SVENSKE RUNEINNSKRIFTER FRA

Medelpad Hälsingland Jämtland Dalarna Lappland Bohuslän Dalsland Ångermanland Härjedalen Ukjent sted

MEDELPAD, HÄLSINGLAND, BOHUSLÄN, JÄMTLAND, DALARNA, LAPPLAND, DALSLAND, ÅNGERMANLAND, HÄRJEDALEN OG UKJENT STED


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/



Medelpad Hälsingland Jämtland Dalarna Lappland Bohuslän Dalsland Ångermanland Härjedalen Ukjent sted



RUNEINNSKRIFTER FRA MEDELPAD




M 1 - NOLBY, NJURUNDA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runeristeren er Fartägn. Runene buri plasseress under utolket belegg i NRL, s. 298.

Innskriften lyder:

barksuain uk sihuastr uk friþi raistu stain þinsa * aftiR buri faþuri sin * in farþaihn markaþi

Bergsveinn ok Sigfastr ok Friði reistu stein þenna eptir Búri/Býri, fôður sinn. En Farþegn markaði.

Norsk: "Bergsvein og Sigfast og Fridi reiste denne sten etter Buri, sin far. Og Fartägn merket (ristet runer)".

English: "Bergsveinn and Sigfastr and Friði raised this stone in memory of Búri/Býri, their father. And Farþegn marked."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤
Bilde av runeinnskriften fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Salberger 1985b
¤ Källström 2010f:115
¤ Lena Peterson: Nordiskt runnamnslexikon (NRL). Femte reviderade utgåvan. Uppsala 2007, side 298
¤ Tidligere signum: B 1102, L 1072
¤ Eksternlink: www.kulturarvsdata.se.





M 2 - SVALA, NJURUNDA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er ved kirken.

Innskriften lyder:

... oskir barþi ...

... Ásgeirr barði ...

Norsk: "...Asgeir hogg (runene)....".

English: "... Ásgeirr/Ásgerðr struck (the runes) ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Larsson 2002:74
¤ Källström 2007a:413
¤ Tidligere signum: B 1103, L 1073
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 3 - BERGA, NJURUNDA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runetypene er normalruner, men stavløse runer for r og u. Stenen står på sin opprinnelige plass.

Innskriften lyder:

(a)lrþuþr ak sihr(a)if ritu stin þina| |abtiR kiskik faþur sin ak abtiR tisi m--ur sina

Alþrúðr ok Sigreifr réttu stein þenna eptir Gisking(?), fôður sinn, ok eptir Dísi, m[óð]ur sína.

Norsk: "Althrud og Sigreif reiste denne sten etter Gisking(?)>, deres far, og til minne etter Dis, deres mor".

English: "Alþrúðr and Sigreifr erected this stone in memory of Giskingr(?), their father, and in memory of Dís, their mother."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Källström 2010f:114
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 4 - ATTMARBY, ATTMARS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runetypene er normalruner, men stavløse runer for r, u og s. Plasseringen er ved kirken. Runene ...uki plasseress under utolket belegg i NRL, s. 303.

Innskriften lyder:

...uki raisti st... ... f(u)r austr * miR i(i)...ri (i)aisinsiltaikan-... ...i * stain þin

[T]óki/[Full]ugi/[Ill]ugi reisti st[ein] ... fór austr meðr Ing[va]ri(?) ... ... stein þenna.

Norsk: "Tóki/Fullugi/Illugi reiste stenen ..... for østover (i østerled) med Ingvarr ...... denne sten"

English: "Tóki/Fullugi/Illugi raised the stone ... travelled to the east with Ingvarr(?) ... ... this stone."

eller

...uki raisti st... ... f(u)r austra miR i(i)...ri (i)aisinsiltaikan-... ...[na]þ(u) stain þin[a]

[T]óki/[Full]ugi/[Ill]ugi reisti st[ein] ... fór austr meðr Ing[va]ri(?) ... [mar]kaðu(?) stein þenna.

Norsk: "Tóki/Fullugi/Illugi reiste stenen ..... for østover (i østerled) med Ingvarr .... merket/skrev på denne sten."

English: Tóki/Fullugi/Illugi raised the stone ... travelled to the east with Ingvarr(?) ... marked(?) this stone.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Første tolkning: Marit Åhlén, En nordlig Ingvarsten? Den lilla runstenen vid Attmars kyrka. I: Namn och runor. Uppsalastudier i onomastik och runologi till Lennart Elmevik på 70-årsdagen 2 februari 2006. (Namn och samhälle 17), Uppsala, s. 283-288.
¤ Andre tolkning: Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm. (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43. side 413f).
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 5 - ATTMARBY, ATTMARS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. A-runen og n-runen er kortkvistruner. Plasseringen er ved kirken.

Innskriften lyder:

hokun lit rita * stin þino| |obtiR skukna bruþur sin auk abti(R) alþruþi muþur sino kuþ hialbi þiRa salu auk| |kuþ muþiR

Hákon lét rétta stein þenna eptir Skygna, bróður sinn, ok eptir Alþrúði, móður sína. Guð hjalpi þeira sálu ok Guðs móðir.

Norsk: "Håkon lot denne sten reise etter Skygna, sin bror, og etter Altrude, sin mor. Gud hjelpe deres sjel og Guds mor".

English: "Hákon had this stone erected in memory of Skygni, his brother, and in memory of Alþrúðr, his mother. May God and God's mother help their souls."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 6 - MÅLSTA, TUNA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i Målsta 3:1.

Innskriften lyder:

[(a)(n)ut riti stin þina a-ti- hakun faþuR ...]

Ônundr rétti stein þenna e[p]ti[r] Hákon, fôður ...

Norsk: "Onund reiste denne sten i minne etter Håkon, (hans) far ....".

English: "Ônundr erected this stone in memory of Hákon, (his) father ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: B 1107, L 1075
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 7 - TUNA K:A, TUNA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Innskriften består både av normale runer og stavløse runer. Runeristeren er Håkon. Stenen er innmuret inne i kirken ved østre korveggen.

Innskriften lyder:

(þ)(u)rs-i[n] riti stin þin... ... ...aþur : sin : hakun markaþi

Þors[t]einn rétti stein þenn[a] ... [f]ôður sinn. Hákon markaði.

Norsk: "Torstein reiste denne sten .... sin (f)ar(?). Håkom merket (ristet runer)".

English: "Þorsteinn erected this stone ... his father. Hákon marked."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: B 1108, L 1076
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 8 - SKÖLE, TUNA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er normalruner, men stavløse runer for r og u. Plasseringen er på Torkarlsberget (hembygdsföreningen).

Innskriften lyder:

aunhar| |riti stin þina| |abtiR salua u[k at biurn s]unu si[nn]

Augnarr rétti stein þenna eptir Sôlva ok at Bjôrn sonu sína.

Norsk: "Augnar reiste denne sten i minne etter Salvi og i minne etter Bjørn, hans sønn".

English: "Augnarr erected this stone in memory of Salvi and in memory of Bjôrn, his sons."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: B 1110, L 1077
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Källström 2010a





M 9 - SELÅNGERS KIRKEGÅRD, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[siuhurþ auk þuriR haþin auk harsR raistu stain þina| |abtiR þurþ siarþu faþur sin]

Sigurðr ok Þórir, Heðinn ok Hersir reistu stein þenna eptir Þórð "siarþu", fôður sinn.

Norsk: "Sigurd og Torir (og) Hedin og Hersir reiste denne sten etter" Tord "siarþu", sin far.

English: "Sigurðr and Þórir (and) Heðinn and Hersir raised this stone in memory of Þórðr "siarþu", their father."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: B 1111, L 1078
¤ Jacobsson 2004:131





M 10 - SELÅNGERS KIRKERUIN, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

uniR : ka[rl uk a]ni : ritu stain þino : afti(R) ... sin

Unir(?), Karl(?) ok Áni réttu stein þenna eptir ... sinn.

Norsk: "Unir(?), Karl(?) og Ani reiste denne sten etter ... deres....".

