FORNMINNER I NORGE

Helleristninger, stavkirker, fornminner i Oslo er ikke tatt med i denne oversikten, da dette har egne sider. Dessuten er det nærmest umulig å få en slik liste over fornminner komplett.

Et godt råd er når du ønsker å oppsøke noen av de stedene som er beskrevet under, er å spørre lokalbefolkningen om veien.

LOV OM AUTOMATISK FREDNING AV OLDTIDSMINNER
Kulturminner er fredet ved lov om kulturminner av 9. juni 1978. Alle fornminner - kulturminner fra før 1537 - er automatisk fredet. Inngrep eller ødeleggelse av slike kulturminner er forbundet med straffeansvar.


Ta hensyn til ferdselsforbudet i innmark, og dyr på beite og dersom du oppdager skade eller hærverk på eller ved fornminnene, skal du snarest kontakte kulturavdelingen i fylkeskommunen.


AKERSHUS

Raknehaugen, Hovin i Ullensaker kommune
Raknehaugen er Nordens største gravhaug, 90 m i diameter og 18 m høy. Den dateres til ca 500 - 600 e. Kr. Sagnet forteller at kong Rakne ligger gravlagt her mellom 2 hvite hester og 7 års skatt. Teaterforestillingen "Raknehaugspillet" settes opp hvert år i juni. Tilgjengelig sommer og høst. Adresse: Sand, Jessheim. Tlf.: 63 94 62 63

Sæteren, Høland
Klebersteinsbrudd. Ca. 1 times gange nord-øst og inn for Sæteren, 2 - 300 m syd-vest for Åstjern, var det tidligere gamle brudd som nå er ødelagt som følge av at det har vært arbeidet her i nyere tid.

Kvevli (g.nr. 60 - 61, br,nr. 1), Blaker, Sørum kommune
Klebersteinsbrudd. Bruddet ligger øverst oppe i Langdalen, ca. 30 min gange syd-vestover fra gården. Lokalt het stedet Bergskjul. Her har vært virksomhet helt opp til slutten av 1800-tallet.

Piggåsen, Guttarsrud (g.nr. 27), Fet kommune
Klebersteinsbrudd. Vest for landeveien mellom Fetsund og Sørumsand ligger et høydedrag i retning nord-syd. Det høyeste punktet kalles Piggåsen. Hele fjellet har et sterkt innslag av kleberstein. Den største og mest betydelige konsentrasjonen finnes i åsens midtre og sydlige del. Her er også den eldste virksomheten funnet sted.

Brennepåsen, Lystad (g.nr. 44), Moestuene, Sørum kommune
Klebersteinsbrudd. Brennepåsen ligger ca. 700 - 800 m nordøst for Piggåsen (se over). Her i alt 29 forskjellige bruddsteder, alt fra små groper til grotter innenfor et område på knapt 350 m i utstrekning.

Folvelseteren under Folvel (g.nr. 176, br.nr. 1), Nes kommune
Klebersteinsbrudd. Det ligger avsides til og gruvene står nå mest sannsynelig under vann. Det er flere gruver i nærheten.

Helleristningsfeltet i Akershus.


OSLO

Fornminner i Oslo har egen side.
Helleristningsfeltet i Oslo.


BUSKERUD

Årdalen, i fjellet Slottet
Klebersteinsbrudd fra sen tid.

Sigdal i Skarsteims mark
Klebersteinsbrudd som var i drift på 1600 tallet.

Veien kulturminnepark, Hole kommune
Noe bronsealder-, men mest jernalder-funn. Over hundre gravhauger som fremdeles er intakte, flatmarksgraver, langhus (47 m langt) osv. Kulturminneparken er Buskerud fylkes 1000-årssted.  

Helleristningsfeltet i Buskerud.


TELEMARK

Bråten under Karlstad Søndre (g.nr. 12, br.nr. 1), Skåtøy, Kragerø bykommune
Klebersteinsbruddet ligger i en liten bakke kalt Bråtebakken. Alt av brukbar kleber er tatt ut. Det er funnet 7 emner til uferdige kar her.

Bøura, Bøen østre og vestre (g.nr. 125 og 126) , Tinn kommune
Klebersteinsbrudd. Bruddet kalles Klebersteinsura eller Bøura og ligger mellom gårdene Bøen og Ingolfsland, i den bratte lien opp for Rukan, men sporene etter virksomheten er i dag borte p.g.a. jord- og steinras, men en rekke funn av enmer av gryter med og uten skaft er funnet i området.

Dyrlandsgrenda, Åmotsdal, Seljord kommune
Klebersteinsbrudd.

Hovde, Tuddal
Klebersteinsbrudd.

Helleristningsfeltet i Telemark.


OPPLAND

Garbergfeltet og Einangsteinen
Einangsteinen står der den ble funnet, ca 250 m over Slidrefjorden i Valdres. Langs hele åsen finnes det flere gravhauger. Runeinnskriften på Einangsteinen tidsfestes til 300-tallet, og er en av Nordens eldste steininnskrifter. Tilgjengelig sommer og høst.
Jan Deberitz har skrevet en romantrilogi om dette området i jernalderen, hvor bl.a. hovedpersonen risser runene på Einangsteinen og du møter de personen han tenker seg ligger i gravhaugene langs åsen:

I månens tegn
Dreyer, Oslo 1983.
ISBN: 82-09-10060-2

Runemesteren
Dreyer, Oslo 1985.
ISBN: 82-09-10249-4

Alvekvinnens datter
Dreyer, Oslo 1987.
ISBN: 82-09-10434-9


Eiktunet kulturhistorisk museum
Friluftsmuseumet ligger i et fornminneområde med grav- og rydningsrøyser fra jernalderen. Ellers består samlingen av 35 bygninger fra 1650 til 1850. Utstillinger av håndverk. Skiftende sommerutstillinger. Aktivitetsdager i juni og august. Åpent kl. 11 -1 7 i perioden 01.06 - 30.08. Stengt mandag. I september er museumet åpent søndager 11 - 15. Adresse: Øverbyveien 108, Gjøvik. Tlf.: 61 17 29 98.

Gravfeltet på Vang
Skandinavias nest største gravfelt fra førkristen tid. Gravfeltet var felles gravplass for 20 - 40 gårder i ca. 700 år og inneholder ca. 800 graver. Gårdene disponerte hver sin del. Tilgjengelig sommer og høst. Adresse: Oppdal. Tlf.: 72421411

Tolstad, Vågå kommune
Klebersteinsbrudd. 6 km øst-syd for gården, og syd-øst for Hauketjern er flere gamle gruver med merker etter uthugne gryter. I høydene inn for Tolstad er det også en rekke andre brudd hvor det i senere tider er tatt ut mye kleberstein.

Bårstad, Vågå kommune
Klebersteinsbrudd. Nedenfor plassen Svartuen, ca. 0,5 km Vest-Nord-Vest for Tolstadbruddene er et eldgammelt bruddsted hvor kleberen er brutt i trange, underjordiske drifter.

Viste, Vågå kommune
Klebersteinsbrudd. Ca. 0,5 km ovenfor gården er et brudd hvor kleberen er utvunnet i en underjordisk drift som er 25 m lang, 8 m bred og 2 m høy.

Åsåren, Sel kommune
Klebersteinsbrudd. Her er det er flere brudd, både nye og gamle. Noen har vært i drift så sent som opp til ca. 1900. Blandt de av ny alder kan nevnes de 3 større på gården Dales grunn, flere steder gården To, plassen Grøndalen som ligger mellom To og Ottbragden, et brudd sydøst for gården Ulevold i nærheten av landeveien og skrått over dalen på motsatt side, i nord-vestlig retning fra Ulevold, er det også brutt ut kleber.

Lesja kommune
Klebersteinsbrudd. Kapellan Pram i Lesja nevner i et brev fra 1758 (Norsk Tidsskrift 1890) at det i Lesja er mye god kleber: "I disse berg har det vært i gamle tider hugget gryter, liksteiner o.l. Men i uminnelige tider har det ikke vært arbeidet her med slikt".

Haugsæter, Nord-Fron kommune
Klebersteinsbrudd. På Kvamskjølen, ikke langt fra Haugsæter er et klebersteinsbrudd.

Kjos Nordre og Søndre, Østre Gausdal
Klebersteinsbrudd. På gårdene Kjos Nordre og Søndre finnes klebrsteinsbrudd som det i nyere tid er hugget peiser ol. i.

Øvre Berger, Jevnaker
Klebersteinsbrudd. Ved gården Øvre Berger i Jevnaker VNV for Randsfjorden er gamle brudd som nå står fulle av vann.

Nes i Gran, Hadeland
Klebersteinsbrudd. Ved Nes i Gran på Hadeland og andre steder på Hadeland finnes god kleberstein som det har blitt produsert gryter fra.

Helleristningsfeltet i Oppland.


HEDMARK

Strålsjøen, Foldal
Klebersteinsbrudd. På begge sider av elven Einunna, ikke langt fra Strålsjøen, finnes det brudd hvor det i gammel tid ble hugget gryter. Det er også et brudd ved gården Strypet i Foldal.

Grøtli gård, Kvikne
Klebersteinsbrudd. Bruddet ligger omtrendt 1,5 km syd-øst for Grøtli ca. 850 m over havet, og ikke langt fra landeveien gjennom Kvikne. Her er spor etter atskillig virksomhet i gammel tid. Her er merker etter 50 uthugne gryter på noen få kvadreat meter. I nyere tid skal det ha vært hugget ut steiner til peiser her. Det finnes flere klebersteinforekomster i Hedmark, men de som ikke er nevnt her, har ikke spor etter gammel virksomhet. Vanligvis har det vært hugget ut stein til peiser, bakstheller og gravmonumenter.

