HISTORIKK OM RUNER

Det er lansert mange teorier om runenes opphav. Noen av teoriene har flere tilhengere enn andre, men alle teoriene har det felles at ingen av dem kan bevises 100 prosent. Ingen runeinnskrift, slik vi kjenner runene, kan med sikkerhet dateres til før år 200 e. Kr.

Selv velger jeg å følge teorien om at det er grunn til å tro at runene oppstod blant goterne eller andre germanske stammer i traktene rundt Svartehavet i det 2.- 3. århundre.

Antakelig er runene inspirert av blant annet det greske og det latinske alfabetet.

Runene spredde seg siden nordover med folkevandringene. De som tok runene i bruk, var foruten gotere, herulere og de øvrige germanske stammene, tyskerne og friserne i Sør- og Mellom-Europa og englenderne i vest. Nordmennene, danskene, svenskene, islenderne, grønnlenderne, samene osv. var brukerne i nord.

Runene ble helt enerådende i Norden fra det 3.- 4. århundre.

Runene gikk ut av bruk ellers i Europa til fordel for det latinske alfabetet, som fulgte med kristendommens utbredelse. Runene kunne skrives fra venstre til høyre (høyrevent) eller fra høyre til venstre (venstrevent). De kunne også skrives vekselsvis høyrevent og venstrevent (boustrphedon); som en pløyer sitt jorde.

Runene ble også skrevet speilvendt (venderuner), på hodet (stupruner) eller sammenbundne (binderuner). En enkelt rune kunne også stå for en dobbeltrune (en FE-rune kan for eksempel stå for FE + FE). Runene finnes bare i blokkskrift typer, "små bokstaver" ble ikke brukt.

Runene ble ofte skrevet som en sammenhengende tekst uten mellomrom mellom ord og setninger. Dersom runemesteren ville ha ord- eller setningsskille, kunne han bruke et tegn som så ut som en X, eller han kunne bruke ett, to eller tre punkter som skilletegn. Dersom han brukte to punkter som skilletegn, kunne han skrive slik: "JEG:BRUKER:TO:PUNKTER:SOM:SKILLETEGN"


GERMANSKE RUNER
De germanske runene er fellesarven for alle som tok runene i bruk. Enkelte runer i denne Futharken endret form, som f. eks. s-runen, e-runen, j-runen og ing-runen, i løpet av de 300 årene denne Futharken var i bruk.

NORSKE RUNER
Med norske runer menes runer som er funnet i Norge. De eldste funnene er fra ca år 400 e. Kr.. Disse er risset i den eldste 24-runers Futharken av germansk opprinnelse. To av runene i denne Futharken er aldri blitt funnet i noen tekster i Norge; Pertra og Eoh. Fra ca år 550 - 700 var det en del overgangsversjoner mellom 24-runers til 16-runers Futhark. Fra ca år 600 var språket gammelnorsk. Fra ca år 900 kom Kortkvistrunene. Fra ca år 1000 kom runene som var mer tilpasset det latinske alfabetet. Slike runer ble brukt helt fram til ca 1800.

DANSKE RUNER
Med danske runer menes runer som er funnet i Danmark. Fram til ca år 500 ble den germanske 24-runers Futharken brukt. Antakelig ble de brukt av danske herulere. Fra ca år 500 til år 800 kom en del overgangsversjoner til 16-runers Futhark. Fra ca år 800 er det helt slutt med 24-runers Futhark. Fra ca år 900 endret enkelte runer i 16-runers Futharken form og lydverdi. Både ca fra år 950 og ca fra år 1100 fortsatte samme tendens, framtvunget av språkets utvikling. Fra ca år 1300 er det funnet en runerekke som var tilpasset det latinske alfabetet.

SVENSKE RUNER
Med svenske runer menes runer funnet i Sverige. Til ca år 500 ble den germanske 24-runers Futharken brukt. Fra ca år 500 til år 800 var overgangsversjoner mellom 24- og 16-runers Futhark i bruk. Fra ca år 800 blir 16-runers Futharker enerådene. Fra ca år 900 oppstod to typer Kortkvistrune-Futharker. Den ene spredde seg senere til Norge og vestover. Fra ca år 1000 begynner tilpasningen til det latinske alfabetet. Forskjellige versjoner er funnet fra ca år 1100 og opp til Dalrunene fra ca år 1700-1800.

