HELLERISTNINGSGUIDE - BILDER I BERG I NORDEN

Denne siden omhandler forhistoriske bilder som er prikkhogde, slipte/polerte, risset/skåret eller malt inn i berg – retter sagt helleristninger. Man deler gjerne disse bildene opp i to grupper – bilder skapt av en veidekultur og bilder skapt av en jordbrukskultur. Stort sett kan en si at bilder fra veidekulturen er fra steinalderen og bilder fra jordbrukskulturen er fra bronsealderen.

Helleristninger fra veidekulturer.
Vi finner bilder som er hentet fra jegerfolkets verden, for eks. elg, hjort, rein, bjørn, fugl, hval, fisk etc. Det er altså først og fremst sjøens, skogens og fjellets store og matnyttige dyr som har vært kunstnerens motiver, men det finnes også forskjellige mønstre. Med få unntak er alle helleristningene opprinnelig laget i forbindelse med vann – sjø, innsjø eller elv.

Den vanligste framstillingsteknikken er knakking og prikkhogging med en slags meisel, men i bløtere fjell har det også vært benyttet en teknikk hvor kunstneren nærmest har skåret furene inn som V-formede fordypninger.

En slipe- eller poleringsteknikk har også vært benyttet. I slike tilfeller er det ikke snakk om furer, men figurene har kommet fram som et lysere felt i fjellet der hvor det har vært polert.

Maleriene har hatt røde og gule farger samt en farge som i dag fremstår som mørk. Selv om vi ikke har bevis, er det grunn til å tro at helleristningene fra veidekulturen har vært malt opp for at de skulle synes bedre og kanskje for å gi dem større magisk kraft.

Helleristninger fra jordbrukskulturer
Vi finner bilder som er hentet fra bondens verden, for eks. hester, kyr, mennesker, fotsåler, skålgroper, solkors, skip, vogner etc. Menneskefigurene har ofte stor erigert penis og en må regne med at en fruktbarhetskult har vært lagt til grunn for disse helleristningene. Alle helleristningene er opprinnelig laget i forbindelse laget ved beite- eller åkermark.

Framstillingsteknikken er knakking og prikkhogging med en slags meisel. I et felt i Østfold har man funnet rester etter rød maling i ristningslinjene, derfor er det grunn til å tro at helleristningene fra jordbrukskulturen har vært malt opp for at de skulle synes bedre og kanskje for å gi dem større magisk kraft.

Under finner du en oversikt over helleristninger i Norge, Sverige og Danmark. Men før du besøker disse lokalitetene, les Helleristningsvett-regelene og loven om fredning av oldtidsminner i Norge som du finner under.

HELLERISTNINGSVETT
  1. Ha lett fottøy på deg når du skal oppleve helleristninger. Kraftige sko kan knuse svake partier i berget.
  2. Lag aldri bål på eller nær helleristningsfelt. Husk også at ikke alle felt er oppdaget, eller malt opp, og varme fra bål vil føre til at hele bergflaten smuldrer opp. Eventuelle figurer blir borte for alltid.
  3. Ikke tegn eller riss inn i fjellet i områder med helleristninger. Slikt kan ødelegge andres opplevelse av helleristningene, og de kan forveksles med ekte helleristninger. Det er forbudt å risse eller tegne ved figurene – også med kritt, tusj og lignende.
  4. Ta hensyn til ferdselsforbudet i innmark, og dyr på beite.
  5. Dersom du oppdager skade eller hærverk på eller ved helleristningsfelt, eller oppdager nye felt med figurer, skal du snarest kontakte kulturavdelingen i fylkeskommunen.


LOV OM AUTOMATISK FREDNING AV OLDTIDSMINNER
Kulturminner er fredet ved lov om kulturminner av 9. juni 1978. Alle fornminner - kulturminner fra før 1537 - er automatisk fredet. Inngrep eller ødeleggelse av slike kulturminner er forbundet med straffeansvar.


Et godt råd er når du ønsker å oppsøke noen av de stedene som er beskrevet under, er å spørre lokalbefolkningen om veien.


HELLERISTNINGER I NORGE

OSLO
Sjømannsskolen, Ekeberg
Bergkunst fra veidekultur. Feltet er ca. 15 m² stort og består av 13 figurer som ligger på en vestvent fjellflate ved Kongsveien. Figurene har vekslende størrelse
(den største er 1 m lang) og er banket inn med grunne, smale furer. 9 figurer kan bestemmes som kroppsornerte elger (eventuelt hjorter). Dessuten finnes en "trampefelle" og en enkel menneskefigur. Høyde over havet ca. 55 m. Figurene er markert med rød farge og skilt. Lett adkomst.
Om helleristningsfeltet og Oslo som oldtidsminnelandskap
Litt.: E. Engelstad 1934. Johansen og Skjølsvoll 1966.

Ekebergsletta og Brannfjell
Jordbruksristninger. På Ekeberg finnes minst 12 skålgropfelt med til sammen ca. 260 skålgroper fra bronsealderen. Det er lett adkomst med skilt langs "Jernalderstien" som går fra Sjømannskolen og Ekeberghallen.
Bilde fra et av skålgropfeltene

Universitet i Oslo, Blindern, Kjemibygningen
Jordbruksristninger. Delvis inne i vestibylen og delvis utenfor Kjemisk institutts bygning på nedsiden av Blindernveien ligger et helleristningsfelt fra bronsealderen. Det består bl.a. av to båtfigurer med "mannskapsstreker", 30 fotsålelignende figurer, 9 skålgroper og 9 andre figurer det ikke har vært mulig å tyde.
Om helleristningsfeltet og Oslo som oldtidsminnelandskap

Stovner, Fossumberget eller Bjerget
Jordbruksristninger. Bak Øvre Fossum gård er det et rent skålgropfelt. De tre skålgropene er hugget i et forholdsvis flatt berg som heller svakt mot nord-vest. Du finner helleristningene på svabergene rett bak til venstre for skiltet som viser oldtidsveien bak Øvre Fossum gård.

Gaustad, Forskningsveien 1
Jordbruksristninger. I parken bak SINTEFs bygning i Forskningsveien 1, ved blomsterbedene, er det et rent skålgropfelt med mange skålgroper. Skålgropene er opptil 10 cm brede og dype.
Bilde av skålgropfeltet.

Skillebekk, Nils Juels gt. 13
Jordbruksristninger. Ved en tilfeldighet ble det, under graving i Nils Juels gt. 13 i 1933, funnet en rullestein som hadde en helleristning. Helleristningen viser et fartøy med oppsvungne stavner og med en rekke streker over relingskanten. Båtristningen er trolig fra yngre bronsealder
(1000 - 600 f. Kr.). I dag er steinen på Historisk Museum i Fredriks gt. 2, Oslo.
Bilde av helleristningssteinen

 

AKERSHUS
Kolsås, Dalbo gård ved Dælivannet, Bærum
Bergkunst fra jordbrukskulturen. Flere små felt på Dalbo gårds grunn helt inntil foten av Kolsåsfjellet. Helleristningene har lett adkomst fra Bærumsveien / Vallerveien ved Valler. Følg Dæliveien til Dalbo gård på vestsiden av Dælivannet. Skilt og parkeringsplass.
Bilder fra Kolsåsfeltet.

Bingfoss ved Glomma
Helleristningsfelt med fotsåler og en hjortefigur. Selv om fotsålefigurer vanligvis er kjennetegn på ristninger fra en jorbrukskultur, klassifiseres dette feltet som en helleristning fra veidekultur.

Skjellerud gård, Frogn kommune
Jorbruksristning. Her er en skipsfigur og skålgroper.

Søndre Ski gård, Ski, Follo
Jorbruksristning. På et svaberg nær gården er omlag 100 skålgroper.

Nordre Ski gård, Ski, Follo
Jorbruksristning. På en stor stein på gården er det skålgroper.

 

BUSKERUD
Skogerveien 3 og 8, Drammen
Bergkunst fra veidekultur. Feltet er ca. 40 m² stort og omfatter 42 figurer fordelt på to glattskurte granittflater tett ved hverandre. De fleste figurene forestiller kroppsornerte elger. Der er også en hval som er 2,28 m lang, fugl, bever samt en del ubestemmelige figurer. Linjene er forholdsvis spinkle, men tydelig banket inn. Høyden over havet er ca. 69 m. En del av feltet
(Skogerveien 3), i alt 30 figurer, er tildekket, men de øvrige ligger lett synlige fra gaten. De er inngjerdet og trukket opp med farge. Lett adkomst.
Litt.: E. Engelstad 1934.

Katsundholmen (Djeveløya), Kattfoss, Modum kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet består av to 75 cm lange elgbilder med kroppsdekor. Figurene ligger på en øy med adkomst til elvebredden over en demning. Linjene er svake og delvis forvitret. Drammenselva går her i kraftig stryk. Feltet ligger ca. 1 km fra helleristningene ved Kistefoss. Adkomst via Geithus. Høyde over havet ca. 47-49 m.

Litt.: E. Engelstad 1934.

Kistefoss, Modum kommune
Bergkunst fra veidekultur. Figurene ligger på begge sider av Drammenselva og på en øy i selve fosseløpet på nedsiden av jernbanebrua ved Geithus stasjon. I alt er det minst 7 kroppsornerte elger. Den største er 75 cm lang. Men de er tildels sterkt forvitret. De ligger alle kloss i elvebredden og er vanskelige å oppdage, særlig i flomtiden når elven spyler over figurene. Høyde over havet er ca. 75 m.

Litt.: E. Engelstad 1934. (her er stedet feil oppført under Kløftefoss).

Åskollen, Glassverket, Skoger, Drammen kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet er ca. 5 m² stort og består av 3 figurer - en elg, en fugl og en fotsåle. De er banket inn med forholdsvis tydelige linjer på et flatt svaberg. Elgen har en lengde på ca 1,8 m. Høyde over havet ca 55 m. Stedet ligger ved veien fra Drammen til Svelvik. Området er inngjerdet på privat eiendom og adkomst gis kun etter avtale med eier.

Litt.: E. Engelstad 1934.

Hvittingfoss, Kongsberg bykommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. Nede ved Logen ved Vittingfoss bruk er et helleristningsfelt fra bronsealderen. Flere skip. Fotsåle og håndflate.

Ekstern link:
Hvittingfoss sin historie

 

HEDMARK
Stein, Ringsaker kommune
Bergkunst fra veidekultur. Figurene finnes på en stor flyttblokk nær mjøsstranda ca. 300 m nordvest for hovedveien til Lillehammer. Blokken er ca. 3 m høy, 7 m lang og 4-5 m bred. På nord-, syd- og østsiden er det til sammen ca. 20 figurer. De figurene som kan bestemmes er elg med kroppsdekor. Den største figuren er 76 cm lang. Blokken ligger dominerende til på et nes og er lett tilgjengelig ved en sti som går gjennom inngjerdet beiteområde.

Litt.: G. Gjessing 1937, G. Hallström 1938.

 

VESTFOLD
Haugen gård, Jåberg, Furestad, Sandar, Sandefjord bykommune
Jordbruksristninger. 5 km vest for Sandefjord langs veien mot Ommundrød, 200 m etter sidevei til Jøberg stasjon ved Haugen gård. Her kan du se spiralfigurer "med bein og føtter".

Ekstern link:
Rebuser fra bronsealderen.

Virik skole
Jordbruksristninger.

 

ØSTFOLD
Hjelmungen
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved gården Hjelmungen 10 km fra Halden langs E6.

Alkerød, Idd, Halden bykommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger 50 m nord-nordøst for Alkerød, nabogården til Hjelmungen gård. Her er bl.a. skip, mennesker og skålgroper.

Bakkehaugen, Ingedal
Jordbruksristninger. Bakkehaugen ligger 500 m sør for Ingedal kirke, 200 m vest for E6. Her ser du bl.a. skip med hestehode.
Bilde fra Bakkehaugenfeltet.

Solberg, Skjeberg, Sarpsborg kommune
Jordbruksristninger. Feltene ligger på Solberg, 1,3 km vest Skjeberg tett ved riksvei 110. Flere skipsfigurer, sirkelfigurer og et tre er avbildet. God parkering og informasjonsskilt.
Bilder fra Solbergfeltet.

Bossum, Onsøy
Jordbruksristninger. Under låvebrua på Bossum gård og i området rundt er det i alt 84 figurer, hvor 54 er skip.
Ekstern link: Artikkel i Fredrikstad Blad.

Busgård
Jordbruksristninger. Feltet ligger tett øst for riksvei 110 sør for Solberg.

Post-Hornes, Skjeberg, Sarpsborg kommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger 300 m øst for riksvei 110. Flere skipsbilder og skålgroper. Lett adkomst med mulighet for parkering. Der er skiltet fram til feltet.
Bilder fra helleristningsfeltet.


Jordbruksristninger. Feltet ligger sør for gården Bø's gårdsplass, 1 km nord for Solberg.

Flatbeggårdene
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved Flatberggårdene, 5 km sør for Sarpsborg.

