Selv om vi har flere liknende beretninger om at runene var kjent og i bruk i sagatiden på Island, mangler Island funn av runeinnskrifter fra vikingtid og videre utover middelalderen til ca år 1200. Årsaken kan være at bevaringsforholdene for organisk materiale, som tre og ben, ikke er de beste på Island.
Det kan være en gåte hvorfor det ikke finnes islandske runestener til minne om avdøde fra den eldste landnåmstiden og frem ca 1300-tallet, enda forbindelsen både med Norge og med de norske vesterhavsbygdene var livlig nok på 900-tallet. Magnus Olsen peker på at dette kan synes som man på Island i gravskikken har vendt seg bort fra runene, liksom i de store skipsgravene i Vestfold på 800-tallet. En erstatning for runene kunne kanskje være minnekvadene over den døde ha vært, mener han.
En annen teori til fravær av islandske runestener fra vikingtiden er at bergarten på Island er for porøs til at runene kan ha blitt bevart. Dette holder heller ikke, for hvis man ser på de gravstenene med runer fra ca 1300 og senere, er mange av runeinnskriftene like tydelig som om de var risset i går.
Antakelig er svaret på fravær av islandske runestener fra vikingtiden, at i den perioden landnåmet på Island pågik, var det heller ingen tradisjon for å reise runestener i Norge, i alle fall etter det materiale vi har til rådighet i Norge fra 700-800-tallet. Bevart runemateriale fra Norge fra ca 850 til 925 er mer eller mindre kun på løsgjenstander. De bevarte norske runestener fra perioden er antakelig kun Valbystenen fra Vestfold, Orrestadstenen (Helleland) og Eikelandstenen (Nordhordaland).
Derfor kan årsaken være til at man ikke har funnet hedenske runesten på Island, være at de nordmenn som flyktet fra Norge til Island i vikingtiden, ikke hadde det som tradisjon å reise en runesten etter sine avdøde, som nordmenn tidligere hadde. Tradisjonen var ret og slet gått av mote i Norge da landnåmet på Island pågikk.
De fleste islandske runeinnskrifter på sten, er gravstener fra 1300 - 1500-tallet med formelen "Her hviler NN", men det er også funnet runeinnskrifter på løse gjenstander, der i blant en liten trespade - antakelig fra ca. 1100-tallet - fra Indrðastaðir i Skorradalshr. Denne trespaden kan muligens være norsk.
Den mest kjente innskriften er kanskje den på en kirkedør fra Valþjófsstaðir som antakelig er fra ca. 1200. Her er en o-rune (ser ut som en u-rune med en loddrett strek inni) som vi ellers bare kjenner fra Grønland. Det er mange likheter mellom islandske og norske runeinnskrifter, men vi finner adskillige avvikelser i de mange islandske marginalnoter og alfabetoppskrifter i islandske håndskrifter.
I Sturlunga saga har vi en beretning om runer som meddelsesmiddel; runer risset på en vokstavle som bragte bud om presten Ingmund som omkom 1189 i en hule på Øst-Grønland. Vokstavler eller voksspjeld (vaxspjald fl. spjold. Se bildet) er en slags notisbok laget av trestykker som er overtrukket av voks. Man skrev med en stilus og kunne stryke ut med den andre enden av den ved å glatte ut voksen.
Islandske middelalderruner kan sammenlignes med de norske runene fra samme tid i følge tabellen under:
 |
|
arild-hauge.com | A-runen har få særformer. På Hvalsnes 1 går kvisten helt ned. På Grenjaðarstaður-stenen er den brukt som venderune. På Mælifell-stenen brukes en kvistrune. | |
 |
|
arild-hauge.com | B-runen har få særformer, kun et par "pynteformer" på Stórholt-stenen. I AM. 175c 4:o finnes en b-rune med kantete belger. | |
 |
|
arild-hauge.com | C-runen forekommer sjelden. | |
 |
 |
 |
D og ð gjengives i det islandske materiale med samme runetegn. Det finnes flere vaiasjoner av denne rune. | |
 |
 |
|
E-runen finnes oftest i formen med sirkelen (stunget i-rune). Finnes også med firkantet belg. | |
 |
|
arild-hauge.com | F-runen finnes i forskjellige former med variasjoner av kvistenes lengde og krumning. | |
 |
|
arild-hauge.com | G-runen er en stunget k-rune. | |
 |
|
arild-hauge.com | H-runen finnes i forskjellige former med variasjoner av kvistenes lengde og krumning. | |
 |
|
arild-hauge.com | I særformen på Flatey-stenen er i-runen skrevet i halv høyde. | |
 |
|
 |
K-runen har forskjellige former, hvor forskjellen er hvor på staven kvisten går ut fra staven. Særformen er antagelig inspireret av det latinske alfabetet. | |
 |
|
arild-hauge.com | L-runen finnes også som venderune, samme tegn som normalt er en t-rune. | |
 |
|
arild-hauge.com | M-runen finnes i forskjellige former med variasjoner av kvistenes lengde og krumning. | |
 |
|
arild-hauge.com | N-runen finnes i en særform en enkelt gang på Borg 1, hvor kvisten krummes og går helt ned. Den finnes dog som venderune. | |
 |
|
arild-hauge.com | På Valþjófsstaðir-kirkedør er det brukt en stungen u-rune som o-lyd, som ellers bare kjennes fra grønlandske innskrifter. I AM. 193, IV 8:o finnes en særform med 4 kvister. | |
 |
 |
arild-hauge.com | P-runen finnes i flere varianter med kortere eller lengre kvister | |
 |
 |
Det finnes et utall av varianter. | ||
 |
|
arild-hauge.com | R-runen finnes ogaå i kantet utgave. | |
 |
 |
|
S-runen finnes også med "firkantet sirkel". | |
 |
|
arild-hauge.com | T-runen finnes i noen eksempler som venderune, hvis tegn er normalt en l-rune. En 24-runer-futhark-t-rune forekommer av og til, men dette må tilskrives en lærd påvirking. | |
 |
|
arild-hauge.com | U, ú og v gjengives overalt med den samme u-rune, med dens variasjoner med avrundet eller spiss top. | |
| arild-hauge.com | arild-hauge.com |  |
X-runen er opptatt i runene, men er kun funnet i alfabetopptegnelser, og efterlignet den latinske bokstav. | |
 |
 |
 |
Y-runen har flere varianter og særformer. | |
| arild-hauge.com | arild-hauge.com |  |
Z-runen er funnet på Grenjaðarstaður-stenen i den formen som er vist. I håndskriftene er det 2-4 andre varianter. | |
 |
|
arild-hauge.com | Þ-runen finnes med kantete belg og som vennerune. En særform ligner også på den lille latinske bokstav b. | |
 |
|
arild-hauge.com | æ´-runen betegnes med e-runen. | |
 |
 |
 |
 |
Ö-runen eller -runen gjengives vanligvis med o-runen. |
RUNER I HÅNDSKRIFTENE
Som bokskrift på pergament har runene antakelig ikke fått gjøre seg gjeldene i den eldste litterære tiden, men allikevel har framtredene menn i Islands åndsliv til tider kunnet omfatte runene med levende og virksom interesse - som Þóroddr Gamlason rúnameistari på begynnelsen av 1100-tallet og Óláfr Hvítaskáld fra midten av 1200-tallet.
