VIKINGENES BRETTSPILL

Vikingene hadde flere typer spill. Dette viser funn av blant annet terninger og brettspill. I Voluspå kan vi lese at gudene spilte brettspill på Idavollen:

8.
Glade i tunet
tavl de spilte,
gull i mengde
manglet de aldri,
til tre trollsterke
tussemøyer,
kom fram til æser
fra jotunheimen.
8.
Tefldu í túni,
teitir váru,
var þeim vettergis
vant ór gulli,
uns þrjár kvámu
þursa meyjar
ámáttkar mjök
ór Jötunheimum.

Under får du opplysninger som gjør deg i stand til å lage ditt eget spill. Om du vil tegne spillebrettet opp på papir, papp, lær eller skjærer spillebrettet i en treplate er opp til deg. Hva du bruker som spillebrikker er det bare fantasien din som setter grenser for.

HNEFATAFL
Hnefatafl var populært i Skandinavia så tidlig som år 400 e.Kr., og vikingene brakte det med seg til land de erobret. Gjennom århundrene forandret spillet seg og forskjellige versjoner er funnet i utgravninger på steder fra Irland i vest til Ukraina i øst.

I manuskripter blir spillet av og til nevnt og omtalt som Hnefatafl eller "Kongens bord". Det hadde sin storhetstid i landene i Nord-Europa under middelalderen. Spillet begynte å miste sin popularitet i det 11. århundre da sjakk ble mer og mer utbredt. Det fortsatte imidlertid lenge å bli brukt på avsidesliggende steder. Hnefatafl ble registrert brukt, av akademikere, siste gang i Wales i 1587 og i Lappland i 1723.

Spillebrettet har antakelig hatt svarte og røde ruter. I et håndskrift av Fridtjov den frøknes saga sier Fridtjov at han vil sitte på den fagre ruta, og mener da antakelig at han spiller på røde ruter.

Hnefatafl oppsett Spillet handler om en vikingkonge som blir angrepet i borgen sin. Med hjelp av mennene sine skal kongen ta seg fram til en av de fire mørke hjørnerutene. Det gjelder for han å kunne rømme før motstanderne får tak i ham. Angriperne skal prøve å slå kongen før han når en av hjørnerutene.

For å spille hnefatafl trenger du en kongebrikke, åtte hvite brikker, seksten sorte brikker samt et brett med 9x9 ruter som vist til venstre.


Spilleregler
  • Startoppstillingen er slik som vist over.
  • Kongen har spillebrikken ®.
  • Kongens menn er de hvite brikkene.
  • Angriperne, de svarte brikkene, begynner spillet.
  • Brikkene kan bare flyttes vannrett eller loddrett som tårnet i sjakk.
  • En brikke kan ikke hoppe over en annen brikke.
  • To brikker kan ikke stå i samme rute.
  • Utslåtte brikker skal fjernes fra brettet.
  • I de fem mørke rutene, hjørnerutene og midtruten, kan bare kongen stå, men de andre brikkene kan passere dem.

    Hvit slår svart
    Et eksempel på hvordan hvit slår svart.
    En motstander slår motstanderens brikke ved å stille to av sine egne brikker på hver side av motstanderens brikke, vannrett eller loddrett.
    Dette gjelder for begge farger.


    Hvit slår to svarte
    Et eksempel på hvordan hvit slår to svarte.

    En motstander slår motstanderens brikke ved å stille to av sine egne brikker på hver side av motstanderens brikke, vannrett eller loddrett.
    En kan altså slå flere av motstanderens brikker med et trekk. Dette gjelder for begge farger.


    Hvit slår svart
    Et eksempel på hvordan hvit slår svart.

    En kan ta i bruk de mørke rutene for å slå motstanderen.
    Dette gjelder begge farger.


    Hvit slår svart
    Et eksempel på hvordan hvit slår svart.

    Kongen kan delta i erobringen av motstanderens brikker på samme måte som øvrige brikker.


    Hvit slår ikke svart
    Et eksempel på at hvit ikke slår svart.

    En kan ikke ta kanten av brettet til hjelp for å slå en motstander.

    Dette gjelder begge farger.



