NORSKE RUNER

Med norske runer menes runer som er funnet i Norge. De eldste funnene er fra ca år 400 e.Kr.. Disse er ristet i den eldste 24-runers Futharken av germansk opprinnelse. To av runene i denne Futharken er aldri blitt funnet i noen forståelige tekster i Norge; Pertra og Eoh.
Fra ca år 550 - 700 var det en del overgangsversjoner mellom 24-runers til 16-runers Futhark. Fra ca år 600 var språket gammelnorsk. Fra ca år 900 kom Kortkvistrunene. Fra ca år 1000 kom runene som var mer tilpasset det latinske alfabetet. Slike runer ble brukt helt fram til ca 1800.



NORSK-GERMANSKE RUNER (TIL CA ÅR 500)

f u0 th0 a0 r0 k0 g0 w0
*fehu *uruR *þurisaR *ansuR *raidu *kauna *gebu *wunju

h0 n0 i j p ë R s
*hagalaR *naudiR *isaR *jara *perþu *iwaR *algiR *sowilu

t b e m l ng d o
*tiwaR *berkana *ehwaR *mannaR *laguR *ingwaR *dagaR *oþila



NORSKE OVERGANGSFORMER FRA CA ÅR 500

Norske runer fra 500


NORSKE RUNER FRA ETTER ÅR 600

Norske runer fra 600


NORSKE RUNER AV DANSK TYPE FRA 800-TALLET

Danske runer


NORSK-SVENSKE RÖKRUNER CA 800 - 900

Rökruner (Norsk-svenske runer


NORSKE RUNER FRA 900-TALLET TIL CA 1050

Manske runer


NORSKE KORTKVISTRUNER FRA CA ÅR 900

Norske kortkvistruner fra 900


NORSKE RUNER CA 1000 - 1050




NORSKE RUNER CA 1050 - 1175




NORSKE RUNER FRA CA ÅR 1300-1400

Norske runer fra 1300-1400



BYRUNER I NORGE
Etter vikingtidens slutt ser det ut til at runene ble mer og mer allemannseie. En mengde runefunn fra slutten av 1100-tallet, 1200 og 1300-tallet, de såkalte byrunene, viser at det i hvert fall ikke var profesjonelle skrivekarler som ristet disse runene, men helst enkle alminnelige mennesker som hadde lært seg den skrive- og lesekunst som lettest og enklest lot seg tilegne, for en del kanskje som ledd i deres yrkesutøvelse.

Såkalte øvelsespinner nyttet ved opplæring i bruk av runer, viser at folk flest kunne lese og skrive i langt større grad enn man hittil har regnet med. Det pussige er at kunnskap om runer ikke ble dosert ved tidens skoler, som lå under kirken og klostervesenet. Kirkens og klostervesenets utdannelse var dessuten forbeholdt de få som ved egen eller venners hjelp kunne stille de nødvendige midler. Derfor ser det ut til at vanlig folks skrive- og lesekunnskaper ble overlevert fra mann til mann eller kvinne om man vil.

Tallrike runefunn fra de senere års bygravinger, for eks. Bryggen i Bergen, har ikke bare åpnet for oss en ny verden av tanker og forestillinger, de har i særlig grad brakt oss i kontakt med småhandelen og ervervslivet på det lavere plan.

Runeinnskriftene inngår som et tilsynelatende regulært innslag i vareomsetningen og bidrar trolig etter hvert til en viss rasjonalisering og spesialisering. Det gamle eiersymbolet, bumerket, kunne suppleres eller erstattes av skrevne navnetrekk, tredjemann kunne mer effektivt enn tidligere koples inn i forretningstransaksjoner, gjeld og annet mellomværende kunne registreres og heves inn av stedfortreder.

Innskriftene er korte notater om handel med dagligdagse varer som korn, skrei, tran, salt, øl, mjød, garn, vadmel, våpen m.v. som for eksempel:
"Ragnar eier dette garnet",
"Torkjell myntslager sender deg pepper",
"Bård har betalt en og en halv øre, men med snau vekt. Henrik har betalt to ertoger, men visstnok med dårlig sølv. Ingemund sau har betalt to og en halv ertog"
osv.