I følge Magnus Olsens teori stod Þóroddr Gamlason rúnameistari for en runereform som synes å avpasse runeskriften til den latinske skrift, ved å tilføye nye tegn for vokaler og diftonger til den gamle 16 runers futharken. Det hersker imidlertid, i følge Anders Bæksted, usikkerhet om Þóroddr Gamlason og Þóroddr rúnameistari er samme person, selv om Bæksted også kan synes det er sansynelig. Trods denne tvil viser jeg under, i følge Magnus Olsen teori, Þóroddr Gamlason rúnameistari islandske runereform fra begynnelsen av 1100-tallet.
Helt nye er allikevel ikke disse tilleggsrunene. Både "ae(æ)-runen" og "eo(ø)-runen" er fra før kjent som tegn for enkeltvokaler (omlydsvokaler), og "au-runen" (runen for o med kvist) er en vanlig binderune. Også "ey-runen" kjennes fra en innskrift fra Maeshowe, Orkenøyene, datert til tredje fjerdedel av 1100-tallet og fra en innskrift i Stavanger domkirke fra omtrent samme tid.
Selv om disse to "ey-runene" sannsynligvis er yngre enn Torodds runereform, mener Magnus Olsen at det ikke er rimelig å tro en islandsk litterær nydannelse skulle ha spredt seg til Ørkenøyene og Norge.
Óláfr Hvítaskálds gramatiske avhandling
I første del av Óláfr Hvítaskálds gramatiske avhandling fra midten av 1200-tallet, málfræðinnar grundvöllr, behandler han i et avsnitt runenes navn og lydverdi. Han skriver bl.a om vokalene:
5 "lioðstafir sva kallaðir: úr
, oss , iss , ár , ýr , ok ærr iss stundum sættr fyrir æ, þa ær hann er stunginn".
Etterfølgende kommer en fonetisk beskrivelse av hver vokal, som for eksempel om i-runen: "hann lioðar í ovan verðum barka, en i neðan verðum barka ef hann er púnctaðr ok lioðar þá sem e."
Om konsonatene skriver bl.a. Óláfr Hvítaskáld videre:
10 "samlioðendr"
5 "þeir ær nalægir æru raddarstöfum, æru kallaðir half raddarstafir af ufriðum monnum":
.
5 "ær ver kollum dumba stafi, þat æru
"
I det følgende avsnitt behandles runene utfra Kong Valdemar Sejrs runesetning, en setning som inneholder alle runetegnene:
Dvs. Sprengd mannz hök flyði tuui boll
På grunnlag av denne setningen kommenteres de forskjellige runetegnene, som for eksempel:
: "her ær sol fyrst skipat og bæði sætt fyrir s latinu staf ok z girzkan staf og kollum ver þat knæsól, æf hon ær sva gær: "
Kong Valdemar Sejrs runesetning findes forøverig med tillagt magisk verdi i en islandsk svartekunstbok fra 1500-tallet, og leses her som en lykkebringende formel. Bilde av A.M. 242 fol.. Bilde av A.M. 748 4:o.
Bóses saga
Runeteksten i Bóses saga er knyttet til galderediktet Buslubæn, dvs. Bulas forbannelse som består av 9 strofer, hvor Bosi's fostermor, Busla, fremsier alle de forbandelser som kan ramme kong Hringr, hvis han ikke oppgir sine vrede og trusler mot Bósi.
r.a.þ.k.m.u:iiiiii:ssssss:tttttt:iiiiii:llllll
Runeteksten tolkes "ristil aistil þistil kistil mistil listil" ved at hver av de 6 første runene - r.a.þ.k.m.u. - knyttes til en rune i hver av de 5 gruppene med i s t i l.
Tilsvarende innskrift har vi antakelig i Nore kirke II som lyder:
Innskriften består av kutram omgitt av 9 runer på hver side. De 2 X 9 runene er 3 i-runer, 5 s-runer, 5 t-runer og 5 l-runer.
En kiste i Lomen stavkirke har også en liknende runeinnskrift, men de eldste innskriftene av denne gruppen er innskriftene på Gørlevstenen på Sjælland og Ledbergsteienen på Östergötland som begge gir oss en runesammenstilling i hedensk utforming: þmk iii sss ttt iii lll, dvs. þistil mistil kistil.
Bilde av AM 510 4:o. Bilde av AM 577 4:o. Bilde av AM 586 4:o.
ISLANDSKE RUNEINNSKRIFTER
IS IR;73 - GRAVSTEN FRA ÚTSKÁLAR KIRKE (I)
Funnsted: Útskálar kirke, Útskálar sókn, Gullbringu sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 10927).
Datering: 1400-tallet (?).
Runene på gravstenen av lava lyder:
hier × huiler × (b)(r)eti-- (×) orms
dotter × lese (×) þu (×) paaternoste
r × fyrer × sal × hennar
Hér hvílir Bretti[fa] Orms dóttir, lesi þú paternoster fyrir sál hennar.