Helleristningsfeltet i Hedmark.


VESTFOLD

Gokstadhaugen
Vikinggrav som inneholdt det kjente Gokstadskipet. En teori er at Gokstadhaugen inneholdt levninger etter Gokstadhøvdingen, Olav Geirstadalv. Men dette kan ikke stemme, i og med at nyere dendrokronologisk undersøkelser (dvs. analyse av årringer i treverket) av Gokstadskipets gravkammer har vist at tømmeret er fra år 901. Derfor er graven for ung til å være Olav Geirstadalvs grav. Skipet som er 24 m langt og 5 m bredt er utstilt i dag på vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Adresse: Helgerødveien, Sandefjord. Tilgjengelig hele året.

Oseberghaugen
Vikingtidsgrav som inneholdt det 21,5 meter lange Osebergskipet. Skipet er i dag utstilt på vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Gravhaugen er trolig graven til dronning Alvhild, Harald Hårfagres bestemor. Datert til år 834. En merket sti viser fram til Oseberggraven. Tilgjengelig hele året. Adresse: Tønsberg.

Vestfold Fylkesmuseum
Museumet har, i tillegg til utstillinger om Tønsbergs byhistorie, en utstilling om vikingskipet fra Klåstad. Adresse: Farmannsvn. 30, Tønsberg. Tlf. 33 31 29 19.

Borrehaugene, Borre nasjonalpark
Nordens største samling av storhauger fra yngre jernalder og vikingtid. En kyststi er anlagt fra Åsgårdstrand, og fører fram til nasjonalparken, øst for Borre middelalderkirke. Adresse: Kirkebakken, Horten. Tilgjengelig hele året.

Helleristningsfeltet i Vestfold.


ØSTFOLD

Solerud, Øymark, Aremark kommune
Klebersteinsbrudd. Stort klebersteinsdrag som kan følges i en utstrekning på 1 km fra gården Solerud til gården Viken, i nærheten av sjøen Store Les nordligste ende. Ikke langt fra gården Solerud har det vært drevet stor drift av klebersteinsprodukter. Det skal være merker etter uthugne gryter i fjellet.

Fluetjern, Rødenes, Marker kommune
Klebersteinsbrudd. Like ved vannet, i høydene østover og temmelig høyt over dalbunnen, finnes spor etter eldgammel virksomhet av ganske stor utstrekning. Det er også mektige klebersteinleier på nord- og vestsiden av sjøen Store Le, mellom Funken seter og Kornelius seter, hvor det er flere gamle brudd.

Eidsberg kommune
Klebersteinsbrudd. Det skal være forekomster av kleber i Eidsberg, men jeg kjenner ingen nærmere stedsangivelse.

Rakkestad kommune
Klebersteinsbrudd. Det skal være forekomster av kleber i Rakkestad, men jeg kjenner ingen nærmere stedsangivelse.

Hylligrava, Hyllibråten gård, Spydeberg kommune
Hylligrava ligger ca. 2 km nord-vest fra Spydeberg jernbanestasjon og ca. 100 m bak gården Hyllibråten. Hylligrava er et enestående ca. 4000 år gammelt gravminne. Selve gravkista er bygget av flate, store steinheller stilt på kant. Over kista har det vært bygget et tak av en kjempestor og flere mindre heller som ble dekket av en liten og lav haug med jord. Hylligrava hører til den siste fasen av steinalderen som kalles sen neolitisk tid (ca. 2400 - 1800 f. Kr.). Typisk for perioden er flintdolker, flintsigder, enkle steinøkser med skafthull og fint tilhogne pilspisser og spydspisser av flint. I Spydeberg er det fra denne perioden forløpig kjent fire dolker, en sigd og 16 skafthulløkser, hvorav en fra Hyllibråten. Funnene fra denne perioden viser at jordbruket var en grunnleggende næringsvei selv om fangst fremdeles var svært viktig. Folk var blitt bofaste, og folketallet var økende. Funnene viser til sterke forbindelser til omverdenen, og sjøveien var langt viktigere enn landeveien. Den store hellekista på Hylli er verdens nordligste utløper av en gravskikk som var påvirket av megalittkulturen. Den tids avanserte jordbrukskultur i ynge steinalder hadde lignende miljøer i Spania, på de britiske øyer og i Frankrike.

Hunnfeltene

Helleristningsfeltet i Østfold.


VEST-AGDER

Snartemo-graven
Jernaldergrav fra folkevandringstiden. Graven er gravd som en langstrakt grop i bakken uten sideheller, men med to store heller over. Selve haugen er en jordhaug uten stein, noe som er uvanlig. Foruten beinrester av Snartemo-høvdingen og rester av en bjørnefell som lå over ham, er det funnet en bronsering, metallrester, deler av et bronsekjede, rester av tekstiler og det kjente Snatrmo-sverdet i graven. Like ved riksveien, 300-400 meter fra gravhaugen, er det bygd en bautapark med informasjon om funnene på Snartemo.

Helleristningsfeltet i Vest-Agder.


AUST-AGDER

Hovden Jervinnemuseum
Et jernvinneanlegg som er gravd ut av arkeologer er overbygd. Åpent 20.06-16.08 daglig kl. 11-18. Ellers etter avtale. Adresse: Hovden i Setesdal. Tlf. 37 93 81 01

Østre Myre (g.nr. 43, br.nr. 1), Vegårdshei kommune
Klebersteinsbruddet ligger ca 30 min. gange fra gården Vestre-Myre, i østre ende av Oksedalsheia, et stykke vest for Bjåmyr. Her er det nærmest snakk om en brønn - 4-4,5 m i tverrmål og ca. 7 m dyp, som nå står under vann.

Grytefjell, Sparås (g.nr. 43, br.nr. 3), Froland Kommune
Klebersteinsbrudd. I et uveisomt skogsterreng ca. 1 km. NV for gården Sparsås, i en li straks nedenfor Moltekjønn, ligger de gamle bruddene. Lokalt heter stedet Grytefjell, og det ligger ved foten av Huisefjellet. Driften er konsentrert på to steder, hvor det i storte mengder har vært tatt ut kleber i dagbrudd. Her er minst to brudd, som begge er av forhistorisk karkater.

Heiemyrheia eller Knattheia, Froland kommune
Klebersteinsbrudd som ligger på gårdens Brattelandsåsens grunn (g.nr. 3, br.nr. 2), i en bergpynt kalt Knatteheia i Heiemyrheia. Stedet kalles ofte lokalt Tusseheia. Kleberen her er ikke av den beste kvalitet, men rester etter påbegynte gryter skal forsatt finnes i fjellet,

Hisåsen, Vestre Moland, Arendal kommune
Klebersteinsbruddet ligger inne på heien mellom gårdene Vatne i Moland og Gitmark i Eide 3.


ROGALAND

Tinghaug, Krosshaug og Dysjane på Klepp
Fornminnefelt fra jernalderen. Tinghaug er et gammelt tingsted og er det høyeste punktet på Låg-Jæren. Krosshaug inneholder en kvinnegrav fra folkevandringstid. Dysjane er et ringformet tunanlegg bestående av 16 hustufter. Informasjonskilt. Tilgjengelig hele året. Adresse: Postvegen, Klepp.

Arkeologisk museum i Stavanger
Arkeologisk landsdel museum som viser kultur og natur gjennom 15000 år. Tilgjengelig hele året. Et "must" for interesserte! Adresse: Peder Klows gt. 30a, Stavanger.

Jernaldergåden på Ullandshaug, Stavanger
Tre rekonstruerte langhus direkte på de gamle tuftene fra folkevandringstiden. To av husene er over 40 meter lange. Fornminnefeltet består av en gravrøys fra bronsealderen og en flere gravminner fra eldre og yngre jernalder. Guidet omvisning. Adresse: Ullandsveien 3, Stavanger.

Fortidslandsbyen Landa, Forsand
Spor etter ca. 250 hus fra år 1500 f. Kr. og fram til ca. år 600 e. Kr. er avdekket på Fossanmoen. Her rekonstrueres 14 hus fra bronsealder, før-romerk jernalder og folkevandringstiden. Adresse: Forsand. Tlf.: 51 70 39 59. Åpent 01.06 - 31.08 daglig kl. 12-16. Ellers i året etter avtale.

Kongssetet Avaldsnes
Norges eldste kongssete. Rekonstruert vikinggård. Her er også en middelalderkirke fra ca. 1250 bygd av Håkon Håkonsson. Adresse Kong Augvalds veg, Avaldsnes. Tlf. 52 85 75 00.

Sandnes i Høiland
Klebersteinsbrudd. Her skal finnes et gammelt brudd.

Ertenstein, Rennesøy kommune
Klebersteinsbrudd. På gården Ertenstein finnes et gammelt brudd som muligens har forhistoriske tradisjoner. I senere tid er det tatt ut stein herfra til restaureringen av Stavanger domkirke og Utstein kloster.

Fjøløy, Mosterøy, Rennesøy kommune
Klebersteinsbrudd. Her er tatt ut materiale til Stavanger domkirke og Utstein kloster, men om bruddet har eldre tradisjoner er ukjent.

