stenen"

    English: "placed/raised the landmark."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, side 193-195.





    N A23 - HAUGSET, KOLBU, OPPLAND
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runestensfragment.
    Innskriften lyder:

    + akli × ricti × ctin aiftir × ulf ----r cin ×

    Akli reisti stein eftir Ulf, [bróðu]r sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Akli reiste sten etter Ulf, broren sin."

    English: "Akli raised the stone in memory of Ulfr his brother. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk, Recently Found Runestones from Toten and Ringerike, Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987 side 195-198.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.





    N A24 - BRØRS (GNR.162), NAMDALSEID, NORD-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et båtbord.
    Innskriften lyder:

    -(i)um nam ik þita þ(i) (:) fe fu fa fø
    fuþo`r´khnieø * sbpmtlæy
    fat * atratkatnatpatbatmat


    ... nam ek þetta því: fe fu fa fø fuþork ... ... ...

    Norsk: "Jeg lærte dette derfor: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

    English: "I learned this therefore: fe fu fa fø. fuþork ... ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kulturminnesøk på lokalitet.






    N A25 - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANDE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhn(i)(l)(t)(m)(y)

    "fuþorkhniltmy"

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.0472 ; 7.8123)





    N A26 M - BORGUND KIRKE, BORGUND KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.
    Innskriften lyder:

    domine kon?e?(u)md-- -
    pa?t

    Domine ... ... ...

    Runeinnskriften er skrevet på latin, men kan oversettes: "Herre ....

    English: "Lord ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.0472 ; 7.8123)





    N A27 - NORE STAVKIRKE (?), NORE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet i tre.
    Innskriften lyder:

    kuþ ÷ maria

    Guð Maria

    Oversatt til norsk blir det "Gud Maria"

    English: "God Mary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.1646 ; 9.0102)





    N A28 - UVDAL STAVKIRKE, UVDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkeinnskrift.
    Innskriften lyder:

    (p)atærnostær

    Paternoster

    Runeinnskriften er skrevet på latin, men kan oversettes: "Fader vår"

    English: "Our Father "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A29 - MELLOM-KRAVIK, NORE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en sengekarm.
    Innskriften lyder:

    kþur

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A30 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et benkniv.
    Innskriften lyder:

    iuar
    Ívarr

    Oversatt til norsk blir det "Ivar"

    English: "Ivar"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33270, G272)





    N A31 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    ri(k)=(r)(a)=r * a m(a)(g)

    Rikarðr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Rikard eier meg".

    English: "Rikard owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G1065)





    N A32 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en firkantet pinne.
    Innskriften lyder:

    ÷ þoraaklarakaramttoi ÷
    ÷ aiarakaramttoii ÷ kuþi ÷
    ÷ akla ÷ rakaramattokuþ ÷
    ÷ ai(a)rakaramttoi ÷ a=klakuþi ÷

    ... ... ... AGLA ... ... ...

    Runeinnskriften kan være forsøgt skrevet på latin, og inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "... ... ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G3189)





    N A33 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    uak(a)t : hæfi ek ala not * ok æ-h- --
    ængi st=riþa nu sem ia=rlsins m(i)n(n) --

    Vakat hefi ek alla nótt, ok eigi ... ... stríða nú, sem jarlsins menn ...

    Norsk: "Jeg har holdt våkenatt/våking/nattgudstjeneste, og ikke .... kriget nå, som jarlens menn.."

    English: "I have kept vigil all night, and not ... battle now, as the earls men ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G4076)





    N A34 - VEGA, NORDLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en gjenstand som tilhører en dør.
    Innskriften lyder:

    o=la=fr a mik

    Ólafr á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Olav eier meg".

    English: "Olaf owns me. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A35 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en vokstavle.
    Innskriften lyder:

    (b)(e)n(e)(t)iktuc a
    fuþo

    Benediktus á. fuþo[rk]

    Oversatt til norsk blir det "Benediktus eier. fuþo[rk] ".

    English: "Benedictus owns (me). fuþo[rk]"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G5879)





    N A36 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    an sa × þer × es × risti × runa þesar × þortis
    þora ek kan kilia

    Ann sá þér, er risti rúnar þessar, Þordís! Þóra! ek kan gilja.

    Norsk: "Han som ristet disse runer elsker deg, Tordis! Tora! Jeg kan lokke/(forføre) (alle kvinner)."

    English: "He who carved these runes loves you, Thordís! Thora! I can beguile (any woman)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G5880)





    N A37 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    karl

    Karl

    Norsk: "Karl".

    Engelsk: "Carl"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G5905)





    N A38 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    utarkr * reis

    ???

    Første del kan være et forsøk på, som viser seg som en ufullstendig futhark.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G5951)





    N A39 - STORGATEN 47, TØNSBERG, VESTFOLD FYLKE
    Innskriften er skrevet av tre eller flere personer etter tur. Spor av tidlgere innskrifter kan spores. Innskriftene som er datert til ca år 1250-1325, er ristet på et trestykke. Innskriften inneholder brudstykker av den magiske "kistil mistil osv"-formelen, som bla annet finnes som runeinnskrift i Boses saga, N 364 Borgund kirke osv. osv.
    Innskriften lyder:

    æilifr · uiri·uæhr · a mek · mit : stæin:grimr : ha^fum : mælt : ma^rt : o^kka^r imilli : firir : þa so^k : at ek : uil : nema : a^f þi : runa^r :
    eaa^uo : knor : ek : spu:r þek : uilt · tu · gifta · mer · æina·þa · en · þa^r er : þisar mrthkiiiiissssstttttiiiiilllll ·
    æ t þ f f s s a n t æ t þ f f s s a n t
    : þa^u : ero : bæþe : i buþ : saman : kla^uua:kare : o^k : ko^na : uilia^lms : hæil^lþu : hæil^l · sæl · þu · þa
    -------


    Eilífr Virðivægr á mik. Vit Steingrímr hôfum mælt mart okkar ímilli fyrir þá sôk at ek vil nema af því rúnar.
    ... ... ek spyr þik: vilt þú gipta mér einaþá er þar er, þessar, mistill/ristill/tistill/histill/kistill
    e[inn], t[veir], þ[rír], f[jórir], f[imm], s[ex], s[jau], á[tta], n[íu], t[íu], e[llifu], t[olf], þ[rettán], f[jórtán], f[imtán], s[extán], s[jautján], á[ttján], n[ítján], t[uttugu]
    Þau eru bæði í búð saman Klaufa-Kári ok kona Viljalms ... Heit sæl/sæll þú þá.
    ...


    Norsk: "Eilif hedersmann eier meg. Vi to, Steingrim og jeg, har snakket mye i sammen på grunn av at jeg .... skrin/kiste.
    En to tre fire fem seks syv åtte ni ti eleve tolv tretten fjorten femten seksten søtten atten nitten tyve. De har begge losji sammen, Clumsy-Kári and Vilhjalms kone. Hail! Hail og god lykke til deg da! .... "


    English: "Eilífr the Worthy owns me. We two, Steingrímr and I, have spoken much between ourselves for the reason that I want take/learn runes of it. ... ..., I ask you: do you want to marry me, one of these these: mistletoe, ploughshare, 'tistill', 'histill', casket.
    One, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten, eleven, twelve, thirteen, fourteen, fifteen, sixteen, seventeen, eighteen, nineteen, twenty.
    They are both lodging together, Clumsy-Kári and Vilhjalm's wife. Hail! Hail and good fortune to you then! ... "


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2008.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ Koordinater: (59.26837 ; 10.40580)





    N A40 - ?





    N A41 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    kYs mik
    Kyss mik.

    Oversatt til norsk blir det "Kys meg".

    English: "Kiss me"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G6097)
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/.





    N A42 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.

    Innskriften lyder:

    + kkaa(n)=(n) +

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G6098)





    N A43 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treskive.
    Innskriften lyder:
    bm(t)(o)=(k)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G6271)





    N A44 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en nål.
    Innskriften lyder:

    sbita

    spýta

    Norsk: "nål"

    English: "stick/(wooden) pin"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G6359)





    N A45 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    ø=þøæøæøææ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G6406)





    N A46 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    kusm

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014
    ¤ Oldsaksamlingen (C33448, G5432)





    N A47 - STORGATEN 47, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1150 og er ristet på en karvestokk.
    Innskriften lyder:

    ...uo...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A47.
    ¤ Koordinater: (59.26837 ; 10.40580)





    N A48 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benplate.
    Innskriften lyder:

    (k)hrþar

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34011, G7889)





    N A49 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften som er datert til middelalderen er ristet på et fragment av en trepinne.
    Innskriften lyder:

    -t * þo * uar * en * fl(a)-

    ... þó var in/inn ...

    Norsk: "... det var ikke desto mindre"

    English: "... it was nevertheless ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34011, G8419)





    N A50 - STORGATEN 47, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1300-1350 og er ristet på en liten spillebrikke av tre.
    Innskriften lyder:

    l-þur

    Lóðurr(?)