Bjørnstad, Sarpsborg kommune
Jordbruksristninger. Feltet består av en stor skipsristning, det såkalte Bjørnstadskipet som måler ca. 4 x 1,5 m, og to mindre skipsristninger som er ca. 1 m lange. Feltet ligger ved Haugeveien, fylkesvei 583 gjennom Skjeberg, ca. 3,5 km fra Hafslund kapell. Avkjøring til parkeringsplass er skiltet. Ca. 500 m gangsti fram til stedet.
Bilde av Bjørnstadskipet.
Ekstern link: Kulturminner i Østfold - Sarpsborg

Østre Vik
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved gården Østre Vik, tett øst for E6, 2 km nord for Skjeberg.

Borgen
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved Borgen, tett ved E6 2 km sørøst for Sarpsborg.

Hafslund
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Hafslund, 150 m sør for parken.

Begby, Borge, Fredrikstad bykommune
Jordbruksristninger. Det ene feltet ligger på Begby, øst for riksvei 110 3 km øst for Fredrikstad Bro. Det andre feltet ligger 600 m vest for veikryss på riksvei 110 (skilt). Her ser du skip, skålgroper, fotsåler, menneskefigurer etc. Godt tilrettelagt med informasjonsskilt.
Ekstern link: Helleristningshjul med danske forbilder.

Lilleborge, Borge, Fredrikstad bykommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Lille-Borge vest for hovedbygningen. Flere skip med mennesker, vogner, sirkelfigurer og fotsåler.
Bilder fra Lilleborgefeltet.

Årum
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Årum, 3 km sør for Sarpsborg (Hafslund).

Skjelin, Borge, Fredrikstad bykommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Skjelin, 4 km sør Sarpsborg (Hafslund). Her ses fotsåler med tær, skålgroper, solkors og andre sirkelfigurer

Sarpsborg
Jordbruksristninger. Feltet ligger mellom riksvei 110 (Alvimveien) og Utsiktsveien ved Glomma.

Kalnes Landbruksskole, Tune, Sarpsborg bykommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Kalnes Landbruksskole 200 m nord for gårdsplassen. Flere bemannede skip, hester og ringfigurer.

Alvim
Jordbruksristninger. Feltet ligger på gården Alvim tett vest for Sarpsborg.

Hauge
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Hauge, tett øst for riksvei 110, 4 km nord for Fredrikstad.


Jordbruksristninger. Feltet ligger i en villahage på Rå, vest for riksvei 109 3,5 km nord for Fredrikstad.

Evje
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Evje, 500 m øst for feltet på Rå.


EKSTERNE LINKER FRA ØSTFOLD
Helleristinger in Østfold
Norwegian Rock Carvings
HÄLLRISTNINGAR I GRÄNSBYGD - HELLERISTNINGER I GRENSEBYGD - ROCK CARVINGS IN THE BORDERLANDS

 

OPPLAND
Møllerstufossen, Nord-Sinni, Nordre Land kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet er ca. 20 m² stort og består av figurer som bortsett fra én forestiller elger i forskjellig størrelse. Den største er ca. 90 cm lang. Figurene har tildels brede og dype furer og er lette å se. De er oppmalt og markert ved skilt. Helleristningene ligger nær veien mellom Dokka og Tonsåsen ca. 10 m fra elven Etna som her går i et kraftig stryk.
Bilde fra helleristningsfeltet.

Glemmestad, Kapp, Østre Toten kommune
Bergkunst fra veidekultur. Steinene er flyttet til Toten museum, men to steinblokker med fire stiliserte og kroppsornerte elgfigurer har her stått kloss i mjøskanten. Figurene er nokså forvitret da de har stått under vann mesteparten av året. Den største figuren er ca. 1 m lang.

Drotten, Fåberg kommune
Bergkunst fra veidekultur. Helleristningene er på en berghammer på vestsiden av Lågen ca. 1,5 km ovenfor Brunlaug bru. I alt 11 figurene finnes på en ca. 4 m² stor flate som er del av et stup like i elvekanten. 7 av figurene kan bestemmes som kroppsornerte elger. De øvrige er sterkt forvitret, men har antakelig også forestilt elg. Linjene er stort sett grunne og smale. Tegningene er små - den største er 45 cm lang. Når elven er stor, står vannet tett inn til fjellet, og selv med lav vannstand er stedet vanskelig tilgjengelig.

Litt.: G. Gjessing 1942.

Eidefoss, (Fossen) Nord-Fron kommune
Bergkunst fra veidekultur. Stedet ligger ved østbredden av Lågen. Sør for det kraftige stryket vider elven seg ut og danner en vik mot øst. Her ligger en steinblokk ca. 20 m fra nordsiden av denne vika. Under vanlig vannstand ligger blokken godt inne på land. Denne blokken kan ha rast ut fra en nokså loddrett, vestvent bergvegg. På den ene siden er det to elgfigurer som er prikkhogde. Lengden er henholdsvis 31 og 35 cm.

Vang, Øvre Valdres
Ved kirke. Billedstein og skålgropfelt.

 

TELEMARK
Rønningen, Lunde, Nome kommune
Bergmaleri fra veidekultur. Ved sørenden av Langevatn, på en bratt styrtning mot sjøen finnes en hellemaling med 5 figurer. Disse er temmelig utvisket og det har antakelig vært flere. Feltet er bare ca. 2 m² stort. 4 av figurene kan bestemmes som mennesker med sprikende bein og hengende armer. Den femte figuren kan ha forestilt et dyr. Høyden er ca. 100 m o.h. Stedet ligger uveisomt til og figurene er såpass forvitret at det er lite å se.

Litt.: E. Engelstad 1934.

Ulveneset, Seljord Kommune
Dette er en bergmaling preget av kulturblanding mellom jordbruks- og veidekultur. Maleriene er på et fjellparti som stiger bratt opp fra vannet ved østsiden av Seljordvatnet. Det dreier seg om i alt 7 figurer som forestiller mennesker, stiliserte dyr med kroppsskravering, antakelig elg samt en båt. Båten har enkle mannskapsstreker og figurene av mennesker er delvis timeglassformede. Figurene er temmelig utvisket og stedet vanskelig tilgjengelig.

Litt.: E. Engelstad 1934. G. Hallström 1938.

Kvithammeren, Fjone, Nissedal Kommune
Feltet er ca. 1 m² stort og omfatter 6 malte figurer. Maleriene er ca. 3 km nord for gården Fjone på vestsiden av Nisservatn. Fjellet stuper bratt ned i sjøen og det er bare adkomst med båt. Hellemaleriene viser seg som en lys flekk ca. 4 m over vannet og er klart synlig. Figurene er malt med rødfiolett farge, men er dels utvisket eller ødelagt ved overmaling. To av figurene er stiliserte, kroppsornerte dyr - antakelig elg. Dessuten finnes en meget skjematisk tegning av en dansende figur samt en båt med mannskapsstreker. De øvrige linjene er det vanskelig å tolke betydningen av. Det største dyret er ca. 30 cm langt.

Litt.: E. Engelstad 1934, G. Hallstöm 1938.

Trontveit, Nissedal kommune
Hellemaleriene ligger ca. 700 m sør for gården Trontveit på vestsiden av Nisservatn. Fjellet stuper loddrett i vannet og noen av figurene kan bare nåes med båt. Figurene ligger nær vannflaten. Det er identifisert 10 figurer, men fargerester viser at det må ha vært mange flere. Fargen er nærmest rustrød og temmelig utvasket. En av figurene kan bestemmes som et sterkt stilisert dyr med kroppsmønster. De øvrige er timeglassformede dansende mennesker og et nesten ornamentalt sikksakk-lignende mønster. Ingen av figurene er større enn 50 cm.

Litt.: E. Engelstad 1934, G. Hallstöm 1938.

Sporaneset, Rauland, Vinje kommune
Symboler fra veide- og jordbrukskultur er smeltet sammen på dette helleristningfeltet som ligger på et lavt nes som skyter ut i Totak. Her er 61 figurer på et ca. 4 m² stort svaberg. Det finnes 38 fotsålesymboler, et hjulkors, et skipsbilde med mannskapsstreker, to "dyregraver" og 15 elgfigurer. Det er lett adkomst til stedet.

Litt.: E. Engelstad 1934, A. Haugen 1969.

Bergheim, Gjerpen, Skien bykommune
Jordbruksristninger. Her ved småbruket Bergheim finner du bl.a. et kanolignende fartøy med mannskap med hevede årer.

Fossum, Gjerpen, Skien bykommune
Jordbruksristninger. Her ser du bl.a. flere sirkelfigurer og fotsåler.

Løberhaugen, Gjerpen, Skien bykommune
Jordbruksristninger. Her ved småbruket Løberhaugen finner du bl.a. skip, sirkelfigurer, hest med rytter og fotsåler.

Mæla, Gjerpen, Skien bykommune
Jordbruksristninger. Du finner dem 100 m nord for den gamle bygrensen og øst for Mælaveien.

 

VEST-AGDER
Grobstranda, Spind, Farsund bykommune
Maleri fra veidekultur. På en stupbratt granittflate ca. 8 m.o.h. er en ca. 80 cm lang, rødmalt figur som antakelig er en bjørn. Hele kroppsflaten er dekket av farge som består av jernoker. Avstanden til maleriene på Forbergodden er ca. 3 km. Stedet er vanskelig tilgjengelig.

Litt.: A. Hagen 1946.

Forbergodden, Spind, Farsund bykommune
Maleri fra veidekultur. Maleriene består av to rødmalte figurer. Bare en av disse kan bestemmes og forestiller en hjort eller elg som er 2,2 m lang. Forbergodden skyter ut i Kvavikforden og der figurene finnes, stuper fjellet bratt ned i sjøen. Foran maleriene er en smal hylle som gjør adkomsten mulig. Høyden over sjøen er ca. 13,5 m.

Litt.: E. Engelstad 1934, G. Hallstöm 1938.

Gerdberget, Penne på Lista, Farsund kommune
Jordbruksristninger.

Lista, Farsund bykommune
I 1930 registrerte Eva og Per Fett ca. 15 grupper med jordbruksristninger på Lista. Typiske bilder er skip og skålgroper. Lista er halvøya mellom Listafjorden i vest med Farsundet i øst.

 

ROGALAND
Åmøy, Austre Åmøy, Stavanger kommune
Rogalands største samling av helleristninger ligger på denne ca. 6 km² store øya rett utenfor Stavanger mot Randaberg. Her på Austre Åmøy ligger 10 kjente felt med bergkunst tett konsentrert på et relativt lite område langs stranda på gården Meling. Mesteparten av figurene er skip av tradisjonell form i bondens bergkunst. Enkelte båtbilder har imidlertid en karakter som mest er kjent fra felter der jegerfolks formpreg er dominerende
(bl.a. Nämforsen og Evenhus). Det adkomst per bil/buss til Åmøy via Rennfast-sambandet, et tunnel og brosystem.
Det finnes i tillegg noen få små felt på Åmøy som ikke er tilgjengelig for publikum. På Austre Åmøy finnes også rester etter nausttufter og to gravrøyser.
Litt.: E. og P. Fett 1941, A. Hagen l949, Øya som gudane elskar. AmS-småtrykk 18, 1987.

Rudlå, Stavanger sentrum, Stokkaveien 29
Feltet består av 20 figurer fra jordbrukskultur. Fire skip, hjulkors, konsentrisk ring og enkel ring, flere fotsålepar, øks og flere skålgroper. Like ved ligger nok et felt med to fotsålepar. Feltene er ikke tilgjengelige da de ligger under en murt trapp (!), men en liten avstøpning av ristningene er murt inn i murveggen. Stedet er ikke verdt et besøk før trappen fjernes.

Fluberget, Revheim, Hafrsfjord, Stavanger kommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. Feltet består av flere grupper med figurer som er hogd inn i en fjellvegg som har flere jettegryter hvor mange av figurene er plassert. Feltet består av flere typer skip, mange fotsålefigurer, menneskefigurer, ulike ringfigurer, ramme- eller gitterfigurer og skålgroper. Feltet som ligger et par hundre meter fra Hafrsfjord har skiltet adkomst fra Revheim, parkeringsplass og opplysningsskilt. Figurene er oppmalt.
Bilder fra Flueberget
Bilder fra Flueberget
Bilder fra Flueberget

Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. Feltet består av flere skipsfigurer, ringfigurer og skålgroper. Feltet ligger nedenfor Aubeberget borettslag ved fotballøkka nede ved Hafrsfjord på Sunde like før Hafrsfjord bru. Det er ikke skiltet fram til helleristningene, men det er et opplysningsskilt der. Figurene er oppmalt.
Bilder fra Aubeberget

Københavnerbukta, Hafrsfjord, Stavanger kommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. Feltet består av to hele og flere fragmenter av skipsfigurer. Feltet er ikke skiltet, men har lett adkomst. Det ligger like ved Kvernvik Ring rett før Hafrsfjord bru i friområdet som minnemonumentet etter ulykken med Aleksander Kielland-plattformen er plassert, men feltet ligger i motsatt ende, like etter en liten og godt synlig gravrøys, bortved skogkanten til venstre. Figurene er oppmalt. Gode parkeringsmuligheter.
Bilder fra Københavnerbukta

Buøy, Stavanger kommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. I skolegården på Buøy skole ligger en liten stein med helleristninger. Steinen er i nyere tid sprengt ut av et svaberg i stranda i nærheten. Figuren er sannsynligvis en ramme- eller gitterfigur og er ikke oppmalt.