Den omsetning runeinnskriftene vitner om , er neppe det man i dag forstår med detaljhandel, for de varepartier og de summer det er tale om, peker åpenbart på at det er snakk om mer enn det rent daglige behov. Kanskje er forklaringen den at folk gjennomgående kjøpte inn mer enn de trengte daglig av smør, mel, fisk og lignende. Det var i hvert fall en vel prøvet livsform.

Selvstendige kjøpmenn som drev ervervsmessig handel for egen regning eller i kompaniskap med andre, var det nok færre av. Men kompaniskapet - felaget - var en meget utbredt form for handelsvirksomhet i høymiddelalderen og det er felaget vi møter i runebrevet fra Tore fager til Havgrim skrevet i tiden omkring 1300. Brevskriveren som er ute på et handelsoppdrag, har ikke hatt hellet med seg og skriver tilbake:
"Til Havgrim sin felage, sender Tore fager Guds og sin hilsen, sant felagskap og vennskap. For meg mangler det meget i felaget. Ikke har jeg fatt tak i ølet, heller ikke fisken. Jeg vil at du skal vite det og ikke kreve meg. Be bonden komme sør til oss og se hvordan vi har det. Egg ham til det, og krev meg ikke for noen ting; og la ikke Torstein lang få vite noe. Send meg noen hansker. Dersom Sigrid trenger noe, sa be henne til deg. Lov meg at jeg ikke vil få noen vansker for denne fattigdommen".

Runeinnskriftene fører oss inn i et lokalt bymiljø hvor både menn og kvinner deltar i vareomsetningen. Det er tale om en Lucia Grimsdotter en Vemund, en Eirik og en lang rekke andre med kjente norske navn. På 1200-tallet må disse ha utgjort en ikke ubetydelig ervervsgruppe i byene, men de spesielle rettigheter tyskerne etter hvert tilkjempet seg med adgang til også å drive i smått, skapte trolig uoverstigelige problemer også i detaljomsetningen.

Runeinnskriftene forteller om folkelivet
De mange runeinnskriftene fra 1200- og l300-tallet som er kommet for dagen, har brakt oss bybefolkningen nærmere innpå livet. Mens skriftlige kilder stort sett dveler ved toneangivende og velhavende personer, bringer runeinnskriftene oss mer i kontakt med alminnelige mennesker og situasjoner fra deres daglige liv.

Småhandlere og håndverkere satte ikke bare sitt eiermerke i runer på en pakke pepper, en bunt garn eller en laup smør. Gjennom runene er vi også i visse tilfeller betrodd deres innerste tanker og følelser, deres lengsler, bekymringer og frykt. Runeinnskriftene viser oss også spennvidden i det middelalderske sinn som var rikt på nyanser fra tradisjonell hedenskap og galder til kristen fromhet og øm kjærlighet.

Særlig fremheves kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann. Igjen og igjen finnes de likefremme runeinnskriftene som:
"Elsk du meg, jeg elsker deg",
"Kjæresten min kyss meg",
"Kyss meg",
"Fanabeltet økte din skjønnhet",
"Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger"
osv.

Undertiden kunne det folkelige innslag gi seg friskt til kjenne i innskrifter av obskøn karakter. "Fæl er den som fører drikke til fua", er tvetydig alt etter tolkningen av fua som vagina eller anus, siste tilfelle er det kanskje tale om homoseksualitet. En annen har konstatert at "Smed lå med Vigdis av Sneldebeinene" (Sneldebeinfolket).

Et runebein av storfe med 4 runeinnskrifter som er funnet i Oslo (Oslogate 6) er datert til slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. I følge runologen James Knirk er det flere som har ristet runer på dette runebeinet. Runebeinet kan altså ha gått fram og tilbake som et brev. James Knirk mener at samme hånd som har ristet innskrift nr. 1 og nr. 4, kanskje også nr. 2, mens det er en annen hånd som har ristet innskrift nr. 3.

