NORSKE RUNEINNSKRIFTER MED DE YNGRE RUNER

Her vil jeg presentere noen norske runeinnskrifter med yngre runer, dvs. runeinnskrifter fra vikingtid. Oversettelsen av disse runeinnskriftene er ofte usikker og forskerne strides ofte om den rette betydningen. Derfor vil jeg i noen tilfeller ha med flere tolkningsmuligheter av innskriften.

Når jeg gjengir en runeinnskrift med det latinske alfabetet kan det se slik ut:
"gunar:nem:þa: fuþ(o)?k:h??a?:t[-" eller "*vrita".

????? = uleselige runer.
ek an ikeu uel =e'en og l'en er her usikre runer.
* foran et ord = ordet er ikke belagt, men konstruert.
(n), (som) = innskutt bokstav eller ord som ikke finnes i innskriften.
-] eller [- = innskriften fortsetter i forkant eller etterkant, men er tapt.
: = skilletegn mellom ord eller setninger.

Forkortelser:
gno. = Gammelnorsk.






NIæR 33 - GIMSØY, VÅGAN, LOFOTEN, NORDLAND
Gimsøysteinen sto på Kleivan tilhørende gården Sande på Gimsøy. Den har stått sammen med en bautastein (uten runer) som lokalt kalles Reka. Reka står fremdeles på sin plass på Gimsøy, mens runestenen er på Tromsø museum. Runestenen har 29 runer skrevet med de yngre runer (16-runrers futhark) og er datert til ca år 900. Innskriften er i to linjer, og leses fra venstre mot høyre.
Innskriften er behandlet i Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924, men hører ikke hjemme der, det snakk om en innskrift med de yngre runer.

Sophus Bugge tolker innskriften slik:
Gimsøy

Bugge oversetter: "Jeg Nokke, Aases Broder, reiste her efter Slægtning, som havde fæstet Bo ude, dette Opholdssted for den døde Mand, og saa desuden disse meget kjendelige Stene."

Gerd Høst (1958) tolket og oversatte runeinnskriften slik:
"Noki, Åses bror, reiste denne gravrøys efter Næfes slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse (kjennelige) steiner."

Litteratur: Sophus Bugge, Norges Indskrifter med de ældre Runer, A.W. Brøhhers Bogtrykkeri, Christiania 1891-1924. Gerd Høst, 1958. Bilde av Gimsøystenen. Ekstern link: Gimsøy Historielag om Gimsøstenen. NIæR 33. Gimsø (PDF av artikkel i NIæR). NIæR 33. Gimsø (Rettelser og tilføielser i artikkel i NIæR). NiaeR 33 Gimsø (Rettelser II og tilføielser II i artikkel i NIæR).




N 61 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en rød ringerike-sandsten. Det er brukt langkvistruner. Samme sten som N 62. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 22007).
Innskriften lyder:
runeinnskrift
iurun ¤ rais(t)i [¤] s(t)ain ¤ þina ¤ af(t)ir [¤] au-aun- ¤ is ¤ (h)ana ¤ --(t)i [¤] auk ¤ furþi ¤ af ¤ hrikariki ¤ u(t)an ¤ ur ulb¤aui-
× auk ¤ (m)unta¤stain ¤ ----ir ¤ þusi ×
Jórunnr reisti stein þenna eptir "au-aun-" er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.
Oversatt til norsk blir det "Jorrun reiste denne sten etter .... som eide (dvs. var gift med) henne, og (hun) førte (den) utenfra Ringerike, fra Ulvøy. Og billedstenen begge hedrer."
The Alstad Rune Stone, Toten
Historisk museum, Alstadsteinen
Historisk museum, Alstadsteinen

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 139.


N 62 - ALSTAD, HOF KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er risset på en rød ringerike-sandsten, på samme sten som N 61. Det et brukt kortkvistruner.
Innskriften lyder:
runeinnskrift
× ikli × reisti stein þana eftir × þoral... sun sin is uarþ tauþr × i uitahol(m)(i) miþli u(i)taulms auk karþa ×
Engli reisti stein þenna eptir Þórald, son sinn, er varð dauðr í Vitaholmi, miðli Vitaholms ok Garða.
Oversatt til norsk blir det "Engle reiste denne sten etter Torald, sin søn, som fant døden i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar."
The Alstad Rune Stone, Toten
Historisk museum, Alstadsteinen
Historisk museum, Alstadsteinen

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 151.


N A10 - BERGE, FYRESDAL KOMMUNE, TELEMARK
Innskriften er risset på en runesten.
Innskriften lyder:
...--s * -- * sin * -...
... ... sinn ...
Oversatt til norsk blir det "... ... sin ..."

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.


N 2 - BJØRNEBY, DEGERNES, ØSTFOLD
Innskriften er datert til ca år 900 og er risset på en sten av gneis og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3726).
Innskriften er risset med kortkvistruner (untatt s) og lyder:
...R ... ub ... stoin stotR ...
... ... upp/of ... steinn stendr ...
Bjørneby runestenen, Østfold

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 2.


N A325 - BRU, RENNESØY KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til år 950-1050 og er risset på et fragment av runesten av gneis. Oppbevares på Arkeologisk museum i Stavanger (nr. 1990/93).
Innskriften lyder:
ckalti : raicti : kri(þ)(i)--a
Skáldi reisti ...

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Nyfunn 1990. I: Nytt om runer 6 1991 s. 13 ff.


N 185 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
Innskriften lyder:
[+ kuþ hiabi s(a)l ma(h)niltar]
Guð hjalpi sál Magnhildar.
Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe Magnhilds sjel".

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 33.


N 186 - BYGLAND, BYGLAND KOMMUNE, AUST-AUGDER
Innskriften er datert til vikingtiden, men kjennes kun fra tegning af biskop Thomas Wegner fra 1639 til bruk i Ole Worms runeverk.
Innskriften lyder:
[þo(l)afr : s(t)a(l)a : sunr rasti : stain : aftir (o)laf : il(o)nssun (o) (b)uk(l)onti :]
Þorlafr Stála sonr reisti stein eptir Ólaf Erlendsson á Bygglandi.
Oversatt til norsk blir det "Torleiv Stålason reiste sten etter Olav Erlendsson på Bygland".

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 34.


N 68 - DYNNA, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til ca år 1025-1050 og er risset på en rød ringerik-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
Innskriften lyder:
runeinnskrift
× kunuur × kirþi × bru × þririkstutir × iftirosriþi × tutur × sina × suuasmarhanarst × ohaþalanti
Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi.
Oversatt til norsk blir det "Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland."
The Dynna Rune Stone, Opland

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 192.