English: "Unir, Karl(?) and Áni erected this stone in memory of ... their."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 11 - HÖGOM, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten av gneis eller diabas, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

kunuþr auk þurkairþ| |þaun -itu raisa st(a)(i)(n) aftiR þurstain sun sin in aun auk auntr bruþr hons

Gunnviðr ok Þorgerðr þau [l]étu reisa stein eptir Þorstein, son sinn. En Aun ok Aundr/Eyndr [váru] brœðr hans.

eller


kunuþr auk þurka(u)-(r) þaun -itu raisa st(a)(i)(n) aftiR þurstain sun sin in arn auk auntr bruþr hons

Gunnuðr ok Þorgautr þau [l]étu reisa stein eptir Þorstein, son sinn. En Ôrn ok Aundr/Eyndr [váru] brœðr hans.

Norsk: "Gunnvid/Gunnud og Torgerd/Torgaut lot reise stenen etter Totstein, deres sønn. Og Aun/Ørn og Aund/Eynd var deres brødre".

English: "Gunnviðr/Gunnuðr and Þorgerðr/Þorgautr, they had the stone raised in memory of Þorsteinn, their son. And Aun/Ôrn and Aundr/Eyndr were his brothers."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Åkerlund Norberg, 1997.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: B 1106, L 1079
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 12 - SILJE, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[... ...u raisa stain þins(a) ...]

... [lét]u reisa stein þenna ...

Norsk: "... lot denne sten reise ....".

English: "... had this stone raised..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: L 1081





M 13 - OXSTA, SELÅNGERS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Stenen står på sin opprinnelige plass.

Innskriften lyder:

[...au...n... ...uissi...] --naR

... ... [rú]nar

Norsk: "... ... runene ".

English: "... ... the runes"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: B 1104, L 1080
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 14 - BYN, SÄTTNA SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid. Ristningen er ikke lengre lesbar.

Innskriften lyder:

[sikuRþ suain auk hrþuR ritu stai- þina abtiR ihul foþur sin]

Sigurðr, Sveinn ok Hôrðr réttu stei[n] þenna eptir Ígul, fôður sinn.

Norsk: "Sigurd, Svein, og Hord reiste denne sten etter Igull, deres far".

English: "Sigurðr, Sveinn and Hôrðr erected this stone in memory of Ígull, their father."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: L 1082
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 15 - SKÖNS K:A, SKÖNS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

biurn : riti stain þino : aftiR : ufriþ : auk at : un sunu sin

Bjôrn rétti stein þenna eptir Ófrøð(?) ok at Un, sonu sína.

Norsk: "Bjørn satte denne sten etter Ofrød(?), oh etter Un, sin sønn".

English: "Bjôrn erected this stone in memory of Ófrøðr and in memory of Unn, his sons."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 16 - SKÖNS K:A, SKÖNS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

bia(r)(n) raiti ... ...þur sin : kuþ hialbi ant hans ... ...ti runaR

Bjôrn reisti ... [fô]ður/[bró]ður sinn. Guð hjalpi ônd hans ... [ris]ti rúnar.

Norsk: "Bjørn reiste ... ... sin far/bror. Gud hjelpe hans sjel ... ristet runer".

English: "Bjôrn raised ... his father/ brother. May God help his spirit ... carved the runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





M 17 - SKÖNS K:A, SKÖNS SN, MEDELPAD
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[... raisti stain þinsa aftiR ulaif ... ...i : run--]

... reisti stein þenna eptir Óleif ... [rist]i rún[ar]

Norsk: " ... reiste denne sten etter Oleif ... ristet runene".

English: "... raised this stone in memory of Óleifr ... carved the runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: B 1109, L 108, , L 1084





M 18 - TIMRÅ K:A, TIMRÅ SN, MEDELPAD
Innskriften som er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[... þinsa oiiuarufþ krimst aisaiuuþ iauoatinoti]

... þenna ... ... ... ...

Norsk: "... denne ... ... ... ...".

English: "... this ... ... ... ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.







RUNEINNSKRIFTER FRA HÄLSINGLAND


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





HS 1 - VEVLINGE BY, BOLLNÄS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten av gävlesandsten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i Kämpen, bygdemuseet i Bollnäs.

Innskriften lyder:

... × --...--bia...
...h...


... Bjô[rn](?)/...bjô[rn](?) ...

Norsk: "... Bjørn/-bjørn ...".

English: " ... -bjôrn/Bjôrn(?) ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = ATA Dnr 1532/43.
¤
Bilde av innskriften fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 2 - NORRALA K:A, NORRALA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av sandsten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

: anasuiþr : auk utrikr auk sikbiurn ' þiR litu rita stin ×
× aftiR katilbiurn : auk anunt : sun hans : auk saufaraR ¶ kuþ hialbi [:] a-- ------------------ --rki þita


ok OtryggR ok Sigbiorn, þæiR letu retta stæin æftiR Kætilbiorn ok Anund, sun hans, ok SøyvaraR(?). Guð hialpi a[nd] ... [mæ]rki þetta."

Norsk: "`anasuiþr´ and Otrygg and Sigbjørn reiste denne sten etter Ketilbjørn og hans Søyvars(?) sønn Onund. Gud hjelpe (deres) sjel... dette landemerke".

Engelsk: " and Ótryggr and Sigbjôrn, they had the stone erected in memory of Ketilbjôrn and his and son Ônundr. May God help (their) spirits ... this landmark."

eller

× aftiR katilbiurn : auk anunt : sun hans : auk saufaraR : an asuiþr : auk utrikr auk sikbiurn ' þiR litu rita stin ×
kuþ hialbi [:] a-- ------------------ --rki þita


ÆftiR Kætilbiorn ok Anund, sun hans, ok SøyvaraR(?). Ann(?), Asviðr ok OtryggR ok Sigbiorn, þæiR letu retta stæin. Guð hialpi a[nd] ... [mæ]rki þetta.

Norsk: "Etter Ketilbjørn og hans og Søyvar sønn Onund, Asvid og Otrygg og Sigbjørn, de reiste denne sten. Gud hjelpe (deres) sjel ..... dette landemerke".

Engelsk: "In memory of Ketilbjôrn and his and Seyvôr's(?) son Ônundr. Ánn(?), Ásviðr and Ótryggr and Sigbjôrn, they had the stone erected. May God help (their) spirits ... this landmark."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Lennart Elmevik: Runeninschriften als Quelle für die ältere Sprachgeschichte. I: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Abhandlungen des vierten internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.-9. August 1995. In Zusammenarbeit mit Sean Nowak hrsg. von Klaus Düwel. 1998. Berlin-New York. (Ergänzungsbände zum Reallexikon der germanischen Altertumskunde 15.) s. 583-591.
¤ Andre tolkning: Patrik Larsson: Personnamnstolkning och läsordning. Till tolkningen av runföljden anasuiþr på Norralastenen (Hs 2). I: Blandade runstudier 3. (Runrön 18), Uppsala.
¤ Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = ATA4661/72.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: L 1061
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 3 - BORG, NORRALA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten av rød sandsten, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i kirken. Eventuellt kan fragmentet høre sammen med HS 4.

Innskriften lyder:

...-i

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ ATA Dnr 2077/26
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 4 - BORG, NORRALA SN, HÄLSINGLAND
Det er kun ornamentale linjer på dette lille fragmentet av rød sandsten, som er datert til vikingtid. Fragmentet kan eventuellt høre sammen med HS 3.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.





HS 5 - DAGLÖSA, TRÖNÖ SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.
Innskriften lyder:

[...---ianin----...]

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tegning fra 1870 i ATA





HS 6 - PRÄSTGÅRDEN, JÄRVSÖ SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Stenen står på sin opprinnelige plass. Riksantikvarieämbetets fornminnesregister nr.: 12
Innskriften lyder:

: unulfr : auk fiuluar : ristu stin þinsa : iftiR : tiuRo : faþur sin : hriþulfs| |sun : auk at : haurlau : muþur sina : fiuluars tutur : o uitkuþ:staþum :

UnnulfR ok Fiolvarr ræistu stæin þennsa æftiR DiuRa, faður sinn, Hræiðulfs sun, ok at Haurlaug(?), moður sina, Fiolvars dottur a Vitguðsstaðum.

Norsk: "Unnulf og Fjolvar reiste denne sten etter Djuri, deres far, Hreidulfs sønn,, og etter Harlaug(?), ders mor, Fjolvar av Vitgudstads satter".

