HVORDAN RUNER BLE RISSET

Når en leser gamle runetekster, kan en undre seg over om de gamle runemesterne ikke var skrivekyndige, eller om tekstene hadde feil i ortografien av andre årsaker, som f.eks. at tekstens innhold skulle skjules eller at tallverdien i teksten hadde mer betydning for hva som skulle uttrykkes, slik at teksten fikk det rette magiske innhold.

Et forhold er selvsagt det at det ikke fantes noe Norsk språkråd som dikterte rettskrivingen som i dag, svaret kan også ligge i at runene ble skrevet rett ut etter lydverdien, slik at ord som JEG, MEG, DEG, ville ha blitt skrevet JÆI, MÆI, DÆI osv. Derfor kan lokale og dialektiske forhold også være en årsak til de forskjellige skrivemåtene.

Doble konsonanter ble skrevet som enkle. Runetekstene ble ofte skrevet uten opphold mellom ordene og skrevet i alle retninger. De gangene ord- og setningsskille ble brukt, var det med et punkt, et lite kryss eller et "kolon".

Det fantes ingen begrensning av formatets form, slik at runer ble risset i alle retninger og omtrent på alle slags bruksgjenstander, både i dekorform og som skult magisk formel. Når runer ble risset i stein ble det hogd mange punkter ved siden av hverandre til en sammenhengene strek.

NORSKE RUNERS SPRÅK :

Eldre urnordisk, 200 e. Kr. - 500 e. Kr. Dette er den nordlige ætten av den nordgermanske språkstammen; et språk som var svært likt det de snakket nord for Svartehavet på den tiden. 24-runers Futhark ble brukt.

Yngre urnordisk, 500 e. Kr. - 800 e. Kr. (700 e. Kr.). Den eldre 24-runers Futhark og diverse overgangs-Futharker ble brukt.

Eldre norrønt, 800 e. Kr (700 e. Kr.) - 1050 e. Kr (vikingspråket). Det ble brukt 16-runers futharker, bl.a kortkvistruner, fra ca år 900 også fornislandsk.

Yngre norrønt, 1050 e. Kr. - 1350 e. Kr. (gammelnorsk).


VERS FRA SKALDARGRIMSONS SAGA
Ei må den runer risse
Som ikke å råde dem maktes
Manges mén det volder
I mørke tegn at hildes



HVORDAN KAN JEG SKRIVE MED RUNER ?
Hvordan kan man skrive med runer når det mangler så mange runer for lyder vi trenger for å skrive nordisk, som for eksempel Å, Æ, Ø , Ä, Ö, V og Y ? Problemet er felles for alle de nordiske språk. Vi må løse det med å bruke andre runer for disse lydene.

Derved får man samtidig mulighet for at skrive setninger eller ord som kan mene flere forskjellige ting samtidig, noe som samtidig kan være et problem. En av de måter man kan dele den gamle språklyden opp på, er følgende:

Vokaler
Korte: a, e, i, u.
Lange: ê, î, ô, û, ê2 (êi).
Diftonger: ai, au, eu.
(Niels Åge Nielsen: Danske Runeindskrifter)

Konsonanter
p, t, k. - (b-?), ð, q, (senere b, d, g).
f, þ, h. - w, j. - s, z (stemt s). - l, r. - m, n, (ng).
(Niels Åge Nielsen: Danske Runeindskrifter)

Det er selvsagt ikke nødvendig å gå så vitenskapelig til verks. Skriver du med den eldre Furthark (24 runer), som mangler runer for lydene Å, Æ, Ø , Ä, Ö, V, Y og C, er det ingenting i veien for eksempel å bruke:

For V-lyden kan brukes Ur-runen eller Fe-runen eller Wynn-runen.
For Y-lyden kan brukes Is-runen eller Jara-runen.
For Å-lyden og Ø-lyden kan brukes Odal-runen.
For Æ-lyden kan brukes Eo-runen.

Noen velger å skrive vokalene slik:
Ø = Odal-runen + Eh-runen, Æ = As-runen + Eh-runen og Å = As-runen + As-runen.

Det er bare å føle seg fram!

På den tiden da den nye 16 runers Futhark kom, dukket det opp nye lyder i språket, med bl.a. y, ø og æ. De er ikke direkte betegnet i runerekken, f. eks. så dekker
(Resten av siden er fra Niels Åge Nielsen: Danske Runeindskrifter):

U-runen: u, o, y, ø, w.
I-runen: i, e, j.
A-runen: a, æ, ç (sidste ç også au).
B-runen: b, p.
T-runen: t, d.
K-runen k, g.
Her følger flere andre reglsett, som at n kunne utelates foran t, d.

Senere, etter år 1000, kom bl.a. stungne runer, som dekket flere lyder.

Du kan kanskje til dels bruke reglene fra de nye 16-runerekkene, til å dekke den eldre Futhark, skiftet var jo litt flytene i tiden før den nye 16-runers Futharken ble enerådene.



"Var restes runstenarna?, Gunnar Ekholm, Forvännen 1950, side 137.
"Ordblinde runeristere, Magnus Olsen, Forvännen 1953, side 327.

Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|

Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

Referanser - Kildelitteratur

Opdateret d. 15.9.2011