Vardeneset, Stavanger kommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. Like bak fyrlykta i friområdet på Vardeneset ligger to små felt med rammefigurer. Feltet er ikke skiltet, men er oppmalt.
Bilder fra Vardeneset

Harestad, Randaberg, Randaberg kommune
Bergkunst fra jordbrukskultur. Feltet består av mange båtfigurer av ulike typer og en del ringfigurer. Det ligger oppe i fjellsida ved Todnem gård ved en sidevei fra Idrettshuset på Randaberg. De fleste figurene er oppmalt og det er et opplysningsskilt ved feltet.
Bilder fra Harestad

Dysjaland, Sola kommune
Et spesielt felt med flere dyr og et menneske – omtalt som "gjeterscenen", ligger inne i tunet. Godt tilrettelagt for besøkende, Figurene er oppmalt. Ingen skilting.

Helland, Sola kommune.
Felt med skips- og menneskefigurer samt en dyrefigur som ligger på noen knauser i beitemark. Figurene er oppmalt men det er ingen skilting eller ordnet adkomst.

Øbør, Sola kommune
Feltet består av flere skipsfigurer, en ringfigur, en dyrefigur og flere skålgroper. Figurene er ikke oppmalt, men er lette å se. Feltet har tilvisningsskilt.

Særheim, Klepp kommune
På særheim ligger den store gravhaugen Steinhaug. Inne i haugen er det funnet flere helleristninger, både på jordfaste og løse steiner. De jordfaste ligger synlige i den utgravde delen av haugen. Motivene er fotsåler og skålgroper. Det er informasjonsskilt ved haugen.

Bru, Rennesøy kommune, Ryfylke
På Bru ligger det to større felt. Begge ligger i utmark og kan være vanskelige å finne. Feltene er ikke oppmalt, men figurene på feltet på nordvestsiden av øya er relativt lette å se. Ingen skilting.

Nag, Strand kommune, Ryfylke
Feltet består av mange skipsfigurer. I øvre del, som ligger på en nærmest loddrett bergflate, er det skip med lukkede skrog og rette stavner, mens det i nedre del er flest skip med åpne skrog og runde stavner. Her er flere ringfigurer. Alle figurene er oppmalt. 30 – 40 m lengre sør for hovedfeltet ligger et lite felt med en skipsfigur. Lengre mot øst er det også noen mindre felt med skipsfigurer. Ingen av de mindre feltene er skiltet, men de fleste er oppmalt. Feltet ligger et lite stykke fra Tau langs riksveien til Jørpeland. Det er skiltet fram med informasjonstavle på stedet.

Løland, Ombo, Finnøy kommune, Ryfylke
Felt med 5-6 skipsfigurer et lite stykke nord for ferjeleiet Eidssund på Ombo, og ned mot fjorden. Figurene er oppmalt og det er skilt på stedet.

Sævlandsvik, Karmøy kommune
Feltet består av en konsentrisk ringfigur som er godt synlig, men ikke oppmalt. Feltet ligger inntil veien fra Sævlandsvik ved riksveien og ned til sjøen. Stedet er verken skiltet eller har opplysningsskilt.

Husabø, Dalane, Eigersund kommune
Lite felt med to skipsfigurer ligger i nærheten av Husabø skole. Figurene er oppmalt, men her er ingen skilt.

Bø, Hauge i Dalane, Soknedal kommune
Like ved garasjeanlegget til Soknedal Bilruter og ned til elva ligger et felt med flere skipsfigurer. Figurene er oppmalt og det er et opplysningskilt ved stedet.

Hanaberg, Dalane, Soknedal kommune
Tvers over elva fra Hauge sentrum ligger en knaus med helleristninger like i bygdeveien. Her er to skipsfigurer, den ene med økseformet stavn, og noen skålgroper. Figurene er ikke oppmalt og det er heller ingen skilting.

Sandeid Kirke
Ved Sandeid Kirke er en hvit stein.

Arkeologisk museum i Stavanger
Her er utstilt:
  • En helle med skipsfigur fra Haga i Sola kommune.
  • En stein med dyremotiv funnet på Sola i Sola kommune.
  • En helle med skipsfigur fra Dysjaland i Rennesøy kommune.
  • En skålgropstein fra Indre Bø i Randaberg kommune.
  • En gravhelle med dekor fra Hodne i Klepp kommune.
LITTERATUR
Eva og Per Fett, Sydvestnorske helleristninger. Rogaland og Lista. Stavanger 1941.
Arkeologisk museum i Stavanger: Øks & Aks. Talende berg. Tause berg. ISBN 82-7760-028-3

 

HORDALAND
Vangdal, Kvam kommune
Begge hovedgrupper av bergkunst er representert. På Salthammaren - et bratt berg ikke langt fra sjøen - finnes bergbilder på to forskjellige steder. Ved foten av fjellet er hogd inn en større samling båtbilder av bronsealderkarakter. Høyere oppe, helt på kanten av stupet, som her er ca. 20 m høyt er en annen samling med fire figurer. Tre av disse forestiller hjort og / eller elg. Den fjerde er en enkelt formet menneskefigur. Lengden på den største figuren er ca. 1.30 m. Det er vanskelig å komme til dyrefigurene.

Litt.: E. Bakka 1966.

Rykkje, Kvam kommune
Bergkunst fra veidekultur. På et stupbratt berg like i veikanten mellom Fyksesund og Øystese, er det hogd inn en tydelig figur som antakelig er hjort. Lengden er ca. 1,25 m. Linjene har en bredde på 1-2 cm og er nokså grunne. Det er lett å finne figuren, men veien er svingete og parkeringsmulighetene dårlige.

Litt.: F. Bakka 1966.

Rolland, Åsane, Bergen bykommune
Bergkunst som minner om veidekultur. Liten dyrefigur, 1,5 cm lang, som muligens er en hjort. Figuren kan muligens være laget i vår tid. Høyden over nåværende strand er ca. 90 m. Blokken med figuren er sprengt ut av svaberget og er nå på Historisk museum, Bergen.

Skjerve, Voss kommune
Jordbruksristninger. Sledasteinen ligger ved Skjerve, Voss, ved en setervei i skogen 1 km nordøst for Mønshaug på riksvei 54 - E68.

Samnøy, Fusa kommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved Samnøy, Fusa, 4 km sydvest for Holmefjord på riksvei 13 ved sjøen, 500 m øst for gårdene.

Haljem, Os kommune
Jordbruksristninger.

Bakko, Jondal kommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Bakko, Jondal, ved veien 500 m øst for kaien i Herand.

Geithidleren, Kvinnherad kommune
Maleri fra jordbrukskultur. Feltet ligger på Geithidleren, 250 m nordvest for gården Årsand, 20 km med motorbåt fra Rosendal, riksvei 13, eller 12 km fra Oma, riksvei 551.

Hamarhaug, Kvinnherad kommune
Jordbruksristninger. Feltet ligger på Hamarhaug tett nord for veien i forlengelsen av riksvei 548.

Flote, Etne kommune
Jordbruksristninger. Bruteigsteinen ligger 200 m opp i lia fra bygdeveien, 2 km sør for Frette på riksvei 13.

Vinja, Etne kommune
Jordbruksristninger. Duesteinen ligger 1 km nordøst for broen på Vinja, riksvei 13.

Utbjoa, Ølen kommune
Jordbruksristninger. Det ene feltet ligger på Utbjoa, Ølen, 200 m vest for kaien, riksvei 543. Det andre feltet ligger 700 m nordvest for kaien.

 

SOGN OG FJORDANE
Ausevik, Flora kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet omfatter ca. 300 identifiserbare figurer og figurrester, men opprinnelig har det vært enda større. Figurene er under sterk forvitring, men stedet er et av de mest severdige fornminner i sitt slag. Det er vei fram til Ausevik. Lettest tilkomst fra Eikefjord i Flora Kommune.

Bilde fra Ausevikfeltet.
Litt.: A. Hagen 1968.

Vingen, Bremanger kommune
Helleristninger fra veidekultur. Her er mellom 1500 og 2000 figurer av forskjellig slag som er samlet i større eller mindre grupper på en strandstrekning ca. 3 km lang i en trang fjordarm øst for Frøysjøen. De fleste figurene ligger helt inne i fjordbunnen og finnes på til dels bratte berg. Mesteparten av de figurene som kan bestemmes er hjorter. Menneskefigurer, geometriske mønstre, "sigder" og "staver" finnes også. Stedet er meget severdig og naturen er overveldende. En kan bare komme til Vingen med båt, eventuelt fra Måløy eller Svelgen. En del av figurene er malt opp.

Bilde fra Vingenfeltet.
Litt.: J. Bøe 1932, G. Hallström 1938, E. Bakka 1973.

 

MØRE OG ROMSDAL
Boggestranda, Erisfjord
Begge hovedgrupper av bergkunst er representert. Mellom Erisfjord og Nesset nær sjøen på riksvei 660, finnes ca. 80 figurer fordelt på tre svaberg like ved hverandre. Høyest oppe i terrenget finnes den største gruppen med nærmere 70 bilder av elg og hjort. Bortsett fra en stor naturalistisk elgfigur med en lengde på ca. 2 m, er figurene stiliserte og har en størrelse på ca. 50-100 cm. Lavere nede og nærmere sjøen er det et felt, hovedsakelig med nisebilder - i alt 5. Det tredje feltet som ligger nær stranden har syv båtbilder av form som vitner om kontakt med bondens bergkunst. Det er lett adkomst til stedet og figurene er oppmalt.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Reitaneset, Otterøy, Aukra kommune
Bergkunst fra veidekultur. Helleristningene består av to figurer hogd inn på en steinblokk, ca. 3 m lang og 1,2 m høy. Figurene er sterkt stiliserte og har en meget uvanlig form. Muligens skal de forestille henholdsvis fisk og fugl med nettformet kroppsskravering. Den største figuren – "fuglen" er ca. 80 cm lang. Stedet ligger på gården Reitanes’ grunn, på et lunt sted på innsiden av øya.

Litt.: K. Møllenhus 1969.

Hinna, Honhammer, Tingvoll kommune
Bergmaleri fra veidekultur. Feltet dekker en samlet flate på ca. 8 m² og finnes på en loddrett bergvegg ca. 500 m øst for gården Honhammer i et vanskelig tilgjengelig terreng som til dels stuper bratt i sjøen. Det er bevart 7 rødmalte figurer og noen linjerester. To av figurene er elg, mens to dyr har grenete, frambøyde horn som tyder på at det er rein. En figur minner om en bjørn og det finnes rester av geometriske mønstre. Dyrene er forholdsvis realistiske i formen og er malt med brede kraftige konturlinjer. Det største figuren er en elg som er ca. 1,5 m lang. Høyden over havet er ca. 25 m.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Honhammerneset, Honhammer, Tingvoll kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet omfatter ca. 3 m² og ligger nær den ytterste odden på Honhammerneset ca. 300 m vest for gården Honhammer. Bergveggen der maleriene finnes, er loddrett og vender ut mot sjøen. Det er uveisomt og vanskelig å komme frem til stedet. Samtlige figurer - i alt 4 - er tydelig malt med rød farge og forestiller laks. Den største figuren er ca. 1,10 m lang. Linjebredden er opp til ca. 5 cm. Høyde over havet ca. 22 m.

Litt.: G. Gjessing l936, G. Hallström 1938.

Søbstad, Bremnes, Kvernes, Averøy kommune
Bergkunst fra veidekultur. Dette feltet med i alt 7 figurer ligger på Negarden inne i Sundsfjorden på den nordlige del av Averøya. Figurene er banket inn med forholdsvis tydelige furer på et par vertikale bergflater som ligger tett ved hverandre i bratt lende opp fra vannet. Fire av figurene forestiller ganske naturalistisk utformede niser. Den største er ca. 1,3 m lang.

Litt.: K. Møllenhus 1969.