English: "Unnulfr and Fjôlvarr raised this stone in memory of Djúri, their father, Hreiðulfr's son, and in memory of Haurlaug(?), their mother, Fjôlvarr of Vitguðsstaðir's daughter."

Litteratur:
¤ Fornvännen årg. 1952, side 097.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Henrik, Williams, Åsrunan. Användning och ljudvärde i runsvenska steninskrifter. (Runrön 3), Uppsala. ,1990:50;





HS 7 - FORSA K:A, FORSA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en jernring (Forsa-ringen), og er datert til 800-tallet. Runetypene er kortkvistruner. Plasseringen er i forsamlingens kassehvelv, men en kopi finnes i sakristiet.

Innskripsjonen på Forsaringen inneholder en lovtekst, og er dermed den eldste rettsopptegning vi har i Norden. Selve ringen er ca 42 cm i diameter, og runene er ristet på begge sider. Runene er skrevet uten skilletegn og mellomrom, og det finnes ikke to like runer etter hverandre.


Innskriften lyder:

÷ uksa tuiskilan auk aura tuo staf at fursta laki ÷ uksa tuo auk aura fiura| |at aþru laki ÷
÷ in at þriþia laki uksa fiura| |auk aura| |ata staf ÷ auk alt aiku i uarR if an hafsk aki rit furiR ÷ suaþ liuþiR aku at liuþriti sua uas int fur auk halkat ÷ in þaR kirþu sik þita| |anunr o tarstaþum ÷
÷ auk ufakR o hiurtstaþum ÷ in uibiurn faþi ÷


Oxa tvisgildan ok aura tva staf at fyrsta lagi, oxa tva ok aura fiura at aðru lagi, en at þriðia lagi oxa fiura ok aura atta staf, ok allt æigu i værr, ef hann hafsk ækki rett fyriR, svað liuðiR æigu at liuðretti, sva vas innt fyrr ok hælgat. En þæiR gærðu sik þetta, Anundr a Tarstaðum ok OfagR a Hiortstaðum. En Vibiorn faði.

Engelsk: " One ox and two ounces of silver (in fine) to the staff for the restoration of a sanctuary in a valid state for the first time; two oxen and four ounces of silver (in fine) for the second time; but for the third time four oxen and eight ounces of silver (in fine); and all property in suspension, if he doesn't make right. §B That, the people are entitled to demand, according to the law of the people, that was decreed and ratified before. But they made themselves this "ring", Anund from Tåsta and Ofeg from Hjortsta. But Vibjörn painted."

eller

uksa tuiskilan auk aura tuo staf at fursta laki ÷ uksa tuo auk aura fiura| |at aþru laki ÷
÷ in at þriþia laki uksa fiura| |auk aura| |ata staf ÷ auk alt aiku i uarR if an hafsk aki rit furiR ÷ suaþ liuþiR aku at liuþriti sua uas int fur auk halkat ÷ in þaR kirþu sikþ| |þita| |anunr o tarstaþum ÷ ¶ ÷ auk ufakR o hiurtstaþum ÷ in uibiurn faþi ÷


Oxa tvisgildan ok aura tva staf at fyrsta lagi, oxa tva ok aura fiura at aðru lagi, en at þriðia lagi oxa fiura ok aura atta staf, ok allt æigu i værr, ef hann hafsk ækki rett fyriR, svað liuðiR æigu at liuðretti, sva vas innt fyrr ok hælgat. En þæiR gærðu sægð(?) þetta(?), Anundr a Tarstaðum ok OfagR a Hiortstaðum. En Vibiorn faði.

Engelsk: "One ox and two ounces of silver (in fine) to the staff for the restoration of a sanctuary in a valid state for the first time; two oxen and four ounces of silver (in fine) for the second time; but for the third time four oxen and eight ounces of silver (in fine); and all property in suspension, if he doesn't make right. §B That, the people are entitled to demand, according to the law of the people, that was decreed and ratified before. But they made the pronouncement(?) tight(?), Anund from Tåsta and Ofeg from Hjortsta. But Vibjörn painted."

En oversetting av runeteksten av Holmbäck och Wessén som Gerhard Hafström siterar i boken "Ledung och Marklandsindelning" lyder:

"En tvegill oxe och två örar till biskopsstaven första gången; två oxar och fyra örar andra gången; men tredje gången fyra oxar och åtta örar; och all egendom vedervågar man därvid, om man icke gör rätt för sig. Det som de lärde äga att få enligt landets lag, det blev förr stadgat och stadfäst. Men de gjorde sig detta, Anund i Tåsta och Ofeg i Hjortsta. Men Vibjörn ristade."

I boken "Runinskriften på Forsaringen i Skrifter utg. av K, Humanist. Vetenskaps-Samf, i Uppsala VI, 3." oversetter E. Wadstein runeteksten:

"En tvegill (c. 4. år gammal) oxe och två öre till biskopen för första hugget, två oxar och fyra öre för andra hugget samt för tredje hugget fyra oxar och åtta öre till biskopen, och om han beter sig värre, äge (biskopen) städse hela (hans) egendom såsom bot härför; vilket tillkommer prästerskapet enligt landslag, såsom tillförene blev tillkännagivet och högtidligen stadfästat. Men desse gåvo besked om boten : Anund på Tåsta och Ofeg på Hjorsta, men Vibjörn ristade (inskriften)"

Sagnet om Forsaringen
"Jättarna Blacke från Blacksås och Tratte från Tannaklinten arbetade ihop och byggde sig en kyrka, nuvarande Högs kyrka. De lät smida och sätta Forsaringen i dörren till kyrkan i Hög.
Eftersom Blacke hade längre väg än Tratte kom de överens om att sammanringningen inte skulle börja förrän Blacke sågs komma i Åsaksbacken eftersom Tratte alltuid kunde vara först på grund av sin kortaste väg. Överenskommelsen hölls en tid, men en julotta lät Tratte ringa innan Blacke syntes till.
Blacke kom för sent och blev vred. Han ville då inte gå in i kyrkan utan ryckte ringen ur dörren, band den i svansen på hästen och red iväg. Han lovade att där ringen lossnade från hästsvansen skulle han bygga en egen kyrka. Hästen gick med honom över forsen som är nordost om nuvarande Forsa kyrka. När han var över skakade hästen av sig vattnet så kraftigt att ringen lossnade.
Blacke höll sitt löfte och byggde Forsa kyrka."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Liestøl, Aslak, 1979: Runeringen i Forsa. Kva er han, og når vart han smidd?, Saga och Sed 1979 s. 12-27.
¤ Stefan Brink, Forsaringen. Nordens äldsta lagbud. I: E. Roesdahl & P. Meulengracht Sørensen (red.), Beretning fra femtende tværfaglige vikingesymposium. Århus 196, s. 27-55.
¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm. (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.), 2007, side 200f
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Debatt: Forsaringen tillhör 900-talet, Magnus Källström, Fornvännen 2010 side 228.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 8 - HUDIKSVALLS K:A, HUDIKSVALL, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer.

Innskriften lyder:

[bariRþ ÷ riti stain ÷ þina ÷ aftiR un... bruþur sin ÷ han ua sun : arinbiarnaR a-þuaun-ua-sun ÷ ialnisu-antunaR

"bariRþ retti stæin þenna æftiR Un ... broður sinn. Hann vas sunn ArinbiarnaR. ... Hial[p]i Guð and UnaR.

Norsk: bariRþ reiste denne sten etter sin bror Unn. Han var Arinbjørns sønn... Gud hjelpe Unns sjel".

Engelsk: "bariRþ erected this stone in memory of Unn his brother. He was Arinbjôrn's son ... May God help Unn's spirit. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bureus, Johannes: Fa 5. Sveorvm Rvnae. Handskrift i Kungliga biblioteket, Stockholm.
¤ Liljegren, Joh. G., 1833: Run-urkunder. Stockholm.
¤ Otto von Friesen, De så kallade hälsingerunorna. I: Förhandlingar vid svenska filolog- och historikermötet i Göteborg 1912. Göteborg s. 26-29.
¤ Tidligere signum: L 1063





HS 9 - HÄLSINGTUNA K:A, HÄLSINGTUNA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten av granitt, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

...-... : aftiR : þurstin : su- ...