N 229 - EGRA-DRIKKEHORNET, KLEPP, ROGALAND
Et drikkehorn, laget av kuhorn, funnet i en meters dybde i en torvmyr på Egra, har følgende runeinnskrift:
Egrahornet
fuþorkhnias?[-
Siste usikre rune kan være en t-rune, og innskriften er en del av futhorken.


N 222 - EIGERSUND, ROGALAND
Innskriften er datert til vikingtiden.
Innskriften lyder:
runeinnskrift
... ...i : staina : þis(a)
haftir : --...

... [reist]i steina þessa eptir ...
Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN]"
Bilde av Eigersundstenen.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 142.


N A53 - EIK PRESTEGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND
Innskriften er datert til ca år 1000-1050 og er risset på en runesten.
Innskriften lyder:
sak(s)i : kirþi kous
þaka firir * sal(o) mouþor sinar
þou(r)riþi * bru þisa +

Saxi gerði, Guðs þakka, fyrir sálu móður sinnar, Þorríði, brú þessa.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Aslak Liestøl: Innskrifta på Eiksteinen. I: Stavanger museums årbok 1972 s. 67 ff. Bilde av innskriften.


N 300 - EIKELAND, HAMRE KOMMUNE, HORDALAND
Innskriften er datert til vikingtiden. Oppbevares på Bergens museum.
Innskriften lyder:
Eikelandssteinen
... ...(a)isti : kumlu : þita : af(t)... ...
... [r]eisti kuml þetta ept[ir] ...
Oversatt til norsk blir det "(N.N.) reiste dette minnesmerket etter...".

Denne runesteinen av grå, hard gneis ble funnet i en røys på Eikeland i Hordaland, men dette er ikke steinens opprinnelige lokalitet. Av funnforholdene framgår det at steinen sannsynligvis også har vært brukt i en grunnmur under et hus som ble revet i 1834. Steinen med runeteksten er bare et fragment (32 cm x 32 cm) av den originale steinen, og runeteksten mangler runer både forkant og etterkant. Runeteksten dateres til 900-tallet.
Eikelandsteinen er den eneste norske runeinnskriften som bruker kum(b)l, dvs. "kumbler" for en runestein. Ordet er velkjent i Danmark og Sverige.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 70.
Bilde av runestenen.


N 537 - ENGSTAD, RANEM KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på et ben.
Innskriften lyder:
a=krþos/k=arþos
.../garðáss(?)
Oversatt til norsk blir det "gjerdeåsen" i betydning av en Åsagud som passer gården.
Tegning av innskriften.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 120.


N A222 - ERVIK, HARSTAD KOMMUNE, TROMSØ
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Innskriften har dobbelsidig t-rune og stungen u-rune.
Innskriften lyder:
-bkrain ÷4+ kul * rasti * stn * þin a
fYr * shot * hok salu : þuris o-
(u)(k) þr stati r (h)at þosi baþ(i) -
-(n)l(h) : an þa man biþh : hislar
... Kolr reisti stein þenna fyrir ônd ok sálu Þóris ... rún(?) þar(?) standi(?) er(?) ept(?) þessi bæði ... ... en þá man bíða ...
Norsk: "Koll reiste stenen for Torirs ånd og sjel .... rune (?) må stå(?) der(?) etter begge de ... ... og da be..."
Engelsk: "... Koll raised the stone for Þórir's spirit and soul ... rune(?) may stand(?) there(?) in memory of(?) both of them ... ... and then one prays ... "

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.


N A232 - ESØYA, VEVELSTAD KOMMUNE, HELGELAND, NORDLAND FYLKE
Innskriften er datert til 1000-tallet og er risset med kortkvistruner på en bergvegg av klebersten.
Innskriften lyder:
urs ibi(r)s (u)r aukuin * ur i isu biu(k)u
Úr's/ýr's yfir's ýr hôggvinn. Ýr í esju bjúgu.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jan Ragnar Hagland, Ljóðaháttr og landlege. Runeinnskrift i verseform frå Esøya i Vevelstad, Festskrift til Ludvig Holm-Olsen s. 106 ff. J.R.Hagland, "Grafitti på klebersteinsberg", Spor 2000, hefte 30, side14–16)..


N 459 - FUREN, GEITASTRAND KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en vevlod av klebersten. Oppbevares på Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, Trondheim.
Innskriften lyder:
þu
þý(?)
Oversatt til norsk blir det "Trellkvinne".?

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 24.


N 59 - FÅBERG, FÅBERG KOMMUNE, OPPLAND
Innskriften er datert til vikingtiden og det er brukt kortkvistriner.
Innskriften lyder:
runeinnskrift
× ruar (÷) raisti ÷ stain ÷ þ(a)n(o) ÷ (a)(f)(t)ir ÷ a(l)(u)i ÷ faþur : sin *
Hróarr reisti stein þenna eptir Ôlvi, fôður sinn.
Oversatt til norsk blir det "Roar reiste denne sten etter Olvi, sin far".
  • The Fåberg Rune Stone, Opland

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. $=James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 5 1990, s. 20. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 123.


    N 184 - GALTELAND, EVJE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Galteland-steinen fra Setesdal må være reist etter 1015, da det er en minnestein etter en Bjor som falt i et slag da den danske kongen Knut den mektige angrep England.
    Innskriften lyder:
    Galteland-steinen
    arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat
    Dvs. Arnsteinn reisti stein þenna eptir Bjór, son sinn. Sá varð dauðr í liði, þá es Knútr sótti England, som oversettes "Arnstein reiste denne steinen til minne om Bjor, sin sønn; han døde i hæren da Knut angrep England".

    I en annen innskrift på stenen står også:
    Galteland-steinen
    inis ko(þ)
    Helt sikker er ikke denne oversettelsen, men det kan stå "Én er gud".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 14. Bilde av runeinnskriften. The Galteland Rune Stone, Aust-Agder. Historisk museum, Galtelandsteinen. Kopi av Galtelandstenen.


    N 271 - GJERDE KIRKE, GJERDE KOMMUNE, HORDALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    Gjerde kirke I
    + arlantr : ris(t) : runar : þisa(r)
    + aftir : alui : faþur (+)
    Erlendr reist rúnar þessar eptir Ôlvi fôður.

    Oversatt til norsk blir det "Erlend risset disse runer etter Olve (sin) far".
    Da runesteinen ble funnet lå den som et fottrinn i inngangen til kirkegården. Slik lå den til 1825 da den ble oppreist igjen på kirkegården, men året etter ble den sendt til Bergens museum. Steinen måler 200 x 29 x 12 cm.