    Svart slår ikke hvit
    Et eksempel på at svart ikke slår hvit.

    Du kan flytte inn mellom to motstanderbrikker uten å bli slått.
    Dette gjelder begge farger.



    Svart vinner
    Svart vinner!

    Svart vinner dersom han kan ta kongen ( ® ).

    Framgangsmåten er den samme som når en slår ut vanlige motstanderbrikker.


    Svart vinner
    Svart vinner!

    Dersom kongen står i midtruta må kongen omringes fra fire kanter.


    Svart vinner
    Svart vinner!
    Står kongen inntil midtruta, trengs det bare tre motstandere for å slå han.
    Den fjerde svarte brikken blir erstattet av midtruta.


    Hvit vinner Hvit vinner!
    Hvit vinner dersom kongen klarer å ta seg fram til en av de 4 hjørnerutene.
    Trekket før kongen kan flyttes til en av hjørnerutene, skal hvit varsle dette med å si "Se opp!". Kan kongen flyttes til to av hjørnerutene, skal hvit varsle dette med å si "Se dobbelt opp!"

    (Kilde for spilleregler: Arkeologisk museum i Stavanger.)

    Et svensk firma har laget et PC-spill på grunnlag av Hnefatafl, og du kan
    prøvespille det dersom du har støtte for java.

    HALATAFL
    Halatafl er et jaktspill. Det finnes i mange varianter bl.a. med flere brikker. Spillet handler om noen gjess som samlet skal forsvare seg mot en rev, eller om man vil en rev som jakter på en gruppe gjess. Den versjonen som jeg presenter har 13 gjess
    (her svarte brikker) og en rev (her hvit brikke) og er antakelig den eldste kjente utgaven.

    Startoppsett Halatafl Startoppstillingen er som vist til venstre.

    Brikkene kan flyttes langs alle streker, diagonalt, horisontalt og vannrett til nærmeste skjæringspunkt eller posisjon, hvis denne er ledig. Utslåtte svarte brikker fjernes fra brettet. Svart kan ikke slå hvit ut av brettet.

    Svart begynner spillet. Svarts oppgave er å flytte sine brikker slik at de stenger hvit inne og hindre at hvit slår ut svarte brikker. Når svart har greid å stenge hvit inne, slik at hvit ikke kan flytte eller utrette noe mer, har svart vunnet spillet.

    Hvit brikke sin oppgave er å slå ut så mange svarte brikker som mulig for å hindre at hvit selv blir stengt inne. Det er kun hvit som kan slå ut brikker. Når hvit har slått ut så mange svarte brikker at svart ikke kan stenge hvit inne, har hvit vunnet spillet.

    Hvit kan slå ut svarte brikker når hvit står inntil en svart brikke, og posisjonen på motsatt side er ledig, dvs. når hvit kan hoppe over en svart brikke. Hvit får da ny posisjon på andre siden av den utslåtte svarte brikken. Den utslåtte svarte brikken fjernes fra brettet. Hvit kan i samme trekk forsette å slå ut svarte brikker så lenge hvit lander ved siden av en svart brikke og posisjonen på motsatt side av svart er ledig - nærmest slik det flyttes i Chinasjakk, men forskjellen er at de svarte brikkene hvit hopper over, blir slått ut og fjernet fra brettet.

    Svart kan ikke hoppe over noen brikker, hverken egne brikker eller hvit brikke - svart kan kun flytte til nærmeste ledig posisjon.

    Svart vinner Svart vinner

    Eksempler på hvordan svart vinner.




    (Kilde for spilleregler: Dataspillet halatafl fra www.rocketdownload.com)

    Download
    Halatafl som dataspill for Windows.

    SAKKO
    Sakko er et brettspill med terninger og brikker som har vært kjent i noen bygdelag i Nord-Troms helt opp til vår tid, men det usikkert hvor gammelt spillet er. Sakko kan være et lappisk spill, men det kan også være at lappene har arvet det, da det synes å være mest spredt i kyststrøk. Sakko kan være så gammelt som fra vikingtiden, men formen på kongebrikken peker i en retning om at det kan være fra katolsk tid i Norge, da toppen av kongebrikken minner om en bispestav.