... eptir Þorstein, son ...

Norsk: "... ... : etter Torstein, sønn .....".

English: "... in memory of Þorsteinn, (his) son ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: L 1066
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 10 - HÄLSINGTUNA K:A, HÄLSINGTUNA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av kvartsfeltspat, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer.

Innskriften lyder:

[...-...l]f runaR sun lina (s)tin þina f...(þ)... sum sunan i na... fur
...a...i(þ)bnu + a...t... st[in þina] aftiR sunu sina þria hruþmar in þ(o)...flt ' uma(h)l
...
in brusi asbiarnaR sun fa[þ]... : runaR þi...
... raþa ·
·

runaR, sunn Lina, stæin þenna ... sum sunnan i ... ... ... ... stæin þenna æftiR sunu sina þria Hroðmar en ... ... ... En Brusi AsbiarnaR sunn fað[i] runaR þe[ssaR]. ... raða(?).

eller

[...-... ...]lfrunaR sun lina (s)tin þina f...(þ)... sum sunan i na... fur
...a...i(þ)bnu + a...t... st[in þina] aftiR sunu sina þria hruþmar in þ(o)...flt ' uma(h)l
...
in brusi asbiarnaR sun fa[þ]... : runaR þi...
... raþa
·

... [A]lfrunaR(?), sunn Lina, stæin þenna ... sum sunnan i ... ... ... ... stæin þenna æftiR sunu sina þria Hroðmar en ... ... ... En Brusi AsbiarnaR sunn fað[i] runaR þe[ssaR]. ... raða(?).

Norsk: "... runene/Alfruner(?), Linnis sønn, denne sten ... som i syden ... ... ... ... denne sten etter tre av hans sønner, Hróðmarr og ... Og Brusi Asbjørn farget disse runer ... råde(?)".

Engelsk: "... the runes / Álfrúnar(?), Lini's son, this stone ... who in the south ... ... ... ... this stone in memory of his three sons, Hróðmarr and ... And Brúsi Ásbjôrn's son coloured these runes. ... interpret(?). "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Liljegren, Joh. G., 1833: Run-urkunder. Stockholm.
¤ 2. tolkning: Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007, side 411. (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
¤ Lena Peterson, The graphemic system of the staveless runes. I: Proceedings of the Third International Symposium of Runes and Runic Inscriptions 1990, (Runrön 9) Uppsala, side 234ff.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Tidligere signum: L 1067





HS 11 - HÖGS K:A, HÖGS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runeristerene er Alver og Brand.

Innskriften lyder:

uifostr : lit ...sa : s---n þina : abtiR : uta : -a-uR sin : kuþ hialbi salu honis : þiR markaþu : runa : aluiR · ak bratr :

Vifastr let [ræi]sa s[tæi]n þenna æftiR Udda, [f]a[ð]ur sinn. Guð hialpi salu hans. ÞæiR markaðu runaR, AlveR/ØlveR ok Brandr.

Norsk: "Vifast reiste denne sten etter Oddi, sin far. Gud hjelpe hans sjel. De merket runene, Alver/Ølver og Brand"..

English: "Véfastr had this stone raised in memory of Oddi, his father. May God help his soul. Ôlvir and Brandr, they marked the runes."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Tidligere signum: L 1068
¤ Sven B. F. Jansson, Ett par hälsingska runstenar (Jättendal och Hög 1). I: Hälsingerunor - en hembygdsbok, 1951, side 19.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 12 - HÖGS K:A, HÖGS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer.

Innskriften lyder:

kuþniutr ÷ þru sun ÷ lit rita stin þina ÷ ak bru kirþi ÷ aftiR bruþr sina ÷ asbiurn : ak at kuþlaf

Guðniutr Þoru(?) sunn let retta stæin þenna ok bro gærði æftiR brøðr sina, Asbiorn ok at Guðlaf.

Norsk: "Guðnjótr Þóru(?)s sønn lot denne sten reise og bygde bro etter sine brødre, Asbjørn og etter Gudlaf".

Engelsk: "Guðnjótr Þóru(?)'s son had this stone erected and made the bridge in memory of his brothers Ásbjôrn and in memory of Guðlafr."

eller

kuþniutr ÷ þrus| |sun ÷ lit rita stin þina ÷ ak bru kirþi ÷ aftiR bruþr sina ÷ asbiurn : ak at kuþlaf

Guðniutr Þros sunn let retta stæin þenna ok bro gærði æftiR brøðr sina, Asbiorn ok at Guðlaf.

Norsk: "Guðnjótr Þrórs sønn lot denne sten reise og gjorde bro etter brødrene sine, Asbjørn og etter Gudlaf".

Engelsk: "Guðnjótr Þrór's son had this stone erected and made the bridge in memory of his brothers Ásbjôrn and in memory of Guðlafr."

Litteratur:
¤ Sven B. F. Jansson, Runstenen med stavlösa runor vid Högs kyrka i Hälsingland. I: Hälsingerunor - en hembygdsbok, 1984, side 5-18.
¤ 2. tolkning: Källström 2010a
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: L 1069
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.






HS 13 - HALLSTA OG HJORTSTA, HÖGS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[...-(þ)-...]

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = ATA2077/26





HS 14 - MALSTA, BACKA BY, ROGSTA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer. Plasseringen er i Hälsinglands museum, Hudiksvall. En kopi av stenen står på den opprinnelige plassen.

Innskriften lyder:

hrumuntr| |rit... staina þina| |aftiR hikiulf- ÷ brisa sun (÷) in brisi uas lina sun : in lini uas unaR sun : in un ua... ...faks| |sun i(n) (u)fak a þuris| |sun
hrumunt hikiulfa sun faþi runaR þisaR : uiR sutum stin þina nur i balas...in :
krua uas muþiR hikiulf...
in þa barlaf in þa kuþrun ÷
kiulfiR uarþ um lanti þisu in þa nur i uika þrim bium in þa lanakri| |in þa fiþrasiu


Hroðmundr rett[i] stæin/stæina þenna/þessa æftiR He-Gylf[a] Brisa sun. En Brisi vas Lina sunn. En Lini vas UnaR sunn. En Unn va[s O]fæigs sunn. En Ofæig[R v]a[s] Þoris sunn. Hroðmundr, He-Gylfa sunn, faði runaR þessaR. ViR sottum stæin þenna norðr i Balas[tæ]in. Groa vas moðiR He-Gylf[a]/He-Gylf[is]. En þa Berglôf/Berglæif. En þa Guðrun. GylfiR varð um landi þessu, en þa norðr i vega/uika þrim byum, en þa Lønangri, en þa Fæðrasio.

Norsk: "Hróðmundr reiste denne sten etter Hé-Gylfir, Brísis sønn. Og Brísi var Linis sønn. Og Lini var Unns sønn. Og Unn var Ufeigs sønn. Og Ufeig var Þórirs sønn. Hróðmundr, Hé-Gylfirs sønn farget disse runer. Vi søkte denne steinen i nord i Balasteinn. Groa var He-Gylfir mor. Og så Berglöf / Bergleif. Og så Guðrún. Gylfir kjøpte dette landet og deretter tre eiendommer i en nordlig retning / i nord, og deretter Lønangr og deretter Feðrasjór.".

