NORSKE STAVKIRKER

I tillegg til de bevarte stavkirkene i Norge, som er beskrevet senere på denne siden, finnes bare Hedared stavkirke i Sverige, kirken i Greensted, Essex i England, som en med litt velvilje kan kalles en stavkirke og gamle Vang stavkirke som er gjenreist i Polen(!), tidligere Tyskland.

Likeledes finnes en kopi av Borgund stavkirke som ble bygd i 1950 i Black Hills i Sør Dakota, USA. Denne tro kopien av Borgund Stavkirke ble bygd av Bankier Arndt E. Dahl til ære og erindring om sin far, Reverend Anton E. Dahl som utvandret fra Norge. En kopi av en stavkirke er også bygd i Epcot-senteret i Walt Disney World i Florida, USA, og til slutt kan det nevnes at i den planlagte Scandinavian Heritage Park i Nord Dakota, USA, er det planlagt reist en kopi av Gol stavkirke. Dette bare for å ha nevt noen av de mange kopier av stavkirker som er bygget for å fremme turisme, i tillegg til de allerede nevnte som er bygd i Norge, Danmark og USA.

Pussig nok ble det i 1870-årene i Bílá i Tjekkia, bygd en ny kirke med stavkirkearkitektur som ikke ble bygd for å fremme turistme, men som brukskirke og som fortsatt er i bruk. I følge Jurí Langer
(Alvheim & Eide, Kirkearkeologi og kirkekunst, ISBN 82-90359-60-8, side 217 ff.) må valg av arkitektur, være at byggherren har hatt adgang til I. C. Dahls malerier fra forrige århundre av norske stavkirker, og blitt inspirert av disse.

Bygge- og håndverkstradisjonene stammer fra vikingtida, men også med inspirasjon fra europeisk og russisk arkitektur for øvrig. Det er grunn til å tro at mange stavkirker er bygd på gamle hellige norrøne steder eller hov. Åsatroen hadde fra gammelt av ikke noen gudshus. Religionsutøvelsen foregikk utendørs i hellige lunder, horg, ve eller hov. Hovet var ofte storstua, eller hallen til den rikeste bonden i bygda.

Slagen Church yard
Slagen kirkegård med hedenske gravhauger.

Likevel kan vi ikke utelukke at det enkelte steder ble reist en egen sakralbygning som bare ble brukt til religiøse seremonier. Dersom man hadde resurser til det, var det ingen lov som forbød folk å oppføre en slik bygning. Utgravninger under middelalderkirken på Mære i Trøndelag har brakt for dagen funn som gjør det naturlig å anta at det på samme sted har ligget en førkristen kultbygning. Også i det gamle Uppsala er det gjort funn som tyder på at den kristne kirken er bygd på det samme stedet som den hedenske kultbygningen lå.

De fleste kirker som ble bygd i Norge før Svartedauen raste i 1349-51, var stavkirker. I alt må det ha vært omkring 1000 av dem, men i dag er det ikke mer enn 25 stavkirker som står bevart der de ble oppført, 5 som er bevart med ny lokalitet og to stavkirker ligger på lager på Folkemuseet.

To av våre stavkirker er faktisk "signert". I Torpo og Ål stavkirker er det funnet runeinnskrifter som lyder: "Torolf gjorde denne kirke".

De eldste norske kirker, som ble reist i 1000-årene, var en slags stavkirker. De hadde sine veggstolper stående i hull i bakken som gjorde at de forfalt raskt. Store hull ble gravet, opptil halvannen meter i diameter og omtrent en halv meter dype. Nederst i hullet ble det lagt en flat stein. På denne ble det reist en stolpe som først var svidd i enden. Rundt stolpen satte de så en skoning av stein, stilt på høykant, jorda ble spadd tilbake og tråkket fast ned rundt skoningen utenfor steinene. Både bunnsteinen og forkullingen av stolpen gjorde sitt til å forsinke råteangrep fra jorden omkring.

I 1100-årene ble det vanlig å sette veggene på sviller over bakken. Dette var en betydelig teknisk forbedring, og samtlige bevarte stavkirker har sviller. Kjennetegnet for en stavkirke er at den har hjørnestaver og veggplanker som hviler på sviller. Dette kalles stavvegg, og veggen har gitt navn til kirketypen.

Det finnes flere typer stavkirker, enskipet, treskipet, 4-6-8-12 stavet og med midtstav osv.. Den enkleste har bare skip og et smalere kor. Her hviler taket på veggene. Andre stavkirker har en høy og kraftig mast midt i kirken som bærer takrytteren og avstiver veggene
(Nore og Uvdal). Den største og rikest utstyrte stavkirketypen har et høyt midtrom som bæres av frittstående staver fra gulvet, og en lavere omgang som avslutter midtrommet (Borgund). Opp gjennom tidene har stavkirkene blitt påbygd, omgjort, modernisert og tilpasset tidenes krav.