DEN ANGLOSAKSISKE 33-RUNERS FUTHARKEN
De anglosaksiske runene hadde en egen utvikling fra ca år 700 til ca år 1200 e. Kr.. Anglosakserne utførte runekunsten på en meget vakker måte.


FIRE ANDRE TEORIER OM RUNENES HISTORIE
1)
En annen teori om runenes opprinnelse, som ikke er så utbredt som den første, er at de kom til Skandinavia samtidig med den fra Norge og Kreta kjente spiral-ornamentikk fra bronsealderen, i tidsrommet 1800-400 f.Kr. Ifølge denne teorien var goterne vel bevandret i denne kunnskapen allerede da de utvandret fra Skandinavia mellom år 200 f. Kr og år 200 e. Kr..

2)
Dr. philos. og språkforsker Kjell Aartun mener
(RUNER i kulturhistorisk sammenheng, En fruktbarhetskultisk tradisjon, Pax Forlag, Oslo 1994.) han har påvist at runene ikke er bygget på det latinske og det greske alfabetet. Han skriver at det er omvendt fordi han mener å ha funnet bevis for at de norske runene er identiske med runer brukt i semittiske språkområder, som Troja (Lilleasia) og Kaanan (Palestina), så langt tilbake som 2000 f. Kr.

Runene er, etter Kjell Aartuns mening, et av flere orientalske skriftsystemer som i sin tur danner utgangspunktet for det greske og det latinske alfabetet. I tillegg mener han å bevise at innskriftene på de første norske runesteinene er skrevet på et semittisk språk og består av erotisk-kultiske tekster - ofte knyttet til det hellige samleiet. I følge Aartun bekrefter nye arkeologiske funn at ulike middelhavsfolk og særlig minoerne (som var semitter), reiste på hyppige handelsferder mot nord.

Også i forbindelse med de store folkevandringene kom semittisktalende folk til Norge, mener han, og støtter seg på hva Snorre forteller: "disse Asiamennene ble kalt æser (...) i norderlanda bredde dei så ut at tungemålet til disse Asiamennene var det samme i alle disse landa...".

Men det hører med til historien om Kjell Aartuns bok at hans teorier ikke ble godtatt av norske runologer. De påstår han har funnet "nye tegn" på runesteinene som ikke en gang profesjonelle steinhoggere på oppdrag av runologer ikke kan ved kjenne seg er gjort av steinhoggere - ergo etter norske runologer har Kjell Aartun hatt en for sterk vilje til å se vanlige furer i runesteinene som runer, hieroglyfer o.l.

Men teorien har tilhengere, som bl.a. på denne internetsiden om Blekinge's Most Ancient Runic Inscriptions

3)
Runeinnskriftene skrevet på tyrkisk? Sjekk ut denne linken og les påstander om at flere eldre runeinnskrifter er skrevet på tyrkisk, og at runene har felles opphav med det tyrkiske Gokturk alfabetet . (Teksten er på engelsk.)

4)
Runene ble oppfunnet i Sør-Skandinavia på 300 tallet e.Kr. etter inspirasjon fra det latinske alfabetet, men satt i nordisk kulturell sammenheng. Sør-Skandinavia var et sentrum for runer i eldre tider.

Det eneste som er sikkert er at historieskrivning på dette planet er at det kun er snakk om hypoteser eller teorier. Og dersom man kan lage en god argumentasjonsrekke, slik at den blir troverdig - dvs. at ingen kan motbevise din påstand på grunnlag av kildene du har brukt og da, inntil noen andre har laget en bedre som flertallet slutter seg til, blir den "sann".


On the Origin of the Runes, Gad Rausing, Fornvännen (87) 1992 side 200-205.
Replik till Gad Rausings debattinlägg i Fornvännen 87 "On the Origin of the runes", Marlin Giertz, Fornvännen 1993 side 27-28.
A Semitic origin of some runes, An influentialforeign presence in Denmark c. AD 200, John Troeng, Fornvännen 2003 side 289-305.


Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 26.9.2011