    Erlend kan være den kjente Erlendr ór Gerði fra kongesagaene. Han var, sammen med Aslak fra Finnøy i Ryfylke, fører for bøndene fra Vestlandsfylkene - ryger, horder, sygner og firder - som kjempet mot Olav Haraldsson på Stiklestad i 1030. Både Erlend og Aslak falt der. Runesteinen må derfor være eldre en 1030, men korsene foran runeteksten betyr etter all sannsynlighet at Erlend var kristen.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 1.


    GJERDESTEINEN II, GJERDE KIRKE, HORDALAND
    Runesteinen som kalles "Gjerde kirke II" er en bautastein i helleform (225 x 40-44 x 8-9 cm) med følgene runeinnskrift:
    Gjerde kirke II
    ketil:seti:stein:þena:ebtir:fin:mak:sin
    Ketill setti stein þenna eptir Finn, mág sinn, dvs. "Ketil satte denne stein etter Finn, sin måg".
    Innskriften dateres til 1100-tallet eller litt før år 1100.


    N 139 - GOKSTADSKIPET, SANDAR KOMMUNE, VESTFOLD
    Det er bare funnet runer på én gjenstand i Gokstadskipet. En kobberkjele har to runeinnskrifter og begge er sannsynlig skrevet fra høyre til venstre. Selv om Gokstadgraven er tidfestet til ca. år 900, kan innskriftene være betydelig eldre, men runene som er brukt er av den typen vi kaller Rök-runer.

    Innskriften som kalles "Gokstad A" er usikker, med kan lyde:
    Gokstad A
    niiiiiiiiiiiiin
    Innskriften er ikke tolket.

    Innskriften som kalles "Gokstad B" er også usikker og lyder i normal skriftretning:
    Gokstad B
    ubik
    Innskriften kan tolkes Ubbi g(erði), dvs. "Ubbi gjorde (kjelen)", og er i så tilfelle en signatur eller et håndverksmerke.

    En annen tolkning av ubik kan være at innskriften inneholder verbet yppa, dvs. "heve, løfte i været" og at objektet er kjelen. Det kan da stå skrevet yppi-k, dvs. "Jeg løfter k(jelen)". I denne tolkningen inngår det at vi har med verneruner å gjøre. De skadevesener som man fryktet ville drive sitt spill i ildhuset, eller ved matsveinens kokested på land når skipet lå i havn, skulle tvinges til å holde seg i ro foran runene og, om det lyktes skadevesene å tolke dem, skulle de lære seg å ta seg i akt. I innskriften kan det derfor ligge en trussel om at kjelens kokende innhold kunne bli hellet over skadevesenene.


    N 182 - HAFSTAD, LANDVIG KOMMUNE, AUST-AGDER
    Hafstad-innskriften er skrevet i fast fjell like ved innmarken til Hafstad gård i Landvig, Reddalsveien 333, ca 6 km vest for Grimstad.
    runeinnskrift
    fuþork hnias tlbmy
    --- þeir ÷ gærþo ÷ runar þæsar
    finr ÷ auk olafr

    fuþork hnias tlbmy ... Þeir gerðu rúnar þessar, Finnr ok Ólafr.
    Første linje er en fullstendig Futhork. Linje 2 og 3 blir oversatt til norsk "De gjorde disse runer. Finn og Olav".

    Det er liten grunn til å tro at disse runene er risset etter et flyktig innfall, men heller at de kanskje kan være en bevitnelse av en overenskomst eller forlik mellom to menn, for eks. et jordskifte mellom to brødre. Det at innskriften åpner med futharken, hever den over det rent hverdagslige. De tre ??? i midtre linje, skal etter Aslak Liestøl (Norges Innskrifter med yngre Runer, Bind III, side 9 - 12, 1954) , være runetegn som utrykker gyldentall. Bruken av tre gyldentall understreker også at innskriften er hverdagslig.
    Bilde av runeteksten.
    The Hafstad Rune Inscription, Aust-Agder

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 9. Plasseringen av runeteksten.


    N A23 - HAUGSET, KOLBU, OPPLAND
    Innskriften er datert til siste del av 1000-tallet og er risset på en runestensfragment.
    Innskriften lyder:
    + akli × ricti × ctin aiftir × ulf ----r cin ×
    Akli reisti stein eftir Ulf, [bróðu]r sinn.
    Oversatt til norsk blir det "Akli reiste sten etter Ulf, broren sin."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987 side 195-198.


    N 431 - HJELMESET, ANDA, VEREID KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til 900-1000-tallet. Samme sten som N 430 og N 432.
    Innskriften lyder:
    þair luþin auk þ(u)...
    Þeir Loðinn ok Þo[r]...
    Oversatt til norsk blir det "Lódin og To[r....]".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 248.


    N 188 - HOFTUN/HOFTUFT, VALLE KOMMUNE, AUST-AGDER
    Et snellehjul til en håndtein av kleberstein som ble funnet på en støl tilhørende gården Hoftun, har følgende runeinnskrift skrevet langs siden av snellehjulet:
    Hoftun snellehjul
    kunitr kerþsnalt
    Gunnhildr gerði snáld, dvs. "Gunnhild gjorde (dette) snellehjul".
    Vi har her mest sannsynlig en runeinnskrift skrevet av en kvinne.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 41. Bilde av runeinnskriften.


    N 127 - HON, HAUG KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en gullmynt.
    Innskriften lyder:
    miai
    minni
    Oversatt til norsk blir det "minne".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 132.


    N 102 - HØNEN, NORDERHOV KOMMUNE,, RINGERIKE, BUSKERUD
    Runesteinen forsvant en gang i 1828-34 årene, men på grunnlag av tegninger kan runeteksten tolkes. Datert til vikingtid.
    Innskriften kyder:
    Hønen runestein
    utuk uit uk þurba þiruukas uinlatia isai ubukþ aþkumu auþmailt uika taui ar

    Dette blir fordelt i verselinjer i vanlig norrøn språkform:
    Út ok vitt ok þurfa
    þerru ok áts
    Vínlandi ísa
    í óbygð at kómu;
    auð má illt vega,
    (at) deyi ár.
    Oversatt til norsk blir det "Ut (mot vest) og fjernt (over havet), og trengende til håndklæde og mat kom de inn (til land), opp på vindkalde iser, (frem) i ubygd (dvs. Øst-Grønlands 'Ubygder'). Ondt kan ta lykken bort, så man dør tidlig."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 23.