    Det er usikkert hva Sakko betyr. Friis anså Sakko som en forvrengning av sjakk, mens andre antar at Sakko er et ord som er lånt fra oldnorsk, som betyr pengebot, men noen sikker datering eller på spillets opphav har man ikke. Til sammenligning kan nevnes at kjennskapet til vikingenes brettspill, Hnefatafl, er bl.a. bevart gjennom kilder oppskrevet fra Lappland i 1723.

    Vanligvis er Sakko-brettet en treplate eller fjøl med 3 x 13 ruter på, men antall horisontale ruter og brikker har variert litt gjennom tidene. I eldre tid skar man rutene inn med kniv. Brikkene og terningen har vært skåret i alt fra tre, hvalbein, hvalrosstenner, horn fra diverse dyr og til støpt i bly.

    sakko

    Terningen er spesiell i Sakko, den har kun fire sider som viser "øyne"
    (se bildet over), da to motstående endeflater er pyramidelignende som hindrer terningen i å ligge på dem. De andre fire sidene som viser "øyne" er merket X (kalt Sakko), I (en), II (to) og III (tre).

    Kongen-brikken er en pyramideformet figur litt større enn soldat-brikkene, og toppen er alltid dratt ut til en større eller mindre krok.
    (Selvsagt ikke nødvendig om du vil lage spillet - det viktigste er å holde orden på hvilke brikker er hvem). De to deltagerens soldater ble merket slik at man så forskjell på dem, enten ved å gi de forskjellige farger, eller ved å gi den ene eller den andres soldater et skåret hakk.

    Spilleregler
    To deltakere spiller mot hverandre med 12 soldater. Man trekker lodd om hvem som skal begynne, eller man kaster med terningene. Den som da først får opp x sakko, begynner. Spillet forgår med to sakkoterninger.

    Soldatene er stilt opp på brettets to ytterste rekker, slik at det er et åpent felt foran dem. Kongen stilles opp på det midterste felt (7.de) i mellomste rad. For å få en brikke løs må man kaste sakko. Man flytter da soldaten en rute frem. Det står fritt for en ved slag av sakko å ta løs en brikke eller flytte en allerede løsgjort brikke ett felt frem.

    Ved kast av sakko har man rett til å kaste om igjen inntil man får en av de andre sidene opp. Får man dobbelt slag av sakko, får man kaste om igjen med begge terninger.

    Når en soldat er tatt løs, flyttes den så mange ruter frem som tallet på terningene viser. Når den kommer inn på midterste rad, går den i motsatt retning, og når den er kommet denne rad til endes, går den inn på motstanderens rad. Kommer den igjennom denne, går den inn på mellomste rad igjen og fortsetter som nevnt. Treffer den på sin vei på en rute en av motstanderens soldater, slår den denne. Hvis den kommer på samme felt som kongen, erobres denne og går samme vei som soldatene og slår motstanderens brikker.

    Hvis motstanderens soldater skulle komme på samme felt som kongen, erobres denne av motparten, og kongen går da i motsatt retning. Kongen kan slik skifte eier flere ganger under spillet, og dette kan ende med at en av partene bare har kongen igjen - alle soldater er utslått.

    Soldatene flytter frem så mange felt som terningene viser (hver enkelt av dem - ikke sammenlagt). Samme mann kan ha flere soldater på en rute, men risikerer å miste alle om en av motstanderens soldater eller kongen i motstanderens eie, skulle komme til dette felt.

    Man teller slik: sakko, sakko-sakko, en-sakko, to - sakko, tre, - en, to, - en, tre, - to, tre. Sakko må alltid telles først og gjelder for trekk en rute frem hva enten det er for å gjøre en soldat fri eller for å spille en løsgjort soldat eller kongen frem.

    Hvis en fiendtlig soldat står på et felt som nåes ved kast med egen soldat, fjernes den fiendtlige brikke, og man holder på til en av partene har mistet alle sine soldater eller at bare kongen er igjen på brettet.



    Hurtiglinker til de andre kapitlene :
    |.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

    Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Århus 2002

    Referanser - Kildelitteratur

    Last updated 21.10.2002