Grytenuten, Jelsa
Klebersteinsbrudd. I denne fjelltoppen finnes det et brudd hvor det er spor etter gryter.

Haugesund og omhegn
Klebersteinsbrudd. De fleste bruddene er fra middelalder eller fa nyere tid, men noen brudd har med sikkerhet tradisjoner fra vikingtiden. Matnisdal i Ogna, Egersund, Eigersund bykommune
Klebersteinsbrudd. På gården Matnisdal finnes et brudd.

Sel i Høle, Høgsfjord
Klebersteinsbrudd.

Helleristningsfeltet i Rogaland.


HORDALAND

Bryggen museum, Bergen
Museet viser bevarte rester av Bergens eldste bebyggelse fra 1100-tallet, runeinnskrifter mm. Adresse: Dreggsallmenningen 3, Bergen. Tlf. 55 31 67 10

Tysse, Skånevik
Klebersteinsbrudd. På denne gården finnes et gammelt klebersteinsbrudd.
Litt.: Jens Holmboe, Artikkel i Naturen, 1922. Side 382.

Rusøy, Tysnes kommune
Eldgammelt klebersteinsbrudd som i dag står under vann.

Kvinnherad kommune
Klebersteinsbrudd. Det er flere kleberstensbrudd i Kvinnherad kommune. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet. Kileberg i Ølve
Flere gamle klebersteinsbrudd.

Jondal kommune
Flere klebersteinbrudd finnes i Jondal. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet. Ullensvang Kommune
Det er flere klebersteinsbrudd i Ullensvang kommune. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet. Odda kommune
Det er flere klebersteinsbrudd i Odda. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet. Melstveid, Øystese, Kvam kommune
Klebersteinsbrudd. Noen hundre meter ovenfor tunet på gården er det en klebersteinsknaus hvor det har vært en del uttak, i hvert fall i senere tid.

Os kommune
Det er flere klebersteinsbrudd i Odda. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet. Kvennes nedre og øvre, Samnanger kommune
Klebersteinsbrudd. Det er flere brudd på gården Kvennes nedre og øvre i Samnanger sogn.

Noråsvatnet i Hop, Fana, Bergen bykommune
Klebersteinsbrudd. Her er et eldgammelt klebersteinsbrudd hvor alt av brukbar kleber er tatt ut.

Ådland, Fana, Bergen bykommune
Klebersteinsbrudd. Ved gården Ådland er det et brudd.

Uren (g.nr. 135), Finsås
Klebersteinsbrudd. På et sted kalt Østenvindhaugene er det gamle klebesteinsbrudd.

Sele nordre (g.nr. 88), Bremnes sogn, Bømlo kommune
Klebersteinsbrudd. På et nes i nærheten av gården, syd for Lølingefjorden, er brudd som kan være meget gamle.

Sæbø sogn, Manger, Radøy kommune
Klebersteinsbrudd. Her finnes flere gamle brudd.

Torsken
Klebersteinsbrudd. På øya Torsken finnes gamle klebesteinsbrudd. Helland nevner at bøndene hemmeligholdte dette fordi de der forsynte seg med "notstein" til eget behov.

Hane (g.nr 19), Bruvik
Klebersteinsbrudd. På gården Hane i Osterfjorden er et stort brudd som antakeligvis har gamle tradisjoner.

Helleristningsfeltet i Hordaland.


SOGN OG FJORDANE

Dale (g.nr. 56), Arnafjord, Vik kommune
Klebersteinsbrudd. Her er det merker etter gryteuttak like ved bøen.

Gryteberget, Raudberget, Vik kommune
Klebersteinsbrudd. Inne på fjellet, ca. 5 timers gange sørover fra gården Åse i Arnafjord, ligger Gryteberget, SØ for vestenden av Raudaberget. Her er det merker etter gryteuttak både ved foten av fjellet og oppe på toppen.

Jordanger, Hafslo, Luster kommune
Klebersteinsbrudd. Her er et brudd av førhistorisk karakter som i sin tid ble undersøkt av Johs. Bøe. Jeg kjenner ikke til nærmere lokalitet.

Kliberhytta, seteren Lø i Luster, Luster kommune
Klebersteinsbrudd. På et sted kalt Kliberhytta, ca 500 m ovenfor seteren Lø i Luster, har det vært hugget en del gruter i en stor steinblokk.

Gjeilekvila, Sæteren (g.nr. 63, b.nr. 3), Innvik
Klebersteinsbrudd. Johs. Bøe omtaler et brudd på en styed kalt Gjeilkvila. Stedet ligger i utmarka på bruket som i 1960-åra ble drevet av Jørgen Sæteren.

Ashammer (g.nr. 12), Eid kommune
Klebersteinsbrudd. På gården Aashammer er det et brudd som det i senere tider bl. a. er hugget ovnsplater.

Storetroda, Eid kommune
Klebersteinsbrudd. Inne på fjellet på et sted som kalles Storetroda er det et eldgammelt brudd med merker etter kattomter og bolleformede emner i bergveggen.

Svanøy, Kinn, Flora bykommune
Klebersteinsbrudd. På vestkanten av Svanøy er et brudd.

Råheim (g.nr. 39), Vik, Gaular kommune
Klebersteinsbrudd. På gården Råheim er et brudd.

Helleristningsfeltet i Sogn og Fjordane.


MØRE OG ROMSDAL

Grødal (g.nr. 38 og 39), Hof, Sunndal kommune
Klebersteinsbrudd. Her er et eldgammelt brudd hvor det skal være hugget gryter og bakstheller fra.

Skovik (g.nr. 5), Veøy
Klebersteinsbrudd. På et sted kalt "Kleberstova" eller "Kleberhulen" er det gammelt brudd.

Grøtura, Kvamsøy, Sande kommune
Klebersteinsbrudd. På den vestligste pynten av Kvamsøy, på et sted som lokalt heter Grøtura, ligger et brudd i utmarka, ca. 1 km fra nærmeste bebyggelse.

Vindøla (en elv), Surnadal kommune
Klebersteinsbrudd. I en berghammer ved elva Vindøla er et brudd som antakelig har gamle tradisjoner.

Rensli, Rindal, Surnadal kommune
Klebersteinsbrudd. På gården Rensli i Rindal er et forholdsvis nytt brudd.

Rastarkalv, Frei kommune, Nordmøre
Rastarkalv fornminneområde ligger ved Frei kirke på sørsiden av øya. 3 skipsrøyser og 4 gravrøyser vitner om slaget på Rastarkalv som stod i år 955 e kr. Skipsrøysene er ovale og 15 m lange, og 10 m brede og omlag 1.5 m høye. Det er satt opp informasjonsskilt om slaget. På "Freidarberg" er det reist 3 bautasteiner til minne om bonden og krigeren Egil Ullserk.
Les om slaget på Rastarkalv i år 955 e kr. i Snorre

Helleristningsfeltet i Møre og Romsdal.


NORD-TRØNDELAG

Tinghaugen på Frosta, Frosta kommune
Frostatinget er Norges eldste, fra ca. år 600. Hit kom 485 utsendinger fra åtte Trøndelagsfylker til årlige møter. Stedet inngår Kulturmiljøet Logtun. Tilgjengelig juni - august. Adresse: Frosta. Telefon: 74 80 77 77

Rognsmoen natur- og kultursti, Grong Kommune
En 4 km natur- og kultursti som inneholder 34 gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oldtidsvei. Stien er tilrettelagt med 44 plakater og informasjonstavle og parkeringsplass. Tilgjengelig sommer og høst. Adresse Formofoss, Grong. Tlf.: 74 31 27 00

Smineset fornminnesti
På Smineset er det registrert sammenhengende bosetning i 5 - 6000 år. En sti på 1,8 km er tilrettelagt i dette området forbi et 15-talls gravhauger, steinalderboplasser osv. Skiltet parkeringsplass og informasjonstavle vest for Sminesgårdene. Best tilgjengelig vår, sommer og høst. Adresse: Lund. Tlf.: 74 39 89 67

Bertnem gravhauger, Overhella kommune
Bertnem var høvdingsete og handelssted i jernalderen. Dateringer viser at de første langhusene kan være bygd 150-200 e. Kr. Gjennom øst-vest handelen i Skandinavia fikk Trøndelag kontakt med kontinentet. Gravhaugene på Bertnem har likhetstrekk med de i Uppsala. Tilrettelagt med parkeringsplass og skilt. Tilgjengelig sommer og høst. Adresse: Overhalla. Tlf.: 74 28 00 00

Landstad (g.nr. 58), Verdalen, Verdal kommune
Klebersteinsbrudd. I gårdens utkant er et eldgammelt brudd med betydelige merker etter uthugne gryter. Ikke langt fra Landstad-bruddene, på plassen Smulestuen, er også gamle brudd.

Berstad (g.nr. 55), Mære, Sparbu, Steinkjer bykommune
Klebersteinsbrudd. Ikke langt fra gården Berstad er et betydelig eldgammelt brudd.

Mona (g.nr. 42), Snåsa kommune
Klebersteinsbrudd. Ikke langt fra gården mona finnes en talkkleber som i gammel tid har vært hugget til gryter.

Helleristningsfeltet i Nord-Trøndelag.


SØR-TRØNDELAG

Under konstruksjon. Mangler konkrete opplysninger. Tips mottas med takk!

Helleristningsfeltet i Sør-Trøndelag.