English: "Hróðmundr erected this/these stone/s in memory of Hé-Gylfir, Brísi's son. And Brísi was Lini's son. And Lini was Unn's son. And Unn was Ófeigr's son. And Ófeigr was Þórir's son. Hróðmundr, Hé-Gylfir's son, coloured these runes. We sought this stone in the north in Balasteinn. Gróa was Hé-Gylfir's mother. And then Berglôf/Bergleif. And then Guðrún. Gylfir acquired this land and then three estates in a northerly direction / in the north, and then Lønangr and then Feðrasjór. ."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Sven B. F. Jansson, Två runstenar i Hälsingland, Malsta och Sunnå, 1985 (Filologiskt arkiv 33).
¤ Peterson, Lena, The graphemic system of the staveless runes, Proceedings of the Third International Symposium of Runes and Runic Inscriptions 1990, (Runrön 9), Uppsala 1994 side 223-252.
¤ Lena Peterson, En brisi vas lina sunn, en lini vas unaR sunn ... En þa barlaf ..." etymologiska studier över fyra personnamn på Malsta- och Sunnåstenarna i Hälsingland. Runica et mediævalia. Opuscula ; 15. 2012
¤ Lena Peterson, The graphemic system of the staveless runes. I: Proceedings of the Third International Symposium of Runes and Runic Inscriptions 1990, (Runrön 9) Uppsala 1994, s. 223-252
¤ Lena Peterson, Runläsning och syntax. Till läsningen av Malstastenen i Hälsingland. I: Språk i tid. Studier tillägnade Mats Thelander på 60-årsdagen, 2005, side 299-302.
¤ Evert Salberger, Malstastenens nur i uika. I: Ortnamnssällskapets i Uppsala årsskrift, 1993,side 27-36.
¤ Lena Peterson, Nordiskt runnamnslexikon. Femte reviderade utgåvan. Uppsala 2007 artikkel om Brisi og Lini
¤ Tidligere signum: L 1065
¤ Salberger, Evert 1993
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriftens A-side.
¤ Bilde av innskriftens B-side.





HS 15 - SUNNÅ KVARNDAMM, ROGSTA SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Runetypene er stavløse runer. Plasseringen er i Hälsinglands museum, Hudiksvall.

Innskriften lyder:

hrumuntr hikiulfis| |sun riti stain þina| |aftiR hikiu-(f)a bris(a) sun : hrumun- in þa þurmunt in þa snrariR i- þa un

Hroðmundr He-Gylfis sunn retti stæin þenna æftiR He-Gy[l]fa Brisa sun. Hroðmun[dr], en þa Þormundr, en þa SnærriR, e[n] þa Unn.

Norsk: "Hróðmundr, Hé-Gylfirs sønn, reiste denne sten etter Hé-Gylfir, Brísis sønn. Hróðmundr, og Tormod, og Snerrie, og Unn".

English: "Hróðmundr, Hé-Gylfir's son, erected this stone in memory of Hé-Gylfir, Brísi's son. Hróðmundr, and then Þormundr, and then Snerrir, and then Unn."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jansson Sven B. F.: Två runstenar i Hälsingland: Malsta och Sunnå, 1985 (Filologiskt arkiv 33).
¤ Tidligere signum: L 1064
¤ Lena Peterson, The graphemic system of the staveless runes. I: Proceedings of the Third International Symposium of Runes and Runic Inscriptions 1990, (Runrön 9) Uppsala s. 223-252.
¤ Lena Peterson, Nordiskt runnamnslexikon. Femte reviderade utgåvan. Uppsala 2007 artikkel om Brisi





HS 16 - DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til vikingtid. Plasseringen er i Delsbo hembygdsgård.

Innskriften lyder:

... ...untr : krib(i)[s| |sun : risti : -...] ...ruþur hanaR (i)[auaRiu : aikil... ...aþi : ... ...(r)kaþi stin
þin...]
[...(k)uin...]


... ...undr, Gripis sunn, ræisti ... [b]roður hennaR ... ... ... ... [ma]rkaði stæin þenn[a] ...

Norsk: "... -undr, Gripers sønn, reiste ... hennes bror ... ... ... ... merket denne sten ... ".

English: " ... -undr, Grípir's son, raised ... her brother. ... ... ... ... marked this stone ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ S. Owe 1996:135, Dokument i Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet: Delsbo, socknen (jfr Hillgren, Bror, 1925: En bok om Delsbo 1. Stockholm.)
¤ Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. 2007 Stockholm, side 411 f. (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.)
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Tidligere signum: L 1683, Hs 18
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 17 - DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

[...i : stin þinsa| |aftiR bruþr : sin... ... ...un :]

... stein þenna eptir brœðr sín[a] ... ...

Norsk: "... denne sten etter sine brødre ... ... ".

English: "... this stone in memory of his brothers ... ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Owe, Svenskt runnamnsregister, 1996 side 135.
¤ Brocman, N. R., 1763: Resa till Helsingland 1763. Tab. XVII, Kungl. Biblioteket, Stockholm. Kopi i Antikvarisk-topografiska arkivet (ATA), Riksantikvarieämbetet, Stockholm.
¤ Tidligere signum: L 1070
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 18 DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Runestensfragment som er en del av HS 16. Fragmentet er ikke tatt med som eget nummer i Projektet Samnordisk runtextdatabas 2014.
Bilde av runestenensfragmentet fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.





HS 19 - DELSBO K:A, DELSBO SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en portring av jern, og er datert til 1200-tallet. Runene kan være forbedret på et senere tidspunkt.
Innskriften lyder:

sia : ma : þu : a : mkh : æi : ma þu : fa : mik : kunnar : karþi : mik : kirkian : a : mkh : siluk * maria

Sjá má þú á mik, ei má þú fá mik. Gunnarr gerði mik. Kirkjan á mik. Sálug María.

Norsk: "Du kan se på meg, du kan ikke få meg. Gunnar gjorde meg. Kirken eier meg. Velsigne Maria.".

English: "You may look at me, you may not get me. Gunnar made me. The church owns me. Blessed Mary."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: L 1953
¤ Bureus, Johannes: Fa 5. Sveorvm Rvnae. Handskrift i Kungliga biblioteket, Stockholm.
¤ Åhlén 1994:46 (foto)
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 20 - LYSDALS KIRKEGÅRD, LYSDALS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på 4 fragmenter, og er datert til vikingtid. To av fragmentene passer sammen. Innskriften består av en kortkvist-h.

Innskriften lyder:

[(h)ruaR ...]
[...smuau...-si(R) sun : (h)... ...]
[... (u)kr ÷ in ta...]


HroaRR ... ... sun/sunn. H[ann](?) ... ... ungR(?). En(?) ...

Norsk: "Roar ... ... sønn. Han(?) ... ... ung(?). Og(?) ...".

Engelsk: "Hróarr ... ... son. He(?) ... ... young(?). And(?) ... "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Magnus Källström, Den gäckande runstenen i Ljusdal. I: Hälsingerunor - en hembygdsbok, 2012, side 62-71.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





HS 21 - JÄTTENDALS K:A, JÄTTENDALS SN, HÄLSINGLAND
Innskriften er ristet på en runesten av sedimentgneis, og er datert til vikingtid. Runeristeren er Gunnborga.

Innskriften lyder:

asmuntr * ok fa[r]þ[i]k[l] * þiR ritu stin * þina * aftiR þu[rkatil * faþur sin * a utrunkum * k]unburka faþ[i stin þina in kuþa]

Ásmundr ok Farþegn, þeir réttu stein þenna eptir Þorketil, fôður sinn, á Vatrungum. Gunnborga fáði stein þenna, hin góða.

Norsk: "Asmund og farthegn, de reiste denne sten etter Torketil, sin far av VatrungaR, deres far.Gunnborga den gode farget denne sten".

English: "Ásmundr and Farþegn, they erected this stone in memory of Þorketill of VatrungaR, their father. Gunnborga the good coloured this stone."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Bilde av innskriften.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Tidligere signum: L 1071





Hs ATA322-2795-2011 - Högs kyrka, Högs SN, Hudiksvall, Norra Hälsinglands domsagas tingslag
Innskriftene er ristet på takstolene 6-10 i kirken og datert til 1190-tallet

Innskriftene lyder:

fu
fuþ
fuþo
fuþor
fuþork


fu[þork]. fuþ[ork]. fuþo[rk]. fuþor[k]. fuþork.

Runeinnskriftene i Hög har uten tvil fungert som en numrering av takstolene.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Runrapport från Riksantikvarieämbetet. Undersökning av medeltida runristningar i Högs kyrka, Hälsingland.





DELSBO KYRKA, RUNESTEN FRA CA 1740
Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild







RUNEINNSKRIFTER FRA BOHUSLÄN


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





Bo NIYR5;221A - BRASTADS K:A, BRASTADS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en gravhelle av eskilstunakiste-typen, og er datert til middelalderen. Stenen er innmuret i innfattningen til korinngangen. Ytterligere to heller av kisten finnes i tårnet.