Stavkirkene er ofte rikt utsmykket. Særlig har portalene overdådig treskurd. Enkelte stavkirker har også vegg- eller takmalerier. Opprinnelig var det bare presten som kunne lese, og menigheten sto i halvmørke og lyttet. Senere, etter reformasjonen i 1537, ble det bygd prekestol og benker i de fleste stavkirker, slik at folk kunne sitte. Den lange preken gjorde dette nødvendig og det ble satt inn vinduer så folk kunne følge med i bibelen og salmeboken. I vår tid har man forsøkt å sette stavkirkene tilbake til det opprinnelige, men det har ikke alltid vært like lett å rekonstruere dem.

På mange måter kan man si at stavkirkene fikk dødsstøtet i 1851, da ble det vedtatt en lov som påbød at (stav)kirker på landet skulle ha sitteplasser til 30% av dem som sognet til kirken. Det var ofte vanskelig å bygge på stavkirkene, dessuten var de gamle, mørke og kalde. Derfor valgte man oftest å rive den gamle stavkirken og bygge en ny og større kirke ved siden av den gamle stavkirken. Dette er bakgrunnen til at flere stavkirker ble revet i tidsrommet 1851-1890, men heldigvis var det mange som så verdien i de gamle stavkirkene og arbeidet seriøst for å ta vare på dem.

Under følger en alfabetisk liste over bevarte stavkirker.



BORGUND STAVKIRKE
Borgund Stavkirke Lærdal i Sogn. Oppført litt før 1150 og var innviet til apostelen Andreas. Kirken er en av de best bevarte og har verken blitt om- eller tilbygget. Både tak og vegger er kledt med spon. Det er svalganger rundt hele kirken. Prekestolen er fra slutten av 1500-tallet. Altertavlen er fra 1620. Klokkestøpulen er fra middelalderen og er den eneste av denne type i Norge. Kirken nevnes første gang i ca 1330.

På veggene i kirken er det flere runeinnskrifter. To av runeinnskriftene er datert til midten av 1100-tallet. Den ene lyder "Tor risset disse runer om aftenen Olavsmessen", og den andre lyder "Ave Maria".

Borgund Stavkirke har vært forbilde for restaurering av flere andre stavkirker som Fortun, Gol osv. Leden til Sverresstigen og kongeveien til Vestlandet passerte Borgund stavkirke og i 1023 dro Hellig Olav denne vei for å kristne folk i Valdres.



EIDSBORG STAVKIRKE
Kirken står i Lårdal i Telemark. Stavkirken har tak, stolper og vegger som er helt sponkledde. Det finnes mange folkesagn om stavkirken. Eidsborg stavkirke er antakelig bygd først på 1200-tallet. Kirken var viet til de reisendes skytshelgen, Nicolaus av Bari. En liten treskulptur av St. Nicolaus ble hvert år til jonsok (St. Hans) båret ut av kirken i prosesjon rundt et tjern i nærheten. Figuren ble badet i tjernet for å få syndens forlatelse og et godt år. Ved restaureringen i 1929 ble malte figurer og ornamenter fra 1600-tallet ble avdekket.

Bilder av Eidsborg Stavkirke:
Eidsborg-1, Eidsborg-2, Eidsborg-3, Eidsborg-4, Eidsborg-5, Eidsborg-6, Eidsborg-7. Plasseringen av runeinnskriftene. Bilde av Eidsborg stavkirke. Bilde av runeinnskriften. Bilde av runeinnskriften..


FANTOFT STAVKIRKE
Opprinnelig fra Fortun i Sogn. Kirken ble kjøpt av konsul F. Gade i 1880-årene og flyttet, restaurert og bygd opp igjen på hans eiendom hvor den brant ned i 1994. På den eldste døren i kirken var det en liten smijernsmontering med en grønn stein, antakelig en relikvie, nå kjent som Ønskesteinen. Utenfor kirken står det et steinkors fra innføringen av kristendommen i ca år 1000.

Etter brannen i 1994, var det sterke krefter igang for å bygge en kopi av den totalskadete Fantoft stavkirke. Dette arbeidet er nå ferdig og en kopi av Fantoft stavkirke ble klar til i bruk sommeren 1997.

Bilder av den gjenoppbygde Fantoft stavkirke:
Fantoft-1 (52 Kb), Fantoft-2 (48 Kb), Fantoft-3 (48 Kb), Fantoft-4 (40 Kb).



FLESBERG STAVKIRKE
Buskerud, Numedal. Antakelig bygd på siste del av 1100-tallet. Ombygd til korskirke i 1735. Gjerdet rundt stavkirken er gjort av store steinheller som er gravd loddrett ned i sanden. Der er ikke mye igjen av den opprinnelige stavkirken. Inne i kirken finnes et maleri fra 1701. Taket har mest sannsynlig en gang vært sponkledt. Kirken er første gang omtalt skriftlige kilder i 1359.
Bilde av Flesberg stavkirke (36 Kb)


FÅVANG STAVKIRKE
Fåvang i Gudbrandsdalen, Oppland. Kirken ble bygd ca 1630 med bruk av eldre stavkirkematerialer. Korskranken ble skåret av en bygdekunstner på 1700-tallet.