 

SØR-TRØNDELAG
Rauhammerfjellet, Gjøljavatn, Stjørn
Bergmaleri fra veidekultur. Feltet består av 5 rødmalte og delvis prikkhogde bilder som finnes på et lavt nes med loddrette stup ved vestsiden av store Gjøljavatn på Fosenhalvøya. Stedet ligger på gården Gjøljavatns grunn, og landskapet er både kupert og temmelig øde. Figurene er små og nokså utvasket. Det kan imidlertid se ut som de forestiller elg og bjørn. Største figur ca. 55 cm lang, den minste ca. 10 cm.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Almfjellet, Gjøljavatn, Stjørn
Bergmaleri fra veidekultur. Helleristningene ligger på østsiden av Gjøljavatnet omlag vis a vis malingene på Rauhammerfjellet. Også her er figurene malt på et berg som stuper loddrett i vannet. Feltet omfatter 8 rødmalte figurer og rester etter mange flere. Samtlige bilder som kan artsbestemmes er elg. Dels er figurene konturtegnet med kroppsmønster, dels er hele flaten fargelagt. Den største figuren er ca. 1 m lang, den minste er ca. 30 cm lang.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Sandhalsan, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag.
Bergmaleri fra veidekultur. Feltet ligger på et høyt nes i Stordalsvatn, sørvest for Sandhalsan. De 7 figurene er malt på veggen i en heller, og kan deles i to grupper som til sammen dekker et areal på nærmere 3 m². Fargen er svakt rødbrun og såpass utvisket at figurene er delvis uråd å tolke. En av figurene forestiller imidlertid hodet og forparten på en elg, et par andre minner om sterkt stiliserte båter. Den fragmentariske elgfiguren er ca. 90 cm lang. Høyden over havet er ca. 21 m.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Strand, Bjørnør, Osen kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger like ved veien fra Strand til Vingsund, og er hogd inn i en nesten loddrett vegg som vender mot sjøen. Avstanden til stranden er ca. 700 m. Feltet består av 8 figurer som dekker et areal på ca. 3 m². Den dominerende figuren forestiller en nokså naturalistisk tegnet grindhval. Denne er tydelig hogd og godt bevart og er nesten 3 m lang. Dessuten finnes to mindre og langt mer fragmentariske dyrebilder samt tre geometriske symboler av rektangulær form og med ornerte flater. Høyde over havet ca. 26 m.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Stykket, Rörvik-Fergehavn
Elg. Lokaliteten er skiltet fra riksvei 710

Ekstern link (Fornvännen):
Glösaristningene i et norsk perspektiv Kontakter mellom Jämtland og Trøndelag? Av Kalle Sognnes

 

NORD-TRØNDELAG
Hell, Lånke, Stjørdal kommune
Bergkunst fra veidekultur. Helleristningene ligger på en fjellkolle, "Steinmohaugen", ca. 150 m fra E6 før denne når Værnes. Feltet omfatter 11 dyrefigurer, en regelmessig romberekke samt noe krot. Alt er skåret inn i den løse bergarten. Til sammen dekker figurene en flate på ca. 8 m² . Dyrene varierer i stil og størrelse. Det lengste figuren er ca. 1,8 m, det minste ca. 20 cm. I den utstrekning arten kan bestemmes, dreier det seg om rein. Figurene er tegnet i kontur og flatene delt inn i felter ved hjelp av loddrette eller skrådde furer. Høyden over havet er ca. 44 m. Figurene er malt opp og stedet er lett å finne.

Bilde fra helleristningsfeltet
Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallstöm 1938.

Evenhus, Frosta kommune
Begge hovedgrupper av bergkunst er representert. Stedet ligger nokså langt ute på Frostahalvøya, ikke langt fra bygdeveien og ca. 750 m fra sjøen. I alt finnes 112 figurer på Evenhus, men det må opprinnelig ha vært flere. Her 40 båter, 20 elg og hjort
(eller rein?), 12 hval og hval-lignende figurer, 29 skålformede groper, 4 sirkeltegn og 2 menneskefigurer. De fleste figurene hører hjemme i veidekunsten, men her er også en del tegn som skriver seg fra bondens figurverden - det gjelder sirkler, båter med kjøllinjer og mannskapsstreker samt skålgroper. Dyrefigurene er forholdsvis naturalistiske med lengde på opp til ca. 1,5 m. Det er forholdsvis lett å finne feltet.
Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallstöm 1938.

Holtås gård, Skogn, Ronglan, Levanger kommune
Bergkunst fra veidekultur. Helleristningene ligger like på sørsiden av Europavei 6, ca. 2 km nord for Ronglan jernbanestasjon. Feltet består av 102 figurer som dekker et areal på ca. 40 m². Berget er sterkt forvitret, så mange av bildene er i dårlig forfatning, og antakelig er flere skallet helt vekk. Figurene er temmelig små og meget stiliserte. Mesteparten forestiller dyr med kroppsmønster eller dyr der kropp og bein er tegnet som enkle streker. Den største figuren er ca. 80 cm lang. Foruten dyrefigurene, som kanskje forestiller hjort, finnes en del sikksakk-linjer, bånd med frynser og en god del krot eller linjerester. Det er lett a finne stedet, men såpass forvitrede og ubetydelige som mange av figurene er, kan det være vanskelig å få noe godt inntrykk av feltets opprinnelige karakter. Høyden over havet er ca. 54 m.

Litt.: K. Møllenhus 1969.
Ekstern link: Helleristningene på Ronglan.

Kvernavika, Verran, Ytterøy, Levanger kommune
Bergkunst fra veidekultur. Helleristningene ligger på vestsiden av Skarnsundet, ca. 2 km fra utløpet til Beitstadfjorden. Avstanden fra sjøen er ca. 250 m og til selve gården bare 100 m. De 15 figurene forestiller alle ganske realistiske kveiter som nærmest danner en halvsirkel. Foruten konturlinjene er fiskekroppen delt med en midtlinje som danner Y-formet avslutning ved hodet. Den største figuren er 65 cm lang. Figurene har spinkle og nokså utydelige linjer. Høyden over havet er ca. 35 m.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström l938.

Skotrøa, Beitstad, Steinkjer bykommune
Begge hovedgrupper av bergkunst er representert. Helleristningene ligger under gården Østre Homnes og ligger ca. 5 km vest for Steinkjer, på veien til Bardal. Avstanden til sjøen er ca. 500 m. På Skotrøa finnes 75 figurer. 58 av dem finnes på et areal mindre enn 30 m². De andre helleristningene er klemt sammen på en ca. 8 m² stor flate. Motiver fra bondekunsten utgjør hovedmengden med 14 båter, 22 skålgroper, 12 fotsålesymboler og 11 "hester". Veidekulturkunsten består av 5 nokså store dyrebilder, antakelig elger, og en langhalset fugl. Resten er linjegrupper og ubestemmelige figurer. Figurene er til dels sterkt forvitret. Den største figuren er ca. 1 m lang. Feltet er såpass ødelagt at et besøk vil bli er skuffelse.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Bardal og Lamtrøa, Beitstad, Steinkjer bykommune
Bergkunst fra veidekultur. På gården Bardal ligger en av de største samlinger bergbilder i Norden. Hovedfeltet ligger på selve gårdstunet som omfatter nærmere 400 figurer banket inn på samme svaberg. De fleste figurene hører til bondens idéverden, men omlag 60 figurer skriver seg fra den realistiske tradisjonen hos jegerne. Omlag 200 meter fra den store billedgruppen på gårdstunet ligger et annet og mye mindre felt som kalles Lamtrøa. Her er undersøkt ca. 10 små, sterkt stiliserte og kroppsornerte dyrefigurer. Den største har en lengde på ca. 50 cm. Det er lett adgang til helleristningene på Bardal som er en betydelig severdighet. Mange av figurene på hovedfeltet er malt opp. Stedet er avmerket på Cappelens bilkart.

Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Hammer, Beitstaden, Steinkjer bykommune
Begge hovedformer for bergkunst er representert, men veidefigurene dominerer. Til bondens figurverden hører trolig en rekke båtbilder samt en god del små enkle "hestefigurer". Mellom de mange veidekulturfigurene finnes en rekke gjengivelser av langhalsede fugler, tallrike hvaler
(niser, spekkhogger, grindhval), kveiter, båter, mennesker og elg. Den største elgfiguren er ca. 2 meter lang. Figurene på Hammer ligger i grenselandet mellom skog og åker omlag 100 m fra sjøen og mellom 35 og 40 m høyere enn nåværende strandlinjen. Her er det oppdaget en rekke større og mindre lokaliteter med forskjellige slags bergbilder. I alt er undersøkt nærmere 300 figurer og figurrester. Stedet ligger ca. 6 km fra Bardal like ved veien fra Steinkjer og er avmerket på Cappelens.
Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938, E. Bakka 1975.

Buvika av Nedre Skjevik, Beitstad, Steinkjer bykommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet består av tre figurer som er prikkhogd inn på en ca. 14 m² stor bergflate som ligger vest for bruket Buavika og like øst for krysset der gårdsveien tar av til Steinkjer Museums tunanlegg. Figurene er forholdsvis naturtro gjengivelser av hval. Fra munn til spore løper en tydelig fure med en poseformet utvidelse noe foran midten. Muligens kan dette tolkes som gjengivelse av "livslinjen".

Litt.: E. Bakka og F. Gaustad 1974.

Bøla, Steinkjer
Bergkunst fra veidekultur. Dette berømte bergbildet ligger på sørsiden av Snåsavatnet like ved jernbanelinjen mellom Steinkjer og Snåsa, og ikke langt fra veien på den samme strekningen. Figuren er kanskje den mest naturtro gjengivelse av en reinbukk som finnes i nordisk bergkunst. Den er strengt konturhugget og har en lengde på ca. 1,8 m. Linjene er ca. 2 cm brede og 1 cm dype. Innerflaten er delvis prikkhogd - muligens for å illudere pels. Like ved figuren går bekken Bøla over i et stryk før den løper ut i Snåsavatnet. Ikke langt fra reinfiguren finnes andre linjerester som muligens skal forestille en bjørn. Stedet er lett å finne og er avmerket på veikartet. Figuren er malt opp.

Bilde av Bøla.
Litt.: G. Gjessing 1936, G. Hallström 1938.

Solsemhulen og Fingalshulen, Leka kommune
Hulemaleri fra veidekultur. Disse hulene ligger henholdsvis på øya Leka og på fastlandet vest for Gravik kirke. De er begge i seg selv store severdigheter, noe som økes ved at det finnes rødmalte bilder inne i de mørke partiene i hulen. Disse figurer er hovedsakelig mennesker avbildet i tydelig dansepositur med lang kropp, utstrakte armer og ben. I Fingalshulen er dessuten rester etter en dyrefigur, antakelig en hjort. Figurene er fordelt i grupper, og de fleste finnes i Solsemhulen der det er bevart 15 bilder. Størrelsen på figurene i Solsemhulen varierer fra 0,3 - 1 m i høyde, mens størrelsen på figurene i Fingalshulen er omlag det halve av dette. I begge hulene er det funnet rester etter bål. I Solsemhulen er også gjort andre funn som tyder på kultisk bruk. Det er antatt at figurene er fra bronsealderen.

Litt.: G. Gjessing 1936, Sverre Marstrander 1965.

Leirfall, Stjørdal bykommune
Jordbruksristninger. Her ser du bl.a. menneskefigurer i prosesjon, flere skip, sirkelfigurer, bølgelinjer og fotsåler.

Ydstines, Stjørdalen bykommune
Jordbruksristninger. Her ser du bl.a. skip, skålgroper, og flere fotsåler.

Reppe, Stjørdal bykommune
Jordbruksristninger. Her ser du flere dyrefigurer, antakelig hester – noen med rytter.

Stjørdal bykommune, Nord-Trøndelag
Andre gårder med jordbruksristninger i Stjørdal er Rykke, Skatval, Arnestad, Bremset, Auran, Skjervoll, Vikan, Myr, Gråbrekk, Stokkan, Gjeving, Hagen, Reppe, Mona, Hegre Knotten, Skjelstad, Bjørngård, Smågård, Fordal, Ingstad, Einang og Kil.

Ekstern link (Fornvännen): Glösaristningene i et norsk perspektiv Kontakter mellom Jämtland og Trøndelag? Av Kalle Sognnes

 

NORDLAND
Vistnesdalen, Vevelstad, Tjøtta kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet består av to bergflater like ved hverandre ca. 125 m sør for Vistneselven og like vest for veien fra Vistnesgårdene til Forvik ved Vevelstadsundet. På den ene flaten er funnet 6 og på den andre 16 figurer, samt en god del krot og linjerester. Ikke alle figurene kan typebestemmes, men her finnes minst tre elg - den største er ca. 70 m lang, en kveite og en menneskefigur med utstrakte armer, noen ellipseformede figurer og andre uregelmessige geometriske mønstre. Høyde over havet ca. 30 meter.

Litt.: H. Egenæs Lund 1940.

Rødøy, Tjøtta kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger ca. 1,5 km vest fra Rødøygårdene ved plassen Valen øverst i det smale Flatøysundet. Det finnes 9 figurer spredt over et samlet areal på ca. 10 m². Figurene består av en elg, to hvaler, en sel, et ubestemmelig dyr, to båter - en med fangstmann ombord, samt to skiløpere. Dyrefigurene er sterkt naturalistiske. Det største figuren er en elg som er ca. 90 cm lang. Linjene i figurene er spinkle og banket inn i berget. Feltet er en del forvitret. Høyde over havet ca. 22 m.

Litt.: G. Gjessing l938, G. Hallström I938.

Klubba, Åmøy, Meløy kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på nordvestsiden av Åmøy, litt sør for Ørsnes. De 23 figurene er spredt på 12 steder, innen et område på 90 x 90 m. Det er utelukkende naturalistiske gjengivelser av elg, rein, bjørn og hval. Den største figuren forestiller en hval ca. 6,5 m lang, og en mektig elg har en dimensjon på 4,3 m. Linjene i figurene er slipt inn som blanke striper. Høyden over havet er ca. 54 m. Det er vanskelig å finne stedet på egen hånd, men en god stedbeskrivelse er gitt av Povl Simonsen: Fortidsminner nord for Polarsirkelen 1970.