Innskriften lyder:

ma^ria mær h[ia^l]be þæim er þena stæin kerþe

María mær h[jalp]i þeim er þenna stein gerði.

Norsk: "Maria hjelpe ham som gjorde denne sten".

English: "Mary the maid may help him who made this stone."

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer side 221.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤
Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Boije, Sten: Bohusläns runinskrifter. I: Bidrag till kännedom om Göteborgs och Bohusläns fornminnen 3. 1884-1886. Side 277ff
¤ Tidligere signum: L 1676, Bo NIYR;1





Bo NIYR5;221B - KAREBY K:A, KAREBY SN, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på Kareby kirkes døpefont, og er datert til ca 1100.

Innskriften lyder:
Bohuslen, Kareby kirkes døpefont

raþe sa er kan namn orklaski k=r=a=k(?)

Ráði sá er kann nafn Þorbjôrn Krák(?)

Norsk: "Råd den som kan Torbjørn Krak(?)".

English: "Interpret he who can the name Þorbjôrn Krák(?)."

I norrøn språkdrakt lyder innskriften direkte oversat Ráði, sá er kann, nafn "orklaski", dvs. "Tyd den som kan, navnet Orklaski"

Dersom vi i "navnet" orklaski erstatter de skrevne runene med den som kommer foran i en 16-runersrekke, vil få þorbiarn - "Þorbjorn", hvilket er navnet Torbjørn.

Denne innskriften inngår i de såkalte "ráð rétt rúnar"-innskriftene. Innskriftene er også skrevet i "vanelig runeinnskrift" som i Gol kirke hvor det er ristet raþ rett runar þessar, dvs. ráð rétt rúnar þessar som oversettes "Tolk disse runer rett".

Der i mot på et tapt steinkors fra gården Sele i Tangerhaug i Rogaland var det ristet runer som lyder ra[þ]rt (Sele II N237). Dette er en forkortelse for "Ráð rétt".

En annen runeinnskrift i Hopperstad kirke Hopperstad kirke XIX N408) lyder rrrar, hvilket kan være raþ ret runar. I dette tilfelle kan dette være en direkte kommentar til han som like ved i en annen runeinnskrift, hadde henvendt seg til Vårherre på vegne av den som kunne tolke innskriftens hans.

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer.
¤ Salberger 1989: Binamnet i Kareby-funtens bindruna. I: Studia anthroponymica Scandinavica 7, s. 53-69.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: L 1975, Bo NIYR;2
¤ Runinskriften pä dopfunten i Kareby kyrka, Anders Bækstad, Forvännen 1949 side 49.
¤ Runinskriften pä dopfunten i Kareby kyrka, Sven B. F. Jansson, Forvännen 1949 side 186.





Bo NIYR5;222 - NORUMS K:A, NORUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en firkantet døpefont av glimmer- eller talkskifferog er datert til ca 1100. Innskriften avsluttes med 5 like binderuner, hvor de 2 siste speilvendte = 2. rune i 3. ætten = b + forskyvning gir "m". Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (1700).

Innskriften lyder:

svæn : kærðe "m"

Sveinn gerði m[ik](?).

Norsk: "Svein gjorde meg".

English: "Sveinn made m[e](?)."

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: L 1976, Bo NIYR;3
¤ Bilde av runeinnskriften.
¤ SHM (1700)





Bo NIYR5;224 - UTBY, HERRESTADS SN, LANE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en berghelle, og er datert til vikingtid. Innskriften er tett ved en helleristning.

Innskriften lyder:

asa fu(þ)or/fu(u)or

Ása/ása ...

Norsk: "Asa Futhork".

English: "Ása/the gods futhork..."

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer.
¤ Tidligere signum: Bo NIYR;4
¤ Johansson, Karl G., Johansson, Monica, Rogström, Lena, De bohuslänska runinskrifterna, Bohuslän Årsbok 1994, side 82.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





Bo NIYR5;225 - KASTELLEGÅRDEN, KUNGÄLV, VÄTTE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en trestav av idegran (tax, Barlind), og er datert til 1100-tallet. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (3287.)

Innskriften er ristet på en

mkfþk-k-f

???

eller


mk fþ k(r)k(r) f

M[i]k[it] f[œ]ð[ir] Gr[e]g[o]r[ius] f[é].

Norsk: "Mye fôr Gregorius eiendeler".

English: "Much feed Gregorius' possessions."

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: Bo NIYR;5.
¤ SHM (3287)





Bo NIYR5;229A - ARNTORP, KAREBY SN, INLANDS SØNDRE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på et fragment av stenalderøks, og er datert til middelalderen. Tilhører Göteborgs stadsmuseum.

Innskriften lyder:

* iams/iamc *

Jamts

Norsk: "Jamts".
English: "Jamtr's"

eller


* i am s/c *

J[ón] Á[s]m[undar] s[onr].

Norsk: "Jon Asmunds sønn".
English: "J[ón] Á[s]m[undr's] s[on]."

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: Bo NIYR;6





Bo NIYR5;229B - KLEVA, BÅTSLYCKE, SPEKERØDS SN, INLANDS NORDRA HD, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en trinse av klebersten, og er datert til middelalderen. Stenen er innmuret i tårnets søndre utside.

Innskriften lyder:

fuþor{K}hniastbmlyøkhp : ion : a mik

fuþorkhniastbmlyøqxp Jón á mik.

Norsk: "fuþorkhniastbmlyøqxp "Jón owns me.".

English: "fuþorkhniastbmlyøqxp "Jon eier meg."

Litteratur:
¤ Norges innskrifter med yngre runer.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: Bo NIYR;7
¤ Ekstern link fra www.runesnruins.comBilde av runeinnskriften





BO BOIJE4 - SKEE KIRKEGÅRD, SKEE SN, VÄTTE HD, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en runesten av biotitglimmerskiffer, og er datert til 700-800-tallet. Det er brukt 16-runers rekken. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (6324).

Innskriften lyder:

fulk-
(i)su(k)
(k)(i)(l)fihR
ftinun iþ(n)(i)n(u)fo(i)


???

eller


fulk i
Auk
kilfihR
iþ f tinuh tinu foi(þ)(u)


Folki ok Kilfir it f[áðu] tinnu, tinnu fáðu.?

Norsk: "Folki og Kilfir de farget flinten, flinten farget".

English: "Folki and Kilfir they two carved the flint, the flint carved."?

eller


fulk
isuk
kilfiAR
ftinuA tinufoi(þ)(u)


???

Litteratur:
¤ Boije, Sten: Bohusläns runinskrifter. I: Bidrag till kännedom om Göteborgs och Bohusläns fornminnen 3. 1884-1886.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Nordén 1937.
¤ Loman 1965.
¤ Tidligere signum: Bo Boije





Bo BOIJE5 - VALLA, TOSSENE SN, SOTENÄS, SOTENÄS
To fragment av en runsten av sandsten datert til vikingtid(?). I følge Tham (1794) er runene blandet med andre tegn. Innskriften er ikke runologisk undersøgt.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ P. Tham Göthiska monumenter 1794
¤ Tidligere signum: L 2035
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





BO FV1992;170 - KASTELLEGÅRDEN, KUNGÄLV, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på rester av en kam, og er datert til middelalderen.? Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm. Runene er megret vanskelige å lese, ingen lesning og tolkning har ennå blitt gjort. Svake tynne rissede linjer der noen runer kan leses; i-rune (2 stk), r-rune (2 stk), a-rune (1 stk), k-rune (1-2 stk), t-rune (1 stk) og eventuelt en þ-rune kan identifieres.
Fornvännen skriver at funnstedet er Kungahälla i Västergötland.

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 1992, side 170.





Bo KJ47 - SVARTEBORG, TANUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er stemplet på en brakteat av gull, og er datert til ca 450-550. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (11.019). Funnet i slutten av 1800-tallet i en brannurne.

Innskriften lyder:

ssigaduz

Si[gih]aþuz/S[i]siga[n]duz

English: "Sigihaþuz/Sisiganduz"

Litteratur:
¤ Tidligere signum: Bo Krause1966;47
¤ Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Düwel, Klaus, 1975: Die Runeninschrift auf dem Medaillon von Svarteborg. I: Frühmittelalterische Studien 9, s. 158-159.
¤ Antonsen 1975:49
¤ IK 181, KJ 47
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ SHM (11019)
¤ Ekstern link: www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Ekstern link: digi20.digitale-sammlungen.de.