GARMO STAVKIRKE
Opprinnelig fra Garmo i Lom i Oppland. Stavkirken er av en gammel type og er bygd på 1100 eller 1200 tallet (Anders Sandvik mente at kirken var fra Olav den Helliges tid 1020-1030, men dette er neppe tilfelle). Gjenreist på "De Sandvigske Samlinger", Maihaugen, Lillehammer i 1921. Kirken er rekonstruert og i dag er man litt usikker på opprinnelsen til kirken slik den står i dag. Det er muligheter for at den er satt opp av materialer fra flere andre kirker og bygg i Gudbrandsdalen som samleren Anders Sandvik fikk kjøpt. Inventaret kommer også i fra flere ulike kirker - prekestolen er fra Romsdal og ellers er resten inventaret fra 1600- og 1700-tallet.


GOL STAVKIRKE
Gol Stavkirke Gol, Hallingdal. Kirken ble bygd ca 1200 med staver som det bærende element.
Demontert og flyttet fra Hallingdal i 1885-årene til Bygdø kongsgård.
Nå er kirken en del av Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Den ble gjenreist med nye svalganger og ny takrytter. Rekonstruksjonen støtter seg i stor grad på Borgund Stavkirke.

På Gol er det satt opp en kopi av den opprinnelige stavkirken, denne ble vigslet i 1994.

Bilde av Gol Stavkirke
Bilde av Gol Stavkirke
Bilde av Gol Stavkirke
Link til Norsk Folkmuseum, Oslo


GRIP STAVKIRKE
Grip stavkirke står på øya Grip i Nordmøre 15 kilometer over åpen sjø, utenfor Kristiansund og er trolig bygd i 1470. Den er en enskipet stavkirke, og er blant Norges enkleste og minste stavkirker. Kor og skip har samme bredde. Alterskapet er fra 1520 og er tilvirket i Nederland. I 1629 restaureres og ombygges kirken. På 1600-tallet får den dekor og inskripsjoner.

Kirken restaureres på nytt i 1860-70 og får nye vinduer med innvendig panel som males hvitt. I 1933 fjernes det innvendige panel helt, og det utvendige delvis. Interiøret forsøkes restaurert tilbake til den gamle og egentlige stil. Utvendig kles veggene med rupanel, asfaltpapp og tømmermannspanel, som ble innsatt med tjære, olje, og dodenknop i en rødbrun farge.

Grip stavkirke er plassert på den stormfulle øya Grips høyeste punkt
(8 m over havet) ute i havgapet på Nordmøre, som stort sett var befolket av fattige fisker- og losfamilier. Det er kanskje ikke for ingen ting at det er en figur av St. Margareta på alterskapet, hun som verner mot uvær og holder sin hånd over sjøfarende. I 1796 blåste de fleste av husene på øya på havet i en storm, men kirken ble stående.

Øysamfunnet er i dag helt fraflyttet av fastboende, men det holdes gudstjenester i Grip stavkirke hver tredje uke i sommerhalvåret. Det er fare for at Grip stavkirke en dag kan bli revet og flyttet til Kristiansund museum.

Bilde av Grip med rutetider til rutebåten mellom Kristiansund og Grip


HALTÅLEN STAVKIRKE
Står på Sverresborg museum, Trøndelag Folkemuseum. Den er landets nordligste stavkirke og er trolig fra rundt 1170-tallet. Den er den eneste bevarte stavkirke av den øst-skandinaviske typen. Kirken er en enkel enskipet type som var utbredt i Trøndelag og Sverige og er bare 5 x 6 meter. Kirken er første gang nevnt i skriftlig kilder i 1345. Kirken gir oss en ide om middelalderens messer.

Menigheten måtte stå, det fantes ikke sittebenker og det var ingen vinduer i kirken. Koret var kun opplyst med vokslys. Det fantes heller ikke noen form for oppvarming av kirken. Man ser ofte navnet Haltålen eller Halåldalen kirke, dette er sannsynligvis på grunn av at kirken er reparert med deler fra Ålen Stavkirke.

Det jobbes for at det skal bli reist en kopi av stavkirken i Haltdalen.



HEDAL STAVKIRKE
Valdres, Oppland. Kirken nevnes første gang i 1327. Den er bygd på slutten av 1100-tallet, men ble utvidet til korskirke i 1629 og med flere senere tilbygg. I sakristiet oppbevares skinnet av en bjørn som ifølge legenden ble skutt foran alteret da kirken ble gjenoppdaget etter Svartedauen. Den blir også kalt Hedalen Stavkirke.