    Det vil si et mannsnavn / That is a man's name.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A50.
    ¤ Koordinater: (59.26837 ; 10.40580)





    N A51 - HERMANNSVERK, HENJUM KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors.
    Innskriften lyder:

    onp{N}(þ)
    akla ÷ a ÷ ak(l)-

    ... AGLA ... AGLA
    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!. Innskriften inneholder én latinsk bokstav.

    English: " ... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) ... agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lo"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A52 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trestykke.
    Innskriften lyder:

    -(k) * (b)ilr
    -------
    þoir
    latir

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34011, G9210)





    N A53 - EIK PRESTEGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til ca år 1000-1050 og er ristet på en runesten.
    Innskriften lyder:

    sak(s)i : kirþi kous
    þaka firir * sal(o) mouþor sinar
    þou(r)riþi * bru þisa +


    Saxi gerði, Guðs þakka, fyrir sálu móður sinnar, Þorríði, brú þessa.

    Norsk: "Saxi bygde denne bro for sjelen til hans mor Toridr som takk til gud"

    English: "Saxi made this bridge for the soul of his mother Thoridr as thanks to God. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Innskrifta på Eiksteinen, Stavanger museums årbok 1972, side 67 ff.
    ¤ Bilde av innskriften.





    N A54 - ØRTERN
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et benstykke
    Innskriften lyder:

    f(u)

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke, men den kan være ment som en futhork.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (Inv.nr B1.30626)





    N A55 - ?





    N A56 - SUMTANGEN, EIDFJORD KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    aa

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A57 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en benkniv.
    Innskriften lyder:

    amundi a mik

    Ámundi á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Amund eier meg".

    English: "Amund owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A59 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1450-1550 og er ristet på et treplanke.
    Innskriften lyder:

    suanpora-

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A59.
    ¤ Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





    N A60 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1375-1450 og er ristet på en grund treskål.
    Innskriften lyder:

    ø þo=rgæir

    ... Þorgeirr

    Oversatt til norsk blir det "... Torgeir".

    English: "... Thorgeir"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A60.
    ¤ Koordinater: (59.2675 ; 10.4050





    N A61 - SUMTANGEN, EIDSFJORD KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    guþ er als

    Guð er alls.

    Norsk: "Gud er alt"

    English: "God is all (powerful)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A62 - "MINDETS TOMT", GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er ristet på et stykke tre av furu og er datert til middelalderen. B-sidens f-rune er en stuprune, dvs at den er ristet oppned.
    Innskriften lyder:

    f...-...(r)(k)(h)...(s)(t)b(m)my
    fuþ(o)---(h)...--(s)(t)-my ÷


    f[uþo]rkh[nia]stblmy
    fuþo[rk]h[nia]st[bl]my


    "fuþorkhniastblmy fuþorkhniastblmy"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34011?, G9211)





    N A63 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på et trebit.
    Innskriften lyder:

    aue maria gracia plena dominus tekum benedicta tu in mulieribus

    Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus.

    Runeinnskriften er skrevet på latin

    Norsk: "Vær hilset Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner".

    English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A63.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
    ¤ Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





    N A64 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    unas
    øl ælæntr
    þusi


    Únáss ... Erlendr, Þursi(?).

    Norsk: ”Unas”, ”øl Erlend Tusse”

    English: "Unáss ... Erlend, Giant(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A64.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A65 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    ? "fuþoo"

    ... fuþo[rk](?)

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A65.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A66 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    miiii

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A66.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A67 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    Ya^nba^lþm^mt

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A67.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)






    N A68 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    fu

    fu

    Dvs. en fu[þork](?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A69 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    b

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A70 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    -tatifb-

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A71 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne, amulett.
    Innskriften lyder:

    markus maþios lukas rafelesen
    gafeles gabeles iohanes
    faofaifaufauaonima
    suspespisuskurusifihsusam

    Markus Mattheus Lucas Raphael ... ... Iohannes ... ...

    Norsk: "Markus, Natheus, Lukkas, Rafel, ... ... Johannes ... ..."

    English: "Mark, Matthew, Luke, Rafael ... ... John ... ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A72 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne, amulett.
    Innskriften lyder:

    ÷ pate=r nostær gui
    es i clis maþeu ÷
    markus lukas
    au maria gracia

    Pater noster qui es in cœlis. Mattheus, Marcus, Lucas. Ave Maria gratia.

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    Norsk: "Fader vår du som er himmelen. Mattheus, Marcus, Lucas. Ave Maria (full av) nåde".

    English: "Our Father who art in Heaven. Matthew, Mark, Luke. Hail Mary, (full of) grace."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A73 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en treplate.
    Innskriften lyder:

    ... --niam o=rta=n(t)o kom-
    -ro
    -facie(t) sta=n(t) o=r-

    ... [quo]niam (h)ortando com-... ... faciet stant(?) or-...

    Runeinnskriften er skrevet på latin.

    English: "... quoniam (h)ortando com-... ... faciet stant(?) or-..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A74 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    -a=ua=rþær : cender : g(u)----- : (g)-(þ)ærs : kueþiu : ok sina= =uigan
    ok nu er min fuler uili : at : biþia þin : ef þu uilt : æihi meþ
    -b(æ)ini : ue(r)- : ---a : þit ra=þ : ok lat (s)(e)hia mer
    þin uilia

    [H]ávarðr sendir ... G[u]ðs kveðju ok sína vingan. Ok nú er minn fullr vili at biðja þín, ef þú vilt eigi með [Kol]beini ver[a]. [Hug]a þitt ráð, ok lát segja mér þinn vilja.

    Oversatt til norsk blir det "Håvard sender Gudny Guds hilsning og sin vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje."

    English: "Hávarðr sends Guny/Gunnhildr(?) his friendship and Gods greeting. And now it is my full desire to ask you (for your hand in marriage), if you do not want to be with Kolbeinn. Think over your intentions ... and have me told your desire. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A75 - REINLI STAVKIRKE, VALDRES KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    a=k an kuþ

    Ek ann Guð.

    Norsk: "Jeg elsker Gud".

    English: "I love God."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.8314 ; 9.4930)





    N A76 - HEDAL STAVKIRKE, HEDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    nynþba=l

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.6225 ; 9.6907)





    N A77 - LOM KIRKE, LOM KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    kyr(e)r(o)ta ioha=n
    næs

    marcus
    lu
    cas matþias pax

    porta=ndis salus

    ... Johannes, Marcus, Lucas, Matthias. Pax portanti! Salus



    Runeinnskriften er skrevet på latin men til norsk lyder teksten: "... Johannes, Markus, Lukas, Mateus. Fred for bærereen. God helse! (og hell og lykke for bærereren )"

    English: "... John, Mark, Luke, Matthew. Peace for the bearer! Health! (and happiness to the bearer)!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.839737 ; 8.566154)





    N A A78 - RØDVEN KIRKE, HOLM, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er en stavkyrkegrafitti
    Innskriften lyder:

    øþar

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)




    N A79 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    øþar

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N A80 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    her(h)-

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N A81 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    kunnar

    Gunnarr

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar".

    Engelsk: "Gunnar"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N A82 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    * h * *

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N A83 - RØDVEN STAVKIRKE, HOLM KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    recl(e)t=ku=æ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (62.6242 ; 7.4937)





    N A84 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    munaman-k(þ)(a)-(s)(u)(r)--(y)--(u)r---auhr(f)(o)(t)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A85 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    kuþ gæ

    Guð gæ[ti].

    Norsk: "Gud må beskytte"

    English: "May God protect."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A86 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    guþ g

    Guð g[æti].

    Norsk: "Gud beskytte"

    English: "May God protect."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A87 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    gud gæte

    Guð gæti.

    Norsk: "Må Gud beskytte"

    English: "May God protect. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A88 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    ur(þ) * * b(u)ra=p

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A89 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    knucmæsodahr --------

    Knútsmessudagr ...

    Oversatt til norsk blir det "Knutsmessedag ..."

    English: "Knutrs-mass-day ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A90 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    * ah

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A91 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    sih=urþr ÷ reist= =r=una=r þessa=r

    Sigurðr reist rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det "Sigurd skrev disse runer".

    English: "Sigurd carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A92 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    nikolas

    Nikulás.

    Oversatt til norsk blir det "Nikolas".

    English: "Nikulás"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A93 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    æias(b)ii

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A94 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    þaii

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A95 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    ehla

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A96 - KAUPANGER STAVKIRKE, KAUPANGER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    þo=rs-æino-su(h)--(r)i-a--rþaþrs--aþæirhæilirbaþ(i)simþatr(s)(i)t

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.1842 ; 7.2334)





    N A97 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    þorgarima=r : hla:sun : ræ(s)t : runa=r þesa=r

    Þorgímr Hallasonr/Hallssonr reist rúnar þessar.

    Oversatt til norsk blir det Torgim Hallasson/Hallsson skrev disse runar".