English: "Here rests Brettifa Ormr's daughter. Read Our Father for her soul."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;75 - GRAVSTEN FRA ÚTSKÁLAR KIRKE (II)
Funnsted: Útskálar kirke, Útskálar sókn, Gullbringu sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 10928).
Datering: 1400-tallet(?).
Runene på gravstenen av lava lyder:
her huil(e)r ma...
Hér hvílir Ma[rgrét]/Magnús(?).
English: "Here rests Margrét(?)/Magnús(?)."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;76 - GRAVSTEN FRA HVALSNES (I)
Funnsted: Hvalsnes kirkegård, Hvalsnes sókn, Gullbringu sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 10929).
Datering: ca 1500?.
Runene på gravstenen av lava lyder:
her × huilir (:) marg(r)...
Hér hvílir Margr[ét].
English: "Here rests Margrét."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;78 - GRAVSTEN FRA HVALSNES (II)
Funnsted: Hvalsnes, Hvalsnes sókn, Gullbringu sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 5637).
Datering: ca 1500?.
Runene på gravstenen av basalt lyder:
her × h(u)...-(r) × ingibrig ×
...of×s × dote(r)
Hér hv[íli]r Ingibjôrg [L]opts dóttir.
English: "Here rests Ingibjôrg Loptr's daughter."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;80 - KLIPPEBLOKK PÅ HVALEYRI
Ytterst på halvøyen Hvaleyri i Gullbringu sýsla, vest for Hafnarfjörður ligger et par større klippeblokker ut mot havet. På disse klippeblokkene er det risset inn en mengde årstall, latinske bokstaver og noen runer, hvor de fleste er binderuner. Klippeblokken kaldes Flóka-steinn. Runene er antakelig av "nyere" dato.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
IS IR;81 - GRAVSTEN FRA FLEKKUVÍK
Noen hundre meter ovenfor gården Flekkuvík på nordkysten av Reykjanes i Gullbringu sýsla, finnes en grav med en liggende runesten.
Gravstenen er en lavablokk og innskriften lyder:
h h
flecka
H(er) h(vílir) Flecka
English: "Here rests Flecka."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;84 - KLIPPEBLOKK PÅ RAFNKELSSTAÐIR (KISTUGERÐI)
I klippeskrenten nedenfor Rafnkelsstaðir i Gullbringu sýsla ligger Kistugerði, et naturlig firkantet skar. Her ligger en klippeblokk med noen runer. Tilknyttet Kistugerði er det et sagn om en skatt som skulle ha været gravet ned her. Innskriften er antakelig av "nyere" dato.
Innskriften lyder:
(m)ikel a
????
K-runen kan eventuelt være en f-rune. Første rune er mest sannsynelig en m-rune, selv om venstre bistav ikke er så sikker som den høyre.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften. Bilde av Kistugerði.
IS IR;86 - GRAVSTEN FRA TEIGUR (I), RANGÁRVALLA SÝSLA
Stenen som var anbragt som en stenlegning ved kirkedøren, ble første gang omtalt av Kålund i 1877. Innskriften som regnes som meget ung, er skrevet i bustrofedon. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 9374).
Innskriften lyder:
hier:huiler:uigfu
s:magnus:son:gud[e]
Hér hvílir Vigfús Magnússon í guði
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;87A - STENFRAGMENT FRA TEIGUR (II), RANGÁRVALLA SÝSLA
Dette fragmentet innholder kun en h-rune risset mellom to rammestreker. Fragmentets bredde er 16,4 cm, tykkelsen er 4,2 cm og avstanden mellom rammestrekene er 12 cm. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 9377).
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;87B - GRAVSTEN FRA EYVINDARMÚLI (I), RANGÁRVALLA SÝSLA
Stenen er et sekskantet prisme med største lengde 62,5 cm. På to sammenstøtende flater er innskriften skrevet i bustrofedon. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 10445).
Innskriften lyder:
[h]ierhuilerbia
rni:eireks:s(o)[n]
Hér hvíler Bjarni Eiríksson
English: "Here rests Bjarni Eiríksson"
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;89 - GRAVSTEN FRA EYVINDARMÚLI (II), RANGÁRVALLA SÝSLA
Fragmentet av en gravsten har en innskrift med runer og runeliknende tegn. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 10446).
Innskriften lyder:
hner:hukme -
--hkamm-kkn
Muligvis er dette en "Her hviler"-innskrift.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;90 - RUNEINNSKRIFTER I PARADÌSHELLIR, RANGÁRVALLA SÝSLA
Paradìshellir er en hule som er ca 4 meter dyp fra åpningen til bakveggen, ca 6,5 meter bred og største høyde fra gulv til tak er ca 2,5 meter. I hulens gulv som danner en glassuraktig, blank flate, er det innrisset flere runeinnskrifter. Under gjenngis de 14 viktigste innskriftene som lyder:
1) peter:olason dvs. Péter Ólason.
2) ari dvs. Ari.
3) arne runolfr hallr dvs. Árni, Rúnólfur, Hallur.
4) andres dvs. Andrés.
5) gunnar dvs. Gunnar.
6) halldor dvs. Halldór.
7) magnus dvs. Magnús.
8) halur dvs. Hallur.
9) bergfinnr dvs. Bergdinnur.
10) grimur dvs. Grímur.
11) semutr Þorarins dvs. Sæmundur Þórarins[son].
12) sigfus dvs. Sigfús.
13) her hefer komid | salomon dvs. Hér hefir komið Salómon.
14) hier:kom:sira:steinmadr dvs. Hér kom sira Steinóður.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriftene. Bilde av kalkering av runeinnskriftene.
IS IR;98 - GRAVSTEN FRA REYKHOLT (I), BORGARFJARÐAR SÝSLA
Stenen er forsvundet, men er beskrevet i brev til Finn Magnuson av Þorsteinn Helgason og Jónas Hallgrímsson på 1800-tallet. Stenen skal i følge beskrivelser ha vært knappe 2 meter lang.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Tegning av runeinnskriften.