    N 453 - HÅRBERG, RISSA KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG
    Innskriften er datert til vikingtiden og risset på en bautasten.
    Innskriften lyder:
    utar raisti stain aft(i)(r) (a)(u)rn fauþur sin
    Óttarr reisti stein eptir Ôrn, fôður sinn.

    eller

    utar raisti stain aft (:) (b)(i)(a)(u)rn fauþur sin
    Óttarr reisti stein ept Bjôrn, fôður sinn.
    Oversatt til norsk blir det "Ottar reiste sten etter Ørn/Bjørn, faren sin.

    Bilde av Hårbergstenen
    Bilde av Hårbergstenens runetekst

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 12.


    N 249 - INDRE BØ RUNESTEIN, RANDABERG, ROGALAND
    En bautastein fra Indre Bøe har følgende runeinnskrift:
    Indre Bø runestein
    X kolbiørn:hetmaþr:erbioke her

    X Kolbjörn hét maðr, er (biogge) hér, dvs. "X Kolbjørn het (en) mann som (bodde) her".


    N 579 - KAUPANG, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en bronseskål. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:
    i muntlauku
    í mundlaugu
    Oversatt til norsk blir det "i mundlaug". Mundlaug er et spesiell type kar.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 189.


    N 225 - KLEPP I, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    þurir : harþar:sunr : raisti : stain : þina :
    aft : oskarþi : kuon : sina : (t)u(t)ur : kunars (:)

    bruþur : halka : o : klabi +
    Þórir Harðarsonr reisti stein þenna ept Ásgerði, kván sína, dóttur Gunnars, bróður Helga á Kleppi.
    Oversatt til norsk blir det "Tore Hordsson reiste denne sten etter Åsgerd sin kone, datter av Gunnar, (som var) bror til Helge på Klepp".
    Bilde av runestenen.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 149.


    N 226 - KLEPP II, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    (h)iþi(n) (:) ... bau(þ)... ...
    Heðinn ... Bôð[var] ...
    Oversatt til norsk blir det "Hedin (reiste denne sten etter) Bodvar (sin søn eller lignende etter runestenformelen)".
    Bilde av runestenen.


    N 28 - KORSØYGARDEN, TANGEN KOMMUNE, HEDMARK
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er risset på et sverd. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 9981).
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    : aumutær : geþe mik : aø=slikær a mik
    Auðmundr gerði mik. Ásleikr á mik.
    Dvs. oversatt til norsk "Audmund gjorde meg. Asleik eier meg."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 66.


    N 449 - KULI, EDØY KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    Kulisteinen
    þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ...
    tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...

    Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...
    Oversatt til norsk blir det "Tore og Hallvard reiste denne sten etter (Ulvjot)...Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...".
    Runeskriften er i original risset loddrett langsetter en bautastein.
    Innskriften på Kulisteinen fra Smøla på Nordmøre, er fra tiden etter Olav den helliges død. Innskriften er den eldste hvor navnet Norge er nevnt.
    Kuli stenen

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 280.


    N A17 - LAUVØY, STEIGEN KOMMUNE, NORDLAND
    Innskriften er risset på en runesten.
    Innskriften lyder:
    ...
    ???

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.


    N 58 - LI, GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og det er benyttet kortkvistruner (unntatt s-runen). Forsvant 1839.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    [ailifr × alkr × bar × fiska × i × rauþu×sio ×]
    Eilífr Elgr bar fiska í Rauðusjó.
    Oversatt til norsk blir det "Erling elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 118.


    N 67 - MELBOSTAD, GRAN KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Det finnes ingen opplysninger om selve innskriften.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 191.


    N 90 - MO, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften ble i 1743 beskrevet som sterkt medtatt og var risset på en sten som er registrert som forsvunnet og istykkerslått, men et fragment av runestenen ble sannsyneligvis gjenfunnet i 1997, se N A346.
    Innskriften lyder: [???]

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 1.


    MYR, NEDRE STJØRDAL, NORD-TRØNDELAG
    En stein som er brutt ut av en fjellvegg på Myr gård inneholder følgende runeinnskrift:
    runer
    ..]upliotr?æistrunarþesar
    På norrønt kan dette være Ulfljótr reist rúnar þessar, dvs. "Ulvljot risset disse runer".


    N 223 - NJÆRHEIM I, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på et stenkors.
    Innskriften lyder:
    [× kautr : raisti ÷ stan ÷ þa=na :]
    [+ aft : stainar ÷ bruþur : sin × in ÷ ulfrikr ÷]
    [srkþukr k]
    Gautr reisti stein þenna ept Steinar, bróður sinn. En Ulfríkr sorgþungr g[erði].
    Oversatt til norsk blir det "Gaut reiste denne sten etter Steinar, sin bror. Men Ulverk sorgtung gjorde (stenen, eller korset)".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 144.


    N 224 - NJÆRHEIM II, NÆRBØ KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    biorn : kl(a)... ... ...ruþur : sin +
    Bjôrn ... ... [b]róður sinn.
    Oversatt til norsk blir det "Bjørn ... ... ... broren sin".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 147.


    N 29 - NØRSTEBØ, OPPLAND
    Innskriften som er risset med kortkvistruner er datert til andre halvdel av 1000-tallet og er og er risset på en sten av granit. Opprinnelig plassering kan være Lesja, men oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:
    × þair : finr : auk : skofti : rais(t)u : s(t)in : þena : þa : es : (þ)air : s(k)iþtu : lantom : sinum : saRn(e)r : uala ×
    Þeir Finnr ok Skopti reistu stein þenna, þá er þeir skiptu lôndum sínum, synir Vála.
    Oversatt til norsk blir det "Finn og Skofte reiste denne sten da de skiftet sine landområder, Våles sønner."



    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 71. Bilde av runeinnskriften. Bilde av stenen med runeinnskrift.. The Nørstebø Rune Stone, Opland.


    N 209 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER
    Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
    Den første som er datert til vikingtiden og lyder:
    Oddernes-steinen I
    ...----ur- (n)iriþs| |sun is| |st(a)in sa
    ... Neriðs son er steinn sá.

    Oversatt til norsk blir det "(Etter NN,) Nerids sønn er denne steinen". Allikevel er det indikasjoner om at steinen er reist etter en Tore Neridsson, og i denne sammenheng ovesettes runeteksten "Til minne om Tore Neridsson er denne steinen".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 73. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.