NORDLAND

Klebersteinsbrudd i Nordland fylke
Det er flere klebersteinsbrudd i Nordland fylke. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet.
Det finnes flere slike brudd på søndre og midtre Helgelandskysten, i indre Vefsen, i Drevja, i Rana-disriktet, i Hattfjelldalen, i Korgen, i Leirskardalen, i nordre og indre Saltenfjords-området, i Misvær og i Tysfjord og Ofot-området. Det er mye som taler for at de fleste av disse bruddene er først tatt i bruk i middelalderen, muligens først i nyere tid.
Av brudd som mest sannsynelig har førhistoriske tradisjoner er de på Sømnes og Rauberget på Sømma i Søndre Helgeland, på Esjeholmen i Ytre Torga og på Tjøtta.
På Tjøtta er det brudd på Esjeholmen i Vevelstad, på Tro, på Rødøy og på Haltøya. Disse bruddene har til dels spor etter utstrakt virksomhet og på mange steder sitter det forsatt kartomter og bolleformede kar-emner igjen i bergveggen. På Flatøya er det 10 forskjellige bruddsteder hvor et er har hatt stor virksomhet, som viser seg i en 30 m lang sjakt innover i bergveggen.

Sanna, Træna kommune, Helgeland
Huler og tufter. Træna kommune består av mange små øyer og holmer langt til havs på Helgeland. Øya Sanna nås med lokalrute fra Sandnessjøen eller Nesna. Fra havnen på Huseby i Træna må man skaffe seg båtskyss til Sannaværet på Sanna. De fleste fortidsminner ligger langs Sannas østkyst 500 - 1000 m syd for landingsstedet ved Sannaværet. Går man en sti omtrent midt mellom stranden og fjellfoten, og etter å ha passert en port i utmarksgjerdet, har man snart Kirkhellarens huleåpning på høyre hånd. De mest severdige tuftegrupper og huler ligger i området syd for Kirkhellaren, men besøk i Geithellaren og Båthellaren lenger nord kan også anbefales. Man bør være oppmerksom på at det også finnes flere huler og tuftegrupper lengre mot syd og vest. Gleinsneset gravfelt, Dønna, Dønna kommune, Helgelandskysten
På Gleinsneset ligger et flott gravfelt med funn fra jernalderen. Her ligger også Valhaugen med Nord-Europas største marmorfallos, såkalte hvite steiner. Fruktbarhetsutstilling på gården Glein om sommeren. Tilgjengelig vår, sommer og høst. Adresse: Glein, Solfjellsjøen. Tlf.: 75 05 52 00.

Fore, Meløy kommune, Ytre Helgeland
Gravhaug og Bautastein. Fra Ørnes følger man riksvei 810 nordover 8 km, til ca. 1,5 km etter korsveien ved Fore kapellkirke. I begynnelsen av bebyggelsen Dalen er det i østre veikant en lav gravhaug, 6 - 7 meter i diameter og 50 cm høy. På gravhaugen står en 3,6 m høy bautastein som kalles Pila, datert til yngre jernaldrer eller vikingtid.
Dyrneset, Nordra Valla i Meløy kommune.
Gravfelt med 8 gravhauger, som er mellom 4 og 10 meter på tvers. Midt i feltet står en baustein. En av haugene er nokså ødelagt av en traktorvei. I 2003 arbeidet kommunen med å sette opp et kulturminneskilt på stedet.

Sørarnøy, Gildeskål kommune
Gravhauger. Jernalderens hauger og hauggravfelt i området sør for Bodø ligger gjerne ut mot hovedleia, enten ved stranden av fastlandet eller på innersiden av øyene, eller på småholmer i selve leia. Sørarnøy nås med lokalrute fra Bodø og i Sørarnøy-området finnes i alt 30 gravhauger fra jernalderen.

Hestøysundet
På Sørarnøy østside syd for bebyggelsen i Hestøysundet nordlige innløp ligger 12 gravhauger. I den øvre del av skråningen mot sjøen, litt nord for veien til naustene, ligger den nordligste haugen. Like i nærheten ligger 5 andre gravhauger med 10 - 100 m mellomrom. Alle er runde røyser, 3 - 4 m i diameter, ca. 50 cm m høye. Opp for det nordligste av de nye sjøhusene og rett for utløpet mellom Hestøya og Stangholmen, er i skråningen en avlang røys, 11 x 5 m stor og 1 m høy. Stien går tvers over den. De 5 siste gravrøysene er runde, 4 - l0 m i diameter og 50 cm høye og finnes like i nærheten sør for langhaugen. Den siste i rekken er den største, men er opprotet i sentrum.

Stangholmen
Stangholmen er en liten, lav øy i Hestøysundet og har 6 gravhauger med steinkjerne, dekket av et jordlag. Det er 5 rundhauger, 4 - 8 m i diameter og 0,5 - 1 m høye og en langhaug, 12,5 x 3 m stor, men helt lav. En av rundhaugene har en grøft rundt langs foten. Av gravfunnene er det 2 mannsgraver fra vikingtid hvor det ble funnet jernøks, jernsverd, spillebrikker av bein, bronseskålvekt og brynesteiner. I en kvinnegrav fra folkevandringstid ble det funnet en kam og hårnål av bein.

Skau
Skau kalles den nordligste delen av bebyggelsen på Sørarnøy. En eng i en liten dal vest for husene ligger en godt bevart rund gravhaug av jord som er 10 m i diameter og 1 m høy. I Skauåsen er det 4 gravhauger, en oval røys som er 11 x 8 m stor og 1 m høy med fotkrans av stein, og utenfor fotkransen en grøft rundt en del av foten. Den 2. er en opprotet rund gravrøys som er 8 m i diameter med en fotkrans av stein. Den 3. er en langhaug, 11 x 5 m stor og den 4. er en firkantet haug som er 5 x 6 m stor med en rektangulær fotkrans av stein.

Skauholmen
Skauholmen er landtungen øst for bebyggelsen på Skau. Her ligger 3 rundhauger. De er 4,5 - 7 m i diameter og 0,5 - 1 m høye. Alle 3 er omrotet og har vært utgravd. Den midterste inneholdt en mannsgrav fra folkevandringstid som inneholdt en bronsespenne, jernspydspiss, og en skjoldbule av jern.

Krinsandhaugen
På toppen av Krinsandhaugen, på Søarnøyas nordøsthjørne, ligger en oval gravhaug som er 6 x 8 m stor og 0,5 m høy.

Burøya
På Sørarnøyas nordvestside ligger det en litt større holme som heter Burøy. På Burøys østside er det en flat og rund brolegning som er 9 m i diameter, omgitt - utenfor et ringformet mellomrom - av en ringvoll av stein som er 2 - 3 m bred og ca 75 cm høy. I vollens østside står en bautastein. Gravtypen er ikke vanlig. Røssøya
På Sørarnøyas vestside ligger en litt større holme som heter Røssøya. Her er en rund og flat steinlegning som er 4 m i diameter som er omgitt av en ringgrøft og utenom den en ringformet steinvoll. I sentrum er en branngrav fra jernalderen. Gravtypen er ikke vanlig. Litt vest for denne er en liten, rund gravrøys av vanlig type.

Litt.: Th. Sjøvold, The Iron Age Settlement of Arctic Norway I, 1962. P. Simonsen, Funn og Fortidsminner i Gildeskål og Beiarn, 1962. (Funnene fra Stangholmen er i Tromsø Museum.)

Ljønes, Skjerstad kommune
Gravhauger. Ljøneshalvøya ligger på vestsiden mellom Misværfjorden og Skjerstadfjorden. Innen gården Ljønes' område fantes tidligere 59 gravhauger, hvorav 48 eksisterer i dag, fordelt på 3 gravplassområder. Ljønes kan enten nås med ferge direkte fra Vågan på riksvei 80, eller man kan kjøre rundt vestsiden av Misværfjorden og komme sørfra til gården.

Ljønes
Her er en typisk gårdsgravplass. 20 helt eller delvis bevarte gravhauger ligger i innmark mellom gården og sjøhusene, ute på selve Ljøneset. De ligger fritt på jevnt terreng og er lette å finne. Opprinnelig var det 28 hauger, fordelt på 5 langhauger og 23 rundhauger. Rundhaugene er bygd av sand og jord og er 10 - 21 m i diameter og 3 - 4 m høye. En av langhaugene er 35 m lang. Flere av gravhaugene har ringgrøft. Ved utgravninger ble det gjort funn i 11 av haugene. I mannsgravene ble det funnet 3 jernsverd, jernfil, jernpilespiss m.m. I kvinnegravene ble det funnet 4 bronsespenner, glass- og leirperler, gullfingerring, beinskje m.m. Gravhaugene er fra folkevandringstid, merovingertid og vikingtid.

Graddan
En typisk gårdsgravplass som spenner fra folkevandringstid til vikingtid ligger østligst på halvøya, nord for fergekaien, ligger det i skogen 17 større gravhauger og en bautastein. Bautaen er 1,80 m høy og står på en lav rundhaug. De øvrige haugene ligger innen 100 m radius i alle retninger fra bautasteinen. Det er 15 rundhauger som er 4 - 9 m i diameter og 0,5 - 1 høye og 2 langhauger som er 9 x 5 m og 16 x 6 m store. Noen er jordhauger, andre har en kjernerøys med jord over, og en gravhaug er en ren steinrøys plassert direkte på svaberget. Enda en liten bautastein står på en hang. Utgravninger har gitt funn av mannsgraver (3 jernøkser, 2 jernspyd, jernbor, jernsverd, jernpilespiss, jernkniv og jernskjoldbule, 3 bryner, 1 beltestein, 2 leirkar m.m.) og kvinnegraver (5 bronsespenner, mange glassperler, beinkam, bryne m.m.)