Litt.: G. Gjessing og G. Hallström 1938.

Fykanvatn, Glomfjord, Meløy kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på en skrå bergflate under fjellfoten på nordsiden av Fykanvatnet. De 26 figurene finnes på et ca. 50 x 150 m stort område. De fleste figurene er rein, men det er også avbildet bjørn, elg, flyndre og båt. Linjene er slipt inn i det mørke berget. Det største figuren er 3,50 m lang. Høyde over havet varierer fra ca. 100-140 m. Flere av billedgruppene er gjerdet inn. Dessverre er det banket inn nyere linjer her og der, noe som er sterkt skjemmende. En god stedbeskrivelse finnes hos Simonsen 1970.

Litt.: G. Gjessing og G. Hallström 1938.

Vågan, Bodin, Bodø bykommune, Nordland.
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på et skrånende svaberg nær en liten foss ca. 300 m fra riksveien, knapt 2 km fra Vågan ferjekai. Feltet består av tre figurer slipt i streng kontur og naturalistisk form. Det største bilde er en elg ca. 3,15 m lang. Skilt ved veien viser hvor det går sti frem til feltet. Høyde over havet ca. 52 m.

Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Sagelva, Hamarøy kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger ca. 50 m vest for riksvei 6, like ved Rotvatn. En sidevei tar av og passerer Sagelva på det stedet der de to figurene finnes. Disse forestiller to konturslipte, helt naturalistiske reinsdyr avbildet i bevegelse. Det største dyret er 2,8 m langt. Figurene tegner seg klart på det temmelig bratte svaberget som stuper ned i elven på vestbredden. Høyde over havet er 48 m. Det er lett å finne stedet som er vel verdt et besøk.

Litt.: G. Gjessing 1932, G. Hallström 1938, P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Leiknes, Tysfjord kommune
Bergkunst fra veidekultur. Dette feltet som er det største i den naturalistiske, slipte tradisjonen. Det er lett å finne feltet som hører til de største severdigheter i sitt slag. Opplysningsskilt finnes ved veien.

Bilde fra Leiknesfeltet
Litt.; G. Gjessing 1932. G. Hallström 1938. P. Simonsen 1970.

Valle, (Finnhågen) Efjord
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger i øde lende ytterst på Efjordens vestside omlag en times gange fra Vallegårdene. Feltet består av 7 konturslipte, store og naturalistiske figurer fordelt på to grupper. Den største figuren forestiller en 2,25 m lang bjørn. Forøvrig er avbildet tre reinsdyr (bare delvis bevarte) to seler og en nise. Figurene er slipt inn på et sterkt skrånende svaberg nær en større bekk som går i stryk. Stedet er vel verdt et besøk, men det er vanskelig å komme dit. Høyde over havet ca. 75 m.

Litt.: Gjessing 1932, G. Hallström 1938, P. Simonsen 1970.

Forså, Efjord, Lødingen kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger ca. 70 m sør for Forså tettsted ved riksveg 6. Det dreier seg om en 1,15 m lang fiskefigur med buk- og ryggfinner. Over ryggen på fisken er hogd inn noen korte, parallelle linjer. Figuren er vanskelig å finne.

Litt.: P. Simonsen 1958.

Sandvågmoen, Engeløya i Steigen
Skålgropstein. Øverst på denne flate moen, tett under fjellfoten og ca 1 km fra veien ligger en enslig 5 x 6 m stor, 1,25 m høy steinblokk som er flat på oversiden. Oppå den er det minst 12 skålgroper. Slike skålgroper hører sammen med helleristningene av den sydskandinviske typen fra bronsealderen som ble laget av folk fra et jordbruksmiljø. Det er bare kjent to skålgropfelt i nord for polarsirkelen. Steinen må oppfattes som en offerstein, og dateringen er helt usikker, men kanskje i fra tiden mellom 1000 f. Kr. til 1000 e. Kr.

Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Forselv, Skjomenn, Ankenes, Narvik bykommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på vestsiden av Skjomenfjorden like ved husene på Forselv og består av 40 figurer som er hugget inn på et isskurt svaberg ikke langt fra sjøen. Figurene varierer en del i stil, størrelse og motiver. Mest dominerende er en reinflokk som består av 10 dyr utformet naturalistisk og i streng kontur. Dessuten finnes en del fiskebilder, en stor hodeløs mannsfigur og to båter. Det er også en del geometriske mønstre. Den største figuren er en 1,80 m lang rein. Figurene er stort sett godt bevart og er vel verdt et besøk, men en kan bare komme til Forselv med båt. Høyden over havet er ca. 35 m.

Litt.: G. Gjessing 1932, G. Hallström 1938, P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Brennholtet, Narvik
Bergkunst fra veidekultur. Stedet ligger i et villastrøk på nordsiden av jernbanelinjen. Skilt viser fram til bergbildet som finnes på en nordvendt skråning i naturparkområdet Brennholtet. Figuren er en ca 2 m lang konturhogd elg.

Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Herjangen i Ofoten, (Slettjord) Ankenes, Narvik bykommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger ca. 5 km vest for Bjerkvik og innenfor bebyggelsen i Herjangen. Opprinnelig har det vært to figurgrupper her av forskjellig karakter. Den ene gruppen er dels helt ødelagt, dels dekket av veimasse. En blokk med bilder av en rein og en nise er sprengt ut og er nå på Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Den andre gruppen er sterkt forvitret og består av 6 figurer. Tre av disse er store, naturalistiske og konturhogde elgbilder, hvor en er en 1,9 m lang.

Litt.: G. Gjessing 1932, G. Hallström 1938, P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Nes, Kanstadfjorden, Lødingen kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger vest for Lødingen, ca. 5 km i luftlinje fra bebyggelsen, på Kanstadfjordens østside. Det er ca. 3-4 km til bilvei og 300 m fra sjøen. Helleristningene ligger nær Brennelva som går i stryk gjennom den bratte dalen. Feltet består av to rein, en elg og en fisk som er slipt inn i berget. Bare den ene reinen er komplett. Den er strengt konturformet, har en suveren, naturalistisk form og er utstyrt med et mektig gevir. Lengden er 1,6 m. Forekomsten er den nordligste av den slipte gruppen. Høyde over havet: ca. 40 m.

Litt.: H. Dahl Bratrein 1968, P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Dønna, Dønna kommune, Helgeland
På øya Dønna står en hvit stein (fallosstein).

 

TROMS
Kjeøy, Harstad
Bergmaleri fra veidekultur. Feltet finnes på en bratt langvegg på sørvestsiden av øya. Feltet består av omlag 10 menneskefigurer, et geometrisk mønster og kanskje en figur som er en elg malt i rødt. Figurene er små og fargene er sterkt utvisket. Det er vanskelig å finne stedet uten kjentmann.

Litt.: P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

Vik, Rolla, Ibestad kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på øya Rolla i utmarka nær husene på Kongsvoll, ikke langt fra Vik. Feltet består av minst rester av 5 figurer hugget inn i mannshøyde på en nesten loddrett bergvegg. To av figurene har forestilt ganske naturalistiske elger. Den best bevarte er ca. 1,4 m lang. Dessuten er avbildet to geometriske motiver og muligens en båt. En kan vanskelig finne figurene uten å spørre kjentfolk. De er dessuten såpass forvirret at de er vanskelige å få øye på. Høyde over havet er ca. 21 m.

Litt.: P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

Åsli, Malangen, Balsfjord kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet finnes på et svaberg i kanten av en foss ved utløpet fra Nordfjordvatnet ovenfor gården Åsli som ligger ca. 1 km fra Storsteinnes i Nordfjorden. Feltet dekker et areal på ca. 20 m² og består av minst l5 små og stiliserte figurer samt en del linjer. Fjellet er sterkt forvitret, og de fleste figurene er mer eller mindre ødelagte og vanskelige å få øye på. Minst 8 av figurene synes å forestille rein. Dessuten er det avbildet en nise, en båt, muligens også en elg. Figurene er små og bare en er litt over 1 m lang. Høyde over havet: ca. 20 m.

Litt.: P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

Kirkely, Tennes, Balsfjord kommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger ikke langt fra Balsfjord kirke, ca. l00 - 200 m fra riksveien. Helleristningene omfatter ca. 40 figurer som dels er dårlig bevart, vanskelig å oppdage og for en stor del uråd i artsbestemme. 13 av figurene er imidlertid ganske naturtro gjengivelser av niser. 14 bilder forestiller kanskje rein men noen av disse er muligens elg. To båter er avbildet, en har flere mannskapsstreker. Dessuten finnes en slangelignende figur, og en skålgrop. Skålgroper er det mest vanlige jordbrukskulturmotivet. Figurene er dels forholdsvis naturalistiske og den største er en rein med en lengde på ca. 1,2 m. De fleste er imidlertid mindre og har til dels sterkt skjematisk form og noen har kroppsskravering. Høyden over havet ca. 19 m.

Litt.: G. Gjessing I932, P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

Tennes (Prestegården), Balsfjord kommune
Bergkunst fra veidekultur. Det dreier seg her om to felter, Gråbergan og Bukkhammeren, ca. 200 m fra hverandre på prestegården, en knapp kilometer sør for Balsfjord kirke og feltet på Kirkely.

    Gråbergan
    Feltet er et svaberg i innmarka ikke langt fra en bekk. Det er bevart 19 figurer - 17 dyr, og 2 mennesker. Dyrene varierer i størrelse fra 20 cm - 1 m. De er sterkt stiliserte og artsmessig uråd å bestemme.

    Litt.: P. Simonsen 1958.

    Bukkhammeren
    Den omfatter 5 elgfigurer og et ubestemmelig bilde. Dyrene er sterkt stiliserte, og kroppsflaten er fylt med "ribbeinslinjer". Den største figuren er 1,1 m lang.

    Litt.: G. Gjessing 1932, P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

Skavberg, Tromsøysund, Tromsø bykommune
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger nær utfartsstedet Rystraumen (Straumshella) på sørsida av Kvaløy, ca. 30 km fra Tromsø. På et fjellparti like ved veien finnes det tre felter. Til sammen er oppdaget 30 figurer av nokså forskjellig størrelse, karakter og alder. Av de motivene som kan bestemmes er en bjørn, muligens en elg, en rein, en sel og et par niser. Dessuten er avbildet to dansende mennesker og et vesen uten overkropp, men med to sett kjønnsorganer. Figurene er nå trukket opp med maling, og det er lett finne helleristningene som er avmerket på Cappelens bilkart. Høyden over havet er 12 - 18 m.

P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

Tromsø museum, Tromsø
Rullesteinen som ble funnet i Isnestoften, Talvik, Finnmark og steinen fra Gåshopen, Sørøy, Hammerfest, Finnmark, er bl.a. utstilt her.

 

FINNMARK
Helleristningene i Alta er oppført som verdensarv på UNESCO’s liste over verdens viktigste natur- og kulturmiljøer.

Hjemmeluft, Alta
Bergkunst fra veidekultur. Helleristningen er en av tre nylig oppdagede felter i Alta. Feltet i Hjemmeluft omfatter ca 2000 figurer, hovedsakelig elg og rein (ca 90 %), men også en mengde båter. Helleristningsfeltet i Hjemmeluft er det største i Nord-Europa, og Alta Museum har guidet omvisning i sommerhalvåret.

Apanes, Alta
Bergkunst fra veidekultur. Dette er det andre nyoppdagede feltet med bl.a. bilder av rein, båter og mennesker.

Bossekop, Alta, Finnmark.
Bergkunst fra veidekultur. Dette er det tredje av de nye funnene i Alta. I alt er oppdaget ca. 400 figurer hogd inn på en mektig steinblokk med største tverrmål på ca. 9 m. Figurene dekker et areal på over 60 m² og består av rein, elg, bjørn, båter, mennesker, geometriske mønster, "oterskinn" osv. Bare av menneskefigurer som har skjelettform, er det ca. 50. Enkelte av dyrene er gjengitt i forholdsvis naturtro form, men de fleste er sterkt skjematiske. Mange av figurene er hogd over hverandre, og det er åpenbart at de skriver seg fra helt forskjellig tid. Helleristningene ligger i bebygget område og ble oppdaget av en skytebas som hadde i oppdrag å sprenge steinen. Den er meget severdig. Feltet er bare omtalt i avisene, og i en artikkel av Knut Helskog i 1966.

Transferdalen, Alta
Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger ca. 700 m fra riksvei 6 omlag 8 km øst for Alta tettbebyggelse. Figurene er malt med rød farge
(rødokerleire og talg) på en bergvegg kloss i en gammel kløvvei. I alt kan skimtes 13 figurer, men bare 8 av disse er såpass bevart at de kan identifiseres mer nøyaktig. Det dreier seg om 3 dyrebilder (minst et av disse er elg), 3 menneskefigurer og 2 skraverte felter. Samtlige figurer er svært stiliserte og ganske små - bare ca. 15-30 cm høye.
Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Isnestoften, Talvik, Alta kommune
Bergkunst fra veidekultur. Ved åkerarbeid er her funnet en 49 X 37 cm stor rullestein med en sterkt stilisert "pinneformet" kvinnefigur banket inn på den ene flatsiden. Figuren er 35 cm høy, har rundt hode, krumme armer og bein. Hår og bryster er også antydet og fra den rette kroppsstreken skyter ut to bøyde furer som er tolket som skjørt. Steinen er nå utstilt på Tromsø museum.