HEDDAL STAVKIRKE
Heddal Stavkirke Kirken står ikke langt fra Notodden i Telemark. Kirken ble oppført ca 1250, da runer på veggen i kirken tolkes slik at den ble innviet 25 oktober 1242. Kirken er nevnt i skriftlige kilder i slutten av 1300 tallet. Heddal stavkirke er den største av de bevarte stavkirker med en lengde på 20 meter og en høyde på 26 meter og er en av de vakreste og best velholdte. Hele kirken er sponkledt. Restaurert og ombygd 1849-51. Restaurert og brakt tilbake i sin opprinnelige skikkelse i 1950-årene.
Heddal stavkirkes offisielle hjemmesider
Fra Heddal om Heddal stavkirke
Fra Heddal om sagnet om Heddal stavkirke
Fra Heddal om hvordan stavkirkene ble bygd



HEGGE STAVKIRKE
Øystre Slidre i Valdres, Oppland. Kirken ble første gang nevnt i 1327, men den er minst 100 år eldre og skal være bygd av materialer fra 2 tidligere kirker. Det er brukt tømmer i grove dimensjoner og i tårnet ligger noen av de opprinnelige gulvplanker fra 1200 tallet, de er 50 cm brede og 10 cm tykke.

Inngangsportalen har praktfulle utskjæringer, lik de vi finner på Gol stavkirke, selve dørbladet er skåret av en planke på 82 cm bredde. Hegge stavkirke er av basilikatypen med 8 bærende søyler. Altertavlen er skåret av en bygdekunstner i 1780. Klokkestupulen er spesiell, akslingene er ovale, og derfor kommer tonene ulikt.

En runeinnskrift som ble funnet under restaureringen av Hegge stavkirke i 1923-24 lyder: "Erling Arnson skrev disse runer".



HOPPERSTAD STAVKIRKE
Hopperstad stavkirke Vik i Sogn. Kirken er fra ca 1150-tallet. I kirken finner man det best bevarte alterciborium, det er rikt dekorert og trolig fra første halvdel av 1300 tallet. Den tilhører den treskipete stavkirketypen og har gotisk billedutsmykning.

Kirken er sterk ombygd og den ble restaurert i 1880-årene. Arkitekt Peter Blix kjøpte kirken i 1882 for å unngå at kirken skulle bli revet.




HURUM STAVKIRKE
Glem dette navnet. Dette er Høre stavkirke! Hurum-navnet er et fordansket navn på Høre stavkirke. Ingen i Valdres vil bruke dette Hurum-navnet på Høre stavkirke, selv om du ofte vil støte på det i litteraturen. Men i de tilfellene vil du ikke finne Høre-navnet.
Se Høre Stavkirke.


HYLESTAD STAVKIRKE
Fra Setesdal. Kirken er revet og portalen står på Universitetets Oldsaksamling, Historisk Museum i Oslo.


HØYJORD STAVKIRKE
Andebu kommune. Vestfolds eneste bevarte stavkirke. Den ble bygd i to perioder; koret i romansk stil sist på 1100-tallet, skipet i gotisk stil fra siste del av 1200-tallet. Den ble restaurert i 1948.

Kirken er en av to stavkirker i Norge som har midtstolpe. Opprinnelig var det jordgulv i kirken, med noen paller langs veggene. Her kunne gamle og skrøpelige sitte, resten stod under messen. I dag er det 150 sitteplasser i kirken

Kirken har 12 bærestolper eller staver, alle ulike, og en midtstolpe. Kirken har vært rikt dekorert. Gamle dekorasjoner som har vært mulig å tyde, er frisket opp av Finn Kraft.

8-10 godt synlige innvielseskors er fra da kirken var ny. På nordveggen er det tegnet en Hansakogg fra ca 14-1500-tallet. Treskjæringen på altertavlen er i Jarlsberg-renessanse fra 1630-40-årene.

Alterbildene vi ser i dag, "Korsfestelsen" og "Himmelfarten", er malt av Finn Kraft i 1960. Bildene er malt på plate som er satt utenpå de gamle renessansemaleriene
(to "fargeglade bilder med store, klumpete figurer").

Prekestol er fra 1848, og er malt av Hans Andersen Sjue. Døpefont i tre er fra 1782, med messingfat fra 1683. Blant kirkens skatter kan nevnes: Vindfløy av bronse fra før 1290.

En runestav med runeinnskrift og hakk for bønner. To kister fra middelalderen. Sølvkalk fra 1791. Røkelseskar i bronse.


Bilde av Høyjord stavkirke (46 Kb)
Bilde av runepinnen med hakk for bønner.
Bilde fra kirken
Bilde fra kirken.
Bilde fra kirken.
Bilde fra kirken.
Bilde fra kirken.
Ekstern link: Andebu kommune viser Høyjord stavkirke
Ekstern link: Stavkirkesymbolikk



HØRE STAVKIRKE
Ryfoss i Valdres, Oppland. Høre stavkirke er en søylekirke med fire hjørnestaver, kor, aspis og svalgang. Den er bygd ca 1180 og ombygd ca 1820. Kirkegårdsporten, som er kirkens opprinnelige takrytter, har fine utskjæringer.