    English: "Thorgrim Hallasonr/Hallssonr carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A98 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    (+) þo=re=r ka=lfr ræst runa=r þesa=r a=lsua=lta=nt kuþ bæini firi
    h=onom


    Þórir Kalfr reist rúnar þessar, allsvaldandi Guð beini fyrir honum.

    Norsk: "Torir Kalv ristet disse runer, må allmektige Gud hjelpe ham"

    English: "Þórir Calf carved these runes; may almighty God aid him. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A99 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    (y)u(n)þ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A100 - ?





    N A101 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    -hihæltrinra hans

    ... hans

    Norsk: "... hans"

    English: "... his"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (59.4110 ; 9.0563)





    N A102 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    martæn brestr a þeta
    søkhus

    Marteinn prestr á þetta sônghús.

    Oversatt til norsk blir det "Martin prest eier denne helligdom".

    English: "Martin priest owns this sanctuary."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A103 - ?





    N A104 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    suæfn banar mer : sot er bna
    fion sfinkata : fials ibui
    hect ærfaþe : øuk huhis hui
    (t)i

    ÷ þrls unsæla ÷ þt sklu raþa

    Svefn bannar mér, sótt er barna, fjón svinkanda, fjalls íbúi, hests erfaði, ok heys víti, þræls vansæla. Þat skulu ráða.

    Norsk: "Jeg får ikke sove, det er barns sykdom, den arbeidendes hat, fjellets beboer, hestens slit og høyets skade, trellens ulykke. Det skal de/man tyde"

    Engelsk: "I can not sleep, it's child's illness, the worker's hate, mountain resident, horse toil and hay injury thrall accident. It shall / can decipher"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A105 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    aue

    Ave

    Oversatt til norsk blir det "Ave"

    English: "Hail"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A106 - BØ GAMLE KIRKE, BØ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en kirkegrafitti.
    Innskriften lyder:

    (r)ifro=n(r)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (59.4110 ; 9.0563)





    N A107 - ?





    N A108 (N T5) - ERLING SKAKKES GATE 1B, TRONDHEIM
    Innskriften er datert til middelalderen(?) og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4552).
    Innskriften lyder:

    iknaur

    Ingvarr(?)

    Oversatt til norsk blir det "Ingvar"

    Engelsk: "Ingvar"


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N T5, N778
    ¤ (N T5 = N 778 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Koordinater: (63.42875 ; 10.39922)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4552)





    N A109 (N T4) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10607)
    Innskriften lyder:

    iæuyasrtin

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T4 = N 777 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ (63.43180 ; 10.39961)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10607)
    ¤ Tidligere signum N T4, N 777





    N A110 (N T3) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10606).
    Innskriften lyder:
    is ur ar : ræiþ rais...
    Íss, úr, ár, reið(=Ívarr) reis[t].
    Oversatt til norsk blir det "Is(-runen), ur(-runen), ar(-runen), reid(-runen) (=Ivar) skrev".

    English: "Íss, úr, ár, reið (=Ívarr) carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T3 = N 776 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N T3, N 776
    ¤ Koordinater: (63.43180 ; 10.39961)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10606)





    N A111 (N T1) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er ristet på en kam av reinshorn. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-9320).
    Innskriften lyder:

    kambr : kuþr uasi a
    ifr a

    Kambr góðr vási á. Ívarr á.

    Norsk: "God kam for floker / Gode kammen eier. Vasi eier. Ivar eier"

    English: "Good comb for tangles/The good comb owns. Vasi owns. Ivar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T1 = N 774 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ N T1, N 774
    ¤ Koordinater: (63.43180 ; 10.39961)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-9320)





    N A112 (N T6) - KONGENS GATE 2, TRONDHEIM, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1200-1300-tallet og er ristet på liten teglsten. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4272).
    Innskriften lyder:

    ...-(u)--...(h)a ÷ a kapalæin

    ... á kapalein/kapaleinn.

    Norsk: ".... eier Kapelanen/kapelanen eier ..."

    English: "... owns the chaplain / the chaplain owns ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (T6 = N 779 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Koordinater: (63.43049 ; 10.40035)
    ¤ Tidligere signum N T6, N 779
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-4272





    N A113 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på en botten av trekar.
    Innskriften lyder:

    fu
    a=n=n

    fu[þork](?) ...

    Norsk: "fuþork. Ann"

    Engelsk: "fuþork. Ann"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin, Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo, side 175-187.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A113.
    ¤ Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





    N A114 (N T2) - SØNDRE GATE 10, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er ristet på et ben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10057).
    Innskriften lyder:
    -ilium
    (f)/?

    þiljum/viljum ...

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T5 = N 775 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N T2, N 775
    ¤ Koordinater: (63.43180 ; 10.39961)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-10057)





    N A115 - EIDSBORG STAVKIRKE, EIDSBORG KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til middelalderen og er en stavkirkegrafitti, som er ristet inn i nordveggen inne i kirken, ca 80 cm over svillen.
    Innskriften lyder:

    þkxmcr

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Eidsborg-1.
    ¤ Eidsborg-2.
    ¤ Eidsborg-3.
    ¤ Eidsborg-4.
    ¤ Eidsborg-5.
    ¤ Koordinater: (59.4646 ; 8.0219)





    N A116 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1325 og er ristet på et fragment av trestykke. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17930).
    Innskriften lyder:

    -ha

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N 857 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N 857
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17930)





    N A117 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en firkantet runekjevle. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17931).
    Innskriften lyder:

    gy÷þa
    g(u)(þ):r(u)(n)

    æld÷riþ
    fuþorkhniastbml(y)

    Gyða, Guðrún, Eldríðr. fuþorkhniastbmly

    Oversatt til norsk blir det "Gyda, Gudrun, Eldrid." Samt en fuþork innskrift.


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T41 = N 814 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N 814
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-17931)





    N A118 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en bund til et trekar.
    Innskriften lyder:

    o=c=æ

    Ása

    Oversatt til norsk blir det "Åsa".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34020, G14185)





    N A119 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et fragment av en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    otr

    Oddr(?)

    Oversatt til norsk blir det "Odd".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34182, G18855)





    N A120 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    -ra=u=nsbe=r(e=gr)e=næ=er(ki) r=una=r

    ... rúnar

    Oversatt til norsk blir det "??? ... runer."

    English: "... runes"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34182, G19682)





    N A121 - NEDRE LANGGATE 18, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på blyblekkamulett.
    Innskriften lyder:

    2 ka=þ(a=n=n)`n´a=þ`k´m`a´a=þ`k´a=þþ=þþnþa=þnp ÷
    ÷2 nkhpna=þa=þn(a=n=n)my`k´rp÷2n÷2
    (y) + kr`k´a=þka=þþ=þþynhpnra

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
    ¤ Koordinater: (59.26579 ; 10.40740)
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A121.





    N A122 - KAUPANGER HOVEDGÅRD, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyblekkamulett.
    Innskriften lyder:
    ... --kop kredo -- hel(y) ---
    -tallet=ren=n soter ag--
    - æi(a) deus-
    agla lond=u
    agla ala-

    ... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus AGLA "londu", AGLA, AGLA.

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "... Jacob(?), Credo ... Hely ... ... Soter, Agios ... Eia. Deus Agla 'londu', Agla, Agla. ('agla'= Thou art strong in eternity, Lord)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.18354 ; 7.23613)





    N A123 - OSEN, GAULAR KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blykors.
    Innskriften lyder:

    + a*g*la * pater
    n oster * ki es in celis sanctificet=u=r
    nomen t=uum * aduenia tþ
    regnum t=u um (f)-(þ)
    uoluntas t=u -(k)ut=þ in clo æþ
    ... -(r)ra * siþ supe r nos * ab omn ni
    ma=lo am men
    (a)=(l)(f)a * aiþonai *+
    a bracalara * + abraca * + a=braca * + a=bra *
    pah * no bis * (a)(b) om ni
    malo am men

    Agla. Pater noster, qui es in cœlis. Sanctificetur nomen tuum. Adveniat regnum tuum. Fiat voluntas tu[a] [s]icut in cœlo, et [in ter]ra. Sit super nos! Ab omni malo, amen. Alpha(?), Adonai. Abraca lara, abraca , abraca , abra. Pax nobis! Ab omni malo, amen.

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "Agla (=Thou art strong in eternity, Lord). Our Father who art in Heaven, Hallowed be thy Name. Let Thy Kingdom come. Let Thy Will be done, on earth as it is in heaven. This (the cross) be over us. From all evil, amen. Alpha(?), Lord. Abracalara, abraca, abraca, abra. Peace for us! From all evil, amen."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (61.36460 ; 5.67810)





    N A124 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1225 og er ristet på et treplate. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-20884.
    Innskriften lyder:

    þarai +

    --u ÷÷÷ fao ÷÷

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T41 = N 814 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N 819
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-20884)





    N A125 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en klebersten. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21142).
    Innskriften lyder:

    --(k)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N 874 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N 874
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21142)





    N A126 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til midten av 1300-tallet/1400-tallet og er ristet på en runepinne. Oppevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21447).
    Innskriften lyder:

    ÷ abcdefghiklmnopkrstu

    abcdefghiklmnopqrstu

    Dvs. det latinske alfabetet skrevet med runer.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T45 = N 818 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N T45, N 818
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21447)





    N A127 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21492).
    Innskriften lyder:

    arni a

    Árni á.