Bo KJ80 - RÄVSAL, VALLA SN, TJÖRN, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en runesten av glimmeraktig gneis, og er datert til tidlig vikingtid. H-runen er urnordisk.

Innskriften lyder:

HAriwulfs/HAriþulfs * stAinA-

Hreiðulfs/Herjulfs steina[r].

Norsk: "Reidulfs/Herulfs stener".

English: "Hreiðulfr's/Herjulfr's stones."

Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark, Göttingen.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = Dnr 411-5210-1996.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Rävsalstenens indskrift, Harry Andersen, Forvännen 1947.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Tidligere signum: L 2033, Bo Krause1966;70
¤ Ekstern link: www.runenprojekt.uni-kiel.de.






Bo KJ73 - RÖ, TANUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en runesten av granitt, og er datert til 160-375/400 (Imer 2007). Runene er urnordiske. Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (29.160).

Innskriften lyder:

ek hra(z)az/hra(þ)az satido -tain
ana----(r)
swabaharjaz
s-irawidaz
... stainawarijaz fahido


Ek Hrazaz/Hraþaz satido [s]tain[a] ... Swabaharjaz s[a]irawidaz. ... Stainawarijaz fahido.

Norsk: "Jeg, Hrazaz/Hraþaz reiste stenen ... Swabaharjaz med brede sår ... Stainawarijaz malte".

English: "I, Hrazaz/Hraþaz raised the stone ... Swabaharjaz with wide wounds. ... Stainawarijaz carved."

Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark, Göttingen.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: Bo Krause1966;73A
¤ SHM (29160)
¤ Ekstern link: www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





Bo KJ61 - KALLEBY, TANUMS SN, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en runesten av granitt datert til 160-375/400 (Imer 2007). Runetypene er urnordiske. Plasseringen er i ved vegkanten utenfor Tanums kirke.

Innskriften lyder:

þrawijan * haitinaz was

Þrawijan haitinaz was.

Norsk: "Lengsel ble innført (på ham). / Þrawijas (monument). (I / han) ble befalt / kalt. / (I / He) ble lovet til þrawija.".

English: "Yearning was imposed (on him). / Þrawija's (monument). (I/he) was commanded/called. / (I/He) was promised to þrawija."

Litteratur:
¤ Krause, Wolfgang, 1966: Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Antonsen 1975.
¤ Grønvik 1990.
¤ Tidligere signum: L 2064, Bo Krause1966;73B
¤ Antikvarisk-topografiska arkivet, Riksantikvarieämbetet, Stockholm = Dnr 411-5209-1996.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Ekstern link: www.runenprojekt.uni-kiel.de.





BO PETERSON1992 - HOGA, STALA SN, ORUST, BOHUSLÄN
Innskriften er ristet på en runesten av glimmerholdig gneis, og er datert til 800-tallet. Runetypene er 16-futhark, men eventuellt urnordisk h-rune og w-rune. Källström (2007a:416) har en avvikende lesning: iiauRi · am · tain þon iarbmul^n

Innskriften lyder:

HauR/iauR i am tain won/þon iar o mul=a

Hôr/Jôr í Ám [s]tæin vann/þann hér á múla.

Norsk: "Hor / Jor i Ár gjorde stenen her på snuten.

English: "Hôr/Jór in Ár made the stone here on the muzzle." or "Hôr/Jór in Ár (made) this stone here on the muzzle."

Litteratur:
¤ Peterson, Lena, Hogastenen på Orust, Blandade runstudier 1, (Runrön 6), Uppsala 1992.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Tidligere signum: L 2034







RUNEINNSKRIFTER FRA JÄMTLAND


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





J FV1970;86 - LUNNE, BRUNFLO SN, JÄMTLAND
Innskriften er ristet på et spinnehjul av klebersten, og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

+ pahs portanti ÷ salus abænt(i) ÷ ingiua=(l)tr

Pax portanti, salus habenti. Ingivaldr.

Norsk: "Fred til bæreren, velstand til eieren. Ingvald".

English: "Peace to the wearer, prosperity to the owner. Ingivaldr."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤
Fornvännen 1970, side 86.
¤ Statens historiska museum, Stockholm (28996).





J FV1988;244 - "RENHORNSUDDEN", FROSTVIKENS SN, JÄMTLAND
Innskriften er ristet på en pilspiss av skiffer, og er datert til 800-1100. S-runen er urnordisk, resten vikingtidsruner. Pilspissen er fra stenalder eller tidlig bronsealder. Plasseringen er i Jämtlands läns museum (13.068).

Innskriften lyder:

sþt=o-umRt=uk

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 1988, side 244
¤ Jämtlands läns museum (13.068)






J Fv1959;99 - HACKÅS K:A, HACKÅS SN, JÄMTLAND
Innskriften er ristet i murpuss på det gamle korets sydmur, og er datert til middelalderen.

Innskriften lyder:

fuþarkhnis-mlR

fuþorkhni[a]s[tb]mlR"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Jämtlands läns museum, foto.
¤ Mats Persson, Hackås kyrka. Jämtlands kyrkor 27. Jämtlands läns museum, Östersund. 3. uppl. 2004 side 5
¤ Tidligere signum: J JLM
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Fornvännen 1959, side 99





J RS1928;66 - FRÖSÖN, JÄMTLAND
Innskriften er ristet på en runesten gjort av en runerister fran Svealand.

Innskriften lyder:

austmoþ[(r)] kuþfastaR sun ' lit ra(i)[(s)]... ...(-)[(n)] (þ)(i)no auk| |kirua bru þisa| |auk h[on] [li](t) kristno eo(t)alont (o)sbiurn kirþi bru (t)riun rai(s)t auk (t)sain runoR þisaR

Austmaðr, GuðfastaR sunn, let ræis[a stæi]n þenna ok gærva bro þessa ok hann let kristna Iamtaland. Asbiorn gærði bro, Trionn ræist ok Stæinn runaR þessaR.

Norsk: "Østmann, Gudfasts sønn reiste denne sten og gjorde denne bro og han lot Jämtland kristne. Asbjørn gjorde broen, Trónn og Stein skrev disse runer".

English: "Austmaðr, Guðfastr's son had this stone raised and this bridge made and he had Jamtaland Christianized. Ásbjôrn made the bridge, Trjónn and Steinn carved these runes."

Litteratur:
¤ Friesen, Otto von, 1928: Runorna i Sverige. En kortfattad översikt, Uppsala (Föreningen Urds skrifter 4).
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014. Williams 1996.
¤ Bilde av runestenen fra Riksantikvarieämbetets Kulturmiljöbild.
¤ Tidligere signum: B 1112; L 1085
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.
¤ Henrik Williams, Runjämtskan på Frösösten och Östmans bro. I: Jämtlands kristnande. Projektet Sveriges kristnande. Publikationer. 4. Uppsala 1996, s. 46.






RUNEINNSKRIFTER FRA DALARNA


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





D FV1979;229 - VÄSTANNOR, LEKSANDS SN, DALARNA
Innskriften er ristet på blyblekk, og er datert til 1100-1200-tallet. A-runene har dobbelsidige bistaver og kan derfor også leses am Æ.

Innskriften lyder:

mku(l)--s=asim-
(n)usaaon----


???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤
Fornvännen 1979, side 229





D FV1980;230 - VÄSTANNOR, LEKSANDS SN, DALARNA
Innskriften er ristet på blyblekk, og er datert til 1100-1300-tallet.

Innskriften lyder:

+ ave ma=ri- grakia (p)l...na dominu(s) tekum +
bænædikta tu in muliæribus æt pænediktus
fruktus uentris tui amen + alfa æt o aglla +
deus ad(i)ua gæsus kristus dominus noster


Ave Maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus et benedictus fructus ventris tui. Amen. Alfa et o[mega]. Agla. Deus adiuva. Jesus Christus Dominus noster.