Som ofte er tilfelle, er den stående Høre stavkirke den andre på samme tuft. Ved arkeologiske utgravninger i 1979 fant man jordgravne stolper fra en liten kirke fra ca. 1100, som trolig ble revet pga. råteskader. Det har også vært et gravområde på stedet fra tidligere tider.

Av gravfunn under stavkirken, kan nevnes spor etter barnebegravelser og abortpakker. I en grav har man også funnet mynt preget under Magnus den godes tid
(1042-1047). Det er også funnet mynter fra kong Valdemars tid (1154-1182) og mynter fra kong Sverre tid (1177-1202) på området.

En runeinnskrift er risset inn på staven inne i prekestolen lyder: "Den sommeren da brødrene Elling og Audun lot hogge (trær) til denne kirken, falt Erling Jarl i Nidaros". I året 1179 falt Erling Skakke i Nidaros.

Mor og far til Hertug Skule giftet seg trolig i Høre stavkirke på 1200-tallet.
Se Hurum stavkirke.


KAUPANGER STAVKIRKE
Kaupanger Stavkirke Kirken står på Kaupanger i Sogn. Kirken ble bygd i ca 1180. Den er en av de største stavkirkene i Sogn og har frittstående staver som bærer taket over midtrommet. Skipets tak ble fornyet i 1600-årene. Da fikk kirken sin altertavle, prekestol og sine to rikt utskårne og bemalte epitafier.

Kaupanger stavkirke er bygd om mange ganger opp gjennom tidene, og stavkirken fikk sitt nåværende utseende ved restaureringen i 1969. Da ble også 1600-årenes malte rankedekorasjoner på veggene fremkalt.

Kaupang betyr handelssted og markedsplassen var stor og flittig brukt der den lå på ferdselsveien mellom kysten og de indre bygder. Det er gjort utgravninger under kirken og disse viser at der har stått to bygg på samme sted før nåværende kirke. Begge bygg var med jordgravne stolper og vegger, og man antar at de var kirker.

Man antar at den yngste av disse kirker brant omkring år 1200 og man setter brannen i forbindelse med en beretning i kong Sverres saga. En av kongens fogder var blitt drept, og kong Sverre straffet bøndene ved å brenne deres gårder. Antakeligvis ble kirken brent ved samme anledning i året 1184.


Bilde av Kaupanger stavkirke inne(67 Kb)


KVERNES STAVKIRKE
Kvernes stavkirke står i Nordmøre, på Averøy mellom Molde og Kristiansund. Kirken er tidligst bygd i på 1200-tallet eller begynnelsen av 1300 tallet. Kvernes stavkirke er enskipet med to mellomstaver i hver langvegg og hjørnestaver. Altertavlen i kirken er senmiddelaldersk og av typen triptychon, det vil si i tre deler, senter og to sidefløyer, antakeligvis fra Tyskland eller Holland og er i fra ca 1475.

I 1633 rives koret og et nytt i laftverk oppføres i skipets bredde. Skipet får inngang fra syd, mot tidligere fra vest. I 1776 bygges et galleri og i 1810 bygges det nåværende tårnet. Kirken nevnes første gang skriftlig 1432 i Aslak Bolts Jordebok.

I 1894 kjøpes Kvernes stavkirke av Fortidsminneforeningen. Langs sørveggen er det satt opp skorder, dvs. skråstilte støttebjelker. At kirken er forsynt med skorder er sikkert ingen tilfeldighet. I 1992 var stormen så kraftig at dåpshuset ble revet løs fra kirken og skordene på sørveggen var rykket opp og sto sprikende i luften.

Til Kvernes har folk kommet i uminnelige tider for å dyrke sine guder og gravlegge sine døde. Helligstedet lå høyt og fritt godt synlig for alle som kom inn fra fjordene eller fra øyrikene ute i havet. Man antar at området ved kirken har hatt stor betydning som religiøst og kulturelt samlingssted i førkristen tid. Det er funnet en hvit fallosstein, et hellig fruktbarhetssymbol som vitner om dette. Men en dag vendte de Odin ryggen, rev hovet og bygde et gudshus for den nye guden, Hvite Krist.

Av de sytten stavkirker på Møre i middelalderen er det nå kun to igjen, Grip og Kvernes.


Bilde av Kvernes stavkirke (41 Kb)


LOM STAVKIRKE
Kirken står på Lom i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland. Kirken er fra ca 1200 og den bestod av skip, kor og apsis, inntil korsarmer og takrytter ble tilføyd i 1660-årene. Kirken har mange dragehoder utvendig, og dragetegninger innvendig. Interiøret preges av de kraftige stavene som bærer skipets høye midtrom og som avstives av Andreaskorsene.