    N 210 - ODDERNES, ODDERNES KOMMUNE, VEST-AGDER
    Oddernes-steinen fra Kristiansand har to runeinnskrifter og er 3,5 meter høy. Innskriftene er tidfestet til ca. 1040-50, kanskje enda yngre.
    Den andre som er datert til vikingtiden og lyder:
    Oddernes-steinen II
    aRintr × karþi × kirkiu × þesa × kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu
    Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu.
    Oversatt til norsk blir det "Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudesønn - på sin odel(sgård)".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 2 1987 s. 9. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 80. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.The Oddernes Rune Stone (the narrow side), Vest-Agder. The Oddernes Rune Stone, Vest-Agder.


    ORRESTAD-STEINEN, HELLELAND, ROGALAND
    Orrestad-steinen har antakelig opprinnelig stått på en liten steinhaug, før den ble flyttet til gårdstunet, hvorfra den senere ble flyttet inn i fjøset og brukt som en del av fjøsgulvet i 25 - 30 år. I 1867 kom den til Universitetets oldsaksamling i Oslo. Deler av innskriften er usikker, men det virker som ingen ting av runeteksten er gått tapt.
    Orrestad-steinen
    liki(m)unulifa:hnta (eller hnda)
    Lenga munnu lifa ????, dvs. "Lenge skal (de) leve / (bli stående) ????".

    Siste del av runeteksten, hnta (eller hnda), er usikker, men det kan bety *hegnda - en sideform til hegna, dvs. "hegne, omgjerde, skjerme, sikre". Steinen kan da være en merkestein som har til oppgave å hegna verdifullt land mot uberettiget inntrengen eller krenkelse.


    N 137 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
    Det er funnet to runeinnskrifter på gjenstander i Osebergskipet. Denne runeinnskrifter er risset på en trestokk og lyder:

    litiluism
    litiluism

    Tolkningen er usikker, men den mest vanlige er litilvíss (er) maðr. Den siste "m-runen" blir da tolket som maðr - "mann, menneske" - og "u-runen" blir lest som "v", og oversettes "Lite vet mennesket".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 163. Bilde av runeinnskriften.


    N 138 - OSEBERGSKIPET, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD Det er funnet to runeinnskrifter på gjenstander i Osebergskipet. Denne innskriften er risset på en trebøtte og lyder:
    Oseberg
    asikriR

    Runeteksten tolkes á Sigriðr, dvs. "Sigrid eier".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 165. Bilde av innskriften.


    N 578 - OSEBERG, SLAGEN KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på den såkalte "Shetelig's slede".
    Innskriften lyder:
    ...-r
    ???

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 188.


    OSLO
    Se egen side om runeinnskrifter funnet i Oslo.



    N A22 - PRESTERUD, KOLBU, OPPLAND
    Innskriften er datert til vikingtiden/middelalder og er risset på et runestensfragment
    Innskriften lyder:
    ...ti * marki
    [se]tti/[reis]ti merki

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Recently Found Runestones from Toten and Ringerike. I: Proceedings of the Tenth Viking Congress, UOS 9, Oslo 1987 side 193-195.


    N 208 - RYEN, TVEID KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten.
    Innskriften lyder:
    (þ)---(a)r--n--- ÷ ---(s)--þ ÷ þitak-rtu ÷ in kunar ÷ (r)(a)---- ÷ s-a-- ÷ þono (b)ru(þ)ur sin
    ... ... "þitak-rtu" en Gunnarr re[isti] s[t]e[in] þenna [at] bróður sinn.
    Oversatt til norsk blir det ".... Gunnar reiste denne sten etter sin bror".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 68.


    SELE-STEINEN, SELE, BORE, ROGALAND
    Sele-steinen er 157 cm høy og største bredde er 39 cm. Den har innskrifter på begge sider som lyder:
    Sele-steinen
    mali es a staini þesum a[-
    uorb likia holf til[-
    at aign auk at oþli e [-


    Máli es steini þessum, a(t)[- -] varp liggja half til [- -] at eign ok óðli [-, dvs. "(En slik) avtale er (skrevet) på denne steinen, at (?) varpa ligger halvt til (Sele ?) til eie og odel [-"

    Innskriften handler antakelig om en avtale mellom to parter, for eks. en avtale om fiskerettigheter gjort ca år 1100. Men det er uvisst hvor lang denne innskriften kan ha vært. Det er rom både for flere runer på steinen og fragmenter av steinen kan ha gått tapt.
    The Sele Rune Stone, Rogaland


    N A331 - SELJE, STAD, NORDFJORD, SOGN OG FJORDANDE
    En avklipt runemynt funnet på øya Selje i Sogn og Fjordane er preget i Olav Kyrres regjeringstid (1067 - 93). Det finnes omlag 360 nesten lignende eksemplarer av mynten. Øya knyttes til kristningen av Norge, bl.a. gjennom St. Sunniva og Seljemennene som led martyrdøden der. Her er ruiner etter et klosteranlegg, og den avklipte mynten ble funnet i et mektig terasseanlegg i det eldste og den øverste delen av steinterassen. Innskriften kan leses:
    Runemynt fra Selje
    -]r:a:mot[- (James Knirk, "Nytt om runer, 1993").
    Men etter min mening kan det stå -]ram:o:?[-
    James Knirk mener innskriften kan utfylles Gunnarr á mót þessa, dvs. "Gunnar eier dette stemplet".
    Funnet bekrefter helgenanlegget på Selje til slutten av 1000-tallet.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.


    N 540 - SENJA (BOTNHAVN), TROMS
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en halsring av sølv. Oppbevares på Tromsø museum sammen med resten af fundet.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    furu- trikia frislats a
    uit auk uiks fotum uir skiftum
    Fórum drengja Fríslands á vit, ok vígs fôtum vér skiptum.

    Oversatt til norsk blir det "Vi fór til møde med Frislands 'drenge', og krigsbytte vi (mellom oss) delte".
    Bilde av halsringen.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 127.


    N 163 - SKAFSÅ, SKAFSÅ KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    arnk=airs × sunir × ris-u × elu þesa × (e)(f)(t)ir × þiuþulb × (b)roþor koþmontr × rist × runar × þesar (a)uk × þeir × onlo(t)r mrs--

    Arngeirs synir reis[t]u hellu þessa eptir Þjóðulf bróður. Guðmundr reist rúnar þessar ok þeir Ôndóttr ...

    Oversatt til norsk blir det "Arngeirs sønner reiste denne helle ettet Tjodolv, (sin) bror. Gudmund risset disse runer, han og Ondott."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 244. Bilde av Skafsåstenen. The Skafså Rune Stone, Telemark. Magnus Källström, Mästare och minnesmärken. Studier kring vikingatida runristare och skriftmiljöer i Norden. Stockholm 2007 side 231 og 417 . (Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 43.). Bilde av Skafså stenmerr 1. Bilde av Skafså stenmerr 1. Bilde av Skafså stenmerr 2. Bilde av Skafså gapestokk 1. Bilde av Skafså gapestokk 2. Bilde av Skafså Kirke.