Ljønesvika
I skogen sør for gården, på hellingen ned mot Ljønesvika, er det øverst en gruppe på 9 hauger, lenger nede en annen på 4 hauger, og helt nederst ved stranden ligger den 14. haugen. Av disse er 2 langhauger, 12 x 5 og 30 x 8 m store, mens de øvrige er rundhauger, 6 - 18 m i diameter, 0,5 - 1,5 m høye. De fleste er av jord og sand, et par har steinkjerne med jordlag over og en haug er helt av stein med et åpent gravkammer i midten. Den nederste haugen har ringgrøft. 7 av haugene er utgravd og det ble funnet bl.a. jernsverd og jernkniv, sømglatter, en perle av glass, bronsespenne, 4 leirkar. Gravene inneholdt brente bein og 2 graver synes å ha vært båtgraver. Gravene er fra folkevandringstid til vikingtid.

Litt.: Th. Sjøvold, The Iron Age Settlement of Arctic Norway I, 1962, P. Simonsen, Funn og Fortidsminner i Indre Salten, 1958. (Funnene fra Ljønes er i Tromsø Museum.)

Leivset, Fauske kommune
Offerplass og gravrøys. Den ligger på østsiden av riksvei 6, et par hundre meter sør for veiskillet, hvor veien til Leivset tar av mot vest. Ved grustakets sørside er ut mot veien en liten omrotet gravrøys fra jernalderen. Ved nordsiden av den, helt ut mot veien, ligger en offerplassen. 2 svære naturlige steinblokker ligger midt på en oval, åpen plass som er 6 x 10 m stor. Jordbunnen på plassen er sort og fet av aske og organiske offerrester. Rundt er en delvis nedrast mur av steinblokker. Muren er nå ca. 2 m bred og ca. 1 m høy, men har opprinnelig vært høyer. Offerplassen er ikke datert.

Mjønes i Bodin, Bodø bykommune
Gravhauger. På Skjerstadfjordens nordside, skyter en halvøy ut, og her ligger gården Mjønes. Veien til halvøya tar av fra riksvei 80 omtrent midt mellom Fauske og Bodø. Storøya kalles den indre del av halvøya mens den ytre delen kalles Lilleøya. I alt har det på Mjønes vært minst 25 gravhauger, men av de 17 - 18 bevarte er mange skadde og omrotete. De forteller om en rik og tett jernalderbygd, som korresponderer med den på Ljønes overfor. Det bør nevnes at gårdsnavn på -nes ofte tilhører det tidligste norske landnåm i Nord-Norge (ca. 200 - 400 e. Kr.). Dette tidlige landnåm har stor sett holdt seg til hovedleia langs kysten. Skjerstadfjorden danner her en unntakelse. Det er den eneste nordnorske fjord, hvor den norske bygd helt fra første stund strakte seg innover helt til fjordbotnen og delvis oppover dalene.

Asphaugen
Gårdsgravplass. Når man kommer ut på Storøya, har man til venstre et grustak som kalles Asphaugen. Her var tidligere en stor gruppe hauger, men de fleste er forsvunnet pga. grusgravingen, men bare 2 hauger synes å være gått tapt uten undersøkelse. Det er funnet både kvinnegraver (beinnål, bronsesølje og 2 leirkar) og mannsgraver (gullbrakteat, 3 jernsverd, 2 spyd, 2 økser og skjoldbule av jern) fra folkevandringstid, merovingertid og vikingtid. Det er helt eller delevis bevart 9 - 10 gravhauger rundt grustakets kanter mot SØ, NØ og NV. Haugene er av steinblandet grus, runde og 7 - 15 m i diameter, 0,5 - 1,5 høye. I 2 av dem kan det sees rester av steinbygde kamre.

Storøyas sørside
Ca. 600 m SØ for Asphaugen, på motsatt side av veien på Storøyas sørside, ligger en gruppe på 6 gravrøyser som ligger tett sammen, dekket av lyng og tett kratt.

Lilleøya
Etter å ha passert eidet til Lilleøy, finner man litt før man når innmarka, en stor rundhaug og en langhaug. Rundhaugen er noe skadet.

Litt.: P. Simonsen, Funn og Fortidsminner i Indre Salten, 1958. (Funnene fra Mjønes er i Tromsø Museum.)

Saltstraumen i Bodin, Bodø bykommune
Et besøk til den velkjente malstrømmen kan kombineres med besøk av fortidsminner. Det gode "straumfiske" har alltid trukket bebyggelse til seg. Det er flere steinalderboplasser på begge sider av Saltstraumen, men der ingen synlige minner om dettet. Dramatiske begivenheter utspilte seg ved Saltstraumen i 997, da Olav Trygvason overfalt og drepte høvdingen Raud den Ramme på Godøy. Povl Simonsen mener at sagaens Godøy er den nåværende Knaplundøy, og at høvdingegården har ligget ved Saltstraumen, som spiller en stor rolle i begivenhetene. Hverken kong Olav eller senere Snorre Sturlason har forstått malstrømmens natur, men tilskrevet fenomenene Rauds trollkyndighet. Dette var det som ga opphav til drapet.

Gangvollen
Jernalderminnene er samlet nær området øst for Ripnes fergekai som kalles Gangvollen. Her ligger 11 gravhauger oppover i lyngmoen. Nede langs stranden mellom fergekaien og turisthotellet er det noen få hauger.

Geitvågen i Bodin, Bodø bykommune
Gravhauger fra jernalderen. Innenfor selve det inngjerdete området til Geitvågen friluftsområde med leirplass og friluftsbad finnes 5 runde gravhauger som er ca. 6 m i diameter. En er en steinrøys, mens de andre er bygget av jord og sand. Røysen ligger nede ved stranden av viken, 2 hauger lenger NØ, opp mot inngangen fra veien, og de 2 siste på Skjåneset utenfor viken mot havet. Nærmere datering enn jernalderen foreligger ikke.

Ness, Hamarøy kommune
Flere uutgravde vikingegraver på Ness i Hamarøy kommune. Disse er registrert hos Fylkesarkeologen på Fylkeshuset i Bodø.

Uteid, Hamarøy kommune
En jernaldergravplass ligger på gården Uteid i Hamarøy. På Dragseidet ved Sagfjorden ligger en offerplass. En kommer til Uteid langs riksvei 81 forbi Hamarøy kirkested.

Funnene fra Uteid er utstilt i Tromsø Museum.

Sørkil, Hamarøy kommune
Langs riksvei 6 kommer man til Sørkil. Mellom veien og stranden ligger her et bolighus ca. 100 m sør for butikken. I hagen på husets sørside ligger en terningformet steinblokk, ca. 1,5 x 1,5 x 1,5 m stor. Offersteinen er tilsynelatende plassert på andre steiner på en liten høyde, men sannsynligvis er plasseringen naturlig, og at det er omgivelsene som er gravd ut. På steinens toppflate er en stor, skålformet fordypning, omgitt av en uthogd fure som danner et rektangel med krysninger i hjørnene. Vi vet ingenting om bakgrunnen til denne steinen, men at den er eldre enn noen skriftlig tradisjon kan være rimelig å anta. Det er funnet 2 tilsvarende steiner i Salten, men disse er nå ødelagt.

Engeløya, Steigen kommune
Fortidsminner av alle slag fra jernalder og middelalder finnes på Engeløya i Steigen. De mest severdige er på øyas SV hjørne i omegnen av Steigen kirke. Man kommer til Engeløya med bilferge.

Gjerdet
Gravhauger. På gården Gjerdet, er det på søndre side av veien en gruppe på 5 store gravhauger i innmarka ned mot sjøen. Det er 4 rundhauger, 13 - 22 m i diameter, 1,5 - 3 m høye. Langhaug en er 47 x 10 m stor. Alle er jordhauger og er mest sannsynlig fra jernalderen, men noen av gravhaugene kan være fra bronsealderen. Ved siden av langhaugen er utgravd en hustuft fra tidlig middelalder.

Langsteinen
2,5 km vest for Gjerdehaugene står Nord-Norge høyeste bautastein som rager 6 m i været. På baksiden er en del bumerker som viser hen til at den i middelalderen var skillemerke mellom gårdene Laskestad og Steigen. Men bautasteinen er eldre enn dette, og sannsynlig står den oppå en liten gravhaug. Sør for veien ligger 3 ødelagte gravhauger fra jernalderen som er 7 - 14 m i diameter og 1,5 - 1,75 m høye.

Sigarshaugen
Vest for Steigen kirke ligger Sigarshaugen som er Nord-Norges største gravhaug. Det er flere gamle omrotninger i den, men likevel er den ennå 35 m i diameter og 3 m høy. Den består av jord og sand over en kjernerøys av stein. Toppen danner en 20 x 17 m stor flate. Det kjennes ingen funn fra den, og er derfor udatert, men den er vel fra merovingertid eller vikingtid.

Hagbartholmen
Ved Steigen kirke går en arbeidsvei ned til stranden og over til den lille øya Hagbartholmen. På Hagbartholmen er det et gravfelt fra vikingetiden bestående av 15 rundhauger, 3, 5 - 9 m i diameter, men ganske lave. 2 langhauger som henholdsvis er 8 x 3 m og 6 x 4 m store. Her er også en firkantet steinsetning, 9 X 8 m stor. Etter utgravingen ligger flere av haugene nå med synlig fotkrans og steinkammer. Mellom gravene står det en 1,5 m høy bautastein. Utgravingen har gitt funn fra eldre jernalder, men de fleste fra vikingtid (jernvåpen, bronsesmykker, glassperler m.m.). Det ble også gravd ut en hustuft fra jernalderen på gravfeltet.