Sandbukt på Sørøya, Sørøysundet, Hammerfest
Skålgropstein. Helt oppe ved fjellfoten ligger en stor steinblokk med 18 skålgroper på den flate oversiden. Dette er Skandinavias nordligste kjente skålgropfelt og det ene av to nord for polarsirkelen. Slike skålgroper hører sammen med helleristningene av den sydskandinviske typen fra bronsealderen som ble laget av folk fra et jordbruksmiljø. Steinen må oppfattes som en offerstein. Se også om helleristningene fra Gåshopen, Sørøy, Hammerfest, under.

Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Gåshopen, Sørøy, Hammerfest
Bergkunst fra veidekultur. I et avsides område rikt på hustufter fra steinalderen er det her funnet to steinblokker med noen få figurer. Disse blokkene er nå brakt til Tromsø museum, der én finnes utstilt. Denne har to bilder av to små stiliserte båter med stående mannsfigurer om bord, en menneske- og en fuglefigur. Det kan diskuteres om figurene på denne steinen hører til den egentlige veidekunsten og deres alder er ukjent.

Litt.: P. Simonsen 1958.

Helleristningsparken, Kvalsund kommune
Tre steiner er utstilt i denne parken som ligger nær riksvei 94, ca. 5 km fra det gamle Kvalsund ferjested . De er henholdsvis hentet fra:

    Leirbukt, Repparfjord, Hammerfest
    Bergkunst fra veidekultur. Det dreier seg her om fire sterkt stiliserte bilder henholdsvis av rein, elg
    (?) og båt, hogd inn på en løs steinblokk. Den største figuren - en av de to hornprydete reinene - har en lengde på 28 cm. Steinen er nå flyttet fra sitt opprinnelige finnested og utstilt nær riksvei 94, ca. 5 km fra Kvalsund ferjested i en liten "helleristningspark" sammen med to andre steiner med bergbilder.
    Litt.: P. Simonsen 1958 og Fortidsminner 1970.

    Stokkeberg, Repparfjord, Hammerfest
    Bergkunst fra veidekultur. Også her har vi å gjøre med bilder hogd inn på en steinblokk utstilt i "helleristningsparken". Steinen ble funnet ved veiarbeidet på Repparfjordens østside. De to figurene er ganske små og stiliserte. De forestiller henholdsvis rein og båt.

    Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

    Fægfjord, Repparfjord, Hammerfest
    Bergkunst fra veidekultur. Dette er den tredje steinen med bilder utstilt i "helleristningsparken". Den er funnet 5-6 km lenger inne ved fjordens vestside. Steinen er sterkt forvitret og figurene utydelige. Det er derfor fremsatt tvil om de linjene en kan skimte er ekte. Bare en eneste figur kan identifiseres, og denne ser ut til å forestille rein. Det virker som linjene er skåret inn i den myke bergarten.

    Litt.: P. Simonsen, Fortidsminner 1970.

Aldon, Nesseby (Unjàrga )kommune
Bergkunst fra veidekultur. Stedet ligger ca. 7 km fra Varangerbotn ved riksvei 98. Her reiser Aldafjellet seg isolert opp over et lavt landskap på østsiden av Mæskaelva ca. 1 km fra kysten. Toppen er bare 190 m.o.h., men fra denne er det vidt utsyn over et landskap rikt på fornminner fra eldre veidetid. Mot havet stuper berget bratt ned, og her er oppdaget 2 ganske små og ytterst stiliserte, innhogde dyrefigurer som nok skal forestille rein. De er henholdsvis 25 og 30 cm lange. Ordet Alda - eller Aldon - er samisk og betyr offerplass. Like ved figurene stod tidligere en reist stein som det ble ofret til, og stedet har vært brukt og beskrevet som kultplass så sent som på 1700- og 1800-tallet. Muligens kan disse små figurene sees i sammenheng med dette, men det er også antatt at de kan skrive seg fra 2 - 300 e.kr.

Litt.: P. Simonsen. Ottar 1969 og Fortidsminner 1970.

 

 

HELLERISTNINGER I SVERIGE

BOHUSLÄN
Bohuslän er rik på helleristninger fra en jordbrukskultur. Bl. a. i Tanum er det et stort område med mengder godt bevarte og meget vakre helleristninger. Disse er blitt oppført som verdensarv på UNESCO's liste over verdens viktigste natur- og kulturmiljøer. De fleste feltene er lett tilgjengelig og godt tilrettelagt for besøkende. For folk i Østlandsområdet er en dagstur hit absolutt å anbefale. Følg E6 fra Svinesund til Tanum og Kville. I Vitlycke er det et bronsealdermuseum.

Hjälmberg
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m nordvest for gårdene

Sundby
Jordbruksristninger. Kjør E-6 fra Svinesund, ca 800 meter etter Nordby, sving til høyre ved skilt. Feltet ligger 300 m nordøst for nordligste gård og 150 m nordvest for nybygget.

Torp
Jordbruksristninger. Kjør E-6 fra Svinesund, ca 800 meter etter Nordby, sving til høyre ved skilt. Ristningene ved Torp er handikapptilpasset og er lett tilgjengelige med rullestol. Feltet ligger sydvest for huset.

Bilde fra Torp
Bilde fra Torp
Bilde fra Torp

Lommeland
Jordbruksristninger. Feltet ligger 200 m øst for gammel kirkegård.

Sandåker
Jordbruksristninger. Feltet ligger vest for nordligste gården.

Uppegärde
Jordbruksristninger. Feltet ligger 500 m sydvest for Mörk skole.

Ånneröd skole
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m nordvest for huset.

Ånneröd
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m nord-nordøst for veien.
En märklig hällristning i Bohuslän, Sven Axel Hallbäck, Forvännen 1946

Rogstad
Jordbruksristninger. Feltet ligger 100 m sør for Mellersta Rogstad.

Jörlov / Massleberg, Strömstad
Jordbruksristninger. Kjør til Skee kirke, fortsett rett nordøst mot Jörlov til skiltingen begynner. Stedet er skiltet.

Östra Hee
Jordbruksristninger. Feltet ligger 500 m vest for gården.

Norra Valex
Jordbruksristninger. Feltet ligger 60 m sydøst for veien.

Bärby, Svarteborg
Jordbruksristninger.

Säms Utmark
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m nord for Sparöd.

Valla Östergård
Jordbruksristninger. Feltet ligger 50 m øst for landeveien. Her er 2 felt.

Övre Störreberg
Jordbruksristninger. Feltet ligger øst for ladegården.

Vese
Jordbruksristninger. Feltet ligger 200 m nordvest for gården.

Rished
Jordbruksristninger. Feltet ligger øst-sydøst for sydligste gård. Et annet felt ligger 200 m lengre mot øst-sydøst.

Backa, Barstad
Jordbruksristninger. Her er bl. a. den kjente "skomakeren". Følg vei 162 mot Lysekil fra E6. Feltet ligger 250 m fra veien ved Immerstad. Stedet er skiltet og har parkeringsplass.

Åby
Jordbruksristninger. Feltet ligger like ved dyreparken Noas ark ved vei 163. Her er ca 120 figurer bl.a. av skip, mennesker og dyrespor. Parkeringsplass på stedet.

Medo
Jordbruksristninger.

Bräcke
Jordbruksristninger. Feltet ligger 225 m nord-nordøst for skolen.

Lökkeberg
Jordbruksristninger. Feltet ligger 350 m vest-nordvest for ødegård. Stedet er skiltet.

Torp, Skredsvig
Jordbruksristninger. Her er 3 felt.

Utby, Herrestad
Jordbruksristninger.

Hoga, Stala
Jordbruksristninger.

Basteröd, Klövedal, Tjörn
Jordbruksristninger. På Tjörn finns flere hundre helleristninger fra bronsealderen. Ristningene ved Basteröd ligger på venstre side like ved avkjørselen mot Hällene mellom Klövedals kirke og Kyrkesund. P-plass finnes ved Pilane gravfelt. Feltet har femten skip med utsvungne for- og akterpartier og mannskapstreker, hvor noen er bøyde ut i en krok. Dette har man valgt å tolke som bilder av mennesker som blåser i bøyde lurer.

Rävsal, Valla
Jordbruksristninger.

Gälöv, Valla
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved en mølle.

Jörlanda
Jordbruksristninger. Feltet ligger 150 m nord for kirken.

Rammstorp, Skepplanda
Jordbruksristninger. Feltet ligger 900 m øst for Alvheim stasjon.

Vadebacka
Jordbruksristninger. Feltet ligger 600 m vest for Billingstad.

Åseby, Solberga
Jordbruksristninger. Feltet ligger sydøst for Åselund skole.

Kyrkeby Nedergård, Björnlanda, Hisingen
Jordbruksristninger.

Hovås, Askim
Jordbruksristninger. Feltet ligger 1/2 km nord for jernbanestasjonen.

Hakeby, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger midtveis til Bräcke.

Bräcke, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger bak gården.

Lille Arendal, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger vest for gården.

Vitehall, Tanum
Jordbruksristninger.

Ryland, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger på skrent over veien for hvite hus.

Rödhällan, Tanum
Jordbruksristninger.

Tågeröd, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger sør for Tanumelven.

Tanum kirke, Tanum
Jordbruksristninger.

Oppen, Tanum
Jordbruksristninger.

Vatlös, Tanum
Jordbruksristninger. Flere felt.

Balken, Tanum
Jordbruksristninger. Flere felt.

Fossum, Tanum
Jordbruksristninger. Her er flere felt som er oppført som verdensarv på UNESCO’s liste over verdens viktigste natur- og kulturmiljøer. Ligger tett inntil vei 163. God parkering og godt tilrettelagt. Her er jaktscener med spyd, mann med pil og bue, menn med hunder og mye annet.

Lycke, Tanum
Jordbruksristninger.

Hagarne, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger vest for Gerumselven.

Finntorp, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger syd for hus og sydvest for lade.

Stora Hogheim, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved sydlige Västergårds lade.

Lilla Hoghem, Tanum
Jordbruksristninger.

Vitlycke, Tanum
Jordbruksristninger. Her er flere felt som er oppført som verdensarv på UNESCO’s liste over verdens viktigste natur- og kulturmiljøer. Vitlycke bronsealder museum. Enorm bronsealdergravrøys på toppen av fjellet, med god utsikt over landet omkring. Her er ca 300 figurer og 170 skålgroper.


Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Bilde fra Vitlycke, Tanum
Ekstern link: Bilde fra Vitlycke museum

Aspeberget, Tanum
Jordbruksristninger. Her er flere felt som er oppført som verdensarv på UNESCO’s liste over verdens viktigste natur- og kulturmiljøer. Noen felt er tildekket med jord for å beskytte dem mot forvitring. Feltet er skiltet.

Litsleby, Tanum
Jordbruksristninger. Her er flere felt med til sammen ca. 120 figurer, hvor ca 80 er skip. Her er bl.a. den såkalte "Spjutguden" som er 2,3m lang og ryttere til hest med spyd og skjold. Feltet er oppført som verdensarv på UNESCO's liste over verdens viktigste natur- og kulturmiljøer. Ta av vei 163 ved Tegneby. Feltet er skiltet.

Tegneby Mellangård, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger 100 m øst for Litslebyfeltet.

Lilla Gerum, "Runohällan", Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger 100 m øst-sydøst for gårdene.

Lövåsen, Kyrkoryk, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger 350 m nordvest for landeveien.

Löveröd, Tegneby, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger vest for Groelven.

Bro Utmark, Tanum
Jordbruksristninger. Her er 7 felt.

Sotetorp, Tanum
Jordbruksristninger.

Kasen, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger 700 m øst for jernbaneovergangen.

Björneröd, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger sydvest for gården.

Långemyr, Kalleby, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger ved huset. Et annet felt ligger 100 m lenger nord.

Hagarne, Kalleby, Tanum
Jordbruksristninger. Feltet ligger 100 m nordvest for gården.

Vindingen, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 22 m nord for veikryss.

Kville prestegård, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 50 m vest for ladegård.

Hede, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 200 m vest for vestligste gård. Et annet felt ligger 60 m øst.

Lilla Vrem, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 100 m nord for vestligste gård.

Hamn, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 150 m nord for gården.

Södra Torp, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m vest-sydvest.

Torsbo, Kville
Jordbruksristninger. Litt sydøst for Kville sentrum ligger en samling med et 10 talls felt med til sammen 900 figurer, bl.a. Sveriges lengste skipsristning
(4,5m), mennesker, fotsåler, dyr og skålgroper. Du finner feltene ca. 200 m nordvest for ødegård.

Södra Ödsmål, Kville
Jordbruksristninger. Her ligger 2 felt.