Kirken ble restaurert i 1933. Ved restaurering av kirken fant man en mengde gamle mynter. Halvparten av myntene var norske, resten var tyske, svenske og danske. Mange av myntene var fra siste halvdel av 12 århundre, og flere mynter var fra 13 århundre. Man fant også 6 mynter fra midten av det 11. århundre, men disse myntene antar man har ligget i jorden før den nåværende kirken ble bygd. Det finnes tegn på at et tidligere kirkebygg har stått på samme plass som den nåværende Lom stavkirke.

Det er funnet flere runeinskripsjoner i Lom stavkirke, bl.a. en som sier:
"Ek hæfi varit thar to manna na granne"
("Jeg har vært her sammen med to andre menn").

En annen runeinnskrift som ble funnet i 1973 lyder:
"Håvard sender Gudny Guds hilsning og sin vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje."



LOMEN STAVKIRKE
Vestre Slidre, Valdres i Oppland. Kirken ble oppført på slutten av det 12. århundre. Den er en basilikatype med 4 bærende søyler, utvendig panelt i etterreformatorisk tid. Støpul er fra det 17. århundre.

Lomen stavkirke nevnes første gang 1323 og 1334, den gang under navnet Hvams kirke. I kirken finnes en kiste med innrissete runer. Kisten har lik konstruksjon som kister fra vikingtiden, den er nær beslektet med tre kister fra Osebergfunnet fra midten av 800 tallet. Runene på kisten er meget gamle, muligvis eldre enn stavkirken. Det finnes også i kirken et madonnahode fra 1200 tallet - restene etter en madonnafigur, muligvis madonna med barnet.


Bilde av Lomen stavkirke (63 Kb)


NORE STAVKIRKE
Numedal, Buskerud. Kirken ble antakelig bygd i siste del av 1100-tallet og er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1404. Midtmasten utgjør kjernen i avbindingssystemet og er forsynt med runeinnskrifter. Kirken ble dekorert i 1655 av samme maler som dekorerte Uvdal stavkirke. Kirken er også rik på utskårne dekorasjoner med bladranker og dyreornamentikk på skipets vestportal. Langs veggene i skipet er der rester etter benker fra middelalderen. Den ble ombygget til korskirke i 1720-årene. Vestportalen til våpenhuset har monogram etter den dansk-norske Kong Fredrik den 4. (1671-1730) og årstallet 1723 er å lese etter da våpenhuset ble bygd.

  • Bilde av Nore stavkirke
  • Bilde av Nore stavkirke
  • Bilde av Nore stavkirke
  • Bilde av Nore stavkirke
  • Bilde av Nore stavkirke
  • Bilde av Nore stavkirke


    REINLI STAVKIRKE
    Reinli Stavkirke Reinli stavkirke står i Sør Aurdal, Valdres, Oppland. Kirken ble bygd ca 1140 og den ble første gang nevnt i 1327. Reinli stavkirke er reist på en eldre kristen gravplass. På innsiden av veggbordene er alle de 12 innvielseskorsene bevart. I kirken er det en rundbuet åpning ca 50 centimeter over gulvet, og tradisjonen sier at de spedalske mottok nattverden gjennom denne åpningen. Altertavlen er et omarbeidet alterskap fra middelalderen. Prekestolen har renessansepreg.


    RINGEBU STAVKIRKE
    Ringebu Stavkirke Midtre del av Gudbrandsdalen, Oppland. Den er fra første del av 1200-tallet og er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1270. Den er blant de største av stavkirkene og det er funnet stolpehull på samme sted etter et tidligere kirkebygg. Den ble utvidet til korskirke ca 1630 og restaurert i 1921. St. Laurenstiusfiguren og døpefonten er fra middelalderen. Altertavlen er fra 1686. Prekestolen og korskille-monogrammet er fra 1702.

    Bilde av Ringebu stavkirke inne (74 Kb)


    ROLLAG STAVKIRKE
    Numedal, Buskerud. Kirken nevnes første gang i 1425, men er eldre. Middelalderskipet utgjør kjernen, men stavkirken ble ombygd og utvidet mot slutten av 1600-tallet. Fra den tid er også veggdekorasjonene og prekestolen.

    Bilder av Rollag stavkirke:

    |.Rollag I.| |.Rollag II.| |.Rollag III.| |.Rollag IV.| |.Rollag V.| |.Rollag VI.|



    RØDVEN STAVKIRKE
    Rødven stavkirke står i Romsdalen. Det er en enskipet stavkirke, men den er betydelig ombygd og forandret gjennom tidene. Det har sannsynligvis stått en eldre stavkirke på samme plass tidligere, og den nåværende kirke består av en del eldre materialer fra ca 1200. Rødven stavkirke ble antakelig bygd i begynnelsen av 1300 tallet. Et lite kor ble erstattet med et større ca 1600. Til det eldste inventaret hører et krusifiks fra midten av 1200-tallet. Rødven stavkirke har skråstøtter for å stive opp sideveggene.