Vollmoen
Bak Sigarshaugen kan man følge en sti nordover langs fjellfoten til Vollmoen, den flate moen innerst i vinkelen mellom Steigrind og Vesthornet. Stien er en trafikklinje som stammer helt fra den eldste bofaste kolonisering her, ca. 400 e. Kr. På Vollmoen finnes Steigenanlegget, det best bevarte av de nordnorske stjerneformede tun fra jernalderen, et såkalt "høvdingetun". Det består av en sentral, oval plass med en offerhaug i midten og 16 - 17 hustufter radoært ut derfra. Utenom anlegget er på moen og i fjellfoten 20 større og mindre gravhauger og lengre mot vest og sørøst enda 4 gravhauger. Funnene er som er gjort på er sparsomme, men anlegget dateres til vikingtiden (900-årene e. Kr.). Ca 125 m sør for anlegget inne i kanten av en furuplantning, ligger tuftene etter en gård. De er fra jernalderen og ble derfor antakelig forlatt og forsvunnet før det stjerneformede tunet ble anlagt. Det er to bygninger i vinkel, den ene måler 17 x 6,5 m stor, den andre måler 12,5 x 6,5 m stor.

Naustene under Steigtind
Her ligger to nausttufter fra vikingtid. De vender den åpne gavlen mot havet og har en langvegg felles. Innvendig er de 14 og 17 m lange og 5 m brede. Uten tvil hører de sammen med "høvdingetunet" på Vollmoen. Bøanlegget
Følger man veien videre rundt Steigtind går veien tvers gjennom det såkalte "Bø-anlegget". Det er ikke så godt bevart som "Steigen-anlegget", men er ellers av helt samme stjerneformete type. Det består av 12 tufter som ligger radiært. Tuftene er 5 - 8 x 8,5 m store. Om det har vært en offerhaug i sentrum, er uvisst, da kjøreveien går inn anleggets ene port, tvers over sentralplassen og ut gjennom den andre porten. Et lite stykke fra anlegget mot NV ligger 3 - 4 små gravhauger, nesten skjult av den høye lyngen, og på veiens østside er det tett syd for anlegget en stor rundhaug, 17 m i diameter, 11,5 m høy. Selve tunanlegget er datert til folkevandringstid, og storhaugen er krigergrav fra 4. århundre e. Kr. (jernsverd med bronse håndtak, to jernspydspisser, jernpilespisser, skjoldrester av tre, jern og bronse, lærbelte med bronsebeslag, gullfingerring, leirkar). Graven lå i en kjernerøys midt i haugen som ellers var av jord. Bøanlegget er mye eldre enn Steigenanlegget, og vi kan tro at høvdingesetet opprinnelig har vært på Bø og først ca. 900 e. Kr. er flyttet til Vollmoen. Dermed danner Bøanlegget forbindelse mellom de nordnorske vikingetidsanlegg av denne type og de tilsvarende sydvestnorske fra eldre jernalder.

Litt.: W. Slomann i Viking XXIII, 1959, s. 1 - 34. - H. E. Lund i Håløygminne IX, 1953, s. 71- 80 - sm. X, 1959, s. 244 - 250 - Stav. Mus. Årbok 1955, s. 101-107. (Funnene fra Vollmoen, Hagbartholmen og Bøanlegget er i Tromsø Museum.)

Balstad, Tjeldsund kommune
Vikinggrav med bautastein. Gården Balstad ligger 34 km nord for Lødingen og 19 km sør for Tjeldsundbrua ved riksvei 19. Her er en liten gravhaug i innmarken og på den en flat bautastein, 25 - 30 cm bred og 1,86 m høy. Det er flere, delvis utjevnete gravhauger rundt omkring i innmarken. Gårdsnavn med endelsen "-stad" er vanlig på nybrott fra vikingetid, og er er ofte kombinert med navnet til den første eier eller rydningsmann - i dette tilfelle kan forstavelsen "Bal-" være av mannsnavnet Bale. Men det kan også være etter guden Balder. Gudenavn som 0din (On-), Tor, Uller (Ull-), Tyr (Ti-) og Balder (Bal-) finnes ofte i nordnorske stedsnavn. Gravplassen på Balstad, og særlig graven med bautaen på, henger høyst tenkelig sammen med vikingetidens landnåm her, enten rydningsmannen het Bale eller har vært Balder-dyrker.

Kongsvik, Tjeldsund kommune
Røysgravplass. I Kongsviks sentrum krysser den gamle veien riksvei 19 i en spiss vinkel. Følger man "gamleveien" østover så langt den er kjørbar og enda et stykke videre ut i utmarka langs stranden nedenfor den høyden som Balstad ligger på, finner man et gravfelt. Mellom lyng og einerkratt er det her en 60 m lang, 7 m bred og 1,2 m høy voll av rullestein som er en langrøys. Litt vest for den er nedenfor veien en røys, 6 m i diameter. Enda litt lengre vest er en ny langrøys som er 15 m lang, 6 m bred og 1 m høy. I vestenden støter den sammen med en annen langrøys, 15 m lang og 4,5 m bred - som ligger på tvers, slik at anlegget blir T-formet. Røysene er ubevokste og uten jordlag over steinene. Det er en del opprotninger i overflaten slik at langrøysene virker som flere sammenhengende graver, men hullene er fra ny tid. Man vet intet om antallet, alderen eller arten av gravene. At stedet kan ha utgjort et politisk og økonomisk sentrum, viser både stedsnavnet Kongsvik og det at det på selve gården er gjort et sort gullfunn fra jernalderen.

Gimsøy, Lofoten
På øya Gimsøy i Lofoten finnes fornminnemonumenter som viser at øya engang har hatt en sentral, politisk stilling og vært hjemstedet for en rik og mektig slekt. Tre av medlemmene kjenner vi navnene på gjennom Gimsøy-runesteinen. Da den ble funnet i 1868 lå den i veikanten, og ble da bragt til Historisk Museum i Bergen. Runene sier: "Nokke, Åses bror, reiste denne gravrøys etter Næves slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse kjennelige steiner". Runesteinen er 1,7 m lang. (se "Gimsøymonumentet" på Vinje).
Litt.: Gerd Høst, Norsk Tidsskrift for Sprogvitenskap XVIII, s.290 - 342.

"Gimsøymonumentet" på Vinje
På nordsiden av Gimsøy i Lofoten mellom Gimsøy kirke og veien til fergestedet på Sundklakk står den 1,34 m høye bautasteinen "Reka" i den sydlige veikanten. Dette er restene av det såkalte "Gimsøymonumentet". Her har det vært en gravplass med mange gravhauger som har gått tapt. Fra bautasteinen gikk det en rekke av 13 lave, spisse steiner ut, mens Gimsøy-runesteinen var den siste i rekka. Den lå da den ble funnet i veikanten, og 1868 ble den bragt til Historisk Museum i Bergen. Runene sier: "Nokke, Åses bror, reiste denne gravrøys etter Næves slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse kjennelige steiner". Runesteinen er 1,7 m lang, men da den stod oppreist var den ca. like høy som bautasteinen "Reka". "Reka" er altså den siste rest av et monument. Monumentet er antakelig fra tidsrommet år 900 - 950 e.Kr.

Saupstadmyra
Et "stjerneformet tun" ligger på en rygning som kalles Raet ca. 3 km sørvest for "Reka" (se over). Raet består av rullestein og grus og avgrenses mot vest og syd av myr. I jernalderen må her ha vært en stor grunn poll med en smal innseiling fra havet, en glimrende og godt beskyttet havn. Anlegget bestod av 7 hus som danner en hestesko som åpner seg mot myren. I motsetning til de andre slike anlegg, ligger det ikke på flat mark, men på hellende terreng i strandvollens nordskråning. Dateringen er usikker, etter som der ikke er gjort noen funn, men anlegget kan være fra folkevandringstid (400 - 600 e.Kr.). Tuftene er 5 - 7 m lange og 3 m brede innvendig og hele området er 32 x 20 m stort.