Norsk: "Ave Maria full av nåde. Herren er med deg, velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt. Amen. Alpha og o[mega]. 'Agla'. (= Du er sterk i evighet, Herre) Gud, hjelp! Jesus Kristus, vår Herre".

English: "Hail Mary, full of grace. The Lord is with Thee: blessed art Thou among women, and blessed is the fruit of your womb. Amen. Alpha and o[mega]. 'Agla'.(= Du er sterk i evighet, Herre) Gud, hjelp! Jesus Kristus, vår Herre."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 1980, side 230
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.




D FV1984;250 - RIKSVÄG 70, LEKSANDS SN, DALARNA
Innskriften er ristet på bronseblekk, , og er datert til 1000-1100.

Innskriften lyder:

ku(i)a-

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 1984, side 250.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





D FV1993;174 - ?, BY SN, DALARNA
Innskriften er ristet på et fragment av en runesten, og er datert til vikingtid. Nevnt av Dybeck i 1863.

Innskriften lyder:

... ...ur × half... ...

... [bróð]ur/[fôð]ur(?) Half[danar](?) ...

Norsk: "... bror/far Halvdan ...".

English: "... Halfdan's(?) father/brother(?) ..."

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 1993, side 174.





D TUNUM1972;25 - DALARNA
Innskriften er ristet på en runesten, og er datert til vikingtid.

Innskriften lyder:

...(o)rum (¤) -...

???

Litteratur:
¤ Andersson, Lars, 1972: "orum". Runstenen från Norr Hesse i Stora Tuna - ett 25-årsminne. I: Tunum. Tunabygdens fornminnes- och hembygdsförenings årsskrift 1972 s. 24-26.
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Dalarnas museum, Falun, DM 8095





D FV2013;282A - KRÅKBERG, PARHÄRBRE, MORA SN, MORA, MORA OCH ORSA TINGSLAG Föremål: träinskrift Material: trä Materialtyp: trä Period/Datering: M 1328-33 (dendrokronologisk datering) Koordinater: 6769000;1431000 Sockenkod/Fornlämningsnr.: 2366 (Mora), 111 (nuv. plats) (byggnad) [http://kulturarvsdata.se/raa/fmi/html/10236601110001] Placering: Zorns gammelgård i Mora birhir bunt BirgiR Bunt Birgir Bunt

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 2013, side 281.





D FV2013;282B - FÄRNÄS, DRÄNDJGARD, HÄRBRE, MORA SN, MORA, MORA OCH ORSA TINGSLAG
Innskriften er en treinnskrift og er dendrokronologisk datert til 1298-99. Innskriften er over døren
Innskriften lyder:

hataitn

eller

hata · iain

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 2013, side 282.





D Fv2013;282C - PRÄSTGÅRDEN, KYRKHÄRBRET, ÄLVDALENS SN, ÄLVDALEN, ÄLVDALS, SÄRNA OCH IDRE TINGSLAG
Innskriften er en treinnskrift og er dendrokronologisk datert til 1298. Runene er speilvendte og æ-runen er en stungen a-rune. Innskriften er i skåret inn i dørkarmen til venstre.
Innskriften lyder:

(æ)rfrunir

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 2013, side 282.
¤ Ekstern link: www.kulturarvsdata.se.





D FV2013;283 - GULLÅGÅRDEN, HÖJEN, HÄRBRE, VÅMHUS SN, MORA, MORA OCH ORSA TINGSLAG
Innskriften er en treinnskrift og er dendrokronologisk datert til 1495. O-runen er en stungen u-rune og s-runen er en kortkvistrune. Innskriften er på venstre vegg i en setebinge.
Innskriften lyder:

orus

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Fornvännen 2013, side 283.






RUNEINNSKRIFTER FRA LAPPLAND


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





LP FV1988;245 - ÄLGSJÖ BY, ÅSELE SN, LAPPLAND
Innskriften er ristet på en spydspiss av skiffer, og er datert til 160-560/570 (Imer 2007). Plasseringen er i Statens historiska museum, Stockholm (13.168:2).

Innskriften lyder:

bjzo-

???

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤
Fornvännen 1988, side 245
¤ Ekstern link: www.runenprojekt.uni-kiel.de.
¤ SHM (13168:2)






RUNEINNSKRIFTER FRA DALSLAND


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





Ds Vg236 - MURÄNGEN, GESTADS SN, SUNDALS HD, DALSLAND
Innskriften er ristet på en tegelsten og er datert til 1200-tallet. Tidligere trodde man at tegelstenen kom fra Lödöse (Kroken 1:35). Se VG 236. Tegelstenen oppbevares i Lödöse museum.

Innskriften lyder:

...ria

María

Norsk: "Maria".

English: "Mary"

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: Vg 236, X DsVg236
¤ VgR s. 447
¤ Wiktorsson, P-A. & Odelman, E., Dalslands diplomatarium, Dalslands fornminnes- och hembygdsförbund, Åmål 1996.






RUNEINNSKRIFTER FRA ÅNGERMANLAND


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





Ån Fv1908;298A - ROSSVIK, NORA SN, ÅNGERMANLANDS SÖDRA DOMSAGAS TINGSLAG
Innskriften er ristet på en bit skiffer og er datert til vikingtid(?). Oppbevarers i Murberget, Härnösand.

Innskriften lyder:

ok-þ

????

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ SHM (13575)
¤ Tidligere signum: X ÅnFv1908;298A
¤
Fornvännen 1908.





Ån Fv1908;298B - ROSSVIK, NORA SN, ÅNGERMANLANDS SÖDRA DOMSAGAS TINGSLAG
Innskriften er ristet i en knivformet bit af skiffer, og er datert til vikingtid(?). Oppbevares i Murberget, Härnösand.

Innskriften lyder:

n-þ

????

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X ÅnFv1908;298B
¤ Inventariehandlingar på SHM.
¤ Fornvännen 1908.






RUNEINNSKRIFTER FRA HÄRJEDALEN


Sverige
Photo: http://www.travelforum.se/





Hr Peterson2006;157 - ÖVERHOGDALS K:A, ÖVERHOGDALS SN, SVEGS OCH HEDE TINGSLAG, HÄRJEDALEN
Innskriften er vevet oppned i Överhogdalsbonaden som er datert til vikingtiden. Överhogdalsbonaden oppbevares i Jämtlands läns museum.

Innskriften lyder:

-- × (k)uþbu

... guðbo

Norsk: "... Gudene bolig.".

English: "... the gods' dwelling. "

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X HrPipping1924;462, X HrPeterson2006;157
¤ Sahlgren, Jöran, Runskriften på Överhogdalsbonaden, Festskrift tillägnad Hugo Pipping, Skrifter utgivna av Svenska Litteratursällskapet i Finland. Helsingfors 1924, side 462-464.







RUNEINNSKRIFTER FRA UKJENT STED I SVERIGE


SE Fv1988;247 - UKJENT STED, SVERIGE
Innskriften er ristet på en skafthulsøks og har usikker datering. Oppbevares på Statens Historiska Museum, Stocholm (10683).

Innskriften lyder:

torh

????

Litteratur:
¤ Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2014.
¤ Tidligere signum: X SvFv1988;247
¤ SHM (10683)
¤
Fornvännen 1988 side 247.





LITTERATUR TIL SVENSKE RUNEINNSKRIFTER


Johan Göransson: Bautil: Johan Göransson: Bautil, det är: alle Svea ok Götha rikens runstenar, upreste ifrån verldenes år 2000 til Christi år 1000; för detta, efter glorvördigast i åminnelse konung Gustaf Adolfs ok konung Karl XI:tes befallning afritade ok til största delen : uti former inskurne; men nu, efter vår allernådigaste konung Fridrich I:stas befallning ok riksens högloflige ständers begäran, med några anmärkningar utgifne af Johan Göransson. Stockholm, tryckt hos Lars Salvius, 1750


Se også svenske runeinnskrifter fra Öland, Östergötland, Södermanland, Småland, Västergötland, Uppland, Västmanland, Närke, Värmland, Gotland, Gästrikland, Medelpad, Hälsingland, Jämtland, Dalarna, Lappland og Bohuslän


Hurtiglinker til de andre kapitlene:
|.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsøy.runer.| |.USSR.runer.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Annet.| |.Webmaster.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2006


Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 11.12.2016