    N 247 - SKADEBERG-STEINEN, SOLA, ROGALAND
    Skadeberg-steinen er 365 cm lang og 40 - 48 cm tykk. Den står i dag på Stavanger Museum og har følgende runeinnskrift:
    Skadeberg-steinen
    -]lhusminræistostæinþanaæftirskarþ:æn:þæirtruko[- -]rfihans

    Ölhúsmenn reistu stein þenna eptir Skarða, en þeir drukku erfi hans, dvs. "Deltakere i ølgildet reiste denne stein etter Skarde da de drakk hans arveøl".
    The Skadberg Rune Stone, Rogaland


    N 213 - SKOLLEVOLL, VANSE KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 3612).
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    ranuauk : raisti : stain : aftir : akmunt hrabisun : uar sin : skokr : b[arþi]
    Rannveig reisti stein eptir Ôgmund Hreppisson, ver sinn. Skógr barði.
    Oversatt til norsk blir det "Rannveig reiste sten etter Ogmund Hreppesson, sin mann. Skog hugg (runene)".
    Bilde av Skolevollstenen.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 106.


    N A210 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtid, men ikke før år 915/920 og er risset på et rembeslag av sølv.
    Innskriften lyder:
    þurfriþr
    Þorfríðr/Þorfriðr
    Oversatt til norsk blir det "Torfrid"

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Aslak Liestøl: Runene i Slemmedal-skatten. I: Viking 1981 s. 44 ff.; $=databas OSLO.


    N A211 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE,AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er risset på et rembeslag av silver.
    Innskriften lyder:
    þura
    Þóra
    Oversatt til norsk blir det "Tora".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Aslak Liestøl: Runene i Slemmedal-skatten. I: Viking 1981 s. 44 ff.


    N A212 - SLEMMEDAL, GRIMSTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden, men ikke før år 915/920 og er risset på et rembeslag av sølv.
    Innskriften lyder:
    sluþi
    Slóði

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Aslak Liestøl: Runene i Slemmedal-skatten. I: Viking 1981 s. 44 ff.


    N 252 - STAVANGER-KORSET
    Stavanger-korset
    Stavanger-korset skal selvsagt i virkeligheten stå oppreist. Innskriften er antakelig en minneskrift over Erling Skjalgsson som sloss mot Olav Haraldsson i Boknafjorden 21 desember 1028. Erling ble drept, i følge Snorre, av en av Olavs menn etter at han hadde overgitt seg og fått grid.

    Liestøl leser innskriften "Alf(geir?) prest reiste denne steinen til minne om Erling, sin herre; [- ????? -] , da han sloss mot Olav"..

    Litteratur: Bilde av Stavangerkorstet.


    N 239 - STANGELAND, HØILAND, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikigtid og lyder:

    þur(b)(i)(u)(r)(n) : skalt : ra(i)sti s(t)n (þ)(o)n(a) aft : s(o)i-÷þuri : sun : sin : is o : (t)on(m)arku (:) (f)il

    Þorbjôrn Skald reisti stein þenna ept "soi-"þóri, son sinn, er á Danmôrku fell.

    Norsk: "Torbjørn Skald reiste denne sten etter "soi"-þóri", sin sønn, som falt i Danmark"

    Engelsk: "Þorbjôrn Skald raised this stone in memory of "soi-"þórir, his son, who fell in Denmark."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av Stangelandstenen. The Stangeland Rune Stone, Rogaland

    Litteratur:Bilde av Stangelandstenen. The Stangeland Rune Stone, Rogaland


    N 125 - STRAND, ÅL KOMMUNE, BUSKERUD
    Fragment uten runer men med ornamentikk som tyder på at fragmentet har tilhørt en runerisset helle. Stenen er datert til vikingtiden og er rød ringerike-sandsten. Oppbevares på Oldsaksamlingen (nr. 4360).

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 124. Eivind S. Engelstad i Universitetets Oldsaksamlings Skrifter II, 1929, side 365.


    N 211 - SØGNE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og lyder:
    runeinnskrift
    auintr : risti : stin : þina aftir : kunuat : sun sn
    Eyvindr reisti stein þenna eptir Gunnhvat/Gunnvald, son sinn.
    Oversatt til norsk blir det "Eivind reiste denne sten etter Gunnhvat/Gunnvald, sønnen sin."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 100. Bilde av Søgnestenen. Bilde av Søgnestenen


    N A13 - SØRBØ KIRKE, SØRBØ KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Rune stenen ble funnet i 1963.
    Innskriften lyder:
    × þurir × raicti × ctain × þana × aftir × (i)kul × bruþur cin
    Þórir reisti stein þenna eptir Ígul, bróður sinn.
    Oversatt til norsk blir det "Torir reiste denne sten etter Igul, sin bror".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Aslak Liestøl: Tre nyfunne runesteinar frå Rogaland. I: Stavanger museums årbok 1964, s 36 ff.


    N 96 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til vikingtid, men gikk tapt før 1832. Det er brukt kortkvistruner.
    Innskriften lyder:
    [... þona ... buruþur si...]
    ... þenna ... bróður si[nn].
    Oversatt til norsk blir det antakelig "[NN reiste?] denne [sten etter NN?], sin bror."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 13.


    N 97 - TANBERG , NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    [... (a)l(a)ib ha... s(e)n k-afiaishþ--t--]
    ... Áleif ... sinn ...(?)
    Oversatt til norsk blir det "[..etter] Åleiv, sin [far](?)"

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 16.


    N 98 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til ca år 900 og er risset på en sandsten med kortkvistruner. Oppbevares på Oldsaksamlingen. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 99, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:
    ha=l/hia=l ' -oik/-bik
    ??? ???

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.


    N 99 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERYD
    Innskriften er risset på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datereing. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 100, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:
    f
    f[uþork](?)
    Det kan være ment som en futhark innskrift.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.



    N 100 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er risset på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 101 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:
    --- mik
    ... mik
    Oversatt til norsk blir det "... meg".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-23.


    N 101 - TANBERG, NORDERHOV KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er risset på en sandsten og oppbevares på Oldsaksamlingen. Usikker datering. Stenen har 4 innskrifter samt et innrisset svastika med fire pentagrammer mellom korsarmene. Se N 98, N 99, N 100 for de andre innskriftene på stenen.
    Innskriften lyder:
    -(r)i
    ???

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 18-32.