    Oversatt til norsk blir det "Arne eier".

    English: "Arne owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T9 = N 782 i manus till NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum N T9, N 782
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21492)





    N A128 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    kolbiorn a
    culr

    Kolbjôrn á. Sullr.

    Norsk: "Kolbjørn eier forhøynigen(?)"

    English: "Kolbjôrn owns of Sullr(?) / the swelling(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21493)
    ¤ Tidligere signum N 794, N T21
    ¤ N T21 = N 794 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A129 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1325 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    hoskulr a

    Hôskuldr á.

    Oversatt til norsk blir det "Hoskuld eier".

    Oversatt til norsk blir det "Hoskuld eier".

    English: "Hôskuldr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N T19, N 792
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-21749)
    ¤ N T19 = N 792 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A130 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1275-1325 og er ristet på et trestykke.
    Innskriften lyder:

    nt=(n)rmnt=n þly(s)
    (a=n) n

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22559)
    ¤ Tidligere signum N 867.
    ¤ N 867 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A131 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1275-1325 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    ÷ þora : a mik : ok ho^n
    g(e)rþi mik ---
    (m)

    Þóra á mik ok hon gerði mik. ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Tora eier meg og hun gjorde meg ...".

    English: "Thora owns me and she made me. ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 803, T30
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22564)
    ¤ N-22564.
    ¤ N T30 = N 803 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A132 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på et trepinne.
    Innskriften lyder:

    (k)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 879
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22767b)
    ¤ N 879 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A133 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    iluhi a

    Illugi á.

    Oversatt til norsk blir det "Illugi eier".

    English: "Illugi owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 793, N T20
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-22970)
    ¤ N T20 = N 793 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A134 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    antres a mik

    Andrés á mik.

    Oversatt til norsk blir det "Andres eier meg."

    Engelsk: "Andrés owns me."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 780, N T7
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23173)
    ¤ N T7 = N 780 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A135 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    kunar ÷ a

    Gunnarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier".

    English: "Gunnarr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 788, N T15
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23177)
    ¤ N T15 = N 788 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A136 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en trepinne.
    Innskriften lyder:

    þo=r(þ)

    Þórðr/Þórr

    Oversatt til norsk blir det "Tord/Tor".

    English: "Thord/Thor"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 805, N T32
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23247)
    ¤ N T32 = N 805 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A137 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    k

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 880
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23249)
    ¤ N 880 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A138 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    halr * a

    Hallr á.

    Oversatt til norsk blir det "Hall eier".

    English: "Hallr owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum N 790, N T17
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-23450)
    ¤ (N T17 = N 790 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).





    N A139 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    iorn fuþor----astblmeø (e)hane
    fuþorkhniaslblmeø

    Jórunn/Ôrn fuþor[khn]iastblmeø Hani fuþorkhniastblmeø

    Norsk: "Jorunn/Ørn fuþor[khn]iastblmeø Hani fuþorkhniastblmeø".

    Engelsk: "Jórunn/Ôrn fuþor[khn]iastblmeø Hani fuþorkhniastblmeø"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 813, N T40
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25335)
    ¤ N T40 = N 813 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A140 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på et trestykke.
    Innskriften lyder:

    kroa=l * * þ * *
    kkþþrraaan=n *

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 868
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25366)
    ¤ N 868 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A141 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på et treskaft.
    Innskriften lyder:

    m(o)...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 856
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25735)
    ¤ N 856 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A142 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en trepinne.
    Innskriften lyder:

    sa skYli : runar : rista : ir (r)a (u)(i)l :
    (c)unni : þat= =uirr : mo=rgum : ma=nni : at
    so

    Sá skyli rúnar rísta, er ráða(?) vel kunni. Þat verðr môrgum manni, at ....

    Norsk: "Den skulle riste runer som kan råde dem vel. Det hender for mange menn, at .... (?) "

    English: "He should carve runes who can understand(?) them well; it happens to many a man, that ...(?)."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 829, N T57
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25803)
    ¤ N T57 = N 829 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A143 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en skøyte (islegger) av ben.
    Innskriften lyder:

    iiþi

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 873
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25804)
    ¤ N 873 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A144 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    ×
    þ(o)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 800
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25914
    ¤ N T27 = N 800 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A145 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en trepinne.
    Innskriften lyder:

    spyr actriþi h-...
    --- act -

    Spyr Ástríði ... ... ást ...

    Norsk: "Spør Astrid .... ... kjærlig ..."

    English: "Ask ... ... love ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 833, N T61
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-25959)
    ¤ N T61 = N 833 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A146 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en pilspiss av tre.
    Innskriften lyder:

    krekores

    Gregores

    Norsk: "Gregores".

    Engelsk: "Gregores"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 806, N T33
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26118)
    ¤ N T33 = N 806 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A147 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    ari a

    Ari á.

    Oversatt til norsk blir det "Ari eier".

    English: "Ari owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 781, N T8
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26151)
    ¤ N T8 = N 781 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A148 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    ærligr a

    Erlingr á.

    Oversatt til norsk blir det "Erlingr eier".

    English: "Erling owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 787, N T14
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26167)
    ¤ N T14 = N 787 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A149 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et trestykke.
    Innskriften lyder:

    klaso...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 854
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26357)
    ¤ N 854 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A150 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1275-1325 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    illt er mer nu * iYar * goþa : kuþ : bø-(-) : þ(e)r * -
    ek * hugi : at * firir * se komet * o=pt * (r)(o)-(-)(t)(a)(o)(l)-f(s)d-

    Illt er mér nú, Ívarr, góða, Guð bø ... ... Ek hugi at fyrir sé komit opt ...

    Norsk: "Ille går det nå, Ivar, angående vennskap/inntekter. Gode bønner(?).... Jeg tror det ??? ofte står i ???s vei"

    English: "I am in a bad way now, Ívarr, concerning friendship/earnings. God prayer(?) ... ... I think that ??? often stands in ...'s way."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 834, N T62
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26365)
    ¤ N T62 = N 834 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A151 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet og er risset på en håndtak til et tresverd. Det er også ristet runeliknende tegn.
    Innskriften lyder:

    u=n u

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26379)
    ¤ Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A152 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    barþr a

    ha=llkrimsso=nr

    Bárðr á. Hallgrímssonr.

    Oversatt til norsk blir det "Bård eier. Hallgrimsson."

    English: "Bård owns, Hallgrimsson."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 784, N T11
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26714)
    ¤ N T11 = N 784 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A153 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1225 og er ristet på en runekjevle. Innskriften er en palindrom, sator-inskrift.
    Innskriften lyder:

    ... ...po tnþt opera rotas

    [sator are]po tenet opera rotas

    s a t o r
    a r e p o
    t e n e t
    o p e r a
    r o t a s

    Dette er "djevelens firkant" palidrom.

    English: "Sator, Arepo, Tenet, Opera, Rotas (= from the 'Devil's Square' palindrome)."

    Et annet og lignende palindrom er:

    S A T A N
    A D A M A
    T A B A T
    A M A D A
    N A T A S

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 820, N T47
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-26747)
    ¤ N T47 = N 820 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A154 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et trekors.
    Innskriften lyder:

    ÷a÷g÷a=l÷a ÷
    a÷glal a=gla ÷

    AGLA AGLA AGLA

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "Agla ... ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Agla Agla "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 821, N T48
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-27122)
    ¤ N T48 = N 821 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A155 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en spinnehjul av tre.
    Innskriften lyder:

    fifafufofyfi

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 823, N T50
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-27544)
    ¤ N T50 = N 823 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A156 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år1150-1200 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    kina : ræist runar þesa=r : friakoælt
    × fþuorkhniactbmly × lio(n)a
    þat er mônôþruo=rmônôþrti

    Ginna reist rúnar þessar ... "fþuorkhniactbmly" ... Þat er ...
    Oversatt til norsk blir det "Ginna skrev disse runer ... fþuorkhniactbmly ... Det er ..."

    English: "Ginna/Gína carved these runes. ... fþuorkhniactbmly. That is ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 815, N T42
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-27723)
    ¤ N T42 = N 815 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Henrik Williams, Till tolkningen av personnamnet kina, Blandade runstudier 3, (Runrön 18), Uppsala 2004.





    N A157 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et blykors.
    Innskriften lyder:

    ÷3 a=gla ÷3 a=gla ÷3
    ÷3 a=gla ÷3 a=gla ÷2
    ÷3 --(a)=(r)iu(f)(a)=(u)(a)l(a) + (e)l ÷3
    ÷2 (a)gla ÷2÷3 --(a)ia=gios

    AGLA AGLA AGLA AGLA ... ... AGLA ...
    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "Agla Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Agla Agla ... Agla ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 822, N T49
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-28109)
    ¤ N T49 = N 822 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A158 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    a
    kuna=r a

    ... Gunnarr á.