IS IR;101 - GRAVSTEN FRA REYKHOLT (II)
Funnsted: Reykholt, Reykholts sókn, Borgarfjarðar sýsla.
Datering: Middelalder
Runene på gravstenen lyder:
[her h... ...
ok : inghir ...]
Hér h[víla](?) ... ok Ingir[íðr](?) ...
English: "Here rests ... and Ingiríðr ..."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Tegning av runeinnskriften.
IS IR;102A - GRAVSTEN FRA REYKHOLT (III)
Funnsted: Reykholt, Reykholts sókn, Borgarfjarðar sýsla.
Datering: Middelalder
Runestenen har form som et femsidet prisme og runene lyder:
[her × huiler × d... ...
er × hennar sa...]
Hér hvílir ... [fyr]ir hennar sá[l].
English: "Here rests ... for her soul.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;102B - GRAVSTEN FRA HÚSAFELL
Funnsted: Húsafell, Borgarfjarðar sýsla.
Plassering: På stedetÞjóðarminjasafn (nr. 80).
Datering: ca 1479.
Runstenen har form som et femsidet prisme og runene lyder:
her × huiler × iuar : ualgards × son : suein × o(k)
annar × air × sem × gud × þeira × sal × hafi '×
Hér hvílir Ívarr Valgarðs sonr, sveinn, ok annarr Ari(?), sem Guð þeira sál hafi.
English: "Here rests Ívarr Valgarðr's son, a lad, and also Ari(?); may God have their souls."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;107 - GRAVSTEN FRA GILSBAKKI KIRKEGÅRD
Funnsted: Gilsbakki kirkegård, Gilsbakki sókn, Mýra sýsla.
Datering: 1400-1450.
Oppbevares på Þjóðminjasafnið.
Runestenen har form som et femsidet prisme og runene lyder:
her × huiler × gils × ions × son × gils × sonar
Hér hvílir Gísl Jóns sonr Gísls sonar.
English: "Here rests Gísl, son of Jón Gísl's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;109 - GRAVSTEN FRA NORÐTUNGA KIRKE (I)
Funnsted: Norðtunga kirke, Norðtunga sókn, Mýra sýsla.
Datering: Middelalder
Runene på den prismeformede runestenen lyder (etter Jónas Hallgrímsson og Björn Magnüsson Ólsen):
[+ her : huiler : pall * haldors : son
sem : gud : hans : sal : hafe]
Hér hvílir Páll Halldórs sonr, sem Guð hans sál hafi.
English: "Here rests Páll Halldórr's son, may God have his soul."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jónas Hallgrímssons tegning av runeinnskriften.
IS IR;110 - GRAVSTEN FRA NORÐTUNGA KIRKE (II)
Funnsted: Norðtunga kirke, Norðtunga sókn, Mýra sýsla.
Datering: Middelalder.
Runene på den femsidede prismeformede runestenen lyder (etter Jónas Hallgrímsson og Björn Magnüsson Ólsen):
[(þ)orsteinn : þo]
Þorsteinn þo.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften.
IS IR;111 - GRAVSTEN FRA HVAMMUR KIRKE (I)
Funnsted: Hvammur kirke, Hvammur sókn, Mýra sýsla.
Datering: Middelalder.
Runstenen er prismeformet og runene lyder:
[her : huiler : semundr :
gamla : son :
Hér hvílir Sæmundr Gamla sonr.
English: "Here rests Sæmundr Gamli's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften av runeinnskriften. Tegning hos Eggert og Bjarni Pálsson fra 1772 av runeinnskriften.
IS IR;114 - GRAVSTEN FRA HVAMMUR KIRKE (II)
Funnsted: Hvammur kirke, Hvammur sókn, Mýra sýsla.
Datering: Middelalder.
Runene på gravstenen lyder:
[her × huiler × þordr : ualga
rds × son × gud : hans × sal × hafe ×]
Hér hvílir Þórðr Valgarðs sonr, Guð hans sál hafi.
English: "Here rests Þórðr Valgarðr's son; may God have his soul."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften.
IS IR;116 - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (I)
Funnsted: Stafholt, Stafholt sókn, Mýra sýsla.
Datering: Middelalder.
Gravstenens runeinnskrift lyder:
[her × huiler kudmuntr ions| |son kud ha
... ...lu haf...]
Hér hvílir Guðmundr Jóns sonr, Guð ha[ns sá]lu haf[i]
English: "Here rests Guðmundr Jón's son; may God have his soul."
eller
[hier huiler kudmuntur ions| |son gudmunds| |sonar * hai]
Hér hvílir Guðmundr Jóns sonr Guðmunds sonar ...
English: "Here rests Guðmundr, son of Jón Guðmundr's son ..."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jónas Hallgrímssons tegning fra 1841 av runeinnskriften.
IS IR;118 - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (II)
Funnsted: Stafholt, Stafholt sókn, Mýra sýsla.
Datering: Middelalder.
Runene på fragmentet av runstenen lyder:
[gautr sigmu... ...]
Gautr Sigmu[ndar sonr]
English: "Gautr Sigmundr's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS IR;119 - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (III)
Funnsted: Stafholt, Stafholt sókn, Mýra sýsla.
Datering: 1400-tallet?.
Runstenen har form som et femsidet prisme og runene lyder:
her (×) huiler × ion × o×la... ...
Hér hvílir Jón Óla[fs sonr].
English: "Here rests Jón Ólafr's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;120 - GRAVSTEN FRA STAFHOLT (IV)
Funnsted: Stafholt, Stafholt sókn, Mýra sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 9172).
Datering: 1400-tallet?.
Runstenen har form som et femsidet prisme og runene lyder:
her × huiler × hallbiorg × -...
Hér hvílir Hallbjôrg ...
English: "Here rests Hallbjôrg ...
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;121 - GRAVSTEN FRA BORG (I)
Funnsted: Borg, Borg sókn, Mýra sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 11049).
Datering: Middelalder, ca 1500.