    N 282 - N 283 - N 284 - TRÅ BRONSEØSE, GRANVIN KOMMUNE, HORDALAND
    I en kvinnegrav på gården Trå ved kirkestedet Granvin i Ulvik, Hardanger, ble det funnet en bronseøse med runer. Bronseøsen er sterkt skadet og bare deler er bevart, men noe av runeinnskriften er mulig å lese. De to øverste linjene, som vist under, er risset på skaftet, mens den nederste linjen er risset langs kanten av skålen. Graven er tidfestet til 900-tallet. Øsen oppbevares på Bergen museun.

    Innskrift på Trå-øsen

    -]*tiu
    t auarkar karþir is kuinnk[-
    sikat [- -] ni uritar uritar uilki [-

    Da store deler av runeteksten mangler er oversettelsen usikker og den øverste linjen, hvor runene er usikre, gir ingen mening. Dersom vi antar at øsen kan ha vært nyttet til å skjenke øl ved gilder og at ølet ble skjenket av husfruen eller av kvinner under hennes oppsyn, kan midtre linje få mening.

    auarkar kan tolkes som gno. áverkar, flertall av áverki som betyr "fornærmelse, voldsverk, legmedsbeskadelse, sår, hogg". karþir kan være det gno. kærðir av verbet kæra som betyr "påtale, beklage seg over noe, hva man finner ikke som det bør være". kuinnk kan tolkes som *kvenngrið, en sideform av kvennagrið, dersom den siste k-runen leses som "g" og en godtar at "rið" står for de tapte runene. Kvennagrið er sammensatt av "kvinne" og "grid". Grid betyr "lovnadd om fred".

    Midterste linje kan på disse vilkår leses på gno. Áverkar kærðir, er kvenng(rið eru / eru sett), dvs. "Legmedsbeskadelse (blir) påtalt ettersom (det er / er satt) kvinnegrid". Med andre ord, innskriften tolererer ikke at noen la hånd på kvinnene som skjenket ølet.

    I den nederste linjen er uritar et nøkkelord som jeg kommer tilbake til under, men man antar at teksten går i verseform og linjeinndelingen blir da slik:

    sikat [- -- --
    [- -- -- -- -]
    ni uritar
    uritar uilki
    Sék-at [- --
    [- -- -- -- -]
    uritar
    uritar vilgi
    Jeg ser ikke [- --
    [- -- -- -- -- -- -- -- -]
    og ikke uritar
    aldeles ikke uritar

    Spørsmålet om uritar skal oversettes *vrita (gno. rita, pret. ritaða) som betyr "skrive (opp), regne", eller úréttar (genetiv av substantivet úréttr) som betyr "urett" eller om det skal tolkes som úréttar i betydningen "urette, uriktige", er det siste det mest sannsynlige sett ut ifra sammenhengen i teksten.

    Magnus Olsens gjetning, sett i lys av andre runetekster og kvad, om hvordan den tredje linjen da kan lyde er:

    Sékat (meinlega
    merktar rúnar),
    né úréttar,
    úréttar vilgi
    [- -- -- -- -- -]
    Jeg ser ikke (runer
    merket på ménvoldende måte),
    og ikke urette (runer),
    urette slett ikke
    [- -- -- -- -- -]


    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind IV, side 26-38.


    N 228 - TU, KLEPP KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    hailki ÷ rais(t)(i) (s)(t)(a)in þon ÷ aft kaitil bruþur sin
    Helgi reisti stein þann ept Ketil, bróður sinn.

    Oversatt til norsk blir det "Helge reiste denne sten etter Ketil, broren sin."
    Bilde av Tustenen.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 156. Bilde av innskriften. Bilde av innskriften.


    N 155 - TUDDAL, RUNEHOVET (RUNEHELLEHOVET), TELEMARK
    Runehellen på Runehovet i Tuddal står ved en gammel fjellvei fra gården Reisjå - 3 km øst for Tuddal Høyfjellshotell - nordover til Vestfjordalen. Runehellen står med utsikt til en rekke småvann i Gausdalen, sydover med utsikt over Tuddal og de høye fjellene i Sauland og Hjartdal. Runehellen er av leptitt og er ca 155 cm høy.

    Runeinskriften lyder:
    Runehella, Tuddal
    hæilaseaþuote

    I norrøn språkform blir dette Hella sé at vátti, dvs. "Hellen være til vitne" i betydning av at den skal være til vitne om en grense som ble satt her. Steinen går dermed inn i rekken av marksteinn, dvs. "merkestein, grensestein".
    Ekstern link: Hjartdal historielag - Skriver blandt annet om Runhellhovet
    Hjartdal historielags bilde av Runhellhovet

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 206.


    N 582 - UPPSTAD, HYLESTAD KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på et spinnehjul. Oppbevares på Oldsaksamlingen.
    Innskriften lyder:
    halha * a snalt þenan
    Helga á snáld þenna.
    Oversatt til norsk blir det "Helga eier denne 'snåld' (dvs. snellehjul)".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 198. Bilde av runeinnskriften. Bilde av spinnehjulet.


    N 140 - VALBY, TJØLLING KOMMUNE, VESTFOLD
    Innskriften er datert til vikingtiden. Valbysteinen er av rød, meget grovkornet granitt (110 x 39 - 55 x 18,5 - 20,5 cm) og har en runeinnskrift som danner en vinkelformet linje. Steinen har opprinnelig ligget inne i den ene av to gravhauger som lå tett ved den gamle veien mellom kongsgården Geirstaðir og Kaupang. Gravhaugene, som ikke inneholdt andre funn enn runesteinen, var forholdsvis lave og var gjort av jord og stein om hverandre. Noe usikkert er det om innskriften er skrevet med den yngre eller eldre vikingtids runetyper, men innskriften dateres allikevel til 800-tallet, men den kan være eldre.

    Forslag til lesning og tolkning er følgende:
    Valbysteinen
    aurarþRfaþiulR
    Tolkningen legger til grunn at "h" er konsekvent utelatt og i norrøn språkform kan innskriften leses Hávarðr fáði hollr, dvs. "Håvard skrev (runer idet han var den avdøde) trofast""

    En slik konsekvent utelatelse av en "h" kalles halvemål, som etter en sannsynlig forklaring av dette ordet vil bli *alfamál, dvs. "alve-mål - de underjordiskes mål, haugbu-mål". Det gamle *alfamál har antakelig vært talt på en slik måte med hvisken, innåndingsstemme eller mumlestemme (?) at "h" ikke blir uttalt. Alfr er i Flateyarbók (II 9) nevnt som den døde i graven i forbindelse med gården Geirstaðir hvor Ólafr Geirstaðaalfr ble dyrket etter døden. Avstanden fra Valby til Geirstaðir er bare 3/4 km.