    Oversatt til norsk blir det "... Gunnar eier".

    English: "... Gunnar owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 789, N T16
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-28877)
    ¤ N T16 = N 789 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A159 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    a=rni a

    Árni á.

    Oversatt til norsk blir det "Arni eier".

    English: "Arni owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 783, N T10
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29076)
    ¤ N T10 = N 783 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A160 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    (t)(u)rfi auk burkr

    Torfi ok Bôrkr.

    Oversatt til norsk blir det "Torfi og Børk".

    English: "Thorfi and Bork"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 798, N T25
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29077)
    ¤ N T25 = N 798 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A161 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på en pilespiss av tre.
    Innskriften lyder:

    s(e)kr min

    Sigr minn.

    Norsk: "Seieren min"

    English: "My victory"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 846
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29151)
    ¤ N 846 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A162 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    (æ)(r)i sa (e)a (e)r i sa sa sik sa sa (e)r i sa sa
    ælæt=r ræit= =runa=r þ(e)sa=r : (m)ah(i)it(r)

    ... sá sá er í sá sá? Sik sá sá er í sá sá. Erlendr(?) reit rúnar þessar, magistr(?).

    Norsk: ".... ... Erlend skrev disse runer, skolelærer(?)"

    English: " ... Erlendr(?) wrote these runes, magister(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 825, N T53
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29251)
    ¤ N T53 = N 825 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A163 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    hrifla a

    Hrifla á.

    Oversatt til norsk blir det "Rifla eier".

    English: "Rifla owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 791, N T18
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29324)
    ¤ N T18 = N 791 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A164 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    þiuþar ÷ a

    Þjóðarr á.

    Oversatt til norsk blir det "Thjodar eier".

    English: "Tjodar owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 799, N T27
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-29918)
    ¤ N T27 = N 799 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A165 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en skrin av tre.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhniastbmly

    fuþorkhniastbmly

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 808, N T35
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-30468)
    ¤ N T35 = N 808 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A166 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på en nøkkel av tre.
    Innskriften lyder:

    l(y)kil s(k)

    s(k)

    Lykill ... ...

    Norsk: "Nøkkel ... ..."

    English: "Key ... ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 850
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-30690)
    ¤ N 850 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A167 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på en stykke av valben.
    Innskriften lyder:

    þo

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 855
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-30844)
    ¤ N 855 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A168 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    a barþr sihurþarsonr

    Á Bárðr Sigurðarsonr.

    Norsk: "Hagbard Sigurdsson eier".

    English: "Hagbard Sigurdsson owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 785, N T12
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-31162)
    ¤ N T12 = N 785 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A169 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på en fragment av runekjevle.
    Innskriften lyder:

    iuar : ræist : runar : þæsar : her : ero : þaer : uer : uaromn þorstæin-

    Ívarr reist rúnar þessar. Hér eru þeir(?) ... várum(?) Þorsteinn/Þorsteins

    Norsk: "Ivar ristet disse runer. Her er de ... vår Torstein/Torsteins..."

    English: "Ivar carved these runes. Here they are ... our Thorstein/Thorsteins.."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 826, N T54
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-31495)
    ¤ N T54 = N 826 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A170 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på et trebit.
    Innskriften lyder:

    lutr

    hlutr

    Norsk: "amulett"

    English: "amulet"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 847
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-31496)
    ¤ N 847 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A171 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på et beslag av ben.
    Innskriften lyder:

    ...æcur

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 853
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32000)
    ¤ N 853 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A172 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på et beslag av tre.
    Innskriften lyder:

    iurlurukiaikuaitu

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 864
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32395)
    ¤ N 864 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A173 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1200 ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    bater * nuster * kui es in seli : santibisetur
    suæen : ouþunar : sunr : ræist : r`u´nar : þesar
    fuþorkh

    Pater noster qui es in cœlis, sanctificetur Sveinn Auðunar sonr reist rúnar þessar. fuþorkh[nias]

    Norsk: "Fader vår du som er i himmelen, helliget være. Svein Audunarsøn riset disse runer. fuþorkhnias"

    English: "Our Father who art in heaven, hallowed be. Sveinn Auðun's son carved these runes. fuþorkhnias"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 816
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32836)
    ¤ N 816 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A174 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til 1100-tallet og er ristet på et trestykke som ligner et knivblad.
    Innskriften lyder:

    þ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ N 881
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-32965)
    ¤ N 881 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A175 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på et trebit.
    Innskriften lyder:

    ...-lt * es * uer * ...

    ... er vér ...

    Norsk: "... som vi".

    Engelsk: ".... as us".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 844, N T72
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-33456)
    ¤ N T72 = N 844 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland. .





    N A176 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til fra siste del av 1000-tallet til siste del av 1100-tallet og er risset på en kjepp av tre.
    Innskriften lyder:

    ku- : n * ---(i)i

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 863
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010) Placering: Vitenskapsmuseet, NTNU (N-34071)
    ¤ N 863 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A177 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er ristet på en flat trebit og er datert til middelalder (1500-tallet ?).
    Innskriften lyder:

    ...as tbmly

    [futhork hni]as tbmly

    Dvs en futhork-innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 810
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37065)
    ¤ N 810 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A178 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til melleom siste del av 900-tallet midten av 1000-tallet og er risset på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    -h(a)lki(a)---
    ----(h) : krimr
    --n : þurkrimr ÷ kuþmutr ÷ suin ÷

    ... ... Grímr ... Þorgrímr, Guðmundr, Sveinn

    Norsk: "... ... Grim ... Torgrim, Gudmund, Svein"

    English: ... ... Grim ... Thorgrim, Gudmund, Svein"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 807
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37328)
    ¤ N 807 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Hagland, J.R, Two Scripts in an Evolving Urban Setting. The Case of Medieval Nidaros Once Again, Futhark 1, 2010.





    N A179 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på en kam av ben.
    Innskriften lyder:

    kirir a

    Gyríðr(?) á.

    Oversatt til norsk blir det "Gyrid eier".

    English: "Gyrid owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 804, N T31
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37425)
    ¤ N T31 = N 804 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A180 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    (×) irik : ak : iui : kumukis-irl(t)il ×
    × (r)-(u) : i(r)(n)uhi------(r)uar(n)(i)sr

    Eirík ok ... ... ... ...

    Oversatt til norsk blir det "Eirik og ... ... ... ..."

    English: "Eric and ... ... ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 865
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37974)
    ¤ N 865 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A181 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en fragment av treskaft.
    Innskriften lyder:

    -(i)rþ(e)unana

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 845, N T73
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-37975)
    ¤ N T73 = N 845 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A182 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    ...ifr : lota : ahtuaþr : bryþn-
    ...(i) : fiortif : iohanko-...

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 869
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-38150)
    ¤ N 869 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A183 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til slutten av 900-tallet - midten av 1000-tallet og er risset på en sverdsslire av lær.
    Innskriften lyder:

    skraþi

    Skráði(?)

    Norsk: "Den som sårer, skjærer opp".

    Engelsk: "The one who hurts / cuts"(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 851
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-38298)
    ¤ N 851 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A184 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    kari : kral : s(r)fuyu (×)
    × uras(t)anrþaanik

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 866
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-38509)
    ¤ N 866 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A185 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er ristet på en høvel. Kun runeliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-39374)
    ¤ Kapittel X i manus till NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A186 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til midten av 1000-tallet og er risset på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    (e)na=r(k)--r(s) * (s)(n)--(l)(t)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 870
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-39592)
    ¤ N 870 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A187 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til midten av 1000-tallet og er risset på et dyrehode av tre.
    Innskriften lyder:

    þurkair (r)a(i)s(t)

    Þorgeirr reist.

    Oversatt til norsk blir det "Torgeir skrev".

    English: "Thorgeir carved."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 830, N T58
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-40930
    ¤ N T58 = N 830 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A188 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-52709).
    Innskriften lyder:

    ia=urusalem nekoe kon(k)(r)idit=ur ino=riu=m a=m=e=n

    Innskriften er skrevt på latin: Jerusalem neque congreditur/concreditur, inorium(?), amen.

    Norsk: "Jerusalem! Ikke engang i låven / til loftet samles det / er det innrømmet (?). Amen.".

    English: "Jerusalem! Not even in the barn / to the attic does it congregate / is it admitted(?). Amen."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 836, N T64
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-52709)
    ¤ N T64 = N 836 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ James Knirk, Runic Inscriptions Containing Latin in Norway, Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995, In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel, 1998, Berlin-New York, (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) side 476-507.





    N A189 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på et tresverd. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-56920).
    Innskriften lyder:

    fuþor
    iuar a suirþ

    fuþor[k] Ívarr/Jóarr á sverð. br>
    Oversatt til norsk blir det første ætt av futharken og "Ivar/Joar eier sverdet."