    Bilde av Rødven stavkirke


    RØLDAL STAVKIRKE
    Røldal stavkirke står i Røldal, Hardanger. Kirken er først nevnt i 1422, men er antakelig bygd i løpet av 1200-tallet. Et lite kor ble erstattet med et større ca 300 år senere. Kirken ble dekorert innvendig på 1600-tallet. Det finnes i kirken et krusifiks, dette skal være fra 1200 tallet. Krusifikset skal ha undergjørende kraft, hver St. Hans natt kom folk langveisfra for å bli kvitt sine sykdommer. Krusifikset skal etter sigende ha svettet og dette skulle gi helbredelse.


    TORPO STAVKIRKE
    Torpo stavkirke er Hallingdalens eldste bygning. Den ble viet til St. Margareta i annen halvdel av 1100-tallet. En utskåret portal og takmaleriene med motiver fra legenden om St. Margareta hører til kirkens middelalderdekorasjoner. Denne stavkirken ser ulik ut enn de andre stavkirkene. Årsaken er at skipet står igjen uten svalganger. På de fleste andre stavkirker er skipet en selvstendig bygning, og koret og svalgangene er bygget til.

    Når Torpo stavkirke står slik den er i dag, er årsaken at kirken ble solgt i 1880 til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Foreningen hadde ikke penger nok til hele kirken så koret og apsiden ble revet og solgt til andre. I dag står Torpo stavkirke der høy og firkantet, men den gir oss anledningen til å studere det arkitektoniske. Vinduene i kirken er satt inn etter reformasjonen.

    En runeinnskrift i kirken forteller at "Torolf gjorde denne kirke".



    UNDREDAL STAVKIRKE
    Stavkirken står i Aurland i Sogn. Dette er en enskipet, enkel og liten stavkirke. På en takstol er årstallet 1147 skrevet, og dette viser at Undredal stavkirke er en av Norges eldste stavkirker. I skriftlige kilder nevnes den første gang i 1321 av biskop Audfinn i Bjørgvin.

    Kirken, som var viet til St. Nikolai, var en av 7-8 kirker , 3-4 av disse privatkirker, i distriktet før Svartedauen. Etter Svartedauen var det bare to igjen, og den ene var Undredal stavkirke.

    I 1722 gjennomgikk kirken en større ombygning. I 1962 ble kirken restaurert og tre lag med maling vaskes bort. Under det eldste laget kom fram bilder bl.a. av fabeldyr og ulike symbolske tegn.



    URNES STAVKIRKE
    Urnes Stavkirke Urnes stavkirke står i Luster i Sogn. Da kirken ble bygget på annen del av 1100-årene, ble materialer fra en 100 år eldre kirke benyttet, bl.a. den rikt utskårne nordportalen. Denne treskurden har gitt navnet til URNES-stilen som dateres til ca 1050-1100. Man antar derfor at en tidligere kirke ble revet omkring midten av 1100 tallet, og at materialer i fra denne ble brukt til den nåværende kirken. Grunnen under kirken viser at det må ha stått et bygg med jordgravde vegger, antakelig en kirke i fra misjonstiden i overgangen mellom åsatroen og kristendommens tid.

    Utgravninger viser at det må ha stått minst to bygninger på stedet før den nåværende kirke. Ved restaurering i 1956 fant man at det har stått en kirke på samme plass tidligere. Man fant 70 cm dype, runde groper. I gropene var det rester etter stein som hadde vært brukt til å kile fast stolpene, som kan ha hatt en diameter på 30-40 cm. Man fant også et par mynter fra Harald Hardrådes tid
    (1046 til 1066). Grunnrisset på den tidligere kirken ser ut til å være 5 x 6,5 meter, med et tilbygget kor på 3 x 3 meter. Under kirken er det funnet en pinne hvor det er risset runer som lyder "Arne prest vil ha Inga".

    Taket og midtrommets vegger er dekket med spon i en praktfull brun fargetone. Helt fra begynnelsen og opp til vår tid er kirken blitt innsatt med tjære, og den enkle form for beskyttelse av treverket, har vedlikeholdt kirken i mer enn 800 år. Kirken er meget godt bevart og er Norges eldste stavkirke og er ført opp på UNESCOs liste for kulturskatter.



    UVDAL STAVKIRKE
    Stavkirken står i Uvdal i Numedal, Buskerud. Kirken er fra siste del av 1100-tallet. Den ble ombygd til korskirke i 1723. Portalene, halvmaskene over korbuen og vestgalleriets utskjæringer er middelalderske. Renessansedekoren er fra 1600-tallet og rokokko-ornamentene er fra 1700-tallet. Midt i kirkens opprinnelige skip står midtmasten.