Runesteinen har form som et femsidet prisme og runeteksten lyder:
hier × huiter × hatur (×) (h)ra=na s=o=n
Hér hvílir Hallr Hrana sonr.
English: "Here rests Hallr Hrani's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;126 - GRAVSTEN FRA BORG (II)
Funnsted: Borg, Borg sókn, Mýra sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafanið (nr. 11050). Datering: Middelalder.
Runesteinen har form som et femsidet prisme og runene lyder:
...(r) hui...e(r) (u)nder þ(o)...(g)ils ...
eiiolf(s) (s)...
[Hé]r hví[l]ir undir Þo[r]gísl ...Eyjúlfs s[onr].
English: "Hereunder rests Þorgísl ... Eyjulfr's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;127 - BJARNARHELLIR, MÝRA SÝSLA
Bjarnarhellir, som ligger i sydsiden av Foxufell ved Hítarvatn, er en liten hule som omtales allerede i 1772 av Eggert Ólafsson og Bjarni Pálsson, p.g.a. av sine ristninger av forskjellig art. Efter disse to finnes det kun få runeinnskrifter (navn) mellom en det buemerker og binderuner av forskjellig art, som mest sannsynelig er risset av reisende som har besøkt stedet.
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942.
IS IR;129 - GRAVSTEN FRA HALLBJARNAREYRI (I)
Funnsted: Hallbjarnareyri, Hallbjarnareyri sókn, Snæfellsnes sýsla.
Datering: Middelalder.
Runestenen har form som et sekskantet prisme, er av basalt og runene lyder:
[her huiler unndir uatgerdur gunnars dollir og bidid firir mer]
Hér hvílir undir Valgerðr Gunnars dóttir, ok biðið fyrir mér.
English: "Hereunder rests Valgerðr Gunnarr's daughter, and pray for me."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Tegning av Ebenezer Henderson fra 1818 av runeinnskriften. Tegning av H. Scheving fra 1829 av runeinnskriften.
IS IR;131 - GRAVSTEN FRA HALLBJARNAREYRI (II)
Funnsted: Hallbjarnareyri, Hallbjarnareyri sókn, Snæfellsnes sýsla.
Datering: Middelalder.
Runestenen har form som et syvkantet prisme, er av basalt og runene lyder:
[+ her huiler margreta geirm... ...]
Hér hvílir Margréta Geirm[undar dóttir].
English: "Here rests Margréta Geirmundr's daughter."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Tegning av Ebenzer Henderson fra 1818 av runeinnskriften. Tegning av H. Scheving fra 1829 av runeinnskriften. Tegning etter Finn Magnusen fra 1827 av runeinnskriften.
IS IR;132 - GRAVSTEN FRA DRÁPUHLÍÐ
Funnsted: Drápuhlíð, Helgafellssveit sókn, Snæfellsnes sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 6241).
Datering: ca 1500.
Runesteinen har form som et firersidet prisme, og runene lyder:
+ hier × liggur × undir × gamaliel × þorleifs × son +
Hér liggr undir Gamalíel Þorleifs sonr.
English: "Hereunder lies Gamalíel Þorleifr's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;133 - BREIÐABÓLSTAðUR Á SKÓGARSTRÖND, SNÆFELLSNES SÝSLA
Funnsted: Liggende ved kirkedøren i 1815.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 6395).
Datering: 1681
Innskriften lyder:
margret:olafs +
dotter:huyler
hier:huor:i:gude:sofnud:er
glod:hiedann:med:fride:fer
{FRELSARAN:IESVM:A:TRVER:1681}
Margrét Ólafsdóttir hvílir hér, hvör (hver) í guði sofnuð er, glöð héðan með friði fer, {frelsarann Jesum á trúer (trúir). 1681}
Norsk: "Margret Olafsdatter hviler her, som er sovet ind med gud. Glad farer hun herfra med fred, på frelseren Jesus tror hun. 1681."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;138 - GRAVSTEN FRA HJARÐARHOLT I
Funnsted: Hjarðarholt, Hjarðarholt sókn, Dala sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 4537).
Datering: 1300-tallet.
Runesteinen har form som et femsidet prisme, er av basalt og runene lyder:
her ligr hallr ara son
Hér liggr Hallr Ara sonr.
English: "Here lies Hallr Ari's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;141 - GRAVSTEN FRA HJARÐARHOLT II
Funnsted: Hjarðarholt, Hjarðarholt sókn, Dala sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 4538).
Innskriften lyder:
biarni:biarna:s(o)[n]
Bjarni Bjarna son
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;142 - GRAVSTEN FRA GUFUDALUR
Funnsted: Gufudalur, Gufudalur sókn, Barðastrandar sýsla
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 10930).
Datering: 1400-tallet.
Runestenen har form som et femsidet prisme, er av basalt og runene lyder:
her × ligur × þo=rþr × iuars? × son
Hér liggr Þórðr Ívars sonr.
English: "Here lies Þórðr Ívarr's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;145 - 2 FRAGMENTER AV GRAVSTEN FRA HOLT (I)
Funnsted: Holt, Holt sókn, Ísafjarðar sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 11588).
Datering: 1600-tallet.
Funnet består av 2 fragmenter fra en runestein, det ene fragmentet er i dag gått tapt.
Innskriften lyder:
her × hu=i=l=e=r ' to=rfe × [bia=r=n]... ...
Hér hvílir Torfi Bjarn[a sonr].
English: "Here rests Torfi Bjôrn's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runestenen. Jón Sigurdðsson tegning av runeinnskriftene Holt I og II. A. P. Jensens tegning av runeinnskriftene Holt I og II fra 1841.
IS IR;146 - FRAGMENT AV GRAVSTEN FRA HOLT (II)
Funnsted: Holt, Holt sókn, Isafjarðar sýsla
Datering: 1600-tallet
Runene på fragmentet, som er gått tapt, lyder:
[hier ?(h)]
Hér ...
English: "Here ..."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Jón Sigurdðsson tegning av runeinnskriftene Holt I og II. A. P. Jensens tegning av runeinnskriftene Holt I og II fra 1841.