    English: "fuþork Ivar/Joar owns the sword."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 817, N T44
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-56920)
    ¤ N T44 = N 817 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A190 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1200, men arkeologisk datert til år 1000-1050 og er ristet på en flat trepinne. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-57185).
    Innskriften lyder:

    il(i)r : men : æro : þeir : er a:mela
    os

    Illir menn eru þeir er ámæla óss.

    Norsk: "Onde menn er de som snakker deretter ...."

    English: "Evil men are they who speak thereupon. ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 837, N T65
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-57185)
    ¤ N T65 = N 837 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A191 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en flat pinne. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58119).
    Innskriften lyder:

    kkk * kk * kkkk * k

    ??? eller kanskje 3/2 + 4/1(?), dvs. en b-rune og en o-rune(?).

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 877
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58119)
    ¤ N 877 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A192 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en vevskje av valben. Oppbevares på Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58258).
    Innskriften lyder:

    - × -þu(u) × þ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 872
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58258)
    ¤ N 872 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A193 - TORPO NYE KIRKE, TORPO KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en planke.
    Innskriften lyder:

    amb(a=l)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A194 - LUREKALVEN, LINDÅS, LYGRA KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et blyblekk, amulett.
    Innskriften lyder:

    -o=rdan * go=rdin * ingo=r---
    -k(a)-
    -()k---
    -pa=rsin---ka=r(e)t=ro(s)s------
    -(e)gents-sumote * in=lu---s-nka(k)e--

    (?)... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan.(?)

    Innskriften er en religiøs formel i lantin og kan være en påkaldelse av alver. Formelen er kjent fra både Norge, Sverige og Danmark.

    English: (?)"... ... ... ... Gordan, gordin, ingordan."(?)

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Blog av Lisbeth om Blyamulet Fra Bregninge Kirke
    ¤ Blyamulett fra Ærø med inskriften "gordin, ingordan".
    ¤ Gordan, Ingordin, and Ingordan, Michael Gilleland..
    ¤ Gordin tordan ingordan: Medeltida besvärjelser från Fosie.





    N A195 - ?





    N A196 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    a=lrf(e)(t)i(n)n(æ)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34573, G22931)





    N A197 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en trekniv.
    Innskriften lyder:

    fuþ
    +

    fuð

    Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

    Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34573, G24273)





    N A198 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    þorþr × ræit i runar

    Þórðr reit í rúnar.

    Norsk: "Tord risset i runene".

    Engelsk: "Thord carved in the runes".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34573, G24274)





    N A199 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    asa × an × st-
    ek × uæit

    Ása ann ... Ek veit.

    Norsk: "Åsa elsker "st--". Jeg vet

    English: "Ása loves . I know."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34573, G24275)





    N A200 - GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    fro
    ræ(þ)

    fró ráð

    Norsk: "lindring/hjelp råd/gi råd, skaff"

    Engelsk: "Alleviation/Help/Relief. Interpret that/this!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34573, G24276)
    ¤ Ráð þat, If You Can!, Futhark 3. International journal of runic studies, s. 81-88, Nordby, K. Jonas, 2012





    N A201 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    (k)(k)i(k)fr

    ???
    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34573, G24277)





    N A202 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en lærstykke.
    Innskriften lyder:

    -(u)(i)þrr(i)tyir

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34761, G24485)





    N A203 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et stykke ben.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhniastblmy

    fuþorkhniastblmy

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34761, G26210)





    N A204 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    asa

    Ása

    Oversatt til norsk blir det "Åsa".

    Engelsk: "Ása

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34761, G26790a)





    N A205 - SØNDRE FELT, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhniastbmly

    fuþorkhniastbmly

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C34761, G27581)





    N A206 - UVDAL STAVKIRKE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    Innskrift i Uvdal stavkirke

    æirika=r rit mer : runa=r

    Eiríkr, rít mér rúnar!

    Dette blir på norsk "Eirik, skriv runer for meg."

    English: "Eirik, write me runes!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A207 - UVDAL STAVKIRKE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne som kan ha vært en amulett.
    Innskriften lyder:
    a(a)---(s)
    lonk(i)aaiu : rumkrira(o)m-(r)u-e(i)u(i)
    a------ s(o)(n)ut(i)s s(o)pie akie æþ kienkie l(a)tus

    Runeinnskriften er skrevet på latin: ... ... ... ... salutis(?) sopie[t](?)/sophiae(?) ... et(?) ... latus(?)

    Norsk: ".... helse er fra (?) / visdom (?) ... og ... side (?)".

    English: "... ... ... health's(?) from(?)/visdom(?) ... and ... side(?) "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A208 - BERGEN?/ARNAMAGNÆANSKE INSTITUT, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er en marginalnotis.
    Innskriften lyder:

    uiltu ei nada mi{K} so taci þi{K}
    fien
    den amen


    Viltu ei náða mi{k}, só taki þi{k} fján dinn! Amen!

    Norsk: "Hvis du ville vise min gunst/beskytt meg, da må djevelen ta deg. Amen"

    English: "If you wont show me grace/protect me, then may the devil take you. Amen."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.






    N A209 - BERGEN?/ARNAMAGNÆANSKE INSTITUT, BERGEN
    Innskriften er datert til middelalderen og er en marginalnotis.
    Innskriften lyder:

    intiberc min -e-seta nada mi{K}

    Ingibjærg(?) mín ... náða mi{k}.

    Norsk: "Ingebjørg (?) min.... vis meg gunst"

    English: "My Ingebjorg(?), show me grace."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A210 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtid, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv. Innskriften er på samme gjenstand som N A211.
    Innskriften lyder:

    þurfriþr

    Þorfríðr/Þorfriðr

    Oversatt til norsk blir det "Torfrid"

    Engelsk: "Thorfrid"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A211 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE,AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv. Innskriften er på samme gjenstand som N A210.
    Innskriften lyder:

    þura

    Þóra

    Oversatt til norsk blir det "Tora".

    Engelsk: "Thora"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A212 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er ristet på et rembeslag av sølv.
    Innskriften lyder:

    sluþi

    Slóði

    Norsk: "Slode" er et navn.

    Engelsk: "Slóði" is a name

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Aslak Liestøl, Runene i Slemmedal-skatten, Viking 198 side 44 ff.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A213 - ?





    N A214 - NORDRE FELT III, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    (i)(k)ih : þ(e)r þuk

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35850, G33002)





    N A215 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    maksnaksba{H}

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35850, G33003)





    N A216 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhniastbmly
    fuþoi
    -bi(o)-(t)(a)


    fuþorkhniastbmly. fuþoi ...

    Dvs. to fuþork innskrifter hvor den andre ikke er fullstendig, samt en linje som ikke lar seg tyde.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35850, G33004)





    N A217 - ?





    N A218 - NEDRE LANGGATE 18, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1300-1375 og er ristet på en trebit.
    Innskriften lyder:

    asb(i)(o)n

    Ásbjôrn

    Oversatt til norsk blir det "Asbjørn"

    English: "Asbjôrn"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187..
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A218.
    ¤ Koordinater: (59.26579 ; 10.40740)





    N A219 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    ssþlrþnmrr(s)sræni(s)(s)k

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A.
    ¤ Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A220 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:

    -(i)s iuii-s

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A220.
    ¤ Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)





    N A221 - BAGLERGATEN 2/4, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1250 og er ristet på et ben.
    Innskriften lyder:



    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A221.
    ¤ Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)





    N A222 - ERVIK, HARSTAD KOMMUNE, TROMSØ
    Innskriften er datert til vikingtiden og er ristet på en runesten. Innskriften har dobbelsidig t-rune og stungen u-rune.
    Innskriften lyder:

    -bkrain ÷4+ kul * rasti * stn * þin a
    fYr * shot * hok salu : þuris o-
    (u)(k) þr stati r (h)at þosi baþ(i) -
    -(n)l(h) : an þa man biþh : hislar

    ... Kolr reisti stein þenna fyrir ônd ok sálu Þóris ... rún(?) þar(?) standi(?) er(?) ept(?) þessi bæði ... ... en þá man bíða ...

    Norsk: "Koll reiste stenen for Torirs ånd og sjel .... rune (?) må stå(?) der(?) etter begge de ... ... og da be..."

    English: "... Koll raised the stone for Þórir's spirit and soul ... rune(?) may stand(?) there(?) in memory of(?) both of them ... ... and then one prays ... "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.





    N A223 - ERKEBISPEGARDEN, TRONDHEIM
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en stav av klebersten.
    Innskriften lyder:

    -(r) * asck * ga
    -(t)bua * ui
    -a * læggia
    -- * man * ok
    --ota * glæþ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ N 888 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Tidligere signum: N 888
    ¤ Koordinater: (63.4261 ; 10.3956)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (T-21950)





    N A224 - KAMMEGATE 10, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1250-1300 og er ristet på et trebit og består av dårlig bevarte runeliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A224.
    ¤ Koordinater: (59.26907 ; 10.40743)





    N A225 - NEDRE LANGGATE 41, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på et trebit.
    Innskriften lyder:

    cubiærn ÷ hn cahþ fyrct lhnknæ

    Sigbjôrn(?) hann(?) sagði(?) fyrst(?) ...