Innskriften på runebeinet lyder:
1) hversu fór mál þat er þú reist i krosskirkju
(Oversatt: Hvordan lød det utsagnet som du ristet i Korskirken?)
2) f(v)ælerþa
(Oversatt: Vel er det)
3) óli er óskeyndr auk stroðinn í rassinn
(Oversatt: Ole er uskjoldet [eller: utørket bak] og pult i ræva.)
4) ??? vel fór þat
(Oversatt: ??? godt lød det.)

Kanskje gir innskrifter som "Gyda sier du skal gå hjem" og "Nå er det stort ståk og styr" oss et innblikk i vertshusmiljøene, for det harmonerer godt med det inntrykk man får av beretninger om edrueligheten i våre byer, at drukkenskap og fyll var vanlig når folk kom sammen. En innskrift som reklamerer for et vertshus drevet av en kvinne er også funnet i Bergen.


VIDEOFILM FRA UPPSALA UNIVERSITET OM RUNER


Foreleser: Mats G. Larsson
¤
Runstenar och utlandsfärder (23 min 31 sek).


Foreleser: Magnus Källström, Riksantikvarieämbetet
¤ Runristare (20 min 9 sek.


Foreleser: Magnus Källström, Riksantikvarieämbetet
¤ Verket Sveriges runinskrifter och andra korpusutgåvor (15 min 53 sek).


Foreleser: Henrik Williams, Uppsala universitet
¤ Runsvenska, del 1: "Stavning" (16 min 20 sek).


Foreleser: Henrik Williams, Uppsala universitet
¤ Runsvenska, del 2: Grammatik (17 min 4 sek).


Foreleser: Anne-Sofie Gräslund, Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet
¤ Att datera runstenar på stilistiska grunder, del 1: stilgruppering (13 min 53 sek).


Foreleser: Anne-Sofie Gräslund, Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala universitet
¤ Att datera runstenar på stilistiska grunder, del 2: Datering (13 min 56 sek).


Foreleser: Alessandro Palumbo, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet
¤ Medeltida runor och runinskrifter, del 1: Staden (20 min 36 sek).


Foreleser: Alessandro Palumbo, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet
¤ Medeltida runor och runinskrifter, del 2: kyrkliga miljöer (21 min 30 sek).





Les også om norske runeinnskrifter fra før vikingtiden, innskrifter med de eldre runer og med runer fra overgangsperioden mellom eldre og yngre runer.

Les også om norske innskrifter med de yngre runer fra vikingtid og middelalder.

Les også om runeinnskrifter i norske kirker fra norsk middelalder.

Les også om runeinnskrifter funnet i Oslo.

Se også bilder av norske runesteiner


"Var restes runstenarna?, Gunnar Ekholm, Forvännen 1950, side 1137.
Hurtiglinker til de andre kapitlene:
|.Index.| |.Germanske.runer.| |.Eldre.Futhark.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Svenske.runeinnskrifter.| |.Islandske.runer.| |.Grønlandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavøysruner.| |.Østerledsruner.| |.Runekalender.| |.Computus.Runicus.| |.Sigerdrivamål.| |.Rissing.| |.Symboler.| |.Historikk.| |.Lønnruner.| |.Runekasting.| |.Døden.| |.Blot.| |.Guddomsbevis.| |.Volvene.| |.Religionskiftet.| |.Fedrekult.| |.Drikkekultur.| |.Nidstang.| |.Primsigning.| |.Eventyr.| |.Reiseruter.| |.Handelsvarer.| |.Vikingskipene.| |.Navigasjon.| |.Mål.tid.vekt.| |.Våpen.| |.Boplasser.| |.Husdyr.| |.Familieliv.| |.Klassedelingen.| |.Lov&Rett.| |.Idrett.| |.Spill.| |.Navn.| |.Gloser.| |.Riker.| |.Konger.| |.Sagaklipp.| |.Hvordan.lage.| |.Fornminner.| |.Norrønt.språk.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Stavkirker.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Folk.i.Europa.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Film.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Litteratur.| |.Mjød.| |.Kultur.| |.Referanser.| |.Download.| |.Linker.| |.Kildetekster.| |.Odins.Trollsanger.| |.Annet.| |.Webmaster.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å


Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002


Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 27.4.2019