Borge, Vestvågøy kommune, Lofoten
Lofotr, Vikingmuseet på Borg i Borge. For over 1000 år siden var det et høvdingsete på Borg med et av de største husene vi kjenner fra vikingtiden. Huset som er 83 meter er rekonstruert. Museet har rekonstruksjoner av Gokstadskipet og en smie fra jernalderen. Åpent 23/05 - 31/8: Daglig kl. 10-19. Resten av året etter avtale. Adresse: Borg i Lofoten, Bøstad. Tlf.: 76 08 49 00. Ekstern link: Welcome to Lofoten - Norway

Leknes på Vestvågøy, Vestvågøy kommune, Lofoten
Leknesanlegget på Vestvågøy inne i selve tettbehyggelsen Leknes, på den sydvestlige del av Vestvågøy. Ta av fra riksvei 19 mot sydøst i den sydlige del av Leknes mot en fotballplass og et ungdomshus på høyre hånd. Straks før fotballplassen, helt i kanten av den og bare et skritt fra veien, finner vi de bevarte rester av Leknesanlegget. Det er her synlig 4 hustufter som ligger i en bue og er uten tvil rester av et større anlegg. De enkelte hus er 7,5 - 10 m lange og 3,25 - 4 m brede innvendig og begrenses av torvvegger. Funnene som er gjprt er fra folkevandringstid (ca. 400- 600 e. Kr.). Man vet at det har vært 4 tufter til der hvor veien går, og at minst 3 tufter ble rasert da fotballplassen ble opparbeidet. Det vites om rasering av gravhauger rundt anlegget, og også midt på sentralplassen skal det ha vært en haug. Leknes annlegget danner sentrum i et område med ca. 4 - 5 km radius, hvor jernalderminnene, særlig gravhauger, ligger uvanlig tett, noe som viser at området var en rik bondebygd helt fra landnåmsperioden før år 400. Gårdsnavnet Leknes bekrefter også dette, da navn med endelsen "-nes" ofte betegner gårder som ble grunnlagt før vikingtiden, og forstavelsen "Lek-" i betydningen !sportsplass" eller "stevneplass" er knyttet til sentrale steder av religiøs betydning.
Litt.: H. E. Lund, Håløygminne IX, 1953, s. 71 - 80. (Funnene fra Leknesanlegget er i Tromsø Museum.)

Holsneset, Vestvågøy kommune, Lofoten
Til Holsneset tar en av riksvei 19 i Leknes og kjører østover langs riksvei 815 til Fygle. I Fygle tar en av sydover mot Mortsund og Ure. Før Fygle skole tar man av vestover på Holsøyveien, som blir smalere og dårligere. Etter et par kilometer kommer man til et fiskebruk nede ved Leknesbukta, og derfra fortsetter man til fots på en sti sørover langs stranden. Ytterst på neset ligger den store nausttuften på Holsneset.

Holsneset
Nausttuften er fra vikingtid og har en innvendige lengde på 44 m, og en bredde på inntil 10 m og avgrenses på 3 sider av inntil 1,5 m høye voller. Huset har vært åpent i den gavlenden som vender mot sjøen. Holsnes-naustet passer til en tredvesessing. Så store skip var sjeldne, og sannsynligvis har vi å gjøre med et leidangsnaust fra årene omkring midten av 1000-tallet.

Holsøya
Utenfor Holsneset ligger Holsøy, forbundet med land ved en revle som er tørr ved fjære sjø. Her ligger i alt 23 røyser, fotdelt på 13 i "Vesterhaugen" og 10 i "Østerhaugen". De er bare så vidt dekket av jord og vegetasjon og er 0,5 - 1,5 m høye og og 3 - 12 m i diameter. 4 - 5 av dem er urørt, mens de øvrige er utgravd i sentrum, og tilsammen ses 8 - 9 åpne gravkamre. Disse er mannslange, oppbygd av flate heller og med svære dekkheller over. Ved 4 av gravene står oppreiste bautasteiner, i alt 8 bautaer. De fleste av haugene er rundhauger, men det er også to langhauger, hvorav den ene har en bautastein på toppen og en i hvert hjørne.

Lille Holsøy
Rett utenfor Holsøy ligger Lille Holsøy med 12 gravrøyser av samme type som på Holsøya. Øya kan bare nåes med båt.

Kuholmem
Rett syd for Lille Holsøy ligger Kuholmen med 3 - 5 røyser. Øya kan bare nåes med båt.

Ramsvik på Vestvågøy, Vestvågøy kommune
Gravhaug med bautastein. Tar av riksvei 815 i Fygle mot Mortsund og Ure, forbi Fygle skole, kommer man etter ca. 5 km til gården Ramsvik. Her i vestre veikant ligger en godtbevart gravhaug med 1,42 m høy bautastein, kalt "Pila", på toppen. Gravhaugen har fotkjede av stein helt rundt og utenfor den en ringgrøft. Ringgrøften er ødelagt av veien på den ene siden.

Molla på Værøy, Værøy kommune
Gravrøyser. Rullesteinsvollen Molla lgger på Værøyas nordvesthjørne. Strandvollen består av store rullesteiner og er ikke bevokst. Langs ryggen av vollen ligger 9 - 10 tunde ubevokste steinrøyser, hvor noen er omrotet. Det er gjort funn fra vikingtid, bl.a. et jernsverd og andre våpen. (Funnene er i Tromsø museum).

Hadsel prestegård, Hadsel kommune
Gravhauger. Du kommer til Hadselprestegård langs riksvei 19. Går man inn langs kirkegårdens sydside og så mellom våningshus og uthus, kommer man fram til et utsiktspunkt. Herfra ser man både gravfeltet ved Hadsel prestegård og til den lille holmen Risøy med sitt røysgravfelt. Begge gravfeltene er fra vikingetid som ved utgravinger gitt meget rike funn av bronsesmykker, jernvåpen, redskaper og smedutstyr. Fra utsiktspunktet går en vei til høyre og nedover til den nye riksveien, gjennom den tetteste del av gravfeltet som består av 7 - 8 godt bevarte gressgrodde gravrøyser. Nedenfor nyveien er to større rundhauger, men disse mer ødelagt, og ved veianlegget er en tredje fjernet. Følger man nyveien nordover og passerer veien til klokkergården nede ved sjøen, ser man enda 2 - 3 gravhauger på østre side. En av disse er en båtformet haug, 15 m lang og 4,5 m bred. Tilsammen er det over 20 gravhauger ute på Risøy og prestegården.
(Funnene fra Hadsel prestegård og Risøy er i Tromsø museum).

Hov på Langøy, Vesterålen, Hadsel Kommune
Gården Hov ligger ca. en kilometer øst for Sandnes fergeleie, på sørsiden av Langøya. Her er den runde bukta Råbogen. Det gamle navnet på bukta, "Snekkebogen", forteller om at bukta ha vært en glimrende havn og kanskje årsaken til bebyggelsen her. På det østre nesset er det 4 - 5 gravrøyser. På gården Rå ved østsiden av bukten har vært ca. 20 gravhauger og en flat brolegging med 4 bautasteiner i hjørnene som nå er borte, men funn vitner om bosetning fra ca. 400 til ca. 1050 e. Kr. Innenfor bukten, opp mot fjellfoten ligger 13 runde gravrøyser som er 3 - 8 m i diameter og ca. 0,5 m høye. Lenger vest er det minst 9 gravhauger ved fjellfoten. Området har hatt minst 52 gravrøyser, men idag er kun 27 er bevart. I området på nordsiden og østsiden av sommerfjøset oppe ved fjellfoten er 2 tufter fra jernaldren bevart, og en tredje på Lundhaugen. Nedenfor Lundhaugen finner vi to godt bevarte båtnaust, som ligger parallelit med åpne gavler mot sjøen. De er innvendig 12 og 14 m lange, 3 m brede, omgitt av jord og torvvegger. Området viser konturene av storgården Hov i vikingetid og tidligere. Ordet "Hov" betyr hedensk tempel, helligdom, hvor den hedenske gudsdyrkelse foregikk innendørs. Kanskje har hovet ligget på Lundhaugen, for her er det gjort funn som ikke vanlige på boplasser, men i graver. F. eks. kan nevnes 55 glassperler, 10 av dem importerte og 45 av innenlandsk tilvirkning, 2 spillebrikker, 14 spinnehjul og en del gryteskår av kleberstein, jernslagg og bronseslagg, en jernøks og flere bryner, og 2 forseggjorte og ornamenterte smiavlsteiner av kleberstein. Funnene tyder på at det har foregått mange aktiviteter her, mer enn bare vanlig beboelse. Navn på "Lund-" henviser ofte til hellige steder (jrf. hellige lunder") og det er nærliggende å tro at hovet kan ha vært her. I området er også en 9 x 12 m oval brolegning som vi ikke vet hva er benyttet til, men lignende steinsetninger har i S- og SV-Norge vært tolket som et horg - et utendørs kultsted under åpen himmel. Mye tyder på at gården Hov ved Snekkebogen ikke bare har vært en storgård, men også et religiøst sentrum.
Litt.: J. S. Munch i "Hofdasegl" 1960, hefte 4, 5. 106-114. (Oldsakene fra Hov og Rå er i Tromsø Museum)

Føre på Langøy, Vesterålen, Bø kommune
På vestsiden av Langøy og på holmene ved øyas sydvestside er mange og store gravplasser fra jernalderen. De fleste er grupper av gravrøyser. I 1955 gravde Tromsø Museum ut en slik gravplass på gården Føre, ca. 3 km syd for Strømme på riksvei 820. Mellom riksveien og sjøen, 300-400 m nedenfor veien, var det tidligere en langaktig rygg av flysand og i sandtaket fant man på en grav helt på bunnen av sanden. Utgravingen viste at det opprinnelig var bygd en rekke steinrøyser på flat mark i 300-årene e. Kr., men sandflukten skjulte etter hvert hele gravplassen. I 400-årene ble det anlagt ny rekke gravrøyser oppå den nye overflaten. Dette er andre eller tredje generasjon på stedet, men men sandflukten fortsatte, og snart var også disse gravene forsvunnet under sandmassene. En mannsgrav inneholdt jernsverd, 2 jernspyd, rester av skjold, leirkar, skjelett av en stor jakthund og en sverdslire med beslag av hvalbein. En kvinnegrav inneholdt tre hårnåler av bein og to av bronse, en ringsølje av jern, to spinnehjul, et leirkar, et glassbeger av romersk fabrikat og rester av et trekar med harpikstetning. I begge gravene var den døde lagt på en hjørnefell og lagt ned i en legemsstor steinkiste. Selve gravskikken er lik den vi finner på den sydlige del av Vestlandet, og derfra må innvandrerne være kommet, men funnet av mannens sverdslire viser at den spesielle nordnorsk gruppe av redskapstyper av hvalbein alt var begynt. En barnegrav fra folkevandringstid innholdt leketøy. I dag kan man på stedet se 4 - 5 av de utgravde steinkistene. De er omgitt av røysenes bunnlag av nevestore stein, nå synlig som en rund eller firkantet "brolegning", 5 - 6 m i tverrmål, og denne omgis igjen av en fotkjede av noe større stein. En av de firkantete gravene har små, oppreiste stein i hjørnene, og ved en annen ligger en kulerund stein, ca. 25 cm i diameter, funnet som toppstein i en røys. En slik steinkule kalles et "gravklot".
Litt.: P. Simonsen i "Ottar" nr. 20, 1959, 5. 3 - 8. Th. Sjøvold, The Iron Age Settlement of Arctic Norway, 1962, s. 75 - 81. (Funnene fra Føre er i Tromsø Museum.)