    To rune pinner ble funnet i samband med utgravningene under kirkegulvet i 1978. På den ene står det skrevet: "Eirik, skriv runer for meg". Den andre runeteksten er
    (foreløpig ?) uforståelig. Tegn tyder på at det har stått en liten enskipet kirke på samme sted før nåværende kirke. Alt uten sakristiet er stavbygd.
  • Bilde av Uvdal stavkirke
  • Bilde av Uvdal stavkirke
  • Bilde av Uvdal stavkirke
  • Bilde av Uvdal stavkirke
  • Bilde av Uvdal stavkirke


    VANG STAVKIRKE
    VANG STAVKIRKE Vang stavkirke ble bygd i slutten av 1100 tallet og lå på sørsiden av Vangsmjøsa, tett ved dagens kirke. Kirken nevnes første gang i skriftlige kilder i 1327. Den ble også nevnt i 1386 da Kong Håkon VI på gjennomreise underskrev et brev i kirken. Etter mye strid blant folket på Vang ble kirken revet i 1841.

    Den nasjonalromantiske maleren I.C. Dahl førte en kamp i 1840 for å bevare Vang stavkirke der den lå, men mislyktes. Men han kjøpte Vang stavkirke og solgte den videre til Kong Fredrik Wilhelm IV av Preussen. Kirken ble fraktet over fjellet til Lærdal, videre til Bergen og med båt til Tyskland, hvor stavkirken ble gjenreist, som det het den gang, i Riesengebirge i Silesia . Her står stavkirken den dag i dag.

    Det gamle tyske navnet Riesengebirge i Silesia er identisk med dagens polske Karkonosze (fjellet)
    (en del av Sudety fjellene) i Karpacz Górny. I gamle kart kan du også finne navnet Bierutowice, isteden for navnet Karpacz Górny. Karpacz Górny er et distrikt rundt Karpacz - en liten turistby (5200 innbyggere i 1980).

    Flere bilder av Vang stavkirke:
    |.Vang1.jpg.| |.Vang2.jpg.| |.Vang3.jpg.| |.Vang4.jpg.| |.Vang5.jpg.| |.Vang6.jpg.|
    Link til Vang Stavkirke


    VÅGÅ STAVKIRKE
    Vågå stavkirke står i Vågå i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland. Materialene til stavkirken er opprinnelig fra ca 1150-tallet, men stavkirken ble gjenbygd 1625-30 med bruk av nedrevne stavkirker. Døpefonten er fra middelalderen. Korskillet ble skåret og malt i 1758.

    Bilde av Vågå stavkirke (40 Kb)


    ØYE STAVKIRKE
    Øye stavkirke Øye stavkirke står i Vang i Valdres, Oppland. Kirken er fra 1100-1200-tallet. Kirken ble nevnt første gang i 1327 som ecclesia de obdal, det vil si kirken i Oppdal. Kirken ble revet i 1747, men da man i 1935 skulle reparere den nåværende sognekirken, fant man under murene 156 deler av den gamle stavkirken. Den gamle stavkirken ble rekonstruert i 1956 av de 156 deler som ble funnet der.


    ÅL STAVKIRKE
    Kirken ble revet i 1880-årene. Trehvelvet over koret med malte dekorasjoner fra annen del av 1200-tallet er bevart på Universitetets Oldsaksamling, Historisk Museum i Oslo.


    STAVKIRKER DU IKKE LENGER KAN SE
    Rennebu stavkirke. Gausdal stavkirke. Dovre stavkirke. Bjølstad stavkirke. Gaupne stavkirke. Hafslo stavkirke. Stedje stavkirke. Vangsnes stavkirke. Årdal stavkirke. Rinde stavkirke. Tonjum stavkirke. Bødal stavkirke. Røn stavkirke. Hemsedal stavkirke. Ulvik stavkirke. Nes stavkirke. Flå stavkirke. Bagn stavkirke. Grindaker stavkirke. Veggeli stavkirke. Atrå stavkirke. Mæl stavkirke. Dal stavkirke. Tuddal stavkirke. Vinje stavkirke. Øyfjell stavkirke. Vinje stavkirke. Nesland stavkirke. Sauland stavkirke. St.Tommas Kirken. Gransherad stavkirke. Liseherad stavkirke. Hof stavkirke. Tuft stavkirke. Gårå stavkirke. Veum stavkirke. Hyllestad stavkirke. Austad stavkirke. Vegusdal stavkirke. Sannidal stavkirke. Lardal stavkirke. Imshaug stavkirke. Kvie stavkirke. Ål stavkirke ... og mange, mange flere...


    GUDSHUS MED INNRISSETE RUNER
    Inntil for noen tiår tilbake, var halvparten av alle runeinnskrifter funnet i Norge, innskrifter risset i/på kirker. Men etter utgravningene i bl.a. Bergen med mange funn, er dette ikke lengre tilfelle.
  • Hagia Sophia (inne)
    Runeinnskrifter i norske kirker.




    Hurtiglinker til de andre kapitlene :
    |.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|


    Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
    A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

    Siden er laget av Arild Hauge © Danmark, Aarhus 2002

    Referanser - Kildelitteratur

    Opdateret d. 12.8.2011