    Risseren av Valbyrunene kan ha tilpasset sin skrivemåte etter de dødes språk slik at "h" måtte bannlyses og der i steden for h-allitterasjon måtte bli vokalistisk allitterasjon. Innåndingstale som gjør stemmen ukjennelig er kjent fra gammelt av mange steder Norge, bl.a. i "julebukk-mål" og i fra henholdsvis Voss og Sogn "sjauaremål" og "glankaremål" som guttene brukte når de gikk til seters på lørdagsfriing.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 171.
    Bilde av runestenen.


    N 84 - VANG, VANG KOMMUNE, OPPLAND
    Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet og er og er risset på en sten av glimmerskiffer. Det er brukt kortkvistruner.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    kosa : sunir : ristu : s(t)in : þinsi : af(t)ir : kunar : bruþur:sun
    Gása synir reistu stein þenna eptir Gunnar, bróðurson.
    Oversatt til norsk blir det "Gåses sønner reiste denne denne sten etter Gunnar, (sin) brorsønn."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind I, side 232.


    N 162 - VEUM, VEUM KOMMUNE, TELEMARK
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runessten.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    knubr × reist (×) stein (×) þena (×) sunr (*) þorleis (*) sunr ...
    Gnúpr reisti stein þenna, sonr Þorleifs, sonar ...
    Oversatt til norsk blir det "Gnup reiste denne sten, sønn av Torleiv, sønn av ...

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, side 239.


    N A326 - VIK I SOGN, VIK KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE
    Innskriften er datert til 900-1000-tallet og er risset på en fragment av runesten. Oppbevares på Historisk Museum i Bergen (B 14864).
    Innskriften lyder:
    + stain × i-
    Stein ...
    Oversatt til norsk blir det "Sten..... "

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearkivet, Oslo. I: Nytt om runer 7 1992:10.


    N A346 - ØDERÅ, HOLE KOMMUNE, BUSKERUD
    Innskriften er datert til 1000-tallet og er og risset på en runestensfragment av ringerike-sandsten. Se N 90.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    ...(k)aþ at : auri : akn-...
    ... ... at(?) auri(?) ...

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. James E. Knirk: Arbeidet ved Runearivet, Oslo. I: Nytt om runer 1998 s. 18. Ekstern link: Nytt om Runer.


    N 217 - ÅLGÅRD, SOKNDAL KOMMUNE, ROGALAND
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    ... risti stin þina
    ... reisti stein þenna.
    Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 133.


    N 180 - ÅMLI, ÅMLI KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten.
    Innskriften lyder:
    runeinnskrift
    [... : reisti : stein : þe(n)(a) : e(f)(t)ir : (h)(i)k...]
    ... reisti stein þenna eptir ...
    Oversatt til norsk blir det "[NN] reiste denne sten etter [NN] ..."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 1.


    N 187 - ÅRDAL KIRKE, ÅRDAL KOMMUNE, AUST-AGDER
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    ialbi koþ onto -...
    Hjalpi Guð ôndu ...
    Oversatt til norsk blir det "Gud hjelpe [NN's] ånd".
    Bilde av runestenen.

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 39.


    N 541 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på er relikskrin. Oppbevares på Nationalmuseet, København.
    Innskriften lyder:
    ranuaik a kistu þosa
    Rannveig á kistu þessa.
    Oversatt til norsk blir det "Rannveig eier denne kiste".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 141.


    N 542 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en bronseøks. Oppbevares på Nationalmuseet, København.
    Innskriften lyder:
    kasi -
    Gási [á].
    Oversatt til norsk blir det "Gåse [eier]".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 144.


    N 543 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Oppbevares på Universitetets Historiske Museum, Bergen.
    Innskriften lyder:
    ... ...n : þino : ift atla : fus...
    ...- s(t)(i)ns : auk suis(t)u... ...
    ... [stei]n þenna ept Atla, fós[tra]... ...steins/Steins ok systu[r] ...
    Oversatt til norsk blir det "(N.N. reiste) denne sten etter Atle, (sin) fos(terfar [eller -bror, - sønn]).. -steins (eller Steins) og søster (eller søsters)".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 146.


    N 544 - UKJENT STED
    Innskriften er datert til vikingtiden og er risset på en runesten. Oppbevares på Universitetes historiske museum, Bergen.
    Innskriften lyder:
    ...- : --in : þana : ...
    ... [ste]in þenna ...
    Oversatt til norsk blir det "... denne sten ..."

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 148.


    N A3 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til ca år 990-1003 og er risset på en mynt.
    Innskriften lyder:
    þunrau----
    ???

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.


    N 598 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    + lofrikr * a * mot : þta :
    Lofríkr á mót þetta.
    Oversatt til norsk blir det "Lofrik eier dette stempel".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 215.


    N 599 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    + askel * lo benek : þen
    Áskell á penning þenn[a].
    Oversatt til norsk blir det "Åskel eier denne penning".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.


    N 600 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    olafr kunukr
    Ólafr konungr.
    Oversatt til norsk blir det "Kong Olav".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.


    N 601 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    aslak
    Áslakr
    Oversatt til norsk blir det "Aslak".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.


    N 602 - NORSK RUNE-MYNT
    Innskriften er datert til vikingtiden.
    Innskriften lyder:
    kunar * a * mot þita eller kunar a mot þisa eller kunar : a : mot þisk
    Gunnarr á mót þetta.

    eller

    kunar : mot þisa
    Gunnarr mót þessa.
    Oversatt til norsk blir det "Gunnar eier dette stempel".

    Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind V, side 216.




    Les også om norske runeinnskrifter fra før vikingtiden, innskrifter med de eldre runer og med runer fra overgangsperioden mellom eldre og yngre runer.

    Les også om norske runeinnskrifter fra vikingtiden, innskrifter yngre runer.

    Les også om norske runeinnskrifter i kirker, innskrifter med de yngre runer fra middelalderen.

    Les også om runeinnskrifter fra middelalderen, innskrifter yngre runer.

    Les også om Byruner fra norsk middelalder, og om byrunene i Norge, runeinnskrifter som dukker opp fra ca 1200 e. Kr..

    Les også om runeinnskrifter funnet i Oslo.

    Les også om Vesterhavsøyenes runer.


    Hurtiglinker til de andre kapitlene :
    |.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

    Siden er laget av Arild Hauge © Oslo 200

    Referanser - Kildelitteratur

    Opdateret d. 7.5.2012