Basseröd, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger nord-nordvest ladegård.

Håltane, Kville
Jordbruksristninger. To feltet ligger vest for husene.

Heden, Yllene, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 300 m øst for gården.

Gisslegärde, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger vest for sydligste ladegård.

Skogby, Kville
Jordbruksristninger. To feltet ligger ved sydligste ladegård.

Kallsängen, Bottna, Kville
Jordbruksristninger. Her er omlag 80 figurer, bl.a. den såkalte "Fågelmannen". Feltet ligger 300 m vest for gården. Parkeringsplass.

Bottna, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m øst for skolen.

Vrångstad, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m for sydligste hus.

Svenneby, Kville
Jordbruksristninger. Feltet ligger 250 m sydøst for gården. Et annet felt ligger 50 m lengre nord-nordøst.

Sätra by, Ovansjö socken, Gästrikland

En ristning på lös skifferplatta. Sätra by, Ovansjö socken, Gästrikland, Hanna Rydh

EKSTERNE LINKER FRA BOHUSLÄN
Välkommen till Tanums Hällristningsmuseum
HÄLLRISTNINGAR I GRÄNSBYGD - HELLERISTNINGER I GRENSEBYGD - ROCK CARVINGS IN THE BORDERLANDS

  • Notiser om hällristningar i södra delen av Göteborgs och Bohus län, Gustaf Hallström, Forvännen 1917.
  • En ristning på lös skifferplatta. Sätra by, Ovansjö socken, Gästrikland, Hanna Rydh, Fornvännen 1921.
  • Kärrastenen i Tanum – en västsvensk megalitristning?, Andreas Toreld, Fornvännen 2008.

     

    GÖTEBORG
    Tumlehed, Hisingen
    Bergmaleri fra veidekultur. En liten samling figurer malt med rødbrun farge på en bergvegg i Tumledalen. Feltet består av en forholdsvis tydelig hjortefigur med horn, samt rester av et par båtmotiver med mannskapsstreker og en samling bølgelinjer. Det kan dessuten skimtes andre fargespor.

    Bilde av hellemalingen, Foto: J.J.Sandal.
  • Ekstern link: Notiser om hällristningar i södra delen av Göteborgs och Bohus län, Gustaf Hallström, Forvännen 1917.

     

    HÄRJEDALEN
    Flatruet, Storsjø
    Bergmaleri fra veidekultur. Feltet er på en loddrett bergvegg i kanten av et nakent fjellplatå ikke langt fra bilvei ved Ruvallen. De ca. 20 figurene er malt med rød farge på et areal som er bare 2 m² stort. De er svært små og skjematiske - det største figuren er bare ca. 30 cm langt. Mesteparten forestiller elg, men her er også gjengivelser av rein, bjørn og menneskelignende vesener. Feltet ved Flatruet er det eneste av veidekarakter fra Sverige og Norge som ikke ligger mer eller mindre knyttet til elvebredd eller strandkant. Det er vid utsikt fra stedet, og en merket sti fører fram til feltet.

    Litt.: G. Hallström 1969. Fredsjø, Janson, Moberg 1969.

    Särvsjön (Granberget) Hede
    Bergmaleri fra veidekultur. Feltet ligger ca. 500 m i luftlinje nordøst for broen over Särvån og nord for bebyggelsen ved Särvsjøn. Det dreier seg om fragmenter av malte figurer i rød farge på et bratt berg. Den bemalte flaten dekker knapt en halv kvadratmeter. Stedet ligger ikke i direkte kontakt med elv eller sjø. Linjerestene skriver seg muligens fra et dyrebilde.

    Litt.: G. Hallström 1960.

    Ekstern link (Fornvännen): Nyupptäckta hällmålningar i Jämtland och Härjedalen - bevarande, dokumentation och tillgänglighet, Kjell-Ake Aronsson och Ewa Ljungdahl.

     

    JÄMTLAND
    Glösa, Alsen
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger like vest for, og i, Glösabekken, der denne går i stryk ca. 500 m fra utløpet av sjøen Alsen. Feltet omfatter ca. 40 figurer, derav 30 dyr. Disse er sterkt stiliserte, og en del har kroppsdekor med "linje og hjerte". Noen figurer kan tydelig bestemmes som elg, men de fleste mangler klare artstrekk. Foruten dyrefigurene finnes et par geometriske mønstre, og en del ubestemmelige linjer. Figurene ligger tett sammen, er tildels bra bevart og varierer i størrelse fra 0,2 -0,6 m. Fra veien ved gården Glösa fører en sti frem til stedet.

    Litt.: G. Hallström 1960. Fredsjø, Janson, Moberg 1969.
    Ekstern link: Glösa Hällristningar

    Gärde, Oferdal
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet finnes på bredden av - og i selve elveløpet fra Gärdeån. Elven går på dette stedet i stryk ca. 1 km fra utløpet. Det er oppdaget 5 dyrebilder, flere sportegn og et par ubestembare figurer. 4 av figurene forestiller elg, den femte muligens bjørn. Størrelse og form varierer en del, men tre av figurene er store, naturalistiske og viser tydelig slektskap med den realistiske tradisjonen i Trøndelag-Nordland. Det mest dominerende elgbildet ved Gärde har en lengde på 3,65 m, og er det største bergbildet i svensk veidekunst. Det er lett å finne stedet. En gangvei fører frem til helleristningene fra tettbebyggelsen i Gärde.

    Litt.: G. Hallström 1960. Fredsjø, Janson, Moberg 1969.

    Landverk , Åre
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på et nes ved nordenden av sjøen Ånn like ved gården Landverk. Figurene som består av to elger og noen svake linjerester, er hugget inn i et nokså bratt svaberg nær vannspeilet. Figurene er forholdsvis dårlig bevart, men de er ganske store og godt karakterisert rent artsmessig. Selv om formen er relativt naturtro, er også dyrenes innerflate delvis linjefylt. Den største elgen har en lengde på ca. 1,7 m. Det er vanskelig å komme til stedet annet enn fra sjøsiden.

    Litt.: G. Hallström 1960. Fredsjø, Janson, Moberg 1969.

    Kärrån, (Hultbergsudden) Ånn, Åre
    Bergkunst fra veidekultur. Stedet ligger på østbredden av sjøen, knapt 3 km sør for utløpet. Her finnes det spredt på forskjellige områder noen få, små og skjematiske figurer og figurrester. Det er vanskelig å avgjøre hva slags dyr som er avbildet - bevaringsgraden er dårlig og tegningene "klumpete". Det er vanskelig å finne stedet og enda verre å lokalisere figurene. En av figurene som er hugget på en løs blokk finnes på museet i Østersund.

    Litt.: G. Hallström 1960.

    Hästskotjärn, Kall
    Bergmaleri fra veidekultur. Feltet ligger helt i vannkanten ca. 8 km sørvest fra gården Frankriket. De 10 figurene er oppmalt på en oppsprukket bergvegg. Malingen er rødaktig og figurene er delvis ødelagte, delvis tegnet over hverandre. Mesteparten synes å forestille elger. De fleste er små og svært skjematiske med kroppsfylling. Et par billedfragmenter er større og skriver seg fra mer naturtro gjengivelse. Det er vanskelig å komme til stedet med annet enn med båt eller på isen.

    Litt. G. Haltström 1960, Fredsjø, Janson, Moberg 1969.

    Skärvången, Föllinge
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på østsiden av Nordre Skärvången ca. 1,5 km fra sjøens utløpsos, på et sted der fjellet stuper rett i vannet. Figurene er svært utydelige og har rødbrun farge. I alt kan skimtes ca. 30 figurer og figurfragmenter. Det kan identifiseres ca. 10 bilder som hovedsakelig ser ut til å forestille elg, i et tilfelle antakelig også bjørn. Figurene har tildels tydelig kroppsmønster. 10 figurer gjengir dansende mennesker i en enkel stil med skrevende bein og utstrakte armer. Det er vanskelig å se figurene, og det er ikke lett å komme til stedet.

    Litt.: G. Haltström 1960, Fredsjø, Janson, Moberg 1969.

    Fångsjöen, Ström
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger på Fångsjöberget ved nordøstsiden av Fångsjöen. Avstanden til Ulriksfors er ca. 5 km. Det er bevart omlag 20 dyrefigurer. Mange av disse er svært fragmentariske og små. I den utstrekning arten kan bestemmes, dreier det seg om elg. Formen er skjematisk og figurene har kroppsdekor. Foruten dyrefigurer finnes også nett- og rombelignende mønstre. Figurstørrelsen varierer fra ca. 0,4 – 1,5 cm. Figurene er malt på en bergvegg som stuper bratt ned i vannet, og en kan bare komme til stedet med båt eller på isen.

    Litt.: G. Hallström 1960. Fredsjø, Janson, Moberg 1969.

    Ekstern link (Fornvännen): Nyupptäckta hällmålningar i Jämtland och Härjedalen - bevarande, dokumentation och tillgänglighet. Av Kjell-Ake Aronsson och Ewa Ljungdahl.

    Ekstern link (Fornvännen): Glösaristningene i et norsk perspektiv Kontakter mellom Jämtland og Trøndelag? Av Kalle Sognnes

    Ekstern link (Fornvännen): Nyupptäckta hällmålningar i Jämtland och Härjedalen - bevarande, dokumentation och tillgänglighet, Kjell-Ake Aronsson och Ewa Ljungdahl.

     

    ÅNGERMANLAND
    Nämforsen, Ådalsliden
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet ligger i fosseløpet like nedenfor demningen ved Nämforsen kraftverk. I alt er lokalisert ca. 1750 bilder fordelt på 362 grupper i 60 større felt. Disse ligger på øyer i selve fossen og på den nordre elvebredden. Mange av figurene er meget tydelig hugget og godt bevart. Feltet består hovedsakelig av stiliserte figurer av elg, båter, mennesker, geometriske symboler og andre forskjellige gjenstander. Det er lett å finne frem til stedet som er en av de større arkeologiske severdigheter i Nord-Sverige. Det er bygd trapper fram til en del av feltene som har oppmalte figurer.

    Litt.: G. Hallström 1960. Raka eller böjda ben? Om variation bland älgarna på Nämforsens hällristningar, Ylva Sjöstrand, Fornvännen 2010 side 9.

    Åbosjön, Sidensjö
    Bergkunst fra veidekultur. Feltet er på en stor steinblokk med rødmalte figurrester. Blokken stikker opp av vannet nær bredden av den litt over 1 km lange Åbosjön. Det er vanskelig i tyde linjene som dekker et areal på ca. 1 m² . Muligens kan det skimtes restene av en konturformet elgfigur med kroppsflaten delt i felter. Det er vanskelig å komme til steinen som ligger flere kilometer fra nærmeste faste bebyggelse.

    Litt.: G. Hallström 1960. Fredsjø, Janson, Moberg 1969. En nyupptäckt svensk hällmåln1ng, Gustaf Hallström, Fornvännen 1943

     

    SÖDERMANLAND
    Berga ladegård, Tuna
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 150 m nord for landeveien mellom Nyköping og Norrköping.
    En hällristning vid Berga-Tuna i Södermanland jämte några allmänna synpunkter på hällristningsproblemen, Bror Schnittger, Fornvännen 1922

    Koppartorp, Tunabergs socken vid Bråviken
    Jordbruksristninger. Her er 11 skip, det største 2 meter langt, 42 fotsåler, solkors og en menneskefigur. Feltet ble funnet høsten 1991 og ligger mellom Lövlund og Koppartorp.
    Ekstern link: Kulthällen i Koppartorp

    Slagsta i Botkyrka Hällristningen vid Slagsta i Botkyrka,
    Södermanland, Ake Hyenstrand, Fornvännen 1972 side 35<

     

    ÖSTER-GOTLAND
    Ekenberg, Norrköping
    Jorbruksristninger. Feltet ligger 800 m nordvest for Fiskeby Stasjon.

    Himmelstadlund, Norrköping
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 1/2 km nordvest for landeveien ved herregård Leonardsberg Berg hage.

    Åsvittinge
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 15 km sydvest for Norrköping.

    Alvastra
    Jordbruksristninger.

    Hästholmen
    Jordbruksristninger. Feltet ligger Hästholmen vest.

    Tollstad
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 50 m km vest for jernbanen 200 m syd for veien

    Brunnby
    Jordbruksristninger. Feltet ligger nord for Linköping.

    Gistad
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 20 km nordøst for Linköping.

     

    VÄRMLAND
    Bergstoerp, Värmlandsnäs
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 300 m nordøst for gården Norerud.

    Rosenborg, Värmlandsnäs
    Jordbruksristninger.

     

    DALSLAND
    Högsbyn, Tisselskog socken, Wedbo härad
    Jordbruksristninger. Feltene som bl.a. inneholder solkors, ligger ved sydligste gård på halvøya i Råvarpen, Nedre Nygård, 250 m sør for Strandgården.

    Litt.: A. E. Holmberg, Skandinaviens Hällristningar, 1848.

    Ronarudden
    Jordbruksristninger. Feltet ligger ikke så langt fra feltet nevnt over.