    Norsk: "Sigbjørn han sa først"

    English: "Sigbjôrn he said first ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ Koordinater: (59.2672 ; 10.4057)
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A225.





    N A226 - NEDRE LANGGATE 45, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1100-1150 og er ristet på et ben. Kun runeliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling, The Runic Material from Tønsberg, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988, Oslo 1989, side 175-187.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A226.
    ¤ Koordinater: (59.2675 ; 10.4050)





    N A227 - NEDRE LANGGATE 41, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1300, trolig etter år 1250, og er ristet på en høvel.
    Innskriften lyder:

    a=ni a

    Árni á.

    Oversatt til norsk blir det "Arne eier".

    Engelsk: "Arne owns".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A227.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
    ¤ Koordinater: (59.2672 ; 10.4057)





    N A228 - ?





    N A229 - ?





    N A230 - ?





    N A231 - KLEKKEN, HAUG, BUSKERUD
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller 1100-tallet og er risset på en fragment av runesten av ringerike-sandsten.
    Innskriften lyder:

    -(æ)ins * sonar
    ckula : sonar


    --r * þesar * þa es han for (a)...

    [Sv]eins sonar Skúla sonar [rúna]r þessar þá er hann fór ...

    Norsk: "Sveins sønn, sønn av Skule ... disse runer(?) da han reiste"

    English: "Sveins son, son of Skúli ... these runes(?) when he travelled ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987, s. 198-201
    ¤ Bilde og tegning av innskriften.
    ¤ Bilde av innskriften.
    ¤ Oldsaksamlingen (nr. 36687).
    ¤ Koordinater: (60.16487 ; 10.31669)
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A232 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE
    Innskriften er datert til 1000-tallet og er ristet med kortkvistruner på en bergvegg av klebersten.
    Innskriften lyder:

    urs ibi(r)s (u)r aukuin * ur i isu biu(k)u

    Úr's/ýr's yfir's ýr hôggvinn. Ýr í esju bjúgu.

    Norsk: "u (urokse) / y (barlind-treet) er kuttet over av y (barlind-treet). y (barlind-treet) i den buede kleberstein (?)".

    English: "u (wild ox) / y (yew-tree) is cut over y (yew-tree). y (yew-tree) in the curved soapstone(?)."


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Jan Ragnar Hagland, Ljóðaháttr og landlege. Runeinnskrift i verseform frå Esøya i Vevelstad, Festskrift til Ludvig Holm-Olsen s. 106 ff.
    ¤ J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16).





    N A233 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på et spinnehjul av tre.
    Innskriften lyder:

    a=ui

    Ave.

    Norsk: "Vær hilset (Maria)".

    Engelsk: "Hail"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A233.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A234 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1250-1350 og er ristet på et trebit.
    Innskriften lyder:

    fuþor=k

    fuþork

    Det vil si en Futhork inskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Bilde av runeinnskriften.
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A234.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A235 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1300-1350 og er ristet på et fragment av ben.
    Innskriften lyder:

    uþ(n)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A235.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840





    N A236 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til ca år 1250 og er ristet på en skjøyte (islegger) av ben
    Innskriften lyder:

    iilliin

    ilin

    Norsk: "fotsålen".

    Engelsk: "sole of the foot(?)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A236.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A237 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1250 og er ristet på et fragment av ben.
    Innskriften lyder:

    iar

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A237.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A238 - STORGATEN 24/26, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1200-1250 og er ristet på et fragment av ben.
    Innskriften lyder:

    k.../...a

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A238.
    ¤ Koordinater: (59.26660 ; 10.40840)





    N A239 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1100- eller 1200-tallet og er ristet på en nål av ben.
    Innskriften lyder:

    -ks

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-28957)
    ¤ N 858 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A240 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1050-1100 og er ristet på et treslå.
    Innskriften lyder:

    × uintau(g)a ÷ a=lokaþ s þita ×
    uitauki * loka-

    Vindauga álokað(?) [e]r þetta. Vindauga loka[ð].

    Norsk: "Vinduet ''alokaþs'' dette vindu lukket."

    English: "Window ''alokaþs'' this window closed."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-33434)
    ¤ N T63 = N 835 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Tidligere signum: N T63, N 835





    N A241 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en skjedformet trebit.
    Innskriften lyder:

    sn

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 871
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58743)
    ¤ N 871 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A242 FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en trebit.
    Innskriften lyder:

    ip{C}
    {XPC}

    ep[is]c[opus](?) C[h]r[isto]s

    Teksten er på latin.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ (N T52 = Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland).
    ¤ Tidligere signum: N T52
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-59083).
    ¤ (Er utelatt i Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014)





    N A243 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    lat mik s(o)fa i nad * a(t) ...

    Lát mik sofa í náð, at ...

    Norsk: "La meg sove i nåde, ..."

    English: "Let me sleep in grace, ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N T66, N 838
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-76075)
    ¤ N T66 = N 838 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A244 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1225-1275 og er ristet på en runekjevle.
    Innskriften lyder:

    fuþorkhni(a)stmly

    fuþorkhniast[b]mly

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 809, Nt36
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-76464)
    ¤ N T36 = N 809 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A245 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller 1200-tallet og er risset på en tynn treplatte.
    Innskriften lyder:

    iuuku---

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77113)
    ¤ Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A246 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    þorkisl a

    Þorgísl á.

    Norsk: "Torgisle eier".

    English: "Thorgísl owns".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 801, N T28
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77135)
    ¤ N T28 = N 801 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A247 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller 1200-tallet og er risset på et trepinne. Kun runliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77338)
    ¤ Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A248 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    þorer a ÷ miserere min
    Þórir á. Miserere mín.

    Norsk: "Torir eier. Vis meg hensyn."

    English: "Thorir owns. Take pity on me!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 802, N T29
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77589)
    ¤ N T29 = N 802 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A249 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en korsformet merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    urmr a sek

    Ormr á sekk.

    Norsk: "Orm eier sekken"

    English: "Orm owns the sack."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 796, N T23
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77590)
    ¤ N T23 = N 796 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A250 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en korsformet merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    brantr a

    Brandr á.

    Oversatt til norsk blir det "Brand eier".

    English: "Brand owns"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 786, N T13
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77605)
    ¤ N T13 = N 786 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A251 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en merkelapp av tre.
    Innskriften lyder:

    ufæikr a

    Ófeigr á.

    Oversatt til norsk blir det "Ofeig eier".

    English: "Ofeig owns."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 795, N T22
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77606)
    ¤ N T22 = N 795 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A252 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet og er ristet på en skjeskaft av tre.
    Innskriften lyder:

    --(n)iþ

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. Alternativt signum: N 852
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78383)
    ¤ N 852 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A253 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1175-1225 og er ristet på en diptykon (skrivetavle).
    Innskriften lyder:

    (y)isa-rs

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 875
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-58120)
    ¤ N 875 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A254 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1100-tallet eller 1200-tallet og er ristet på en diptykon (skrivetavle). Det er spor av runer under vokslaget.

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-59338)
    ¤ Omtalt i manus med N 875 i NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A255 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er ristet på en firkantet trepinne.
    Innskriften lyder:

    (n)nuun : in : (n)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-77614)
    ¤ (Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A256 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en nål av tre.
    Innskriften lyder:

    urna : þoisar
    unt ÷ rist

    ... þessar(?) ... reist.

    Norsk: "... disse(?) ... skrev."

    English: "... these(?) ... carved"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 859
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Placering: Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78941)
    ¤ N 859 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A257 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en nål av tre.
    Innskriften lyder:

    (t)iua * a=uaft

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 860
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78942)
    ¤ N 860 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A258 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er ristet på en nål av tre.
    Innskriften lyder:

    × una ek * mhiu * en beþr *

    * en beþr

    Unna ek meyju(?) enn betr. Enn betr.

    Norsk: "Jeg elsker møyen enda bedere. Enda bedere."

    English: "I love the maiden even better! Even better. "

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ N 861
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-78943)
    ¤ N 861 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A259 - BAGLERGATEN 3, TØNSBERG, VESTFOLD
    Innskriften er datert til år 1175-1200 og er ristet på et ribben.
    Innskriften lyder:

    kuibrantr

    Guðbrandr/Gulbrandr

    Oversatt til norsk blir det "Gudbrand/Gulbrand"

    Engelsk: "Gudbrand/Gulbrand"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Kevin Gosling: The Runic Material from Tønsberg (UOÅ 1986/88).
    ¤ Charlotte Johannsen: Runematerialet fra Tønsberg. Masteravhandling 2011. Om N A259.
    ¤ Koordinater: (59.26935 ; 10.40744)





    N A262 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et rektangulert trestykke av furu.
    Innskriften lyder:

    hil(i)uri

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G40571/G40590)





    N A263 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    sihurþ-

    Sigurðr
    Oversatt til norsk blir det "Sigurd".