IS IR;147 - GRAVSTEN FRA HÖSKULDSSTAÐIR
Funnsted: Höskuldsstaðir, Höskuldsstaðirsókn, Húnavatns sýsla.
Datering: 1383 eller straks etter.
Runestenen er en sekskantet steinblokk og runene lyder:
her × huilir × sira × ma(r)(t)einn × prestr
Hér hvílir síra Marteinn prestr.
English: "Here rests Sir Marteinn the priest."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Nærbilde av runeinnskriften. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;149 - GRAVSTEN FRA REYKIR
Funnsted: Reykir, Reykir sókn, Skagafjarðar sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 12545).
Datering: Middelalder.
Runesteinen har form som et femkantet prisme og runene lyder:
... ...(l)ir hlad=kerdr þorlaks dot
... ...ir (*) ioceip * maknus * son (*) bid * fyrir
[Hér hví]lir Hlaðgerðr Þorlaks dóttir. [Hér hvíl]ir Jósep Magnús sonr. Bið fyrir.
English: "Here rests Hlaðgerðr Þorlakr's daughter. Here rests Jósep Magnús' son, pray for (him)."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;151 - GRAVSTEN FRA MÆLIFELL, SKAGAFJARÐAR SÝSLA
Runestenen er tapt, men er tydet efter tegninger. Dateringen er til ca 1600.
Innskriften inneholder lønnruner og lyder:
hier liggur : tommas : olafson
Hér liggur Tómas Ólafsson
English: "Here lies Tómas Ólafsson"
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Tegninger av runeinnskriften.
IS IR;153 - GRAVSTEN FRA STÓRHOLT, SKAGAFJARÐAR SÝSLA
Runeinnskriften innholder også noen latinske bokstaver. Blanding av runer og latinske bokstaver forekommer av og til i middelalderen i hele Skandinavia. Datert til 1600-tallet. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 8195).
Innskriften lyder:
hier:huiler:under:tHomas:brandar:son:huors:shal:ed [--]d [:]
uardueite:under:sinne:blessan:a
Hér hvíler undir Thómas Brandarson, hvörs [hvers] sál eð Guð varðveiti undir sinni blessan
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;155 - GRAVSTEN FRA MÖÐRUVELLIR (I)
Funnsted: Möðruvellir, Möðruvellir sókn, Eyjafjarðar sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 11071).
Datering: 1400-tallet.
Fragment av et sekskantet prisme av basalt og runene lyder:
... ... × udir × hialti × gudm(u)... ...
... ... sigmundr × prest=r × gudmu(n)... ...
[Hér hvílir] undir Hjalti Guðmu[ndar sonr].[Hér hvílir] Sigmundr prestr Guðmun[dar sonr].
English: "Hereunder rests Hjalti Guðmundr's son. Here rests Sigmundr the priest, Guðmundr's son."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften (side A). Bilde av runeinnskriften (side B).
IS IR;157 - GRAVSTEN FRA MÖÐRUVELLIR (II)
Funnsted: Möðruvellir, Möðruvellir sókn, Eyjafjarðar sýsla.
Datering: Middelalder?.
Runene er skrevet på en lavablokk og lyder:
[... helga ...]
... Helga ...
English: "... Helga / Helgi's ..."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS IR;158 - TRESTOL FRA GRUND (STOL A), EYJAFJARÐAR SÝSLA
I 1551 ga Þórunn, datter av Islands siste katolske biskop Jón Arason, tre utskårende stoler til kirken i Grund. Kun to stoler er bevart i dag, den ene med runeinnskrifter. Stolen med runer oppbevares på Þjóðminjasafnið.
Den ene runeinnskriften lyder:
sol:in:aquaria
ianuarius
sol:in:piscis
februarius
sol:in:ariete
marcius
Videre forsetter innskriften om de 9 andre himmeltegn og måneder med latinske bokstaver.
På rygglenet er følgende runeinnskrift:
hus|tru þoru|mm:a:st|olen|en|bene|dict|t:na|rfa
Hústru þórunn á stólinn, en Benedikt Narfa[son gerði hann(?)]
Den siste runeinnskriften er runene risset i alfabetrekkefølge, men er ikke en del av utsmykningen
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriftene med himmeltegn og runer. Bilde av runeinnskriften på rygglenet. Bilde av runeinnskriften med alfabetrekkefølge.
IS IR;166 - GRAVSTEN FRA MUNKAÞVERÁ
Funnsted: Munkaþverá, Munkaþverá sókn, Eyjafjarðar sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 5629).
Datering: 1400-tallet?.
Runesten i form av et syvkantet prisme og runene lyder:
... (u)(i)(g)dis × arna × dott(e)(r) × gud × fride × hennar × sal
× er × hennar × artid × tueim ... (n)(o)ttum × fi(r)(i)(r) (×) (m)(a)(r)... ...
... Vigdís Arna dóttir, Guð friði hennar sál, er hennar ártíð tveim nóttum fyrir Mar[íu] ...
English: "... Vígdís Árni's daughter. May God repose her soul. Her anniversary-of-death is two nights before Mary's ..."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;173 - RUNESTEN FRA FLATEYKIRKEGÅRD, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA
Runestenen som regnes som ung er en utilhugget flat basaltblokk og er 124 cm lang og største bredd er 58 cm. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 8596).
Innskriften lyder:
herhuilerþo
orbirggþoru
Hér hvílir Þorbjörg(?) Þorv[aldsdóttir(?)]
English: "Here rest Þorbjörg(?) Þorv[aldsdóttir(?)]"
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;174 - GRAVSTEN FRA LJÓSAVATN
Funnsted: Ljósavatn, Ljósavatn sókn, Suður Þingeyjar sýsla.
Datering: 1400-tallet?
Runestein i form av et sekssidet prisme hvor runene lyder:
her [×] huiter [×] hall[dora × þo](g)ils : d
Hér hvílir Halldóra Þorgísls d[óttir].
English: "Here rests Halldóra Þorgísl's daughter."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;176 - GRAVSTEN FRA GRENJAÐARSTAÐUR
Funnsted: Grenjaðarstaður, Grenjaðarstaður sókn, Suður Þingeyjar sýsla.