    Ör prestegård
    Jordbruksristninger.

    Evenstorp, Sundals-Ryr
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 400 m øst for nordligste gård.

    Dalbergsån, Bolstad
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 300 m syd for elvemunningen.

     

    VÄSTER-GOTLAND
    Blomberg, Kinnekulle
    Jordbruksristninger. Feltet ligger ved veien nordøst for stasjonen.

    Flyhov, Kinnekulle
    Jordbruksristninger. Ca 370 ulike figurer på seks felt. Figurene forestiller menneskefigurer, skip, hjul, fotsåler, skålgroper og dyrefigurer. Den mest kjente er den såkalte "økseguden". Helleristningene ligger 1/2 km nordøst for Husaby kirke, 75 m syd for veien.
    Ekstern link:
    Hällristingarne på Lilla Flyhov
    KINNEKULLE
    Nyupptäckt hällristning på kinnekulle, Af Märta Leijonhufvud, Fornvännen 1908, side 87.
    En nyupptäckt hällristning i Västergötland, Einar Kjellén, Fornvännen 1930, side 251.

    Godegård, Fåglum
    Jordbruksristninger.

    Sättbergskullen, Södra Härene
    Jordbruksristninger. Feltet ligger sydvest for kirken.

    Källby socken
    Jordbruksristninger med tre skip.

     

    SMÅLAND
    Hästvad, Gamlaby
    Jordbruksristninger. Feltet ligger nord for Härstad, 100 m sydøst for veien mellom Heda og Gamlaby.

    Hjulatorp, Berg
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 200 syd for Bergsjöns sydøstlige ende.

     

    BLEKINGE
    Halahults offerplass, Åryd
    Jordbruksristninger.

    Torshamn
    Jordbruksristninger. Helleristningene ligger 500 m sydvest for Möckleryd skole og 300 m syd derfra, 380 m vest for landeveien.

     

    HALLANAD
    Guntorp, Asig
    Her står en bautastein.

    Östra Kurup
    Jordbruksristninger. Helleristningene ligger 250 m øst-sydøst Lassahuset.

    På gränsen mellan Anderstorp i Lindome sn, Halland och Benarby i Landvetters sn, Västergötland
    Hjulstenen vid Gravsjön. Ett förbisett fornminne jämte några ord om Kiviksmonumentets bilder, Bernhard Salin, Forvännen 1921.

     

    SKÅNE
    Brunnby på Kullen
    Jordbruksristninger. Helleristningene er på løse stein.

    Frännarp, Gryt
    Jordbruksristninger. Feltet ligger vest for gården Fränarp en knapp km vest for Gryt kirke og er blant de store helleristningene i Skåne. Feltet omfatter ristninger av bl. a. vogner, okser, hjulpar, skålgroper samt en figur som tolkes som en orm.

    Hven
    Jordbruksristninger. Helleristningene er på løse stein på stranden.

    Norra Åsum kirke
    Jordbruksristninger.

    Västre Strö
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 30 m sør for veien mellom Strö og Östra Karaby.

    Bredarörgraven sør for Kivik
    Jordbruksristninger.
    Förlorad, funnen och försvunnen – en notis om den alltjämt saknade häll nr 1 från Bredarör på Kivik, Joakim Goldhahn, Fornvännen 2000 side 169.

    Järrestad
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 300 m vest for veien mellom Järrestad og Gladsax ved gården Vilhelmsberg.

    Simrislund
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 1,8 km øst for Simrishamn stasjon ved veien til Brantevik. Et annet felt ligger 300 m lengre sør.


    Nöbbelöv, Östra Broby socken og Hjärsås, Hjärsås socken. Två nyfunna häEristningar i Skåne, Fornvännen 1974 side 132.

     

    UPPLAND
    I Uppland finnes ca. 1150 helleristningsfelt. De fleste ristningene er konsentrert i Enköpingstrakten.

    Stora Berg
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 1 km nordvest for Biskopskulla stasjon.
    Ekstern link: En ny uppländsk hällristning, Gunnar Ekholm, Forvännen 1918, side 48.

    Tortuna
    Jordbruksristninger. Feltet ligger ved gården Dräggesta.

    Björksta, Hallstaberg
    Jordbruksristninger.

    Brandskog, Rickeby
    Jordbruksristninger. Boglösa, 5 km sørøst for Enköping, skilt finnes ved veien, deretter en spasertur på 800 m opp i skogen (stien er merket). Her er Brandskogsskipet som er 4,10 m langt og meget detaljert. Feltet ligger 1 km nordvest for Boglösa kirke.
    Ekstern link: Fornminnen i Rickeby
    Brandskogs-skeppet. Vår bronsålders märkligaste skeppsbild, Arthur Norden, Fornvännen 1925<

    Boglösa, Rickeby
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 5 km sørøst for Enköping og 2 km nordvest for Boglösa kirke. Helleristningsområdet i Rickeby rommer ristninger i form av et 30-talls skip, og mange sammensatte fotsåler, hjul, menneske- og dyrefigurer, spiraler, ringer og skålgroper. En utstilling om helleristningene i Boglösa og Rickeby vises i Helleristningsgården ved Boglösa kyrka.

    Hemsta
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 2 km vest for Rickeby.

    Örsta
    Jordbruksristninger. Feltet ligger 200 m nord for Örsta Uppgård.

    EKSTERNE LINKER FRA UPPLAND
    Skålgroper i Upplands-Bro.

     

    Øland
    Ölands första kända bronsåldersristning, T. J. Arne. Forvännen 1910.

     

    GOTLAND
    Lärbro
    Jordbruksristninger. Helleristningen ligger 85 m sørøst for Hägvide gård.
    Ekstern link: Gotlands första kända hällristning, vid Hägvide i Lärbro sn, F. Nordin, Forvännen 1911, side 144..

    EKSTERNE SVENSKE LINKER
    Köpings kommun - Hällristningar
    Sevärdheter i Västerviks kommun
    Sorundas historia
    HÄLLRISTNINGMUSEET
    HÂLLRISTNINGAR
    Nordskandinaviska hallristningar, 0. Hallström, Forvännen 1907.
    Nordskandinaviska hallristningar, 0. Hallström, Forvännen 1908.

     

     

    HELLERISTNINGER I DANMARK

    Ser vi bort fra Bornholm, har Danmark ikke funn av helleristninger på svaberg slik vi finner i Sverige og Norge, men de er stor sett funnet på løse steiner, bl.a. fra graver. Alle er fra jordbrukskulturen som tidfestes til bronsealderen. Du kan finne dem på følgende lokaliteter.

    JYLLAND

  • Børglum kloster, hjørnesteinen ved innkjørselsveien.

  • Thisted Museum.

  • Regnar Pedersens Samling, Nysum.

  • Skern Kirke.

  • Skålgropsten fra Skiblund Krat.

  • Sønderskov museum.

  • Aarhus
    Lisbjerg kirke, Aarhus
    Lisbjerg kirke, Aarhus

  • To helleristningstener fra Mandbjerghøj.

  • Randers museum.
    From Randers historiske museum I
    Fra Randers historiske museum II
    Fra Randers historiske museum III
    Fra Randers historiske museum IV
    Fra Randers historiske museum V
    Fra Randers historiske museum VI

  • Mandbjerghøj
    1 km nordøst for Velling, Stein på Mandbjerghøj.
    Ekstern link: Om helleristningene på Mandbjerghøj.

  • Slikeborg museum.
    Fra Silkeborg Museum
    Fra Silkeborg Museum
    Fra Silkeborg Museum
    Fra Silkeborg Museum
    Fra Silkeborg Museum
    Fra Silkeborg Museum

  • Vejle Museum.

  • Føvling Kirke, Våpenhuset.

     

    ALS
  • Sønderborg museum.

     

    FYN
  • Rolfshøj over for Rolsted kro.

     

    SJÆLLAND
  • Gilleleje museum.

  • Rungstedlund have.

  • Planteskoleejer Dreyer, 1 km vest for Søgård, Landerslev.

  • Gerlev.

  • Dilhøj ved Engelstrup.

  • Asnæs kirke, ved en gård i Venneby.

  • Tolsager by.

  • Farum, i hagen til Kastanieallé 19.

  • Venslev Huse ved Issefjord.

  • Roskilde, Parken. 1 km nord for Store Valby 1/2 km vest veien til Gundsølille.

  • 1km nordvest for Store Valby, sør for veien

  • Danmarks Nationalmuseum, København.
    Fra Nationalmuseet
    Fra Nationalmuseet
    Fra Nationalmuseet
    Fra Nationalmuseet
    Fra Nationalmuseet
    Fra Nationalmuseet
    Fra Nationalmuseet

  • Rævehøj Jættestue, Sandbjerggård, Dalby.

  • Slots Bjerby, galgebakken.

  • Nordskovens sørvest-hjørne 500 m nordvest for skovfogedhuset: Sengestenen.

  • Nord for Gyrstinge Sø, 500 m nord-nordvest for Søtoftegård.

  • Breddysse ved Ølandsgård, Kirke-Stillinge.

  • 1 km sør for Breddysse ved Ølandsgård, Kirke-Stillinge.

  • Grimskærdysse, 1 1/2 km nord-nordøst for Kirke-Stillinge.

  • Sigersted kirke (kun synlig kl. 12-14).

  • Toksværd, Dysted vang.

     

    BORNHOLM
  • Madsebakken: Vest for banen mellom Allinge og Sandvig. Skip, solhjul og skålgroper.

  • Brogård: 3 km sydvest for Allinge.

  • Blåholt: Borrelyngvej fra Allinge til Hasle, 50 m sydvest for Blåholts hus. Skip, fotsåler, skålgroper.
    Tegning fra Blåholt

  • Storløkkebakken: øst for Rønnevejen fra Allinge til Olsker. Skip, fotsåler og skålgroper.

  • Lille Strandbygård: En tverrvei til Sødre Landevej (mellom Rønne og Snogebæk). Solhjul og ca. 50 skålgroper.

  • Skrædderbakken: En tverrvei mellom Sødre Landevej og Rønnevej, motsatt side til Bavnhøj. Skålgroper på en stor stein ved veien.

  • Lundesten: Hovegårdsvej, en tverrvei meelom Sødre Landevej og Rönnevej. Skålgroper på en stein på en grav.

  • Vasagårds-/ Duegårdsvejen: I Åkirkeby, motsatt side ac parkeringsplass. Skålgroper og en linje.

  • Korshöjvej: Mellom Ibskirke og Svaneke: Skålgroper på en stein.

  • Louisenlund: Mellom Østermarie og Svaneke, Louisenlundvej. Skålgroper på en bautastein.

     

    LOLLAND
  • Frejlev Skov.
  • Skålgropsten på Maribo museum.
    Skålgropsten på Maribo museum.

     

    LITTERATUR OM HELLERISTNINGER

    Povl Simonsen: Fortidsminner nord for Polarsirkelen. 1970.

    Eva og Per Fett: Sydvestnorske helleristninger. Rogaland og Lista. Stavanger 1941.

    Anders Hagen: Bergkunst. Jegerfolkets helleristninger i norsk steinalder. Oslo 1976.

    Andres Hagen: Bilder i Berg. Helleristninger i Norge. Oslo 1976.

    Anders Hagen: Helleristningar i Noreg. Oslo 1990.

    Knut Helskog: Helleristningene i Alta. Spor etter ritualer og dagligliv i Finnmarks forhistorie. Alta 1988

    Arvid Sveen: Helleristninger. Jiepmaluokta Hjemmeluft, Alta. Alta 1996.

    R. Broby Johansen: Oldnordiske stenbilleder. Danmark 1979.

    Sverre Marstrander: Østfolds jordbruksristninger. Oslo 1963.

    E.S. Englestad: Østnorske ristninger og malerier. Oslo 1934.

    P.V. Glob: Helleristninger i Danmark. Aarhus 1976.

    Janson, Lundberg & Bertilson: Hällristningar och Hällmålingar i Sverige. Stockholm 1989.

    Bohuslän Museum: Hällristnings resan. 1996. ISBN 91-7686-158-9

    Arkeologisk museum i Stavanger: Øks & Aks. Talende berg. Tause berg. ISBN 82-7760-028-3

    Øya som gudane elskar. Levende fortid - fører til helleristningsfeltet på Austre Åmøy. AmS-småtrykk 18, 1987. ISBN 82-90215-67-3

    Åkerbruksriter och hällristningar, Axel W. Persson, Forvännen 1930

    Böra runstenar och hällristningar uppmålas?, Gustav Hallström, Forvännen 1931

    En "hällristning" pa ön Män?, Arthur Norden, Forvännen 1932 side 118.

    KÅrstadristningens skeppstyp, Arthur Norden, Forvännen 1933 side 77.

    Sliprännornas och skålgroparnas problem, Arthur Norden, Forvännen 1942 side 81.

    Problem med schamanistiska tolkningar av de nordfennoskandiska hällbilderna, Helena Günther, Forvännen 2009 side 17.


    Bilder av helleristninger

    Hurtiglinker til de andre kapitlene :

    |.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

    Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

    Referanser - Kildelitteratur

    Opdateret d. 23.9.2011