    Engelsk: "Sigurd"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G41065)





    N A264 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    rrm=þ(r)a=m=þc
    a=nm=uha=r


    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G41240)





    N A265 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et trekors.
    Innskriften lyder:

    fuþ

    Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

    Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

    English: "Futhark" or "cunt (female privy part)"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G41241)
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A266 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne av furu.
    Innskriften lyder:

    þra=nt=(þ)þ(m=n)(a=n)h
    iþhnnf-rrh-

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G41894)





    N A267 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO>
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på et knivskaft.
    Innskriften lyder:

    nsa

    ???

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G42572)





    N A268 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en pinne.
    Innskriften lyder:

    - * nsnælla : la=ncbyh(þ) : uiþiþ : ira-

    ... ... landsbygð ... ...

    Norsk: "... ... landsbygd ... ..."

    English: "... ... settlement ... ..."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C35990, G42951)





    N A269 - NORDRE FELT II, GAMLEBYEN, OSLO
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en kam.
    Innskriften lyder:

    þorir a(u)r-(e)

    Þórir ...

    Norsk: "Torir"

    English: "Thorir"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Oldsaksamlingen (C36375, G51249)
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/





    N A270 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    En stol av et strengeinstrument (5,3 x 2,7 - 3,8 x 0,6 - 1 cm) har følgende runeinnskrift:

    trondheim-bib-a270

    ruhta

    *Rótta

    Norsk: "rotta" (dvs et navn på et musikkinstrument).

    English: "type of stringed instrument"

    Det er snakk om et musikkinstrument.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ N 848
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-87523)
    ¤ N 848 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A271 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Et eiermerke av tre (7,1 x 1,8 x 1 cm) datert til 1100-1125 har følgende innskrift:

    trondheim-bib-a271

    sikmuntrsæk / þena

    Sigmundr á sekk þenna

    Norsk: "Sigmund eier denne sekken".

    English: "Sigmund owns this sack."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ N 797, N T24
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-91694)
    ¤ N T24 = N 797 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A272 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1050-1150 og er ristet på et benstykke.
    Innskriften lyder:

    trondheim-bib-a272

    isisa : isisa

    ???

    Innskriften kan være en trylleformel.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 824, N T51
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93495)
    ¤ N T51 = N 824 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A273 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    En trestokk (100 x 22,5 x 10,5 cm) datert til mellom år 1150 og 1200, har følgende runeinnskrift:

    trondheim-bib-a273
    æukilristirunarþissar

    Auðkell risti runar þessar

    Norsk: "Audkell(?) ristet disse runene".

    English: "Audkell carved these runes."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ N 827, N T55
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-92238)
    ¤ N T55 = N 827 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A274 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er risset på en runekjevle. Kun runeliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ : Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93231)
    ¤ Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A275 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på en glimmerskive.
    Innskriften lyder:

    fþr

    "f[u]þ[o]r[k]"

    Dvs. en forvansket fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 812, N T39
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93494)
    ¤ N T39 = N 812 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A276 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er ristet på et trebit. Kun runeliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93649)
    ¤ Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 7.





    N A277 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet og er ristet på en trebit. Kun runeliknende tegn.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93773
    ¤ Kapitel X i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.





    N A278 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet til midten av 1000-tallet og er risset på en tregjenstand med ornament.
    Innskriften lyder:

    (l)

    ???

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 883
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93775)
    ¤ N 883 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.





    N A279 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til år 1150-1200 og er ristet på en byggningsstokk.
    Innskriften lyder:

    × --- (:) (k)us : mik mir ir ...

    ... kyss mik. Mér er ...

    Norsk: "... kyss meg. meg er ..."

    English: "... kiss me. Me is ..."

    eller

    × ---kus : mik * m(e)rir

    ... mik meirir

    Norsk: "... meg mer."

    English: "... me more."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 843, N T71
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-93816)
    ¤ N T71 = N 843 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.





    N A280 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
    En beinnål (7,6 x 1,7 [hodet] - 0,6 x 0,6 cm), antakelig til nålebinding, har dekor på en side og på den andre siden er følgende runeinnskrift:

    trondheim-bib-a280

    airikr:kerþ isbuti:a:hafi

    Eirikr gerði spítu á hafi

    Norsk: "Eirik gjorde nålen på havet".

    English: "Eirik made the needle at sea."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 839
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-94415)
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.
    ¤ N 839 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.





    N A281 - FOLKEBIBLIOTEKSTOMTA, TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til mellom siste del av 900-tallet og midten av 1100-tallet og er risset på et ribben av ku.
    Innskriften lyder:

    rif raþ i l far auk rist nok huast

    Rif ráð í l[og], far ok rist nóg hvast.

    Norsk: "Etter at sidebenet er tydet, far og riss skarpt nok"

    Engelsk: "After the rib is interpreted, go and write sharp enough"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 832, N T60
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-94416)
    ¤ N T60 = N 832 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.





    N A282 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
    Et beinstykke (10,6 x 1,1 - 1,9 x 0,6 cm) datert til 1000-tallet har følgende innskrift:

    trondheim-bib-a282

    ek an ikeu uel

    Ek ann ekkju vel(?), dvs. "Jeg elsker enka vel".

    Norsk: "Jeg elsker enka vel".

    English: "I love the widow well."

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 840
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010) Placering: Vitenskapsmuseet, NTNU (N-95829)
    ¤ N 840 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.






    N A283 - TRONDHEIM, FOLKEBIBLOTEKSTOMTA, SØR-TRØNDELAG
    Et bein i to bruddstykker som passer i sammen (17,4 x 3 x 0,7 cm) har to runeinnskrifter. Den første lyder:

    trondheim-bib-a283

    sa:ristisaatsumarlakantakhru[-

    Sá risti, sá át(?), sumarlangan dag; hru[-

    Norsk: "Den ristet som åt (kjøttet av beinet) en sommerlang dag; hru[-". (NB! Beinet er ikke fra en vær = hrútr).

    English: "He carved ... summer ..."

    Den andre runeinnskriften lyder:

    trondheim-bib-a283b

    uksiauitame.

    Oxsi á vit ame[n].

    Norsk: "Okse er ved medvit amen!"

    English: "Oxsi is conscious, amen!"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ Tidligere signum: N 831, N T59
    ¤ Koordinater: (63.4305 ; 10.4010)
    ¤ Vitenskapsmuseet, NTNU (N-96784)
    ¤ T59 = N 831 i manus til NIyR bind 7 av J.R. Hagland.
    ¤ Nytt om Runer 1986, side 8.





    N A284 - UKJENT STED
    En nordmann tok den med fra Norge til Amerika, da han utvandret. Innkjøpt fra USA av Oldsakssamlingen. Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplate.
    Innskriften lyder:

    ÷ aaa * þ=þþ=þ=þþ=þ=þ=þ--aaaaaa :* a=gla ÷ mikael * ga=br iel
    * rafael ÷ raguel ÷ omnæs a=ngeli æþ
    a=r ka=ngeli ÷ pa=ntasero=n : gunla=(u)g ÷ p n a
    a=ga i

    ... ... AGLA Mikjáll, Gabriel, Rafael, Raguel. Omnes angeli et arkangeli pantaseron Gunnlaug p[ater] n[oster] a[men]. ... ...

    Innskriften inneholder det velkjente trylleordet Agla, som vistnok skal være laget av den første bostaven av ordene i følgende setningen på hebraisk: "atta gibbor leolam, adonai", som betyr Du er sterk i æva, Herre!

    English: "... Agla ('agla' = Thou art strong in eternity, Lord) Mikael, Gabriel, Rafael, Raguel. All the angels and archangels ... Gunnalug pater noster, amen. ...".

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/kyss-meg/
    ¤ Nytt om Runer, 1986 side 9.





    N A285 - VESLE HJERKINN, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er ristet på en blyplateamulett.

    ??

    Innskriften lar seg ikke tolke.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s. 6.





    N A286 - UVDAL STAVKIRKE, OPPLAND
    Innskriften er datert til middelalderen og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    na=leuila(s)

    ???


    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.6.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A287 - UVDAL STAVKIRKE,OPPLAND
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fuþo`r´khniastblm

    fuþorkhniastblm[y]

    Dvs. en fuþork innskrift.

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.6.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A288 - UVDAL STAVKIRKE, OPPLAND
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er ristet på en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fu

    fu[þork]

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.7.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A289 - UVDAL STAVKIRKE, OPPLAND
    Innskriften er datert til år 1200-1300 ristet på en på dør.
    Innskriften lyder:

    ------ur--n : sin

    ... sinn/sín

    Norsk: "... hans/hennes/deres"

    English: "... his/her/their"

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    ¤ James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer nr. 2 1987 s.7.
    ¤ Koordinater: (60.2652 ; 8.8348)





    N A290 - UVDAL STAVKIRKE, OPPLAND
    Innskriften er datert til år 1200-1300 og er en treinnskrift.
    Innskriften lyder:

    fu

    fu[þork]

    Litteratur:
    ¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
    &