Datering: 1400-tallet.
Runesteinen har form som et femsidet prisme, er av basalt og runene lyder:
her × huitir × sigrid × hrafns × doller × kuinna × biarnar × bondda
semundz × sonar × gud × fride × hennar × sat × lit × godrar × uonnnar ×
huer × er telrid × tes × bid × firir × btidre × sal × syagge × sigand × ues
Hér hvílir Sigríðr Hrafns dóttir, kvinna Bjarnar bónda, Sæmunds sonar. Guð friði hennar sál til góðrar vonanar. Hverr, er letrit les, bið fyrir blíðri sál, syngi ×at vers.
English: "Here rests Sigríðr Hrafn's daughter, wife of Bjôrn the husbandman, Sæmundr's son. May God repose her soul to good redemption. Whosoever reads this lettering, pray for this gentle soul. Sing the blessed verse."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;180 - GRAVSTEN FRA MÚLI, SUÐUR ÞINGEYJAR SÝSLA
Stenen ble funnet på den gamle kirkegården. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 8757).
Innskriften lyder:
ingiridr
Ingiriðr
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;181 - VALÞJÓFSSTAÐIR KIRKEDØR
Funnsted: Valþjófsstaðir kirke, Valþjófsstaðir sókn, Norður Múla sysla.
Datering: Ca. 1200. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 11009).
Runene er skrevet på en vakkert utsmykket kirkedør av tre med treskjæring og lyder:
... rikia kYnYng × her grapin × er ua {D}=reka þænna
... ríkja konung hér grafinn er vá dreka þenna.
English: "... powerful king here buried /engraved who slaughtered this dragon."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av kirkedøren. Detalje av døren med av runeinnskriften. Detalj med runeinnskriften opptrukket.
IS IR;200 - GRAVSTEN FRA NÚPSTAÐIR
Funnsted: Núpstaðir, Vestur Skaftafells sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið.
Datering: Middelalder.
Fragment av runesten i form av et femsidet prisme hvor runene lyder:
... [h](u)iler ' biorn
[Hér] hvílir Bjôrn.
English: "Here rests Bjôrn."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;205 - BRYNESTEIN MED RUNER
Funnsted: Hvammur, Dala sýsla
Plassering: Þjóðminjasafn (nr. 4193)
Datering: 1200-1300-tallet
Innskriften lyder:
...(k) hnias tbmly
[fuþor]k hnias tbmly
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;206 - TRYLLEPINNE FRA BERGÞÓRSHVOLL(?)
Denne lille runepinnen skal være fundet ved utgravning på Bergþórshvoll i forholdsvis ungt lag. Runene er derfor arkeologisk datert meget unge, kanskje fra 17.-18. århundre. Oppbevares på Þjóðminjasafnið (nr. 9276 ).
Innskriften lyder:
abcdefghiklmnopqrstu
sator:arepo:tenet:opera:rotas
Andre linje inneholder formelen "sator-arepo-tenet-rotas", som er kjent som palindromen i "Faens firkant":
S A T O R
A R E P A
T E N E T
O P E R A
R O T A S
Et annet og lignende palindrom er:
S A T A N
A D A M A
T A B A T
A M A D A
N A T A S
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Norges innskrifter med de yngre runer, bind VI, side 70. Bilde av runeinnskriften side A. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;207A - HÅNDTEINSNELLE AV STEN MED RUNER (I)
Funnsted: Hruni, Árnes sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 1933).
Datering: 1300-tallet.
Det er brukt "grønlandsk" r-rune.
Innskriften lyder:
þo=ra × a mig
Þóra á mik.
English: "Þóra owns me."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.Bilde av runeinnskriften. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;207B - HÅNDTEINSNELLE AV STEN MED RUNER (II)
Funnsted: Stóramörk, Rangárvalla sýsla.
Plassering: Þjóðminjasafnið (nr. 10100).
Det er brukt "grønlandsk" r-rune.
Datering: 1300-tallet.
Innskriften lyder:
: maria fuþorkhniastbmly
María. fuþorkhniastbmly
English: "Mary. fuþorkhniastbmly
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS IR;208 - RUNEINNSKRIFT PÅ TRESPADE
Funnstede: Indriðastaðir, Borgarfjarðar sýsla
Plassering: Þjóðminjasafnið.
Datering: 11-1200-tallet
Innskriften lyder:
boattiatmik ' inkialt=r ' kærþi
Páll lét mik, Ingjaldr gerði.
English: "Páll had me, Ingjaldr made."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av runeinnskriften.
IS NOR1986;6 - TREPINNE FRA STÓRABORG
På gården Stóraborg, Austur-Eyjafjallahreppur, Rangarvallasýsla, ble det funnet et fragment av en trepinne (7,4 x 2,5 x 03 cm) med to runeinnskrifter. Gården har byggefaser fra 1400- (muligens 1300) til 1800-tallet.
Plassering: Þjóðminjasafn (Stb 1985:070).
Den øverste linjen kan forklares som en øving/lek med runene i Futharken (rkhnias) basert på to fram og én tilbake. Samme system med det latinske alfabetet ville ha gitt -fegfhgihgj- osv.
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS NOR1994;20 - TREPINNE FRA VIÐEY
På Viðey ved Reykjavík er det funnet et fragment (5,3 x 1,7 x 0,7 cm) av en runepinne. Den ble funnet i et 1100- eller 1200-talls bygningsfundament i et klosteranlegg, men er datert til 900-1000-tallet. I samme fundament ble det også funnet vokstavler, men de var fra en tidligere bygningsfase. Pinnen er dårlig bevart og har flere tapte runer. Runene på c-siden går i motsatt retning av de andre, dvs. at pinnen må snus. Innskriften er som følger:
(snudd)
Selv om runene i a-linjen er sikre er tolkningen uviss, men i følge James Knirk er det muligens latin: fer qui/cui, dvs. "bær/bring! den som" (nom./dat.), eventuelt med ab som feilaktig, etymologisk skrivemåte for au (auferre), dvs. "ta bort".