Flatholmenen i Steinlandfjorden, Vesterålen
Gravfelt. Flatholmen er ikke landfast, og en kan derfor bare komme dit med båtskyss fra gården Steinland ved på riksvei 821, mellom Frøskeland og Myre. På Flatholmen ligger et gravfelt med 15 gravhuager. 7 av disse er vanlige runde steinrøyser, 6 - 10 m i diameter og 1,2 - 2 m høye. Det er gravd i toppen i flere av dem, og en kan se en åpen steinkiste. De øvrige 8 gravhaugene er båtformete. De er spissovale steinsetninger, 0,5 - 1 m høye og er helt plane oppå. Kantsteinene og de større stevnsteinene viser tydelig den ovale form, men ellers er gravene gressgrodde. Skipenes lengde varierer fra 7,5 m til 14 m, bredden er 3,5 - 4,5 m. I en av dem er det nå synelig en liten steinkiste eller steinkasse som innvendig bare måler 40 x 60 cm vid og 30 cm dyp. Steinkassene er vaneligvis plassert midt i båten og rommer ubrente bein av den avdøde. Om de bårformete røysene på Flatholmen skal oppfattes som symbolske skip, eller om det her er begravd et virkelig skip, kan først en utgraving vise. Gravplassens alder er sikker, men antakelig er den fra vikingetid. Alle båtgravene er omtrent likt orientert ved at de stevner mot nordøst. Både båtgravene og de runde røysene er som regel omgitt av en fotgrøft.

Andøya, Vesterålen, Andøya kommune
Andøya er en 490 km² stor, langstrakt øy i Vesterålen, ytterst mot Nordishavet. Øya har store myrstrekninger som i våre dager ikke er jordbruksbygder, men funn har vist at det i jernalderen og middelalderen var bl. a. bosetninger i myrområdene på Andøyas østkyst, noe som antakelig skyldes at myrene på Andøya i tiden 800 - 1200 ikke vært så bløte som i dag. Øya er rik på fortidsminner. I følge sagaene skal det på Andøy ha vært et kongerike kalt Omd, som er Håløygjarlenes opprinnelige ætteland. Det er da tenkelig at Åseanlegget har hørt til dette høvdingesete. Snorre regner opp 22 konger og jarler i Omd, men bare tre slektledd kan betraktes som historisk sannsynlige. De skal ha regjert i tiden ca. 550 - 6OO e. Kr. Den eldste av dem var kong Godgjest, som mistet livet ved Ramsså nær Andenes.


Helleristningsfeltet i Nordland.

TROMS

Kvæfjord kirkegård, Borkenes, Kvæfjord kommune
På Borkenes i Kvæfjord står en bautastein inne på kirkegården, sør for Kvæfjord kirke. Den er 150 cm høy og spiss og heller mot nord. Denne helling har gitt opphav til sagnet "Tore Hunds pil" I følge sagnet er Tore Hund på Bjarkøy blitt et hedensk troll som skyter sin pil for å knuse den nybygde kirken i Kvæfjord. Pilen rammer imidlertid fjellet Toppen i Toppsundet utenfor Harstad. Pilen slår hull i fjellet (hullet i Toppen ses fra hurtigruten), og dette bremser den, slik at den står i jorden 20-30 m før kirken. Bautasteinen er da pilespissen. Noen grav eller gravhaug kjenner man ikke, men det har vært anlagt begravelser i nyere tid helt inn til bautaen fra alle sider, så sporene av en eventuell gammel grav vil være ødelagt.

"Slottet" i Harstadbotn, Harstad bykommune
En meget sjelden forminnetype i Nord-Norge er bygdeborgene, men i Harstad sydlige utkant er en godt bevart bygdeborg, fra gammel tid kalt "Slottet". Overfor Seljestad folkeskole går en liten sidevei ned mot stranden, og her er en isolert fjellknaus, godt synlig på avstand fra alle sider, ca. 100 m i diameter og henimot 30 m høy. Oppstigningen er lettest på østsiden, ovenfor Harstad yrkesskole som er den opprinnelige inngangen til borgen. Selve borgen omfatter knausens topp, 35 x 35 m stor. I sør, vest og nord er det hengebratt og helt ubestigelig. I øst, hvor terrenget er slakere, er hele knausen sperret av en 38 m lang grov steinmur, opprinnelig 1,5 m høy, men nå er full høyde bare bevart på sørsiden av inngangen. Når man har passert sperremuren, har man en lang oppstigning mot toppplatåer, til venstre flankert av en lang, lav sidemur. Det har vært en tilsvarende mur langs bergkanten til høyre, men av den er bare lite igjen. Borgens brønn vises som en senkning oppe på platået med vann og mudder i. Her er også firkantete senkninger som er husrester fra jernalderen (men her er det også rester etter tyske bunkers fra siste krig). Det har ikke vært foretatt utgravinger her, slik at dateringen av "Slottet" helt uviss, men man går ut fra at den er fra folkevandringstid (ca. 500 e. Kr.), da dette har vist seg å være den vanlige alder på de bygdeborger som hittil er utgravd lenger sør.
Litt.: Trondenes Bygdebok, bind IV, s.34. - Th. Petersen i "Viking" VI, 1952, s. 31.

Trondenes prestegård, Trondenes, Harstad bykommune
Med utgangspunkt i middelalderkirken på Trondenes vil en finne mange minner fra oldtid og middelalder. Man kan betegne hele området nedenfor kirken til havet på vestsiden av nesset som et uvanlig godt bevart kulturlandskap med bl.a. "løveng". Foruten kirken, festningsverkene og prestegården, er det her flere steder på prestegårdsområdet helt eller delevis bevarte gravrøyser som antakelig er fra vikingtid.

Sagaøya Bjarkøy
Bjarkøy var fødestedet til sagaskikkelsen Tore Hund. Øya er rik på kulturminner, og langs en tilrettelagt kultursti finner du bl.a. gravplasser, nausttufter, Tore Hunds minnebauta og bygdemuseet på Øvergården. Informasjonsbrosjyre fås på Turistinformasjonen på Bjarkøy eller i Harstad. Tilgjengelig sommer og høst. Adressse: Bjarkøy. Tlf.: 77 04 85 00

Klebersteinsbrudd i Troms fylke
Det er flere klebersteinsbrudd i Troms fylke. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet.
Det finnes brudd i de midtre og indre områdene i Gratangen, Dyrøy, Indre Senja, Rossfjord-området, Lenvik og Hinnøya. På Hinnøya er det tatt ut kleber under byggingen av Trondenes kirke. Ved Reinsfjorden i Tranøy har befolkningen på stedet tatt ut kleber til fiskeredskaper gjennom tidene, men om disse bruddene har forhistoriske tradisjoner, er vansklig å si, men godt tenkelig.

Helleristningsfeltet i Troms.


FINMARK

Selvika kulturminneområde
Kulturminneområdet har spor etter boplasser fra flere perioder, helt tilbake til yngre steinalder. Det er også gunnet spor etter samiske bosetning. Området er tilrettelagt med stier, bålplasser og merkede løyper. Tilgjengelig sommer og høst. Adresse: Havøysund.

Mortensnes kulturminneområde - Ceavccageaðge
Kulturstien begynner ved informasjonshallen og leder til et utvalg av kulturminner: hustufter fra ulike tidsepoker, et stort antall førkristne graver og flere offerplasser. Nede ved sjøen står en rekonstruert sjøsamisk felles gamme som er åpen for publikum. Tilgjengelig ca. 15/06 - 31/08. Daglig kl. 11 - 18. Adresse: Varangerbotn. Tlf.: 78 95 82 55.


Klebersteinsbrudd i Finmark fylke
Det finnes klebersteinsbrudd i Finmark fylke, men de er antakelig ikke av gammel dato. Slike brudd kan både vise seg som dagsbrudd rett i fjellveggen eller som gruver, men disse er ikke ikke særlig dype. Ofte ser en påbegynte emner som ikke er hugget løs fra fjellet før aktiviteten opphørte i bruddet.
Det er et brudd på Voldstranden i Alta hvor det har blitt brudt ut stein til kakkelovner i nyere tid. I Karasjok forekommer navnet "Asse-bakte" som på samisk betyr klebersteinsfjellet, og her er det brudd.

Helleristningsfeltet i Finnmark.

Under konstruksjon!



Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Sist oppdatert 22.06.2008 kl. 18.04.30