De fleste runene b-linjen er usikre, og de kunne også leses -]uelþ:fuþ?[-, -]relre:fur?[- eller -]uelbe:fub?[-. Men det ser ut som b-linjen ender med begynnelsen av futharken. C-linjen ender med det norrønne ordet ást som betyr "kjærlighet".
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Bilde av C-runeinnskriften.
IS RUNAISLANDI16 - GRAVSTEN FRA KALMANSTUNGA, MÝRA SÝSLA
Gravstenen har prismeform og er av basalt og er datert til ca 1429. Gravsten er oppbevart på Þjóðminjasafn (nr. 15015).
Innskriften lyder:
+ her ÷ huiler ÷ ion : gils ÷ son fins ÷ sonar * les : eina : p-ter * noster * firir * hans * sal *
Hér hvílir Jón Gísl sonr Finns sonar. Les eina p[a]ter noster fyrir hans sál.
English: "Here rests Jón, son of Gísl Finnr's son. Read one paternoster for his soul."
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI28 - BJARNHARHELLIR, MÝRA SÝSLA
Bjarnharhellir ligger i sydsiden av Foxufell ved Hítarvatn, og er kjent for sine ristninger av forskjellig art. Få av ristingene er runer, de fleste navn, buemerker og/eller binderuner.
En leselig innskrift som er datert til 1300-1400-tallet lyder:
... grimr grimr ...
...--a----n--r : -m-...
reanus
... Grímr Grímr ...
English: " ... Grímr Grímr ...."
Litteratur: Bæksted, Anders, Islandsruneindskifter, Bibliotheca Arnamagnæana, København 1942, side 127f. Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI48 - (GRAV)STEN AV BASALT FRA MUNKAÞVERÁ, EYJAFJARÐAR SÝSLA
Innskriften som er datert til 1400-tallet, er plassert i Minjasafn i Akureyri. K-runen er speilvendt.
Innskriften lyder:
...ynk ÷ pa...
????
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI59 - RUNEINNSKRIFT FRA TJARNARGATA 3A, REYKJAVÍK
Innskriften inneholder både latinskebokstaver og runer. Plasseringen er i Þjóðminjasafn (nr. 5840).
Innskriften lyder:
{S} : {TOR}leic{O}i * æei * fili
{S[igillum]} {Þor}leiki ... filii. {
English: "{Sigillum} Þorleikr ...'s son."
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI64 - SPINNESNELLE FRA ÁRKVÖRN, RANGÁRVALLA SÝSLA
Oppbevares på Þjóðminjasafn (nr. 15733). Datert til middelalderen. Innskriften lyder: iua=nha
Jóhanna(?)
English: "Jóhanna(?)"
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI66 - STYLUS AV BLY FRA STÓRABORG, STÓRABORG SN, RANGÁRVALLA SÝSLA
Innskriften er risset på en stylus av og er datert til 1400-tallet. Oppbevares i Þjóðminjasafn (Stb LF-1168).
Innskriften lyder: bly
blý
English: "lead"
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI68 - SPENNE FRA ÞÓRSMÖRK, RANGÁRVALLA SÝSLA
Innskriften er risset på en firkantet spenne, og er datert til middelalderen. Inskriften inneholder både latinske bokstaver og runer. Oppebevares i Þjóðminjasafn (nr. 330).
Innskriften lyder:
{REPFA}stvr
reipfastur
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
IS RUNAISLANDI71 - KIRKEDØRSRING FRA HJARÐARHOLT, HJARÐARHOLT SN, DALA SÝSLA
Kirkedørsringen av kopper med runeinnskriften er datert til middelalderen og oppbevares i Þjóðminjasafn (nr. 7554).
Innskriften lyder:
m=a=r
Mar[ía]
English: "Mary"
Litteratur: Snædal, Þórgunnur, 2003, Rúnaristur á Íslandi, Árbók hins íslenzka fornleifafélags 2000-2001, Reykjavík s. 5-68. Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004.
Hurtiglinker til de andre kapitlene :
|.Index.| |.Eldre.Futhark.| |.Odins.Trollsanger.| |.Sigerdrivamål.| |.Germanske.runer.| |.Norske.Futharker.| |.Danske.Futharker.| |.Danske.runeinnskrifter.I.| |.Danske.runeinnskrifter.II.| |.Danske.runeinnskrifter.III.| |.Danske.runeinnskrifter.IV.| |.Svenske.Futharker.| |.Grønlandske.runer.| |.Islandske.runer.| |.Anglosaksiske.runer.| |.Vesterhavsruner.| |.Lønnruner.| |.Norske.runeinnskrifter.I.| |.Norske.runeinnskrifter.II.| |.Norske.runeinnskrifter.III.| |.Symboler.| |.Rissing.| |.Historikk.| |.Goterne.| |.Herulerne.| |.Klassedelingen.| |.Blot.| |.Ed.| |.Volve.| |.Nidstang.| |.Grav.| |.Runekasting.| |.Håndverk.| |.Tekstil.| |.Handelsvarer.| |.Familie.| |.Idrett.| |.Skip.| |.Navigasjon.| |.Bosetninger.| |.Gårdsnavn.| |.Husdyr.| |.Lov.&.rett.| |.Mål.&.tid.| |.Konger.| |.Reiseruter.| |.Våpen.| |.Religion.| |.Primsigne.| |.Drikkekultur.| |.Ord.| |.Runekalender.| |.Språk.| |.Fedrekult.| |.Stavkirker.| |.Riker.| |.Sagaklipp.| |.Folkevandringstida.| |.Oslo.| |.Helleristninger.| |.Bilder.i.berg.| |.Fornminner.| |.Referanser.| |.Download.filer.| |.Kultur.idag.| |.Eventyr.| |.Film.| |.Litteratur.| |.Kunst.| |.Musikk.| |.Vikingspill.| |.Hvordan..| |.Andre."runesider".| |.Arild.Hauge.|
Hvem Hva Hvor i Norrøn mytologi :
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Referanser - Kildelitteratur
Sist oppdatert 13.11.2007 kl. 14.24.13